Viser innlegg med etiketten samvittighet. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten samvittighet. Vis alle innlegg

onsdag 20. januar 2021

Brønnøya av Stein Sørensen

      

    

Brønnøya er en bilfri øy utenfor Nesøya i Asker . 

Jeg trodde boka skulle handle om Brønnøya, øya hvor jeg har vært så mye. Jeg bodde på Nesøya, like ved kabel-ferjested i (barn/ungdomstid). Men nei, Brønnøya var bare den utløsende faktoren for hva innholdet i boka handlet om og hva som skjedde der en natt. 

Dette er mai 2020. Jon Holm Matsen var på hytta til kjæresten Tone på Brønnøya. Han hørte skrik og bråk fra naboen. Hva skjedde? Han gikk for å ta noen bilder og rotet seg inn i noe kratt og tok noen bilder i mai natta. Var han vitne til et mord?

Det viser seg at det er Realitystjernen Maria Ruge som er drept på festen på Brønnøya. Men, alt dette bygger Jon opp en frykt som han tror har noe med hans foreldre og fortid å gjøre. Jon sine foreldre døde for 19 år siden i en bilulykke og da ble han millionarving. Faren hadde ikke rent mel i posen og kom dette opp ble det problemer for Jon. Han har en god venn som han kan betro seg til og det er barndomsvenninnen Beate, de to kan snakke om alt. De driver sammen en stiftelse med mye av pengene Jon arvet. Nå ble de ganske stressa for Jon og Beate har skjønt at den hemmeligheten de har om faren må ikke avsløres av politiet.  Det hoper seg opp med tenkte senarioer for Jon og Beate.

 Stadig vekk tar forfatteren oss med tilbake i tid og vi får innsikt i Jon sin oppvekst. Hvor mor er stadig sengeliggende og sliter psykisk. August er onkel David sin sønn fra første ekteskap han flytter hjem til faren 14 år gammel. August er en svært spesiell gutt, men sære interesser og drømmen er å bli patolog. Det var en barndom og ungdomstid med mye utforskning på mange felt sammen med ulike ungdommer. En veldig stor del av boka.

 August og Jon ble uvenner for 20 år siden da de begge bodde sammen og studerte medisin, uvennskapet handlet naturligvis om en kvinne, Lene. Nå vurderer Jon om han skal oppsøke fetter August, han er nå retts-patolog. Jon vil spørre han om når Maria døde. Vi får høre om hvorfor de ble uvenner og historien om hvorfor, hva skjedde?

Om kvinnen som de studerer den natta på patologisk avd. Kvinnen som de ikke klarer og finner identiteten til. Hun var tatovert over hele kroppen og har født minst et barn, hvor er barnet? Alle har sine meninger om hva tatoveringene betyr. Så dukker William opp, en gammel uvenn som har studert kunsthistorie som kan fortelle om tegnene hennes, og mange andre snodige historier.

 Dette er en bok om skyldfølelse, oppvekst, studietid og identitet. Om farlige forbindelser, hvitvasking av penger, arv og vanskelige familierelasjoner. 

NB:  Leser du boka må du for all del lese alt, huske å lese de 30 siste sidene i boka med liten skrift, for de sidene er veldig viktige for at du skal skjønne helheten i historien. Lytter du til den som lydbok får du med deg alle notene og alt i liten skrift. Derfor anbefaler jeg absolutt lydboka.

 Jeg synes boka hadde med litt for mange detaljer, for utbrodert til tider. Jeg tror at boka hadde vært like så god uten alle disse utbroderingene.  Den var til tider spennende og noen kjedelig, med medisinske ord og utrykk som ikke interessert meg så veldig.

 Boka utgitt På Kolon Forlag, 2020, leseeksemplar fra forlaget.

Lydbok fra Lydbokforlaget, lytteeksemplar.16t og 16 min lest av Kyrre Hagen Bakke. Veldig bra lest!

Andre som har lest den Tine

fredag 16. mars 2018

Olafsdottir, Audur Ava "ARR"


Noen ganger må man bort for å finne seg selv!

