"Hvite tenner" av Zadie Smith

En bok om mennesker med ulik kulturbakgrunn, de veves inn i hverandres familier.

 Tre familier, Jones, Iqbal og Chalfen og deres barn er det denne boka handler om, og den starter med historien fra 1975 fram til 2000, da boka kom ut. Alle familiene er engelske på et vis, men de har røtter i fra mange andre land. De har forskjellig hudfarge, røtter og religion. Det de har felles er bydelen Villestone i London. De tre familiene blir involvert i hverandre, når deres barn krysser hverandre i interesser, venner, som kjærester osv.   

Hovedfokuset starter med fortellingene om foreldrene. Den første er Archibald Jones, han har bestemt seg for å begå selvmord 1. januar 1975. Han var frustrert over at kona Ophelia, en italienerinne hadde skilt seg fra han. De hadde vært gift i mange, han møtte henne rett etter krigens slutt i 1946, et feilgrep. Men, selvmordet ble det ikke noe av, fordi han hadde parkert feil, og ble avbrutt. 

Under 2.verdenskrig, traff den engelske antihelten Archibald (Archie), Samad Iqbal, en muslim med røtter fra India. Samad ble truffet i hånden, på russisk land i en stridsvogn. De hjalp hverandre og avtaler at de skal holde sammen, etter krige også. Samad jobber som kelner med bare en brukbar arm.  Det er først når deres døtre og sønner blir venner og kjærester at rasemotsetningene kommer fram.

Den tredje familien er Chalfen- familien, de er en svært spesiell familie, litt overklasse folk i forhold til de to andre familiene. Faren Marcus er genteknolog og kona Joyce som er så opptatt av å være kul mot ungdommene, selv har paret fire barn. 

Archie treffer Clara med røtter fra Jamaica, de blir foreldre til datteren Irie. Samad og Alsana, er foreldre til tvillingene Millat og Magid. Så her er det mye ulike religioner, politiske meninger og historiske bakgrunner som foreldrene prøver å holde på, men som barna ikke har det samme synet på. 

Noe som skaper store motsetninger i familiene, både hva angår rasemotsetninger, klasseforskjellen, synene de har på hverandre og det religiøse synet. De unge bryr seg ikke noe om alt dette, de tar helt andre valg og er opptatt av helt andre interessegrupper, som dyrevelferd osv.   

Tematikken er veldig spennende og her splittes søsken og syn på kryss og tvers på en humoristisk måte, som er ganske så aktuelle over alt der ulike folkegrupper møtes. Mange morsomme scener hvor Irie sliter med kruse-håret sitt og moren til Magid som tror det har tørna for han, når han ligger i badekaret med buksene på (husker godt dette, det var dusj i Levis butikkene, men funka det? Nei).

Det var litt for mange navn og holde styr på, så jeg falt ofte av, og slutten synes jeg ikke noe om. En bok til ettertanke, selv om det er 22 år siden den kom ut, tror jeg ikke så mye har endret seg.                                                                                                                                                                                                                            Lest som bok i Elidas Lesesirkel "1001 bøker" Tema i Mars: Kvinnelig forfatter. Britisk, utgitt i 2000. 

Boka utgitt på norsk 2002 Aschehoug, sider 491, lånt på biblioteket og lydbok storytel.

 

  

"Den hellige Sunniva" av Sigrid Undset

 

Jeg var på Selja i sommer og hørte så mye om Olav Tryggvason og hva han betydde for Selja. Selja øya rett utenfor selve Selje, en båttur unna, men den var ikke nevnt i boka om Olav Tryggvason. Jeg begynte på denne boka, men fant ut at jeg måtte lese boka  om Olav Tryggvason først. 

