Rusleturer langs stranda, del 4 Madeira

Når vi er på tur pleier vi ofte å ta rutebussen til en by som ligger 8-10 km unna og vandre tilbake, eller omvendt. Denne turen startet med bussen til Camara do Lobos, en fisker landsby som vi tok bussen til en dag og motsatte vegen en annen dag, med en litt annen rute.

Sjarmerende liten by, med masse vis av lokale fiskere og liv i havna.

 

Byen er veldig kjent, fordi Churchill elsket denne byen og var her mye og malte. Det står i boka mi (Rejsen rundt i Madeira). Sir Winston Churchill at han ville finne seg et varmt, malerisk, baderisk , behagelig og blomstrende sted på 1950 tallet. Valget falt på Madeira og en suite på Reids`s Hotel . Mer om det nesten nederst.

Dette er restauranten  I Camara do Lobos som bærer hans navn, sett fra stien, den er mer fornem i front!

Vi vandret på fantastisk flott tilrettelagt veg, sti, strand til Funchal. Her ser vi ned på ei skummel trapp, bratt er det.

Det står igjen noen gamle hus som sikkert er vernet, vet ikke hva det er

Vi fant ut at vi skulle følge denne Levadaen oppover fjellet et stykke. Dette fordi vi hadde gått til denne byen en annen dag og tatt bussen hjem. Da gikk vi forbi her, og fant ut at vi måtte teste dette seinere og slik ble det.

    

Bananplanter og bananblomst, stien gikk gjennom bananplantasjer. Bananene er små, søte og gode.

Vi så da at ikke alle bodde i like fine hus, mye fattigdom tror jeg.

Vi kom til en veg, Barer over alt. Dette synet er typisk i hele Portugal. Hus som fungerer i 1.etg men  forfaller i 2. etg.

Julestjerna blomstret over alt som store busker

   

Moderne hus og arkitektur av alle slag finner vi også mange av på vår vandringsvei.

Et oversiktsbilde som viser at vi er langt unna stranda, vi må ned dit igjen synes vi.

Et sjørøverskip som man kunne ta som guidet tur, populært for barnefamilier.

Det var en bratt tur, men så mange fine broer og fine ting å se på vegen

Denne satt rett under ved beinet mitt på kafeen, den spiste is.

 Mange flotte scener som naturen har laget med blomster og vannfall. Å vandre helt i vannkanten er deilig i desember.

 Tilrettelagt ved at man går inn tunnelen til venstre og kommer ut ved den gamle lille fiskerlandsbyen

 som vi ser her.

 

Fantastisk flotte veger å spasere på i hotellområdene inn mot Funchal 

  

Enkelte drev å padlet på slike brett, det så skummelt ut. 

Når man er på Madeira kommer man ikke unna historien om den 14 år gamle skotten  William Reid. Han dro fra fattigdom og 12 søsken. Han jobbet seg over på en båt til Madeira, der han kom i land i 1836, med 5 pund i lomma. 

Han jobbet seg frem, som 25 åring var han en stor vinhandler i Funchal. Han utvidet sin virksomhet til å leie ut og bestyre store villaer på Madeira. Han startet den spirende reiseindustrien til Madeira sies det, ved at rikfolk reiste dit og ferierte. Noen av villaene gjorde han om til hoteller etterhvert.

Han ville bygge sitt eget drømmehotell og det er dette. Han døde i 1887, så han fikk ikke opplevd at det sto ferdig i 1891. Hans to sønner Willy og Albert fortsatte i hans spor og fullførte hans prosjekter.

Det er et hotell med sus som har huset mange promenente gjester, både keisere, konger og dronninger. Det har stor plass i litteraturhistorien og har hust menge. Den irske dramatiker Georg Bernard Shaw lærte å danse der i en alder av 71 år, sies det.

Tro det eller ei, men dette er helt ekte fugleegg som ligger i redet sitt.

En vakker og spesiell skulptur!

Neste tur, del 5 går med rutebuss til nord på øya, byen Santana....

Del 1: Julestemning i Funchal
Del 2: Safari tur
Del 3: Monte.

             

Isakstuen Monica "Vær snill mot dyrene"

Ekteskapet går i oppløsning, en vanskelig og rå hverdag starter for Karen

Denne boka handler slett ikke om dyr, men skilsmissen som hun opplever. Hvordan hun opplever sin datter som ser at hun blir sint på mannen sin og bryter med barnefaren, når Anna er tre år. Hun begynner å sammenligne hvordan dyr er knyttet til ungene sine og det er mors forholdet til barnet som hun vil ha frem.

Voldsomt sterkt hvordan hun tenker på skilsmissen som en metemark som blir delt i to, katter som ofrer alt for sine små i noen uker også forlater dem..

De hadde det perfekte forhold hvor alt gikk på skinner, de klarte alt, med oppussing av hus, hage, orden i huset, venner på middag og ferieturer. Men så en dag klarte ikke Karen mer.
Frustrasjonen over alle som ikke forsto at nå var det over, og familieterapeuten måtte inn og hjelpe dem i barnefordelingssaken og fordelingen av Anna.

