Viola Ardone "Gutten fra Napoli"

                     En rørende italiensk historie om et barns oppvekst i etterkrigstiden.

Vi er i Italia, Napoli i året 1946. Syv år gamle Amerigo bor sammen med moren sin i et av Napolis fattigkvarter. De lever i fattigdom og selger filler, slik at de får mat på bordet. More er eneforsørger, og faren vet han ikke hvem er. Moren får tilbudet om at Amerigo kan få bli med en gruppe barn som skal sendes til velstående folk i Nord-Italia. De skal der være en stund som familiemedlemmer, få mat, klær, skolegang og stell. Det ble et vanskelig valg for moren, men hun så ingen annen utvei enn å takke ja til tilbudet om å sende han vekk over vinteren. Hun har mistet en sønn som døde fra henne, og ville denne sønnen det beste.

Han og noen kamerater fra fattig-kvartalet blir send av gårde til Bologna, med tog. De vet ikke hvor de skal og hva som skal skje. Amerigo er heldig og kommer han til en stor familie, på en gård som har kyr, melk, kjøtt og han får nye varme klær og skolegang. Familien er en kjærlig familie som tar godt vare på han. Der i huset er det mye latter, leker og musikk og han trives etter hvert veldig godt i familien. Far i huset spiller fiolin og han lager en liten fiolin til han som han lærer å spille på.  Amerigo trives så godt at han gruer seg for å komme hjem til moren all fattigdommen, tausheten, lite mat og lite kjærlighet. 

Etter hvert må han reise tilbake til moren, fattigdommen og skomakerlære. Ingenting kan måle seg av opplevelser og hjertelighet slik han opplevde hos fosterfamilien. Der utviklet han seg til en trygg gutt, som viste hva han ville. Moren forsto han ikke, når han kom hjem og det ble konflikt. Han rømte tilbake til familien, og ble der. Han utdannet seg som musikker og ble kjent, men reiste sjelden hjem til moren, etter hennes svik i barndommen. 

Moren dør da Amerigo er nesten femti år, han begynner å få andre tanker om moren i begravelsen. Han vil aller helst ikke gi seg til kjenne, men det var ikke mulig. Han har en ny bror, er onkel og kjenner ikke familien sin. Han søker etter alle svar om hvem han var, hvem var faren osv. 

 Jeg likte boka godt, både det historiske med fattigdommen i sør etter krigen, som ble en voldsom kontrast for Amerigo da han kom til Nord -Italia. Men, også hvor kald og lite forståelse moren hadde til han, i forhold til varmen og fellesskapet han opplevde i sin nye familie. Han tok et valg som endret livet han på godt og vond, ser han i ettertid. 

Hans egne følelser førte han fram og videre ut i verden, men som det også ble problematiske for han å takle fult ut. En sterk roman om identitetsproblematikk, familie, tilknytting og valgene han tok så tidlig i livet. Kunne han tatt seg mer av moren som voksen, ikke vært så egosentrisk? Han fikk noen svar etter begravelsen som endret litt på synet hans, skjønte jeg eller håpet jeg bare det? 

 

Boka ble utgitt 2021, hørt som lydbok fra Book Bites

 

Modiano Patrick "Gater i mørke"

En spennende og morsom bok på søken etter egen identitet!

Paris på 70 tallet, vi møter Guy Roland, som er ansatt i et privat detektivbyrå. Han lider av hukommelsestap og prøver å finne ut av hvem han egentlig er og var. Hva har han opplevd og hva heter han egentlig?        (I boka "Usynelig blekk" jobbet han også i et detektivbyrå). 

Han bestemmer seg for å finne ut av hvem han er og hva som skjedde med han. Han leter i papirer finner noen navn han søker etter, men går feil. Han gir seg ikke og en dag får han et napp, det blir mange gåter å løse. Etter hvert har han fått samlet opp en del bilder og folk kjenner han igjen.

Guy er flink til å stille de rette spørsmålene til folk han møter, uten å avsløre at han ikke skjønner hvem de snakker om. Det blir mange rare møter og som i en labyrint går han fra sted til sted og oppsøker folk. De gir han foto og brev i ulike forpakninger. 

Plutselig skjer det en endring i Kapittel 21, der begynner han å huske at han og Dennis kjørte i hennes kabriolet. De dro til Porte de Saint-Cloud, det var sol og sommer og de kjørt inn på en eiendom, og hentet en ung jente. Hvem var den ca. ti år gamle jenta? Han husker som "et syn" glimt av jenta og Denise i radiobilen? Vi spaserte og rodde i Versailles-parken. 