Sigrid Undset besøkte Selja i 1926 sammen med sønnen Hans og en kunstner, Gøsta af Geijerstam fra Dale, han laget 15 fantastiske illustrasjoner av sagnet som er i boka (Bildene). Sigrid ble så begeistret og ville skrive en bok om dette sagnet. Hun fikk denne boka ferdig samme år som hun fikk Nobelprisen i 1928, en liten bok som kom ut bare på tysk i 1932. Man kan undre seg over at hun ikke fikk utgitt dette manuset i Norge. Jeg har funnet ut etter å ha lett litt på nettet at, stoffet var for religiøst, - og at hun hadde konvertert til Katolisismen på 20 -tallet, var dårlig likt av folk og forlag. Det var derfor hun fikk et tysk katolsk forlag til å gi ut boka. Det var svigerdatteren Christianne Undset Svarstad som har fått æren for at denne boka tilslutt kom ut på norsk i år 2000. 

Til boka: Sigrid Undset skriver om stavkirkene fra middelalderen som folk var så redde for skulle ta fyr ved lydnedslag. Hvordan stavkirkene ligger i terrenget, lukta av tjære og lyset som faller inn. Hun skildrer også Olav Tryggvason og kaller han den første største eventyrer og Olav Den Hellige som bare var opptatt å formidle guds ord. Det er noen merkelige historier hun forteller om dem, som ikke passer inn historisk sett, merkelig. Her ble det veldig religiøst og kjedelig (synes jeg). 

Sagnet er jo at Olav Tryggvason og hans folk gikk opp til hula og dyttet bort steinen. Der fant de Sunniva og alle som var med henne i hula, døde. Sunniva så ut som om hun sov, mens de andre døde var gått i oppløsning. Sunniva ble lagt i et skrin også ble det kloster der etter hvert osv. Norges første biskop bodde og rådet på Selja som var bispesete i ca 50 år, før det ble flyttet til Bergen i år 1170. Skrinet med St. Sunniva skal være i Bergen domkirke

Teksten er skrevet i et veldig gammeldagsspråk - nesten dansk. Sigrid Undset hadde hørt om alle de sjelden plantene som skulle være der på øya etter munkene, men fant ingen.  

Skal man ut til Selja kan, denne boka kanskje være spennende før man drar dit, men jeg synes ikke noe spennende ved denne boka, bortsett fra alle de fine bildene. 

Vil du se bilder fra Selja og lese hva som skjedde der klikk på denne linken,

Utgitt 2000, 55 sider. Lånt på biblioteket.

Britt Karin Moen " Å finne en skog" - Diktlesersirkelen

Anitas Diktlesersirkel i september - en Norsk Dikter: Jeg har valgt meg Britt Karin Larsen, fra Elverum. 

Denne diktsamlingen kom ut i 2000, før det har hun utgitt 5 diktsamlinger. Her har hun skrevet noen nære og fine dikt som alle mang kan kjenne seg igjen i. Mange av diktene har overskrifter som sier noe om ulike steder som det første diktet jeg viser som viser til der hun bor. 

  

RÅDYR, NORDSKOGBYGDA

Diktene var lenge borte

Nå kommer de fram

som rådyr fra skogen

og nærmer seg

hendene

Eller som dette diktet jeg valgte å fotografere , hvor hun har tenker seg inn i maleriet til Tore Hansen. Han har så mange skogsbilder med den tittelen jeg tenkte å legge ved, men er usikker hvilken hun henviser til og kutter ut det.

Eller om våre indre følelser:

Og når en tidsepoke og et arbeid er slutt!

 

Britt Karin Larsen (f .1945) er mest kjent for sine romaner om våre nasjonale minoriteter, om taterne, skogsfinner, de ensomme og svake i samfunnet løfter hun fram i sine bøker.

Hun har skrevet ca 40 bøker,- romaner, diktsamlinger og nå i disse dager en ny novellesamling. 

Teksten under skrev jeg da jeg laget et smykke til henne til Hommage til ... utstillingen. 

