Brit Bildøen "Tre vegar til havet"

 

En bok om å ha en drøm om å skape seg et lykkelig liv, en vond og vakker fortelling.

Vi er på en fugle-stasjon, de er fire som jobber der. Eivind, Emma, dansken Helmer og hun, fortelleren. De fanger fugler i nett og registrere hva slags fugler, hvor gamle, vekt osv og hvor mange fugler, som havner i nettet hver dag os. De som ikke har er merket, blir ringmerket, så man kan følge dem.

Når hun ikke er på fugle-stasjonen, er hun og hunden Isa, ute å går på lange turer som oftes til havet.  Skal jeg begynne å skrive igjen, tenker hun. Hun like å være alene og tar på seg jobber for et forlag, hvor hun nå driver å oversetter en bok fra fransk til Norsk. Hun strever med å finne de gode norske dekkende ordene på norsk, spesielt vanskelig er det til tittelen på boka. Hun finner roen der, men blir litt ensom  når hennes gode venn Olav flytter fra stedet, og inn til byen. Skal jeg ta opp igjen kontakten igjen med Lillian...

-Kvinnen og mannen hennes hadde ventet i fire år på å få adoptere et barn fra Kina. Hvorfor får alle tildelt barn, men ikke de. En dag kom det en tykk konvolutt med avslag på søknaden. Hvordan går det an å få avslag etter at de er godkjente. Hun synes dette var merkelig og blir veldig frustrert (det hadde nok enhver blitt). Hun mener det er en ansatt i kommunene som har bestemt dette og kaller han for Staten. Hun skriver brev og lager støy i systemet. Jobben hennes som lærer, fikser hun ikke mer og rektor gir en lang permisjon. En dag for-følger hun etter han -Staten, hjem til Kjelsås, så nå vet hun hvor han og familien bor. Hun legger først en død katt på trappa, hun vil hevne seg.  Hun finner på de mest utrolige ting på formiddagen hjemme hos Staten. Etter hvert skjønner vi at hun har fikk et nervesammenbrudd, og ble innlagt. 

Folk kommer å går på fuglestasjonen. Eivind jobber mest ute, han har familie et annet sted, med kone og en liten  sønn.  En dag hun og Isa var på tur observerte hun at Emma og Eivind hadde et forhold. Hun skjønner at Emma er gravid, og tilbyr seg å hjelpe henne....

Tre fortellinger som omhandler flukten fra et tidligere liv, men finne lykken ved havet. Der hun vil bli en annen og hjelpe andre.  Paret som ikke fikk egne barn, men vil adoptere barn. En prosess som ble svært endret og endte i et voldsom raseri.  Et følsom og vakker tekst jeg følte meg veldig igjen noen ganger. Livet går ikke alltid på skinner slik man tror, men det finne lys punkt og lykke også....

Storytel, 4t 13 min. lest av Arnhild Litlerè, utgitt i 2018, 

Brit Bildøen fikk: Nynorsk Litteraturpris 2018, for denne boka 

Cora Sandel « Bare Alberte»

                                                    3 og siste bok i trilogien om Alberte,

I denne boka følger vi Alberte til Bretagne i begynnelsen av boka, hun og flere venner hadde tilflukt der, rett etter 1. verdenskrig. Det er til sammen tre par, med to barn, som kommer og går i huset. Alberte og sønnen «småen» på 5 år, Sivert kom på korte besøk.  Elli ell og Lissel som sliter i parforholdet og Chan og Pierre, med datteren Marte på 8 år. 

Pierre har vært i krigen og blitt skadet i en sverd duell. Store skader i ansiktet og armen, noe fingre er borte også. Han har endret seg totalt, men prøver å skrive historier, men er ikke inspirert nok. Han har utgitt en bok, og får ikke til mer. Han er nærmest psykisk ustabil. Det er regn i dagevis og alt blir ganske ubehagelig, for alle. 