Han gransket bildene han fikk av Mansoure, og til mer han ser på dem blir folkene levende for han, "Å ja, han som haltet". Guy husker mer og mer, og går i gatene, men finner ikke igjen restaurantene og annet han tror lå i den der. Så plutselig en dag gikk det opp for han. "Jeg gikk i mine egne fotspor fra fortiden". Han blir kontaktet av Andre Wilmer som kommer bort til bordet hans, da får vi vite mye om hva som skjedde. 

Hvorfor kan man noen ganger huskes som en video, men det eksisterer ikke mer i virkeligheten. Et meget spesielt tema og boka blir til tider veldig spennende. Fantastiske scener, som skildrer hans vonde virkelighet om ikke å vite hvem han er og de poetiske skildringer av gatene og stedene, vakkert! 

Utgitt på Norsk 1976, 150 sider. På fransk heter den Rue des boutiques obscures, utgitt på fransk i 1978, han fikk Goncourt- prisen for denne boka. Han mottok Nobelprisen i Litteratur i 2014. 

New York-trilogien av Paul Auster

 

 

En bok som er satt sammen til tre romaner, Glasbyen(1985), Gjengangarar og Det stengde rommet(1986). 

Dette var en ganske så spesiell bok. Den består av tre kortromaner som har noen likhetstrekk. Flere av personen dukker opp i de ulike kortromanene. Detektivarbeid og mennesker som har kommet bort, eller spiller de dobbeltroller?   Ja, dette mysteriet er noe som løser seg opp og blir en aha opplevelse på slutten av siste romanene. Handlingen er lagt til New York på 1950 tallet, vi følger hva som skjer helt til 1985.   

Den første romanen er en merkelig bok om Quinn, som er forfatter og skriver romaner under navnet William Wilson. Han blir oppringt midt på natta og det er en ung mann med navn Peter Stillman som ringer og vil ha han hjelp av han. Quinn skjønner ikke dette og legger på, men Peter ringer flere ganger og sier at han, Auster må komme og hjelpe han. Han er ikke detektiv, men blir overtalt og møter opp hos Peter Stillman, og presenterer seg som Paul Auster. Peter er en merkelig ung mann, har har opplevd mye og tatt skader av dette. Han som stod bak mye av det vonde skal slippe ut av fengselet og komme tilbake til New York. En spesiell roman, litt krim og merkelig historie.  

Jeg likte den første bok godt, men ble helforvirret over roman nr. to "Gjengangarar". Her møter vi Svart og Blå, men ikke nok med dem Hvit og Brun er også med. Jeg går helt i surr, men etter hvert skjønner jeg. Blå er tigger og Svart er mannen som gir han mynter. Etter hvert blir de kjent og snakker om alt mulig. Svart synes han ligner på en kjent forfatter Walter Whitman, og de har mange gode og lange samtaler. Blå sier han heter Jimmy Ross, og lager stadig nye forkledninger. Mer røper jeg ikke ...her skjer det mye rart. 

"Det stengte rommet" handler om han og vennen Fanshawe som vokste opp sammen fra de gikk med bleier til de flyttet hjemmefra. Da mistet de all kontakt. For 7 år siden fikk han et brev fra kona til Fanshawe, Sophie. Hun var fortvilet over at mannen hennes som var forfatter hadde forsvunnet og kontaktet han, muligens kunne han vite noe fra mannens barndom, om steder, episoder osv som hadde preget han. Sophie var gravid da han forsvant og nå seks måneder etter hadde hun en sønn på tre og en halv måned. 

Han kontaktet moren til Fanshawe og fikk med seg to kofferter med ulike manuser. Alt Fanshawe hadde skrevet fra han var 16 år og fram til 1966. Tiden gikk og etter hvert endrer livet seg, han gifter seg med Sophie og hun vil at han skal begynne å se på manusene til Fanshawe. Det blir populære bøker, men skal han skrive en biografi om Fanshawe? Her skjer det mye merkelig og morsomt, og historien rulles opp på en svært sjokkerende måte som jeg ikke hadde regnet med. 

 

Jeg skjønner at dette regnes som Paul Auster sitt hovedverk, selv om det var hans debutroman (Den står på 1001bøker list). Den var så merkelig og underfull så jeg måtte ha boka ved siden av for å sjekke om jeg skjønte alt. Han bruker detektivhistorier til å stille spørsmål om oppvekst, meningsløshet og identitetsproblematikk.