Se mer: ingunkleppan.blogspot.com 

Britt Karin har skrevet noen fantastiske bøker om romanifolket/ tatere og deres historie i Norge. Hvordan barn ble tatt fra foreldrene sine og plassert i barnehjem/fosterhjem og nærmest forfulgt. De har blitt behandlet og utsatt for en hardhendt assimileringspolitikk fra norske styresmakter og det var lenge norsk politikk å utrydde egenarten, språket og livsførsel. Dette er skremmende historier om hvordan et folk har blitt behandlet i Norge.                                                                                                                                                                                     

Akkurat som kvenene og sigøynerne, har romanifolket/tatere sitt eget språk: romani. Språket har en 500 år lang historie i Norden og er en viktig del av identiteten til romanifolket, på samme måte som samisk for samene og norsk for nordmenn.  Språket stammer fra et ur romani språk som ble snakket på Balkan for rundt 700 år siden og før 1300-tallet hadde det utvandret fra India. Derfor er det indiske innslaget i romani fortsatt tydelig. Mange romanibarn vokste opp uten å lære romani.  Den største forskjellen på fastboende og romanifolk i dag er jo selvfølgelig: Romanifolket reiser, har språket og de selger varene sine.                                                                                                                                                          

Om du søker opp ordet «tater» finner du ut at det betyr «fantepakk». De ordene tolker vi som kranglefanter og fyllebøtter. Det blir som å si at alle muslimer er terrorister, noe som selvfølgelig ikke blir riktig. Taterne regner seg som de mest troende/ kristne folkeslag i Norge og at de drev eller driver med avgudsdyrkelse er selvfølgelig noe tull.

Folket på Finnskogen, skogfinner har også Britt Karin Larsen skrevet en fantastisk bokserie om. Det folket har opplevd mye feiltolkninger og har mange myter som vi nordmenn har laget om dem.  Disse to folkeslagene blandes ofte sammen i vår dagligtale hverdag. Finnskogen regnes fra Aurskog til Trysil, men de vandret også innover mot Hadeland, Nordmarka og andre steder.  Det mest av innvandring var ca. på 1630- 40 fra Finland, de drev svedjebruk. Granskogområder med høy bonitet, trærne hugges, tørkes et år eller to, så brenner det ned og i asken såes det rug i askelaget.  Dette gav større avlinger en et tradisjonelt åkerbruk.                                                                                                                                                         

Skogfinnene tilhører språkstammen, finsk- ugriske. De ble oppfattet som om at de drev med trolldom, men det var bruk av magi i den sjamanisme tradisjon. Der naturoppfatninger besjeles, dvs. man kommuniserte med krefter i naturen, gjennom ulike ritualer. Kjente håndverkstradisjoner som fremdeles er i hevd av skogfinnene er Neverhåndverket. En fletteteknikk av never som de brukte til sko, konter og mye annet, før i tiden.                                      

Barnebøker har også Britt Karin skrevet. En forfatter som spiller på mange viktige strenger for de svake i vårt samfunn.  Hun har mottatt mange viktige og prestisjetunge priser for sitt forfatterskap.

"Den blinde morderen" av Margaret Atwood , 1001 bøker

Iris forteller sin dramatiske livshistorie om kjærlighet, svik, fall, familie feider og mye mer i denne romanen.

Dette var en roman jeg brukte ganske lang tid på å komme inn i, men når jeg først skjønte settingen var jeg fanget i Iris sitt liv. Eller rettere sagt i Atwood sitt fortellergrep.

Den er skrevet som en slags biografi i en dagbok stil, med hopp og sprett!

Boka handler om de to søstrene Laura og Iris Chase. De var døtre til en rik fabrikkeier og levde et beskyttet liv. Farfar Benjamin startet en Knappefabrikk i 1870, han var gift med Adelia. "Vi vokste opp i Adelias hus og i hennes fortellinger om hvem vi var, sier Iris". Huset var et gammelt og umoderne hus i viktoriansk stil. De hadde tre sønner, men to av dem døde under 1. ste verdenskrig og da måtte faren Norval overta fabrikken, noe han egentlig ikke ville. Han gifter seg med Lillian og de får jentene Iris (født 1914) og Laura tre år etter. Så døde moren etter en død-fødsel. Husholdersken Reenie styrte huset Avilion med stramme tøyler. 