Krigen generelt snakkes det nærmest ikke om, men det skinner igjennom mange opplevelser som drypp gjennom hele boka, særlig fra Pierre, og seiner da Alberte og Sivert flytter tilbake til Norge. Elli ell hadde fått en kasse med bøker. De er alle opptatt av ulike filosofer og kaster nytt liv over sjelelivet og psykoterapien. Diktere er overflødig mener Pierre. Etter hvert som tiden går de hverandre litt på nervene, blir sjalu på hverandre og sjalusi blir det også blant kvinnene..

Sivert kommer etter et langt fravær, han har tjent mye penger på maleriene sine, kjøpt seg ny garderobe osv. Han tar tak i sønnens oppdragelse, han synes Alberte duller for mye med han. Dessuten må det bli slutt for å kalle sønnen «Småen» han har faktisk et navn, sier Sivert. 

Noe har skjedd i vennegjengen, Alberte og Sivert glir fra hverandre. De er tilbake i Paris, og livet er ikke enkelt. Sivert bestemmer seg for å dra hjem til Norge, og han skal ta med seg sønnen, forteller han. Alberte hva med henne?

Hun blir med Sivert hjem til hans foreldre, til Sørlandet. Sivert sine foreldre har gamle holdninger, er religiøse og Alberte føler at hun ikke er velkommen der, hun passer ikke inn og det ble en vanskelig tid for henne. En litt trist slutt, som kom litt uventet. Jeg hadde nok trodd at Alberte vil stå opp litt mer for sine rettigheter.  

En liten tankevekker er at denne triologien ligger vist nok svært nært opptil hennes eget liv. Hun skrev jo under pseudonym Cora Sandel, men het Sara Cecillia Gørvel Fabricius 1880- 1974. Jeg har biografien om henne i bokhylla,  så den skal jeg lese nærmere til sommeren.

Denne boka kom ut i 1941, da ble noen av sidene sensurert vekk, fordi de var antitysk. I denne lydboka er disse med igjen. Denne var nok den svakeste i trilogien, litt mye prat, men tok seg  opp på slutten.

Lydbok 12 timer. Utgitt: 6. aug. 2023 Forlag: Gyldendal Norsk Forlag

"Ørnen" av Ragnhild Jølsen

 

En novelle av Ragnhild Jølsens, et av hennes etterlate arbeider.  

En elev fra SHKS har illustrert boka med vakre tegninger. (se mer info nederst)

Historien om en fattig familie som bodde langt inne i skogen. De levde av hva skogen kunne gi dem. De hadde en ørn på taket, lenket som en fange. Det var en annen ørn som var fri, og hadde to unger i redet. Mannen gjorde noe dumt og hun ørnen hevnet seg og tok familiens lille gutt. 

Kona og datteren sørget over gutten

Mannen ble sint og hva som skjedde mer må du finne ut av selv, ved å lese fortellingen. En voldsom dramatisk kort historie. En novelle med utrolig vakre illustrasjoner gjort av Kari Bente Faleide. signert bok nr 25. Trykket ved Statens Håndverks-og Kunstindustriskole, 1981.

"Svaner blir ikke skilt" av Auður Ava Ólafsdóttir

 

Noen ganger er ikke folk slik man tror...

 Nyttårsaften ved midnatt åpner Floke, en flaske champagne og sier til sin kone Maria. "Nå akter jeg å gå fra deg etter elleve år, fordi jeg er homofil og vil flytte sammen med elskeren min". Det kom som et sjokk på henne og hun blir naturligvis helt ute av seg. De har to barn sammen, tvillingene på to og et halvt år, en jente og en gutt.  

Maria våkner 1. nyttårsdag og Perla (en merkelig kvinne/dverg bor i etg. under henne) banker på døra. De har mye å snakke om.  Etterpå tar Maria med seg tvillingene ut i snøen og går til parken. Gutten søker trygghet i moren, mens jenta er den som leker fritt og finner på ting.