En fascinerende roman om Jonas 49 år, på Island. Han er frustrert etter at kona Gudrunhar flyttet fra han og samtidig fortalte hun at datteren deres Gudrun Vatnalilja, på 26 år ikke er hans barn. Moren hans, Gudrun er dement og han har blitt er ensom mann, føler han. 
Alle de tre kvinnen han hadde og brydde seg om, alle med navn Gudrun, er ikke hans nære mer?  
Han ser negativt på fremtiden, kall det en midtlivskrise og han ønsker desperat å ta sitt eget liv, men hvordan gjør man det?
Tenk om datteren min finner meg, nei. Han finner ut at han skal reiser vekk, til et farlig land, et krigsherjet land. Der ingen kjenner han,.....

Han pakker, tar med seg noen få ting i en koffert og verktøykassa. Han ankommer Hotell Silence, sammen med en kvinne, hum kom med samme fly som han. Når de ankommer er de tilsammen tre gjester på hotellet, til et hotell som hadde sett bedre dager, et shabby hotell.  Fifi i resepsjonen og søsteren hans Mai, ordner rommene.  Det er en tante som eier stedet, men hvor hun er vet ingen?
Det har vært krig og det merker etter den over alt. De prøver å drive dette stedet og få penger ut av driften. Ingenting fungerer som det skal der, hverken strøm, vann eller møbler er i topp stand. Jonas er en "handyman" og setter i gang, med små reparasjoner av hotellrommene, med sitt skrujern og drill fra verktøykassa. 

 Mai har en liten sønn som tydelig bærer preg av å være krigsskadet over hva han har opplevd. Sjarmerende hvordan Jonas bruker tegneterapi for å få han på gli, hva han tegner og fargebruken, spennende. Vi får også høre hvor ille det har vært i landet, alle er såret eller berørt på et eller annet vis, men har en indre drift til å stå på og gå videre, komme igang igjen.

Jonas skjønner seg på praktiske ting og hans drill, blir noe alle vet om etterhvert, han blir etterspurt, her er det mange som trenger meg...... 
Noen blir sjalu på han, men han er en sterk kar innerst inne og gjør som han vil. Han blir i et overfall ganske skadet, men han kommer til hektene igjen og treffer mannen som gjør gode tjenester for han. 
Den tredje gjesten, er litt skummel og vi får vite hva han driver med etter hvert. 
Kvinnen, som han kom sammen med på flyet var derifra, hun drar til hjemplassen sin, han liker henne...Sier ikke mer

Det som slår meg er at jeg den 22.februar var å så Riksteateret sin oppsetning av "En mann med navn Ove", med Sven Nordin. Det var en knall bra forestilling, monolog! 
Det stykket/boka handler også om en mann som vil ta livet sitt, men som hele tiden får en god unnskyldning til å leve videre. 
Dette er rammen i begge fortellingene, ellers er de svært ulike. Ove var en sur gammel grinebiter, som ble hele nabolagets helt. Jonas var en ensom, forlatt mann, hvor han ikke så noen fremtid mer, han måtte bort for å finne seg selv, og få tilbake livsgnisten.

Tross disse to likhetspunktene likte jeg boka veldig godt. Det er et godt driv i boka og den har masse humor i alt  kaoset. Morsomt å følge Jonas sin utvikling og det han bedriver av nye energi på stedet han kommer til, noe som også setter de andre igang.

Jeg likte Jonas og synes han var en flott fyr!
Han hadde så mye godhet, kjærlighet og så mennesker på en fin måte. Han var så ærlig og likefrem type. 
Han var blitt skuffet spesielt over eks-kona. Når datteren sier at hun ikke vil ha noen ny pappa etter 26 år, skjønner vi at de har et godt forhold. For hva betyr det at man blir likt, respektert og satt pris på? 
Alt!

Tittelen arr er en meget god tittel på denne boka! Her får vi en videre syn på dette fra et krigsherjet land. Vi har vell alle våre egne arr etterhvert, hvor noen gror fortere enn andre.

Veldig bra bok!

Nominert til Nordisk råds litteraturpris.

 Audur Ava Olafsdottir, født 1958 er en kjent Islandsk forfatter. Dette er hennes tredje bok.   Jeg er imponert over hvor bra hun skriver om en mann.

Utgitt på PAX, 2018
Utkom på Island 2016
boka har 209 sider
Oversatt av Tone Myklebost
Leseeksemplar fra forlaget


Andre som har lest boka:  Tine, Atremisias Verden, Beates bokhjerte