"Gutten i den stripete pyjamasen" av John Boyne

 En bok som fortelling til barn, om 2. verdenskrig og hvordan det var.

Året er 1942, vi er i Berlin og Bruno er 9 år. Han blir helt forvirret når Maria, hushjelpen begynner å pakke alle sakene hans, skal vi flytte? Bruno ser at øynene til moren er sorgtunge, vi skal flytte alla fire: mor, far, søsteren på 12år og han. Det er pga. av at faren må flytte til et nytt arbeider, noe en liten mann med liten bart, krevde. Etter å ha vært på et besøk hos dem. 

Hva drev faren egentlig med, tenke Bruno? Han har et arbeid med fin uniform, det var det eneste 9åringen viste. De levde i et stort hus, hadde mange selskaper, en rik familie. Hva skal vi gjøre med Lars, kokka og Maria, når vi flytter? spør Bruno, og huset hvem skal bo der?      

Er det langt vekk vi skal flytte spør han. Ja, vi skal flytte langt, sier moren. Din fars jobb, er viktig og han har fått en enda finere uniform. Vi kommer nok tilbake en dag til vennene dine, sier moren.  Bruno følte seg forrådt som ikke har fått vite noe om dette. Han hadde jo andre planer med vennen sine, så Bruno var imot å flytte, men det hjalp ikke.

Det nye huset lå helt ensomt til, og det var mye mindre. Moren sier: "vi må gjøre det beste ut av dette" her skal vi bo nå og vi må godta det. Fra vinduet på rommet så han omtrent 6 meter unna huset at der var det et høyt gjerde med piggtråd på toppen. Bak det mange mennesker, barn og menn,  i det fjerne røyk fra et hus. 

Så stygt det er her, bare lave hus i det fjerne. Dette må være landsbygda, sier søstera på 12.  Berlin, der vi bodde er hovedstad, mens dette er landsbygda fordi her er det store tomme områder, sier hun. Hvor er alle dyrene? lurer Bruno på. Det burde ha vært husdyr her, det er bare leire på bakken. 

Dette er ikke landsbygda, men noe annet.... 

Der er en flokk barn, på andre siden av gjerde. De ser ut som de gråter, er skitne og triste. Hva er dette? Alle folkene der på andre siden av gjerde har på seg grå stripete pysjamas og lue. Hmm...

Bruno, måtte snakke med faren om dette, men han fikk ikke noe svar. Moren misliker at faren har den jobben, og begynner å drikker, mye for hun mistrives og vil ikke være vitner til hva som skjer der.

En dag går Bruno på oppdagelsesferd, da ser han en liten gutt i pysjamas som har et bånd med en stjerner på armen, han er på andre siden av gjerde. Bruno synes gutten ser trist ut, han snakker til den magre gutten. De kommer i samtale og gutten sier at han heter Smhuel og de finner ut at de er akkurat like gamle, et vennskap oppstår.....  Dette ble en søt historie om disse to guttene, om vennskapet som endte så veldig trist.

Formidlet litt barnslig til å være en ungdomsbok, men utrolig bra i henhold til mindre barn. Jeg ble så rørt at tårene trillet hos meg.....

Kan absolutt anbefales for at barn, men boka avsluttes med at dette vil nok aldri skje igjen. Boka er fra 2007, så dessverre gikk det ikke slik, for  krig og djevelskap driver folk med verden til enhver tid, også nå.  

Innlest veldig bra Pål Christian Eggen, spilletid 4timer 22 min

Herbjørg Wassmo "Det sjuende møte"

Dette er 1.boka og  nr 2 som heter "Mitt Menneske" som kom ut i fjor

Litt merkelig å ha lese slutten først, men slik ble det denne gangen. Boka starter med at Rut Nesset, har blitt en kjent billedkunstner og blitt svært populær i Berlin og Amerika. Nå skal hun ha sin første separatutstilling i Norge, Oslo. 

Folk forventer seg mye, både av henne og av bildene, hun har deltatt på Høstutstillingen to ganger, og det er alt folk i Norge har sett av hennes kunst. Rut har nærmest rømt fra Galleristen sin AG, hvor hun har vært i hans stall i ti år. Hun har funnet bevis på at han gjør som han vil, og han har takket nei til steder og oppdrag hun selv ønsker å si ja, hun vil bestemme over seg selv.