Maria, sliter med å forstå at mannen hennes har hatt en elsker, men så husker hun en episode der han snakket med en mann og ble  så underlig når hun kom. Sakte men sikkert begynner hun å legge sammen flere hendelser og innser at hun ikke har vært hans viktigste menneske her i livet. 

Hvordan snakker man med så små barn om at far har forlatt dem? Maria, får hevntanker og trosser værmeldingen og drar på hytta. Det ble litt spennende, men hun vant ikke noe på det trekket ovenfor mannen sin. 

Hennes biologiske far Albert, som hun aldri har truffet før, dukker opp. Maria vet ikke hvordan hun skal takle situasjonen, det ble litt mye merkelige følelser på en gang. Hvorfor har ikke moren fortalt henne om han? Ja, dette avsløres på slutten av boka og jeg skjønner hva hun mener med at svaner ikke skilles. Men røper ikke det....

Jeg synes boka startet litt langtekkelig, det var med en del uvesentlige scener, som man ikke kom tilbake til, og som jeg savnet. Men, totalt sett synes jeg at tematikken, det var mange temaer i boka som var ganske spennende. Boka tok først av over halvveis, synes jeg.  Forfatteren lar oss aldri bli helt kjent med hovedpersonen Marie, men vi skjønner at hun ligner sin mor i mangt og meget. 

Hvorfor omtaler Marie, barna bare med jenta og gutten, de har jo egne navn, det hadde vært enklere for leseren å forholde seg til navnene. Når dette brukes om hverandre blir det litt kaos i hodet mitt. Paula hadde ingen funksjon i boka, det var en morsom dame hun kunne skrevet en helt annen bok om. Adopsjonen, hmmm jeg har tre adoptivbarn selv og det er ikke slik det foregår.

Marie sin frustrasjon kommer tydelig fram, men ikke gleden over hva hun endte opp med til slutt. Den var kynisk litt tilbaketrukket og iskald synes jeg. Jeg ble sterkt berørt da hun kom inn i huset til faren og så hele livet sitt på veggene, jeg hadde gått i knus av en slik opplevelse. Men, man er ulik og handle ikke likt, og det er jo også fint. 

En absolutt en tankevekkende og merkelig roman. En bok man kan ha veldig mange ulike diskusjoner rundt. Likte nok Frøken Island og Arr mye bedre enn denne.     

Lese eksemplar fra Pax, utgitt 2022, 274 sider.

Dikterdronningen - Sigrid Undset av Sigrun Slapgard

 

Jeg har lest mange biografiene om Sigrid Undset, men denne hadde jeg ikke fått med meg, en veldig bra biografi!

Sigrun Slapgard, begynner helt på starten, med foreldrenes reise til Roma, og Sigrid sine første år i Danmark. Hennes oppvekst, og hennes spesielle liv hvor hun som svært lite barn fikk ta del i faren interesser og arbeid.  Hvor mye hun var sammen med faren, som var mye syk og lærte av han. Sigrid var en gløgg jente og elsket å spille og dikte opp skuespill med sin to yngre søstre. 

De bodde i Kristiania og flyttet mye ettersom faren ble sykere og sykere. De hadde lite penger og moren viste ikke helt hvordan hun skulle klare å fø seg, og de tre døtrene etter at faren døde 3. desember 1893. Han ble bare 40 år og Sigrid var bare 11 år. Den 3. desember ble etter farens død en dag Sigrid brukte til å ta en liten oppsummering over livet så langt, hvor hadde  livet brakte henne og hvor var hun nå.

Sigrid hadde ikke mange venninner, men en ungdoms brev-venninne i Malmø, det var Dea som fikk vite mye om Sigrids drømmer og lengsler. Drømmen om å bli kunstner, ikke billedkunstner for det egnet hun seg ikke til, hadde hun skjønt. Men, til å bli en forfatter med maleriske skildringer sånn som: Amalie Skram og Selma Lagerlöf, det var hennes mål.