 

En bok jeg absolutt kan anbefale, dette var spennende, morsom, overveldende og tankevekkende! 

Storytel , spilletid10 t. 29 min. Krim. Lest av Anderz Eide

Boka: fra 1988, 284 sider, skjønnlitteratur, biblioteket.

Jeg har lest tre andre bøker av Auster og det er en sammenheng mellom alle ser jeg.

Brønnøya av Stein Sørensen

      

    

Brønnøya er en bilfri øy utenfor Nesøya i Asker . 

Jeg trodde boka skulle handle om Brønnøya, øya hvor jeg har vært så mye. Jeg bodde på Nesøya, like ved kabel-ferjested i (barn/ungdomstid). Men nei, Brønnøya var bare den utløsende faktoren for hva innholdet i boka handlet om og hva som skjedde der en natt. 

Dette er mai 2020. Jon Holm Matsen var på hytta til kjæresten Tone på Brønnøya. Han hørte skrik og bråk fra naboen. Hva skjedde? Han gikk for å ta noen bilder og rotet seg inn i noe kratt og tok noen bilder i mai natta. Var han vitne til et mord?

Det viser seg at det er Realitystjernen Maria Ruge som er drept på festen på Brønnøya. Men, alt dette bygger Jon opp en frykt som han tror har noe med hans foreldre og fortid å gjøre. Jon sine foreldre døde for 19 år siden i en bilulykke og da ble han millionarving. Faren hadde ikke rent mel i posen og kom dette opp ble det problemer for Jon. Han har en god venn som han kan betro seg til og det er barndomsvenninnen Beate, de to kan snakke om alt. De driver sammen en stiftelse med mye av pengene Jon arvet. Nå ble de ganske stressa for Jon og Beate har skjønt at den hemmeligheten de har om faren må ikke avsløres av politiet.  Det hoper seg opp med tenkte senarioer for Jon og Beate.

 Stadig vekk tar forfatteren oss med tilbake i tid og vi får innsikt i Jon sin oppvekst. Hvor mor er stadig sengeliggende og sliter psykisk. August er onkel David sin sønn fra første ekteskap han flytter hjem til faren 14 år gammel. August er en svært spesiell gutt, men sære interesser og drømmen er å bli patolog. Det var en barndom og ungdomstid med mye utforskning på mange felt sammen med ulike ungdommer. En veldig stor del av boka.

 August og Jon ble uvenner for 20 år siden da de begge bodde sammen og studerte medisin, uvennskapet handlet naturligvis om en kvinne, Lene. Nå vurderer Jon om han skal oppsøke fetter August, han er nå retts-patolog. Jon vil spørre han om når Maria døde. Vi får høre om hvorfor de ble uvenner og historien om hvorfor, hva skjedde?

Om kvinnen som de studerer den natta på patologisk avd. Kvinnen som de ikke klarer og finner identiteten til. Hun var tatovert over hele kroppen og har født minst et barn, hvor er barnet? Alle har sine meninger om hva tatoveringene betyr. Så dukker William opp, en gammel uvenn som har studert kunsthistorie som kan fortelle om tegnene hennes, og mange andre snodige historier.

 Dette er en bok om skyldfølelse, oppvekst, studietid og identitet. Om farlige forbindelser, hvitvasking av penger, arv og vanskelige familierelasjoner. 

NB:  Leser du boka må du for all del lese alt, huske å lese de 30 siste sidene i boka med liten skrift, for de sidene er veldig viktige for at du skal skjønne helheten i historien. Lytter du til den som lydbok får du med deg alle notene og alt i liten skrift. Derfor anbefaler jeg absolutt lydboka.

 Jeg synes boka hadde med litt for mange detaljer, for utbrodert til tider. Jeg tror at boka hadde vært like så god uten alle disse utbroderingene.  Den var til tider spennende og noen kjedelig, med medisinske ord og utrykk som ikke interessert meg så veldig.

 Boka utgitt På Kolon Forlag, 2020, leseeksemplar fra forlaget.

Lydbok fra Lydbokforlaget, lytteeksemplar.16t og 16 min lest av Kyrre Hagen Bakke. Veldig bra lest!

Andre som har lest den Tine

"Natalie Z" av Chantal Garand

På søken etter sin identitet, men moren vil ikke fortelle.

Dette er historien om den polske jenta Natalia som får et barn i Oslo den 7. april 1945. Hun føder en gutt, men hun ikke har muligheter for å ta hånd om han og vil heller ikke.

