Noen ganger må man bort for å finne seg
selv!
En fascinerende roman om Jonas
49 år, på Island. Han er frustrert etter at kona Gudrunhar flyttet fra han og samtidig
fortalte hun at datteren deres Gudrun Vatnalilja, på 26 år ikke er hans barn. Moren
hans, Gudrun er dement og han har blitt er ensom mann, føler han.
Alle de tre kvinnen han hadde og brydde
seg om, alle med navn Gudrun, er ikke hans nære mer?
Han ser negativt på fremtiden,
kall det en midtlivskrise og han ønsker desperat å ta sitt eget liv, men
hvordan gjør man det?
Tenk om datteren min finner meg, nei. Han finner ut at han skal
reiser vekk, til et farlig land, et krigsherjet land. Der ingen kjenner
han,.....
Han pakker, tar med seg noen få
ting i en koffert og verktøykassa. Han ankommer Hotell Silence, sammen med en
kvinne, hum kom med samme fly som han. Når de ankommer er de tilsammen tre gjester på hotellet, til et hotell som hadde sett bedre dager, et shabby hotell. Fifi i resepsjonen og søsteren
hans Mai, ordner rommene. Det er en tante som eier stedet, men hvor hun er vet ingen?
Det har vært krig og det merker etter den over alt. De prøver å drive dette stedet og få penger ut av driften. Ingenting fungerer som det skal der, hverken strøm, vann eller møbler er i topp stand. Jonas er en "handyman" og setter i gang, med små reparasjoner av hotellrommene, med sitt skrujern og drill fra verktøykassa.
Det har vært krig og det merker etter den over alt. De prøver å drive dette stedet og få penger ut av driften. Ingenting fungerer som det skal der, hverken strøm, vann eller møbler er i topp stand. Jonas er en "handyman" og setter i gang, med små reparasjoner av hotellrommene, med sitt skrujern og drill fra verktøykassa.
Mai har en liten sønn som
tydelig bærer preg av å være krigsskadet over hva han har opplevd. Sjarmerende
hvordan Jonas bruker tegneterapi for å få han på gli, hva han tegner og
fargebruken, spennende. Vi får også høre hvor ille det har vært i landet, alle
er såret eller berørt på et eller annet vis, men har en indre drift til å stå
på og gå videre, komme igang igjen.
Jonas skjønner seg på
praktiske ting og hans drill, blir noe alle vet om etterhvert, han blir etterspurt, her er det mange som trenger meg......
Noen blir sjalu på han, men han er en sterk kar innerst inne og gjør som han vil. Han blir i et overfall ganske skadet, men han kommer til hektene igjen og treffer mannen som gjør gode tjenester for han.
Den tredje gjesten, er litt skummel og vi får vite hva han driver med etter hvert.
Noen blir sjalu på han, men han er en sterk kar innerst inne og gjør som han vil. Han blir i et overfall ganske skadet, men han kommer til hektene igjen og treffer mannen som gjør gode tjenester for han.
Den tredje gjesten, er litt skummel og vi får vite hva han driver med etter hvert.
Kvinnen, som han kom sammen med
på flyet var derifra, hun drar til hjemplassen sin, han liker henne...Sier ikke
mer
Det som slår meg er at jeg den
22.februar var å så Riksteateret sin oppsetning av "En mann med navn
Ove", med Sven Nordin. Det var en knall bra forestilling, monolog!
Det stykket/boka handler også om en mann som vil ta livet sitt, men som hele tiden får en god unnskyldning til å
leve videre.
Dette er rammen i begge fortellingene, ellers er de svært ulike. Ove var en sur gammel grinebiter, som ble hele nabolagets helt. Jonas var en ensom, forlatt mann, hvor han ikke så noen fremtid mer, han måtte bort for å finne seg selv, og få tilbake livsgnisten.
Dette er rammen i begge fortellingene, ellers er de svært ulike. Ove var en sur gammel grinebiter, som ble hele nabolagets helt. Jonas var en ensom, forlatt mann, hvor han ikke så noen fremtid mer, han måtte bort for å finne seg selv, og få tilbake livsgnisten.
Tross disse to likhetspunktene
likte jeg boka veldig godt. Det er et godt driv i boka og den har masse humor i alt kaoset. Morsomt å følge Jonas sin utvikling og det han bedriver av nye energi på stedet han kommer til, noe som også setter de andre igang.
Jeg likte Jonas og synes han var
en flott fyr!
Han hadde så mye godhet,
kjærlighet og så mennesker på en fin måte. Han var så ærlig og likefrem type.
Han var blitt skuffet spesielt over eks-kona. Når datteren sier at hun ikke vil ha noen ny pappa etter 26 år, skjønner vi at de har et godt forhold. For hva betyr det at man blir likt, respektert og satt pris på?
Alt!
Han var blitt skuffet spesielt over eks-kona. Når datteren sier at hun ikke vil ha noen ny pappa etter 26 år, skjønner vi at de har et godt forhold. For hva betyr det at man blir likt, respektert og satt pris på?
Alt!
Tittelen arr er en meget god tittel på denne boka! Her får vi en videre syn på dette fra et krigsherjet land. Vi har vell alle våre egne arr etterhvert, hvor noen gror fortere enn andre.
Veldig bra bok!
Nominert til Nordisk råds
litteraturpris.
Audur Ava Olafsdottir, født 1958 er en kjent Islandsk forfatter. Dette er hennes tredje bok. Jeg er imponert over hvor bra hun skriver om en mann.
Utgitt på PAX, 2018
Utkom på Island 2016
boka har 209 sider
Oversatt av Tone Myklebost
Leseeksemplar fra forlaget