Hun skrev og skrev, jobbet som kontordame om dagen og skrev om natten. Som 20-åring treffer Sigrid sin brev-venninne Dea før første gang, det ble et fint møte. Sigrid skriver på det ene manuset etter det andre, men det blir ikke til noe, før hun i 1907 utgir Fru Martha Oulie. Den boka vekket debatt med sin moderne tematikk. Dette ble hennes debutroman, samme år som Olav Duun, Johan Falkberget og Hermann Wildenvey debuterte. Sigrid skrev til Dea at en journalist hadde sammenlignet henne med en nå-tids kunstner! Det var den norske kunstneren Anders Castus Svarstad. 

1909 fikk hun reise-stipend og tar farvel med sitt gamle liv. Hun ble ansett som en spennende forfatter, utgitt to bøker og div. dikt. Den 3. desember 1909 er hun i Firenze, hun tenker på selvmord og menneskenes konflikter. Når finner hun den rette, når er det hennes tur? Hun hadde en affære med en voksen gift mann, men tar farvel med Firenze og drar videre til Roma. 

Roma var fantastisk og imponerende. Her kunne hun gå i ruinene fra fortiden. Til Dea skriver hun om utsikten og nyter livet. Skal hun møte kjærligheten? Ja, hun møter Svarstad og som vi vet. Etter å ha holdt det skult for moren, og flere reiser seinere gifter hun seg i 1911, men Svarstad i Antwerpen.  Anders ble født i Roma tre år etter deres første møte. Sigrid hadde hatt en lykkelig graviditet, men alt endret seg etter fødselen. Lille Anders var syk, hun slet med å få tørket bleiene osv. Hun følte seg ensom og med alt for mange bekymringer over den lille sønnen, dro hun hjem til Norge, til moren og var ganske depressiv. 

Familien Undset Svarstad leide  diverse bosteder etter hvert. Mosse ble født og Svarstads tre barn flytter inn til dem. Plutselig er hun mor til fem barn. Det blir litt for mye, skjønner vi. Hun er gravid med Hans, frustrert leier hun seg et hus og  flytter til Lillehammer i 1919. Hun innså at å ta vare på egne barn og jobbe med sitt eget skaperverk, å skrive bøker var det viktigste. Alt dette er veldig kjent ang. barna hennes og stebarna. Hun ville være en oppofrende mor, men å være det samtidig som man skal skrive bøker var/er ingen god mix. 

Repeterer ikke mer fra hennes liv ang. kronologi. Jeg synes at denne boka har med så mange fine, ukjente og noen litt negative som skjerper og gjør boka enda bedre. Dette er fortellinger fra brev korrespondansen hun hadde med mange folk, både fremmede, venner og fra familien.

Hvordan var hun egentlig som foreldre:

- Anders som ble skutt, og var hennes øyensten, savnet etter han var ubeskrivelig skjønner jeg. Men, merkelig at hun ikke ville formidle det mer med sine medmennesker. Det virker som om hun ikke ville bearbeide den sorgen, eller hun klarte ikke. 

 -Mosse, datteren som var (tilbakestående) var nok en solstråle som hun holdt veldig av og betydde utrolig mye for henne. Hun var den av barna som døde først og som hun elsket og hadde mest med å gjøre av barna sine. Mosse var solskinnet i livet hennes i mange år. 

-Hans, hennes yngste sønn hadde nok ikke hennes glød for det leste ord, men hvorfor var hun så negativ til at sønnen ønsker å bli kunstner, slik faren var? Hans opplevde jeg i boka som en sønn som ønsket å være mye sammen med moren, ikke bare hushjelpen. Han ville ha morskjærlighet og bli sett. Han var syndebukken i huset og fikk mye kjeft. Faren hadde han heller ikke mye kontakt med. 