Iris er fortelleren, hun har blitt en aldrende dame (82 år). Iris en nå en gammel hjertesyk, ensom og fattig kvinne. Hun har etter et langt liv fått klør å kjempe med og forteller om livet og alle hendelsene hun har opplevd fra et rikmann hjem som barn, gjennom ungdomstid, voksen og til nå.

Boka begynner med at Laura har lånt/tatt bilen til Iris og kjørt av på broen og rett ned i døden, ti dager etter at krigen var slutt i 1945.

Innimellom er det som en eventyrfortelling om livet til gutten som har blitt blind og jenta som har fått tungen skåret av. Den fortellingen utvikler seg igjennom hele boka med små avsnitt som også er tittelen på denne boka "Den blinde morderen" de to, det elskende par. 

Dette blir en roman og Laura ble en kult person i Canada etter sin død. Hun hadde skrev boka da hun bare var i begynnelsen av tyveårene, den ble sett på som et mesterverk.  

Laura hadde en traumatisk opplevelse over at moren døde og hun så den døde babyen. Hun sliter med sannheten og er utagerende og ikke lett å oppdra. Hun gjør mye rart og oppfører seg ikke helt som alle andre rikmanns jenter. Hun var litt ustyrlig og egosentrisk.

Depresjonen kommer på 30-tallet og folk blir arbeidsløse. Laura har blitt 14 år og treffer Alex Thomas som hun forelsker seg i. Hvem er han? Ja, det røper jeg ikke.  

Iris ble giftet bort 18 år gammel med den søkkrike industrimannen Richard Griffen på 35 år i 1935. Dette var en avtale som ble inngått mellom faren og Richard for å redde Knappefabrikken fra konkurs, etter en brann. 

Iris og Richard bor i Toronto der hans søster Winnie, eller Winifred også bor.  De lever et overklasseliv og Iris blir lært opp i moter, farger, og alle kodene de hadde der i byen. Winifred som er en del år eldre enn henne prøver å styre livet til Iris, og hun er en styrende person som ordner alt. 

Livet med Richard er ikke enkelt, de får datteren Aimee.

Laura flytter til dem 15 år gammel og begynner på skole, hvor hun blir kastet ut på grunn av sin oppførsel. 

De drar alle tre til Europa. Livet med Richard er ikke enkelt, de får datteren Aimee og Iris må ta noen valg etterhvert.

Veldig mange flotte beskrivelser av moter tekstiler og hvordan ting skulle være den gangen, særlig flott fra 30-tallet.

Dette høres kanskje ikke så spennende ut, men i denne boka som i alle andre Atwood bøker jeg har fått med meg.

EN TING ER SIKKERT: Det er ingenting som blir slik man tenker at livet blir, i Atwood sine bøker. 

Slutten på boka hadde jeg ikke ventet skulle komme. Skikkelig spennende!

Fantastisk godt skrevet og godt komponert, med  historiske fine opplysninger fra starten av 1900 og helt frem til dagens problemer. 

Jeg sitter bare igjen med OOOHHH! 

Litt av en fortelling!

  

Original tittel; The Blind Assassin, 2000 

Norsk: Den blinde morderen 2001, Aschehoug

626 sider, oversatt av Inger Gjelsvik

Storytel 22 timer 49 minutter.

Margaret Atwood ble i år 2000 tildelt Bookerprisen for denne boka. 

Andre bøker jeg har lest av forfatteren: 

Røverbruden, fra 1993 på N. 1994

Alias Grace fra 1996 på N. 1997

Tjenerinnens beretning  fra 1985 N. 1987

Gileads døtre fra 2019

Linket opp til: Elidas lesesirkel »1001bøker"
du må lese før du dør.

Mars: Kvinnelig forfatter