Det er min datter sier Karen. Jeg har født henne...
Barnet er mitt, jeg er hennes mor hevder hun, men slik er det ikke i det moderne samfunn. Delt bosted er det beste for barnet, ble de enige om på papiret, men hjernen hennes mente noe annet. Skal barnet mitt farte som en pakke mellom oss, spør hun seg selv. Ja, det er bare tilvenning sier alle rundt henne, men er det nå det? Forskningen mener...

Hun føler frustrasjon over å være mor den ene uken og den neste uka er Anna hos faren.
Hva gjorde de nå?
Hva spiser de i dag?
Hva var hun da når Anna ikke var hos henne, er jeg ingen eller er jeg mamma...?
Er jeg en fortapt kvinne som har forlatt min mann?
Det er så mye hun tror hun har gjort galt, for hun har alltid vært den stødige , flinke, altoppofrende snille og lydhøre kona. Marerittene over ikke å være en god mor. Skyldfølelsen, det var hun som gikk. Ingen mor vil skade eller hate barna sine sier Karen, men jeg strekker ikke til.....

Moren hennes som ikke har forståelsen for bruddet, men selv ble skilt for 25 år siden. Hun sender stadig onde piler og strenge formaninger til henne. Moren til Karen opplever jeg som svært spesiell, sær og lite tolle rang overfor Karen og hennes situasjon, noe som gjør dette ekstra vondt!

Mormoren var Karen så glad i og gleden hun opplever når hun ser at Anna ligner på mormor, det var noe ved øynene. Mormoren dør og Karen rydder opp etter henne og minnes henne. Mormor som elsket julen og å samle familien rundt seg.
Karen selv setter selv i en ruin av et ekteskap og ser ikke gleden i livet, bare lengselen etter lykken annen hver uke. Dette blir ekstra vanskelig ved juletider. Boka handler mye om jul og hvor vanskelig det kan være å bryte ut av det tradisjonelle, faste, ritualene som vi driver med i den forbindelse. Karen feirer sin første jul uten Anna, men sammen med moren. De to...og det blir tøft for Karen, men heldigvis har Anna fødselsdag 5. juledag og da skal de hygge seg.

Boka har et kort og kjappt språk og Anna Bache-Wiig leser veldig følsomt, nydelig!
Hun får ekstra ros for den opplesningen av meg! Den engasjerer, med sin rapphet i noe av tekstene og de litt lange øyeblikk hun tar pauser får en til å dvele ved det hun akkurat leste, TOPP!

Monica Isakstuen vant Brageprisen 2016 for «Vær snill med dyrene».

Produsert av:  LYDBOKFORLAGET, Lese eksemplar
Først utgitt: 20.12.2016 Spilletid: 02:43:01
Målform: Bokmål

Andre som har lest boka: Beathes, Groskro, Ellikken, Rose-Marie, Artemisia

Monte, del 3 fra Madeira

 Vi var på en dags tur til Monte som ligger ca. 6 km fra Funchal. Der gikk vi inn i en av Madeira sine mange flotte hageanlegg, Palace Tropical Garden, den er kjempestor og flott, fylt med små sjøer, statuer, vaser, pagoder og planter fra hele verden.

     

 Palasset inne i hagen. For å komme dit tar man gondol fra Funcal, 600 m. over havet.

 

 Svever høyt over hus og dyr. Det var en stor brann der i august så mye brant ned i dalen under.

Idyll så det holder, jeg syns jeg ser for meg alle 1700 og 1800 talls damene i store kjoler med paraply i parken

Med akvedukter og småhus som kullisser som i en film, fantastisk fascinerende. 

Det er ikke folksomt der i desember, derfor er det så fint å dra på ferie på den tiden.

Engeltrompeter har jeg selv i store potter, nå inne. Har aldri sett frukten på de før!

  

Steinar begynner å synes at nå er det nok, vi var der i mange timer. Hvor hen man snudde seg var det store vaser fra Egypt osv. som her.

Hortensia blomst

   

Skikkelig 1700tallet stemning!

Utrolig mange rare tresorter og blomster jeg aldri har sett før og fine skulpturer

fasaner og perlehøns trippet rundt i hagen

  

 Inne på et museum som er fult med afrikanske skulpturer fra ulike stammer

Fascinerende, men kanskje litt for mye og tett med gjenstander

Vi gikk i den kinesiske hagen

 3 norske "guttene på brua"

 Odd Gunnar slapper av blant skulpturer.- fra Hamar på besøk hos Polly (nest nederste bilde)

 og nyter utsikten til Funchal havn

   

Bildene her ble tatt 16 desember og her blomstret det over alt.

Eller var ved å springe ut!

Fra kirketrappa på Monte kan du kjøre ned til Funchal i disse berømte sledene eller kall det kurver. 

Det går fort i de bratte gatene og de hvitkledde førerne- kalles Carreiroene skrubber på farten.

Dette lokket ikke meg

Kirken på Monte måtte vi naturlig vis se, for det er den mest kjente kirken på Madeira. 

Nossa Senhora do Monte kirken. Der fra er det fantastisk utsikt over Funchal. Den ble bygd på slutten av 1700tallet. Der hadde det tidligere stått et gammelt kapell i 300år som ble oppført av de første menneskene som kom til Madeira.

