En morsom og lett ungdomsbok!
Mahmoud ser på Norge med Pakistanske øyner. Han er 15 år gammel
og vil leve sitt liv, men foreldrene har en annen oppfatning av alt for mye og
han synes de styrer livet hans. De bor i 12 etasje i en blokk uten heis (den
står) i en av drabantbyene utenfor Oslo. Faren kjører taxi, med tre skifte i
døgnet: et for regninger, et for familie -palasset og slekta i Pakistan og et
for å kjøpe ny bil. Foreldrene ligger ikke på latsiden, moren vasker på
universitetet og foreldrene jobber nærmest døgnet rundt. Så Mahmoud og broren
Arif på 10 år må stadig massere dem, så de klarer alle arbeidsoppgavene.
Det er sommerferie og drømmen er å bare slappe av og være med venner
for Mahmoud. Slik blir det ikke for de får derimot besøk av Onkel Ji fra
Pakistan, han skal være der i to mnd. så barna må ta seg mye av han. Pappa skal
jobbe i hele sommer, så Mahmoud må være guide for Ji. Onkel er ugift og
reagerer over at Mahmoud jobber i huset og lurer på hvorfor de ikke har en
datter...
Onkel har tydeligvis ikke vært mye ute i den store verden og Mahmoud
tar han med på rundtur i Oslo. Ji er sjokkert over alle de svarte folk, han har
aldri sett negere før. Det er et sjokk for han å høre om de norske reglene med
pappa permisjoner osv. og når Mahmoud forteller om alle rettighetene vi
har i Norge. Får penger for å gå ti mnd. hjemme for å passe ungen sin, er det
virkelig sant? sier Ji. Mahmoud referere hele tiden til Siw
Jensen?
Lillebroren Arif, den ene-øyde. Blir livredd utenfor moskéen, han tørr
ikke gå inn, men gud elsker alle, sier Mahmoud. De går inn i moskéen, for det
er bare religion og det er som spa, chill, ta det med ro og om å få tilgivelse,
sier storebroren.
De er på Bygdøy og på Huk, der ser nudister og toppløse jenter, onkel
Ji vil gjerne bosette seg her, et drømmeland. De er i Oslo og ser homseparaden,
Arif og Onkel Ji er sjokkerte. Dette åpner øynene til Arif så han skjønner
noe......
Mahmoud forteller til moren at Arif har merkelige tendenser. Han liker
å pynte seg. Faren eksploderer i sinne, men moren tar støtter sønnen. Etter
dette ble det et surt familieliv, og onkel Ji må ikke få vite om krisa. Alt
blir kjedelig og helt mørke i familien, alle er deppa. Arif var bare åpen og
fortalte noe om seg selv, men skjønte ikke at dette skulle bli skam for
familien. Mange morsomme scener utspiller seg.
Boka har et tydelig, budskap som blir formidlet på en morsom måte.
Forfatteren må være lærer (tenker jeg) for det et litt for overtydelige lærer-budskap
her, NB det er en ungdomsbok.
Jeg har virkelig trukket på smilebåndet mange ganger. Veldig mange
morsomme scener, og språk, men litt mye overtydelig barnslig bærs og tulle
prat. Onkel Ji og Arif historiene var mest fengende, ja!
Lurer på om Siw jensen har lest boka og hva hun synes!
Absolutt en morsom, fengende bok!
Fra Book Bites