Det har gått mange år og gutten heter Torbjørn Olsen, blitt 63 år gift og har to barn. Torbjørn vet at han og broren er adoptert fra ulike mødre. Torbjørn husker hva broren opplevde da han fant sin biologiske mor. Det var ingen god opplevelse,  hun var et menneske som bare var opptatt av alkohol og å få tak i hans penger. Derfor har ikke Torbjørn engasjert seg så mye i sin sak om å finne ut av hvem mor er/var.  Men, sønnen hans Marius som er gift og har egne barn vil vite om sitt opphav og maser på faren. Så til slutt finner Torbjørn ut at han må finne ut mer, hvem var mor, hvorfor ble jeg adoptert vekk og hvem er far?

Torbjørn får råd fra myndighetene når han får kontakt informasjonen om moren, om han ønsker å oppsøke henne bør han bruke en tredje person som kontaktledd. Det kan bli et sjokk for moren at han ringer på døra hennes etter så mange år og sier hei, her er jeg! Moren bor i Canada.

Det passer perfekt for hans venn Andreas, han har en bekjent Jeanne som skal til Canada, til Montreal like ved der hans mor Natalie bor. Jeanne får med seg et brev og kontakter Natalia, det ble et langt og hyggelig møte. Men, om natten begynner Natalia og tenke over hvordan  hun har utlevert seg....hun vil ikke treffe Torbjørn. Natalie sin mann er død, men deres sønn Jeff bor delvis hos moren.

Torbjørn er ganske så pågående når de får telefonkontakt, noe moren synes er skremmende. En kvinne som har opplevd så mye som Natalie har gjort, vil ikke snakke om krigen og hva som skjedde da. Vi får i begynnelsen bare vite at hun etter å ha født Torbjørn kom hun til en leir på Mysen, der traff hun en mann og giftet seg. Natalie var en språkmektig kvinne som snakket 6 språk og fikk raskt jobber. Men, fortid var fortid og den ville hun glemme.

Torbjørn og moren snakker forbi hverandre hele tiden og begge fortviler over kommunikasjonen. Moren føler at Torbjørn vil vite alt. Han blir frustrert, hva har jeg spurt om så var så sårende? Hvorfor ble han så sint fordi moren ikke vi fortelle. Det er bare Jeanne som får ganske god kontakt med Natalie, de blir som venninner.

Etter hvert får vi vite hva Natalie opplevde under krigen, hun har overlevd veldig mye vondskap, og fortelle dette til Torbjørn eller Jeff klarte hun ikke. Etter at krigen var slutt og hun og mannen flyttet til Canada, ville hun glemme alt vondt. Torbjørn derimot er forvirret over at moren er så negativ og at de prater forbi hverandre og misforstår hele tiden. 

Vi får ganske mye krigshistorie fra Polen og hvordan det var der før krigen. Det var spennende og godt fortalt. Natalie bærer også en hemmelighet ingen må få vite.....aldri.

En fin historie, og for meg som har tre adoptivbarn er det alltid fint å lese adoptivhistorier. Det står bak på boka at denne historien er basert på en sann historie. Jeg likte boka, men skulle ønske at forfatteren ikke hadde dradd inn historien om Birgit og elskeren til Jeanne i Canada. Det ble litt påklistra, usannsynlig og unødvendig. Det holdt med Natalie og Torbjørns historie og om tiden i og under krigen, for det var veldig bra og spennende nok. 

Det var  Tine som tipset meg om denne boka, les gjerne hennes omtale

Lånt på biblioteket. utgitt 2018, på norsk Cappelen Dam, 2020, 258 sider

Persson, Annika Ruth "Du och jag, Marie Curie

En svensk ungdomsbok om å bli voksen.

Marie Curie er en dame jeg jobber med for tiden og leter etter stoff med ulik vinkling på hvem hun var og hvordan folk så på henne. Også fant jeg denne lydboka, det viste seg at å være en ungdomsbok. Det spiller ingen rolle, for boka var veldig bra.

Boka handler om den 15 årige Jenny, som er enebarn og synes foreldrene er verdens dummeste mennesker. De blander seg inn i alt og lar henne aldri være i fred. Moren braser inn på soverommet hennes uten å banke på når hun har venner på besøk. Hun er skikkelig sint og forvirret over foreldrenes oppførsel. De tror nok at de gjør så godt de kan, med å være kule foreldre. Noe ikke Jenny synes. 