Rut er slite og gruer seg for åpningen, hun overreagerer på åpningen over alle journalistene som skal ha svar på så mye, hun eksploderer og forlater utstillingen i sinne. Gorm er en venn fra hennes barndom, de har ikke truffet hverandre ofte, men de har betydd mye for hverandre. Han er i Oslo vil gjerne treffe henne, men hun forsvinner som sagt. Han oppsøker henne i huset hennes, ingen åpner. Han er fortvilet over ikke å møte henne, men helt på slutten skjønner vi hva som skjedde. 

Vi hører mye om Rut sin oppvekst i Nord Norge, på øya. Hun har en tvillingbror Jørgen som antagelig ble skadet under fødsel, faren mente han burde sendes på asyl, noe resten av familien var uenige i. Rut og Jørgen var alltid sammen. Rut følte hun måtte ta hånd om broren, for han var avhengig av henne. Moren og faren kranglet mye, faren var mye bort og moren kalte han bare Emissæren. Moren ble gravid hvert år og orket han ikke mer, hun synes hun lever i et helvete. 

 Rut var opptatt av å tegne fra hun var liten, og drømte om en dag å bli kunstmaler. En dag kom det en engelske kunstneren til øya og Michael og Rut ble gode venner og mye endrer seg..... 

Farmoren var den enste ellers som var Rut sin støtte i livet av voksenpersoner, hun hjalp henne så hun kom seg vekk for å gå på skoler. Jørgen synes det var forferdelig at hun dro, han fikk vonde tanker og opplevelser som endte i dårlig.

 Gorm var morens yndling og sønnen som skulle overta forretningen Grande & co på handelsstedet. Faren levde mer eller mindre i forretningen, der han omgav som med mye folk. En gang i året fikk hele familien komme dit, det var da Gorm, som var 9 år skjønte at frøken Berg, var mer enn en sekretær for faren. 

Der møtes Gorm og Rut for første gang. Gorm føler skyld i at hun ble skadet, den gangen. Hun fikk et arr i panna etter steinen. Seinere ble det noen tilfeldige treff i barn og ungdoms årene.  

 Gorm gikk på handelshøyskolen i Bergen, og var ikke klar for å overta farens bedrift, så han rømte til sjøs. Han hadde aldri noen drøm om å være "prinsen" som skulle overta familiens imperium, men slik ble det noen år, etter at faren døde. Men hadde så mange andre drømmer, han ville realisere seg selv..... 

 Begge giftet seg og fikk et barn hver. Rut ville fortsett å male, ekteskapet gikk dårlig og hun kom inn på Kunstakademiet i Oslo og startet der. Gorm hadde også mange andre drømmer, han ville realisere seg selv...... 

 Veldig spennende og god bok, synes spesielt Rut og hennes kunstneriske vei er beskrevet troverdig og bra. Hvordan hun jobber med motivene og finner seg selv. Jeg ser også at mange biografiske trekk fra Herbjørg sin egen oppvekst og unge liv, blir brukt i boka. Spennende og bra gjort.  

Det er et år siden jeg leste/lyttet til "Mitt Menneske" , men det var fint å høre starten også. To veldig bra bøker, som jeg har likt veldig bra. 

Anbefales på det varmeste, og særlig om man er interessert i Kunst og kunstnerliv. For meg har disse to bøkene betydd mye, hun har fått satt ord på så mange tanker, fordommer om det å være kunstner, noe jeg selv er og kjenner meg igjen i. Livet som kunstner er ikke noe 8-4 jobb, og man trenger påfyll av inspirasjon, gode venner og de gode samtalene om kunst, for å kunne  prestere.  

 Utgitt 2001, 395 sider. Lydboka utgitt 2022, lest av Tone Danielsen.17 timer 8min. Book Bites,

"Stakkar" av Matias Faldbakken

En tankevekker av en bok!