Det står en treskulptur på høyalteret som er fra 1500tallet. Det hevdes at den utfører mirakler.

Hvert år på Himmelfartsdag kravler de troende på sine knær opp de 68 trinnene for å be til henne.

Taket er aldeles praktfullt!

Vår venn Polly som bor der nede på vinterstid ønsket oss god tur med gondolen hjem fra kirketrappa.

Det var blitt kveld og det blåste skikkelig i gondolen ned. Jeg var virkelig redd!

Neste innlegg blir om småturer langs stranda.....

Del 1: Julestemning i Funchal
Del 2: Safari tur

Malmquist Tom "I hvert øyeblikk er vi fortsatt i live"

 

                     Dette er en selvbiografisk roman om kjæresten Karin som er høygravid og dør, mens barnet, Livia overlever .

Dette er en kjærlighetsroman til Karin som Tom mistet og til sitt nyfødte barn, Livia.
De har vært kjærester i ti år og venter sitt første barn. Karin blir akutt syk, de tror det er influensa til å begynne med, men det er mer enn det...
Barnet blir tatt ut med keisersnitt og lagt i kuvøse. Dette blir en tøff tid for Tom. Han løper mellom intensivavdelingen der Karin ligger og nyfødt posten der Livia ligger i kuvøsen.

Karin hadde en cyste i hodet og ble operert for den i 2004. Tom var ved hennes side hele tiden og  etter operasjonen, men han klarer ikke å huske hva som klart hva som skjedde. Tom og huske bare bruddstykker og detaljer som er uvesentlige. Hun vil at det er han all informasjon skal gies til og at han skal formidle det videre til familien. Så derfor har han bestemt seg for å følge opp og skrive ned alt hva som skjer med Karin.

Han var nok en intens og irriterende mann på sykehuset, der han gikk rundt med sin blokk og skulle vite alt
Familien syns dette er vanskelig og han styrer for mye, særlig Karins far som selv er lege syns det.

Han hadde god hjelp av sin mamma og moren til Karin som byttet om å være der på natta. Hans far hadde vært kreftsyk i 10 år, og ble dårligere og dårligere så det var mye trist som skjedde rundt han.
Det var tøft å høre om hans opplevelse rundt det å bli alenepappa uten at de var gift eller at han hadde underskrevet papirene på at han påtok seg farskapet. Han må nærmest sloss mot myndighetene for å bevise at han er pappaen til Livia, slik at han kan få barnetrygd og bli omsorgspersonen for datteren. Jeg trodde man skrev under slik på sykehuset når ungen ble født, eller han var jo med til jordmor hver gang?

Boka hopper fra nåtid og fortid med glimt fra livet han levde som gladgutten med gjengen og livet sammen med Karin. Deres drøm om å kunne leve av å skrive var målet for begge. Det er lit vanskelig å følge med, for det er bare et litt lenger avsnitt, men det går seg til. Dette gjør at vi blir bedre kjent med dem begge. At det er sorg og at han var sjokkert over hva som har skjedd er forståelig, men boka handler om mye mer enn det. Det er en bok om livet og tittelen "I hvert øyeblikk er vi fortsatt i live" skjønner man utmerket og passer perfekt. Der han på de siste sidene følger Livia i barnehagen for første gang og går fra henne og vinker til henne. Det hadde han aldri gjort før....

Bilde tok jeg under TV programmet: Brenner, 21. sept 2016. 

Bare noen uker etter at Karin døde begynte jeg på boken, våren 2012. Jeg var alene med et spedbarn og alt var voldsomt heftig og nytt for meg.  Han ville forstå og se hva han hadde opplevd, kunne han takle det? sier han i Brenner intervjuet jeg så med han på tv i høst.

Boka var: Nominert til NORDISK RÅDS LITTERATURPRIS 2016
Vinner av: Karin Boyes Litterære pris
Vinner av: Dagens Nyheters Litteraturpris
  
Til dette sier Tom Malmquist:
Han sier at det viktigste med boka er at økonomien har endret seg. Nå kan han kjøpe det han vil og der ved bli en bedre pappa. Han imponerte meg og viste så fine følelser i programmet, da han fortalte om sin rolle som mamma og pappa til Livia.

Nå, etter å ha lest boka syns jeg den var ok, men ingen høydare eller den skulle jeg lest på svensk, da hadde jeg fått et annet inntrykk er min konklusjon. For oversettelsen fløt ikke og mange svenske ord var ikke oversatt og det skurrer litt i mitt hode.
Den tok opp mye essensielt, ja! Men, med så mange priser og innstillinger må det være noe mer med boka enn det jeg fikk ut av den. Det kan være tid og sted ikke passet med innholdet for meg, akkurat nå.........

Annet har han utgitt:

 Lyrikk om mannskulturen -ishockeyspiller. "Sudden death" 2007 og

 "Fadersmjølken""2009, der skrev han om en far som ble alene med et barn.

Utkom på svensk 2015,

Norsk 2016, 291 sider
Lese-eksemplar fra  Gyldendal