Jenny er en skoleflink elev og elsker matematikk og er imponert over spesielt en kvinne som hun ser opp til. Det er kvinnen Marie Curie som vant to nobelpriser og hun drømmer også om å bli en forsker eller drive det til noe stort. Marie Curie sitt liv er hun opptatt av og lest om hennes spennende verden med stråling, kjærlighet og forskning. Derfor heter dagboken hennes, som er veldig hemmelig" Marie Curie". 

Filippa er ei jente på fotball-laget hennes. Plutselig blir de veldig gode venner og henger sammen. De utforsker hverandre, men er hun sammen med henne? 

Hvem er jeg hva føler jeg for det andre kjønn, eller for det samme kjønn? 

Et virvar av tanker og søken etter identitet og nye venner. Ny klesstil for å vise hvem man er, hvor man står. Drikke, snuse, røyke og henge sammen med eldre venner blir viktige for henne. 

Filippa får vin og sitter og røyker og snakker hyggelig med moren. Det er utenkelig for Jenny og hennes foreldre. Det skjer mye av alle disse nevnte utprøvningene, men en dag er Filippa helt annerledes, hun ser ikke på Jenny mer, mens hun er full av følelser for Filippa....

Hva skjedde, var det bare drømmer, eller var det egentlig virkelighet?

Jenny går inn i en lang depresjon, Jenny mister totalt fotfestet en hel vinter. Hun er i ferd med å hoppe fra en bro, men ombestemmer seg. Gode venner som Bettan (fotballtreneren) og Mattis er hennes medisin og de får henne på rett kjøl igjen. Underet skjer en dag hun redder en skadet mann, hun kommer tilbake til seg selv og hverdagen.

Livet går videre. Dette høres litt tradisjonelt ut over et typisk tema, men boka er godt skrevet, med en fin spenningskurve. 

Jeg hørte den som lydbok. Lest av Kerstin Andersson

Konklusjon:

Dette var en flott ungdomsbok, som forteller om hvor vanskelig det kan være å finne seg selv i sin egen kropp og hvem man er. En søken etter å bli voksen og bli godtatt for den man er og holde fast på sine egne drømmer.

              

Den ble i 2003 nominert til Augustprisen for beste barn og ungdomsbok i Sverige.

Spilletid 6t.10min

Smith Zadie "Swing Time"

                    

Kan man bli sin egen lykkes smed?

Vi er i England, i et arbeiderstrøk hvor to jenter ca. ti år, med brun hudfarge møtes på et balletkurs. Det er fortellerstemmen, jeg og Tracy. 

Moren min følger meg dit, hun liker ikke at jeg og Tracy blir bedre og bedre venner, og henger sammen hele tiden. Tracy bor sammen med moren sin, faren hennes sitter i fengsel.

Det var alltid Tracy, og jeg, en gang ble vi buden i bursdag til Lilly, hun var så barnslig, og vi kledde oss ut, med klær vi fant i morens skuffer. Lilly var hvit, det var de andre barna også, så stygge ord om svarte kom ...…

Tracy hadde takt og rytme, jeg hadde ingenting på dansegulvet å gjøre. Vi danset og så på dansefilmer og musikaler, hver dag hjemme hos henne etter skolen, moren var på jobb.

 Så dette handler mye om identitet, dans, musikk,  rase og samfunnsklasse som de vokser opp i.

Hver lørdag måtte jeg og faren min, som var engelsk ut av huset. Mor skulle lese seg opp, hun skulle bli til noe, fordi det hadde hun ikke fått muligheter for på Jamaica, der hun vokste opp. Da dro vi ofte til onkel Lambert, mors bror. Der satt de to gamle vennene og røyka hasj og man skulle man tro at vi var på Jamaica med alle plantene rund over alt.

Boka hopper mellom fortid i oppveksten, ungdomstid og om årene hun var hos Aimee. Barndom og ungdomsminner kommer i en god miks med historier eks: uventede halvsøsken faren aldri har snakket om, ungdomsfyll, vennskap, dop, tjuveri, utprøving av sex og livet hun har levd de siste ti årene. Noen ganger må man konsentrer seg virkelig for å få med alle sprangene.

Aimee, er en kjent sanger fra Australia. Jeg stemmen sier: jeg fikk jobb hos henne, som 30 åring, ble head-huntet som personlig assistent. Aimee er spesielt kjent som videoartist, og det hadde jeg jobbet med. Aimee var 42 år, men så ut som hun var 26 år, hun brukte mange timer hver dag til trening og mye tid for å bli kjent med meg.