 Boka starter med et møte mellom Oskar, 19 år gammel og en merkelig figur av et menneske, som han forsøker å visualisere for oss. Hva slags skapning det nå må være, den har en konvolutt under armen. Hva var dette vesenet? For vozhs, så var skapningen vekk i det den forsvant over grøftekanten. 

Oskar fanger barnet, og gir barnet mat og omsorg. Hvordan skal han formidle dette til familien Blum? De ble forundret, men lot han få beholde henne (det viste seg at det var ei jente). Oskar sin omsorg for henne er helt spesiell. De to forstår hverandre. Hun vokste og utviklet seg både språklig og kroppen fra barn til ung jente. hun spiser og begynner å si enkeltord. Legen fastslår henne å være jevn gammel Oskar, da han ser tennene hennes. 

Oskar er et ensomt omplassert barn fra et fattig hjem, han er fostersønn og jobber for kost og losji på bruket til Aud og Olav Blum. De har to døtre Karin og Guro som ikke estimerer han. Ellers er det Annar, en stille gammel peppersvenn, som er gårdsgutt. Oskar tror han er over 100år? Agnes er inne-hjelp, en myndig kvinne som også jobber på gården. Olav ergret seg hver dag over Smith-Pedersen som eide hovedgården og blander seg opp i alt.

Oskar og jenta kommer nærmere hverandre for hver dag, og en dag ser døtrene på gården at de har sex. Da er hundre og et ute de rømmer. Ferden går opp og ned fjellside til de kommer til jernbanesporet som frakter dem til Oslo. De har fått en adresse til en de kan søke ly hos i Oslo. 

Noen jeg ikke røper hver er, men hvor de får bo og ting skjer i hurtigtogs fart for de to unge. Vi hører om alt de ser og opplever, om sosieteten og akademikerne i hovedstaden og som det står i teksten: Man drar hit for å miste seg selv.... osv.

De går på kino, film er en beruselse som en tripp. Her skjønner man at ord og uttrykk ikke henger helt på "bonde-grepet" mer, alt absolutt alt har blitt snudd på hodet. Sier ikke mer, for dette må du lese selv....

En bok jeg har brukt noen dager på å undres over, her er det virkelig mange temaer som forfatteren tangerer. Jeg er imponert over fantasien til å skrive dette, men samtidig er det ikke langt fra sannhet slik det kan forekomme. Hvordan vi ser på folk, tolker dem og behandler dem der etter. For hvem er til syvende og sist stakkaren her i dette eventyret, jeg vet :)

Utrolig bra utført!

Lest som bok i BookBites, Slitsomt, men absolutt verd strevet på i-paden. 

Andre som  har blogget om boka: Tine

Tore Renberg "Assalamu Alaikum"

Dette er fjerde boka om Hillevågsgjengen, man bør ha lest bok tre: Skada Gods og kanskje de to andre også for å skjønne hvor sprø, vill, søt og litt voldsom, denne serien er. 

Vi er i 2013 og Jan Inge våkner av et voldsomt mareritt, hva han har gjort? Han blir sittende og undrer seg over hvem han er, og hvor er jeg, spør han seg selv? Han føler seg fortumlet, hva har han brukt livet sitt til? Han føler seg dum og utstøtt slik Mathis i boka «Fuglene" av Tarjes Vesaas er. Jan Inge som blir kaldt videogutten, skal starte et nytt liv. Han har startet på biblioteket, der låner han bøker og hygger seg med dem, i stedet for videofilmer. På biblioteket blir han så godt behandler og alle er hyggelige mot han. Jan Inge, har bestemt seg, han skal slutte med all kriminalitet, dop og bli en skikkelig mann. 

Søsteren hans Cecilia, og Rudi venter tvillinger og de skal bli helt vanlige folk i flyttebransjen, bare de blir kvitt liket av Tong. Rudi er ikke helt enig, for han liker å putte noe i nesa og bli rusa, og han har sittet inne tre ganger, så han skjønner ikke hvordan det nye livet skal bli. Han har gravd opp liket av Tong i hagen, og det som lå i fryseren, så nå skal han av gårde å kvitte seg med dette for den nette sum av 30 000. Så skal de plante et tre der Tong lå begravet, kona til Tong lurer fremdeles på hvor han har forsvunnet…(fra bok tre)

 Jan Inge skal bli som alle andre og tar unge Schoun med ut for å spise middag på restaurant. Der skjer det noe, han blir slått ned og han havner på sykehuset. Jan Inge våkner og er overbevist om at han har blitt Ibrahim, en religiøs muslim. Han stikker av fra sykehuset i sykehuskittelen sin og lager ståhei i byen. Han blir plukket opp av politiet og kjørt hjem. De betrakter det som om det har tørna for han.  

