En bok om mennesker med ulik kulturbakgrunn, de veves inn i hverandres familier.
-
Tre familier, Jones, Iqbal og Chalfen og deres barn er det denne boka handler om, og den starter med historien fra 1975 fram til 2000, da boka kom ut. Alle familiene er engelske på et vis, men de har røtter i fra mange andre land. De har forskjellig hudfarge, røtter og religion. Det de har felles er bydelen Villestone i London. De tre familiene blir involvert i hverandre, når deres barn krysser hverandre i interesser, venner, som kjærester osv.
Hovedfokuset starter med fortellingene om foreldrene. Den første er Archibald Jones, han har bestemt seg for å begå selvmord 1. januar 1975. Han var frustrert over at kona Ophelia, en italienerinne hadde skilt seg fra han. De hadde vært gift i mange, han møtte henne rett etter krigens slutt i 1946, et feilgrep. Men, selvmordet ble det ikke noe av, fordi han hadde parkert feil, og ble avbrutt.
Under 2.verdenskrig, traff den engelske antihelten Archibald (Archie), Samad Iqbal, en muslim med røtter fra India. Samad ble truffet i hånden, på russisk land i en stridsvogn. De hjalp hverandre og avtaler at de skal holde sammen, etter krige også. Samad jobber som kelner med bare en brukbar arm. Det er først når deres døtre og sønner blir venner og kjærester at rasemotsetningene kommer fram.
Den tredje familien er Chalfen- familien, de er en svært spesiell familie, litt overklasse folk i forhold til de to andre familiene. Faren Marcus er genteknolog og kona Joyce som er så opptatt av å være kul mot ungdommene, selv har paret fire barn.
Archie treffer Clara med røtter fra Jamaica, de blir foreldre til datteren Irie. Samad og Alsana, er foreldre til tvillingene Millat og Magid. Så her er det mye ulike religioner, politiske meninger og historiske bakgrunner som foreldrene prøver å holde på, men som barna ikke har det samme synet på.
Noe som skaper store motsetninger i familiene, både hva angår rasemotsetninger, klasseforskjellen, synene de har på hverandre og det religiøse synet. De unge bryr seg ikke noe om alt dette, de tar helt andre valg og er opptatt av helt andre interessegrupper, som dyrevelferd osv.
Tematikken er veldig spennende og her splittes søsken og syn på kryss og tvers på en humoristisk måte, som er ganske så aktuelle over alt der ulike folkegrupper møtes. Mange morsomme scener hvor Irie sliter med kruse-håret sitt og moren til Magid som tror det har tørna for han, når han ligger i badekaret med buksene på (husker godt dette, det var dusj i Levis butikkene, men funka det? Nei).
Det var litt for mange navn og holde styr på, så jeg falt ofte av, og slutten synes jeg ikke noe om. En bok til ettertanke, selv om det er 22 år siden den kom ut, tror jeg ikke så mye har endret seg. Lest som bok i Elidas Lesesirkel "1001 bøker" Tema i Mars: Kvinnelig forfatter. Britisk, utgitt i 2000.
Boka utgitt på norsk 2002 Aschehoug, sider 491, lånt på biblioteket og lydbok storytel.