Moren min synes jeg var for besatt og ble styrt av Aimee, og som foreldre forventet moren min at hun snart skulle få barnebarn, noe jeg selv ikke var opptatt av, jeg så bare alle fordelene med å kunne reise rundt og ha det fint.              

Tracy og jeg kommer vekk fra hverandre i mange år, forteller hun Aimee. Tracy kom inn på skole og ble danser, men jeg ble «gotter», inntil jeg fant ut at jeg måtte studere. Moren ble ikke imponert da jeg dro for å gå på høyskole i tre år, vi kranglet og ble uvenner. Moren fikk en høy utdannelse, det hun jobbet hard med som voksen. For henne var det en selvfølge at jeg utdannet meg.

Aimee skal starte skole for piker i Afrika ,i Senegal «Det rosa huset», hun ordner lokaler og lærere ved hjelp av folk der nede. Hun pøser på med penger, det er fint så setter vi folk i arbeid, - utdanning for jentene, mente hun. Jeg drar ned dit mange ganger, og registrerer at ting ikke alltid blir slik man trodde. Midlene forsvinner på vegen og man kan ikke styre et folk. Det er også uro i folket som ikke har de samme forventningene og tradisjonene som vi har.

Afrika, og åpning av skolen, med den merkeligste barne-paraden jeg noen gang har hørt om....mye refleksjoner over u-hjelp, de som drar over havet- båtflyktninger osv.

Men da Aimee adopterer et lite nyfødt barn, blir det en skikkelig kontrast i fortellingen. Dette liker ikke fortelleren …..det må du finne ut av selv, hva som skjedde, les boka!

 (Mange likhetstrekk hele vegen mellom Aimee og Madonna, tenker jeg.)

Moren ligger for døden på et hospits, hun har vært den pågående lokalpolitiker og feminist hele sitt voksne liv. Men, nå har hun ingen som støtter henne, når hun ligger nede, folk forlanger og forlanger at hun skal ordne opp. Mobilen har hun gjemt.

Dette er en lydbok på ca.13 timer og det er de basale ting i livet som kommer opp gjennom hele boka. Vi ønsker alle å skaffe oss utdanning, penger, leilighet, familie og ha det godt. 

Er det de samme kravene like over alt i alle klassesamfunn og land? 

Kan vi dytte penger, datamaskiner til Afrika og tro at alt ordner seg? 

Religion, kan vi knipse med hendene og si se her…..

Forfatteren peker på utrolig mye viktig, den handler om de store linjene i verden. Hvordan vi kan omgås og hva er lykke, og vellykkethet? 

Handler det om man er hvit, brun eller svart?

Kan vi endre andre folk, ved og ikke akseptere andres form for levesett.

Mye spennende og aktuell tematikk blir tatt opp.

Fortellerteknisk, litt mye hopp og sprette, som blir en bagatell etterhvert når man kommer inn i stilen.

 Jeg fikk absolutt lyst til å lese mer fra denne forfatteren, spennende dame!

Om forfatteren:

Denne boka er ganske så selvbiografisk når man går å ser på Wikipedia: Zadie Smith, født 1975 er født Sadie, i England oppvokst i et arbeiderstrøk. Moren hennes er fra Jamaica og kom til England i 1969, Faren er engelsk, med et ekteskap bak seg, så hun har to halvsøsken, en søster og en bror. Som barn var hun begeistrer for dans, særlig steppdans, som i boka.

Hun har skrevet en rekke betydningsfulle romaner; særlig  hennes debut, "Hvite tenner"  (2000). I 2003 ble hun inkludert i det britiske litterære tidsskriftet Grantas liste over de tyve beste unge forfattere. (Hentet fra Wikipedia)

Lest av Fanny Vaager, bra!

Utgitt på Lydbokforlaget, 2018

Oversatt fra engelsk av Hilde  Stubhaug

Spilletid ca. 13 timer

Lytteeksemplar

Andre som har lest boka: Tine 

Tre bilder jeg har tatt i Tanzania.

Rytme og glede lyste det av disse!

 

 Hun må passe lillebroren på dagen, tatt på Zanzibar. 

Unge jenter, lurer på hvilken  krav og drømmer de har..... 

Khemiri Hassan Jonas "Alt jeg ikke husker"

En følelsesladet sterk fortelling om livet, vennskap, kjærligheten og mye mer.