Her skjer det mye, narkohandel, bandeoppgjør, sex-innspillinger med Rudi og mye, mye mer jeg ikke vil røpe noe om. Kun det at faren til Jan Inge og Cecilie har mange gode ideer om å leve det gode live, og få til store ting. Han har lært noe i alle de årene han bodde i Amerika.  

 Jan Inge begynner å minnes hva som skjedde tilbake til 1982, da de skjønner hvem som har laget et maleri som henger på veggen deres, det er Ningus. Jan Inge hadde hele tiden passet på Cecilie, som var tre år yngre, etter at faren dro og moren forsvant. Jan Inge fulgte Cecilie på skolen, men like seg ikke på skolen, og orket ikke å være der. En dag han skulka skolen traff han en kar i en videobutikk, han forførte han, misbrukte han på mange vis. Dette er noe han aldri har fortalt til noen. Han leste i avisa i 1999 at Ningus, mannen fra videosjappa, ble tatt og dømt for mange overgrep på mange unge gutter. Jan Inge har aldri glemt det, men aldri sagt noe om det heller. 

Tiden har gått og Ningus får virkelig gjennomgå i slutten av boka. Ufff, uf, uf, for en hevn, utført av den ny religiøse mannen?  Hva skjer med han nå, det må ha tørna helt? 

Her skjer det så mye på slutten, jeg synes det ble alt for mye og for detaljert. Her kunne man klippet vekk mye, uten at det hadde gjort noe. Jeg synes det ble makabert og kjedelig.

Gunn Anita, har levd under det falske navnet i mange i Molde, hun tar flyet sørover til Stavanger. Hun vil hilse på barna som hun var nødt til å forlate for mange, mange år siden. Barna er Jan Inge og Cecilie, så da tolker jeg det dit hen at serien ikke er slutt?

Lest av Tore Renberg selv, det er halve moroa å høre han lese. Han lever seg sånn inn i fortellingen at man blir helt grepet. Jeg hadde aldri lest denne boka, hadde den vært i bokform. Den er for lang og utbroderende på småting. For en gjeng, for en fantasi!

 

Lydbok på Book Bites 18t og 20 minutter, utgitt 2021

Ferrante Elena "Dei vaksenes løgnaktige liv"

 

Italienske familie og venne-feider så det suser.

Denne boka handler om Giovanna, hennes familie og flere middel klasse miljøer i Napoli på 1990 tallet. Om klasseskille, vennskap, utroskap, oppvekst, løgner og om livet fra ungdomstid til å prøve ut livet i de voksnes verdene. Hun skriver om råskapen mellom mennesker, sinne og hvordan kjærligheten endrer folks oppfatninger, oppførsel og tilhørighet. Skriver om språket i Napoli og hvordan det brukes som et virkemiddel.

Vi møter Giovanna som opplever at faren og moren krangler, han roper og er forbanna på et eller annet og han sier: "Giovanna er like så stygg som søstera mi Victoria". Hvem er Vittoria, lurer Giovanna på og leter igjennom gamle foto for å se om hun ligner henne visuelt, denne tanta som hun ikke kjenner. Vittoria og faren Andrea ble bitre fiender etter at foreldrene døde, for hva?

Dette opptrinnet endret synet og all tro for Giovanna og etter hvert er det mye som endres i livet rundt henne. Både med Giovanna, foreldrene og sannheten de skjuler for henne. Da er det som alt faller i grus. Foreldrene er ikke de hun hadde trodd og livet om å bli voksen må hun se på med helt andre øyner.  