En ung forfatter prøver å få vite hvem Samuel var og hvem han var for vennene sine og hvem de var. Særlig Vandad hadde han et nært venneforhold til og Samuel bodde hos han en periode. Men hvem andre venner hadde Samuel og hvem var han egentlig? På en måte er det noe Carl Frode Tillersk som i "Innsirkling" over metoden han bruker for å finne brikkene/personen som kan si noe om Samuel, men også om han selv. Hvem var han?

Samuel, 27 år dør i en bilulykke og vennene, familie og personer som blir med i boka blir intervjuet eller vi hører deres historier og slik blir vi kjent med noen av Samuels sider. Disse personene fortelle sin historie og hvordan de oppfattet.
Samuel trer frem som er så glad ung mann, opptatt av  bestemora si og hjelper henne i hennes demetes hverdag, den hjelpsomme og glade gutten. Bestemoren sitt korttidsminne gjorde at hun av og til ikke kjente Samuel igjen og "gjorde hun ikke det er bare å ta på meg skinnlua, så tror hun at jeg er bestefar, sier Samuel og ler!",,,,
Utad viser han seg som en livsglad gutt som elsket livet og likte å tulle, spille skuespill og hive seg ut på ukjente ting og ville ofte gjøre seg bemerket, for å bli husket. Han er på stadig jakt etter hva lykke er, hva slags lykkeforventninger hadde han? Det fremkommer at han er et blandingsbarn og ble mobbet for det i barndommen.

Samuel og Vandad er to svært ulike gutter, men treffes på en fest og blir på en måte blodsbrødre og deler alt. Samuel flytter inn i leiligheten til Vandad, og de har det fint sammen som venner. De er ute hver helg i Stockholm og Vandad sier at dette var en lykkelig tid. De delte på alt av utgifter også når de var på byen eller når de var i knipe. Samuel var utdannet Statsviter men, jobbet i Migrasjonsverket i Stockholm noe han ikke var helt fornøyd med.

Han, Samuel traff ei dame, Laide og deres spesielle kjærlighetsforhold utviklet seg.... hvordan hun er sjalu og skjønner seg ikke på Samuels vennskap til Vandad, hva er det mellom dere. Som et blodsbånd, sammen om alt....du kan ikke bet hans regninger. Hun er skeptisk og har mange idéer som settes ut i live, via Samuel som gjorde alt for Laide, f.eks huset osv....... bruker hun han?

Panteren er ei jente og barndomsvenn til Samuel, hun bodde hjemme hos hans mor i perioder, fordi hun hadde det vanskelig hjemme. De hadde et fint venneforhold, men hun forlot han og flytter til Berlin for å gå på kunstskole. Vandad og Samuel drar til Berlin og besøker Panteren, da blir Laide skikkelig sjalu og mistenksom.....

Verden endrer seg totalt for Samuel da det blir slutt mellom han og Laide etter et år, en vond og vanskelig tid hvor han flytter tilbake til Vandad sin leilighet.  Men, han mister kontakten med alle sine venner og forandrer seg helt og går inn i en depresjon. Slik tolker jeg det.

Hva skjedde kan man virkelig lure på, var han så påvirket av kjærligheten og Laide eller var det bestemorens hus?  Måtte han skjønne hva slags konsekvenser hans vennskap hadde tatt vegen, eller er det prisen man må betale for å leve sammen og være venner?
Dette er en tøff kjærlighetsroman, fortalt på en meget spesiell måte, men også en bok om et sterkt vennskap. Alle kravene som stilles mot en og forventningene når de brister.

Litt vanskelig noen ganger å skjønne hvem som prater. For alle stemmene sier bare jeg også ut fra konteksten skjønner vi hvem stemmen "Jeg" er, spesielt, krevende men også litt kult.

Hvordan blir vi husket og hvordan vil vi bli husket? Det er ingen lett sak for alle opplevelser blander seg inn når man skal fortelle, som tid, sted og hvem som var der.
Her er vi midt i samfunnsdebatten om innvandring, kvinnesak, oppholdstillatelser, voldelige menn, gjenger osv. En aktuell bok som sier mye om tiden vi lever i og all problematikken. Den viser vårt flerkulturelle samfunn og urolighetene i tiden. Boka har mye galskap og humor også, så den er ikke bare trist. En dyp bok som viser og sier mye mellom linjene.

Jeg likte boka veldig godt og den egnet seg utmerket som lydboka, hvor Lasse Vermeli var en kjempedyktig tolker og leser av boka.