Giovanni fikk et armbånd i dåp, det blir en viktig rekvisitt i handlingen. Det armbåndet er med på mye og får betydning i familien og hvem man er. Vittoria dikter opp historie og hun forteller om hvor mye armbåndet har betydd for henne. Hun ville ha Giovanna med i kirka, der blir hun kaldt enka til Enso, en hun aldri var gift med. 

Reisen til Milano, til Roberto, hvor Giovanna og Juliana (Roberto sin forlovede) dro. Det var en stor opplevelse for dem, både som turist, og folkene de møtte der. 

Bokas handling er mellom mange familier, venner og hvordan de stadig skifter side og ståsted. Noe som ofte skyldes løgner, oppdragelse og svik.

En bok som er en veldig typisk Elena Ferrante fortelling, hvor vi kommer på innsiden i den italienske familien og samfunnet. 

Kan absolutt anbefales!

Book bites spilletid 11.42, lest av Kristin Sørsdal, utgitt sept. 2020

Gulraiz Sharif "HØR HER`A "

En morsom og lett ungdomsbok!

Mahmoud ser på Norge med Pakistanske øyner.  Han er 15 år gammel og vil leve sitt liv, men foreldrene har en annen oppfatning av alt for mye og han synes de styrer livet hans. De bor i 12 etasje i en blokk uten heis (den står) i en av drabantbyene utenfor Oslo. Faren kjører taxi, med tre skifte i døgnet: et for regninger, et for familie -palasset og slekta i Pakistan og et for å kjøpe ny bil. Foreldrene ligger ikke på latsiden, moren vasker på universitetet og foreldrene jobber nærmest døgnet rundt. Så Mahmoud og broren Arif på 10 år må stadig massere dem, så de klarer alle arbeidsoppgavene. 

Det er sommerferie og drømmen er å bare slappe av og være med venner for Mahmoud. Slik blir det ikke for de får derimot besøk av Onkel Ji fra Pakistan, han skal være der i to mnd. så barna må ta seg mye av han. Pappa skal jobbe i hele sommer, så Mahmoud må være guide for Ji. Onkel er ugift og reagerer over at Mahmoud jobber i huset og lurer på hvorfor de ikke har en datter... 

Onkel har tydeligvis ikke vært mye ute i den store verden og Mahmoud tar han med på rundtur i Oslo. Ji er sjokkert over alle de svarte folk, han har aldri sett negere før. Det er et sjokk for han å høre om de norske reglene med pappa permisjoner osv. og når Mahmoud forteller om alle rettighetene vi har i Norge. Får penger for å gå ti mnd. hjemme for å passe ungen sin, er det virkelig sant? sier Ji.  Mahmoud referere hele tiden til Siw Jensen?  

Lillebroren Arif, den ene-øyde. Blir livredd utenfor moskéen, han tørr ikke gå inn, men gud elsker alle, sier Mahmoud. De går inn i moskéen, for det er bare religion og det er som spa, chill, ta det med ro og om å få tilgivelse, sier storebroren. 

De er på Bygdøy og på Huk, der ser nudister og toppløse jenter, onkel Ji vil gjerne bosette seg her, et drømmeland. De er i Oslo og ser homseparaden, Arif og Onkel Ji er sjokkerte. Dette åpner øynene til Arif så han skjønner noe...... 

Mahmoud forteller til moren at Arif har merkelige tendenser. Han liker å pynte seg. Faren eksploderer i sinne, men moren tar støtter sønnen. Etter dette ble det et surt familieliv, og onkel Ji må ikke få vite om krisa. Alt blir kjedelig og helt mørke i familien, alle er deppa. Arif var bare åpen og fortalte noe om seg selv, men skjønte ikke at dette skulle bli skam for familien. Mange morsomme scener utspiller seg.

Boka har et tydelig, budskap som blir formidlet på en morsom måte. Forfatteren må være lærer (tenker jeg) for det et litt for overtydelige lærer-budskap her, NB det er en ungdomsbok. 

Jeg har virkelig trukket på smilebåndet mange ganger. Veldig mange morsomme scener, og språk, men litt mye overtydelig barnslig bærs og tulle prat. Onkel Ji og Arif historiene var mest fengende, ja!

Lurer på om Siw jensen har lest boka og hva hun synes! 

Absolutt en morsom, fengende bok! 

Fra Book Bites