Vinner av August prisen 2015 i Sverige


Produsert av: LBF    Takk for lytteeksemplar  fra Lydbokforlaget.
Først utgitt: 10.03.2016
Spilletid: 07:07:30
ISBN Lydfil: 9788242163417
Målform: Bokmål
Oversetter: Andreas E. Østby
Sjanger: Roman
Andre som har lest boka er Rose- Marie og Tine

Gaux Martina "Jeg er ikke"

Å bli født med feil kjønn kan by på problemer

Dette er en ungdomsroman om hvordan det er å vokse opp, elske å kle seg ut som jente også en dag komme ut av skapet. Det er ingen enkel prosess hverken for den som opplever dette, familien eller venner som ikke skjønner noe eller som støtter en fult ut og hjelper en på veg. Dette er historien om en slik gutt og alle løgnene som må fortelles på veien og selvskading.

Boka starter med en nesten ulykke der en 16 år gammel jente, Ryan mistet hukommelsen når dette skjer i New York. Sjåføren, en taximann føler ansvar og de finner ut at hun har et brev i lomme hvor andressen hennes står.  Hun skjønner ingen ting, men de finner ut at på konvolutten står det Ryan Lioyd Korsvold og brevet er fra moren Alice som bor på Hamar. Jeg syns starten var usannsynlig dum og tenkte dette gidder jeg ikke lese, men heldigvis så fortsatte  og det er jeg glad for fordi den tok seg opp og har mye fornuftig å si oss.. 

Alice har en rik bror, Sam som bor i New York og er professor i fotografering. Ryan er super opptatt av fotografering og ble kalt "Knipsern" blant venner. Hun dro til onkel Sam etter ungdomsskolen for å være der i sommerferien. Hun likter å arbeide på den fotografiske, analoge måten med Kollodium våtplater  og tradisjonelt mørke-rommsarbeid  så her er vi inne på helt andre teknikker enn speilrefleks og photoshop. Hun har et fantastisk flott forhold til sin onkel som er homofil og vi skjønner at han har hjulpet henne godt i gang med kjønnsendringen fra gutt til jente. Så hun dro ikke hjem, men ble hos onkel Sam, der fikk hun egen leilighet osv, litt drømmeaktig og overdrevet.

Fine skildringer av hvordan og hva hun har opplevd som vakker ung jente, med egen stil og fettich på vesker,  men med noe mellom beina, ikke lett! 

Hun må reise hjem pga far som ligger på sykehuset. Dette er også sjarmerende flott fortalt om hvordan moren vil ha frem sin lidelses-historie pga henne og far som tok totalt avstand. Men, hunden som elsker at hun kommer hjem....jeg kan ikke røpe for mye av historien i boka. 

Hva jeg liker ved boka er tematikken, den er fint reflektert over og tydelige. Hvordan ringvirkninger og handlinger i nær familie sitter igjen med av skam, frustrasjon og hva har jeg gjort galt i oppdragelsen av mitt barn? Her skildres Ryan sin  frustrasjoner veldig bra og opplevelsen av at dette er ikke noe unikt problem, men at mange sliter med det. Å være feil person i feil kropp.

Hva jeg ikke liker ved boka er alle overdrivelsene med at man kan komme seg til lykke via en rik onkel i USA og leve et rikmannsliv som er helt overdrevet. For så å bli betraktet som kunstner 17 år gammel pga en rik og kjent fotograf onkel som fikser galleriplass og tilslutt en gutt som er under 20 år er Gallerist......dette henger ikke på greip (Jeg er selv kunstner). Hukommelses tapet var ikke så smart ide, den ble litt naivt og gjentakende til det kjedsommelige noen ganger.

Litt for mye eventyrverden som gjør boka sikkert spennende for 13-15 åringer. Men, som videregående elever vil det virke alt for overfladisk og lite sannsynlig. Jeg leser ungdomsbøker for å finne ut av hvilken nye bøker vi kan kjøpe inn på vår skole til leseprosjektet vi har ved skolen, så jeg har lest denne boka med de øynene. Jeg skal be noen elever lese boka, så får vi se om de syns det samme som meg.

Utgitt på Gyldendal, mars 2016. Takk for leseeksemplar.

Boka har 286 sider

Ungdomsbok

Norsk

Martina Gaux f. 1959 bor og arbeider i Oslo.
Hun debuterte med ungdomsboka Fluen 2010 og etter det har det kommet en ungdomsroman nesten  hver år. Hangman 2011, 3,5x4 i 2013 og Cafe Vespa i 2014. Hun har også skrevet dramatikk og en bildebok for barn.