Men, så har jeg lest bøkene om Anne Stine (gift Ingstad) Moe, datteren til Sigrids advokat, og naboer. Der står det at Hans opphold seg stor stett hos dem, sammen med deres sønn. Han var ikke gamle karen når han kom ned til dem med bleien full, og gikk for lut og kaldt vann hjemme. Så var det egentlig så rart at han ikke skikket seg, og lengtet etter morskjærlighet?

Jeg synes også det er litt morsomt å høre hvor fort hun kom på kanten med folk, hun må ha vært en ganske egosentrisk og stri dame.  Sigrid  fremstilles som litt bister og er ofte rett fram eller spydig mot mange mennesker, det kan man undre seg på hvorfor? 

Hun var en dame som gjorde mye bra, det kommer vi ikke utenom. Hun gav bort penger i øst og vest, for ikke å snakke om alt som gikk til familien hennes og Svarstads barn og barnebarn. F.eks:  Tenk å selge Nobel- medaljen sin og gi alle pengene hun fikk inn, til Finlandshjelpen, rett før krigen brøt ut.

En meget spesiell kvinne som ville så mye bra, men rakk ikke over alt. Litt bister og munnrapp, men var hyggelig mot folk, skjønner jeg. Moren min jobbet som ung på Maihaugen, og gikk forbi Bjerkebæk. Hun  opplevde ofte å se henne med rumpa i været og grave i hagen. Det hendte hun så opp og sa Morn! Jeg må innrømme at jeg er oppvokst med en mor som forgudet Sigrid Undset, noe jeg har arvet…..

Bjerkebæk på Lillehammer

Jeg har lest og jobbet mye visuelt med Sigrid Undset. Klikk på Sigrid Undset under etiketter, om du vil lese mer om henne, og se hva jeg har hedret henne med i smykke osv. 

Sigrun Slapgard har også skrevet en veldig fin biografi om "MALEREN" Anders C. Svarstad. 

Hun reiste mange steder og her er min tur i Sigrid Unset sine fotspor til Selje: Reisen til: Den hellige Sunniva på Selje , Hun skriver om Olav Tryggvason, han var aldri der skriver Øystein Morten. 

Jeg har hørt den som lydbok på Storytel. Lest av Ranveig Echoff 21.33timer , Gyldendal Norsk Forlag. Boka utgitt i 2007, på 583 sider.

 

Carl Frode Tiller "Flukt"

Et foreldrepar har opplevd å miste en sønn. 

De har opplevd det verste foreldre kan opplevd. Det er julaften og det har gått et halvt år siden sønnen Johannes, sønnen deres døde i en ulykke. Det har vært en vanskelig tid for foreldrene, å miste sitt eneste barn, det hadde endt med at de hadde flyttet fra hverandre. De klarte ikke å leve sammen mer etter Johannes sin død. Faren ville vite alt om ulykken, alle politirapporter og sykehus rapporter ble gransket, mens moren slukket smerten med alkohol. 

 De møtes på julaften formiddag på kirkegården for å legge ned en krans på graven hans. Elisabeth glemmer igjen veska si i bilen til Sakarias og han kommer for å levere den og blir invitert til å feire julekvelden med han. Elisabeth, har vært utøvende musikker, har vært mye på turne når Johannes var liten og føler skyld og skam for at hun ikke tok mer ansvar og omsorg for han. De får snakket en del om hva som kunne vært gjort. Johannes var en spesiell gutt, han likte å kle seg ut som jente og likte seg aller best når han kunne få være alene og kle seg ut og sminke seg. Da ble han Selin, sin dobbeltrolle. Foreldrene prøvde å skaffe han venner, men man kan ikke tvinge venner på en 10åring, skjønner vi.

Vi som er lesere kommer inn i hodene til begge de voksne, og Johannes. V får være med på hva som skjedde og hva de tenkte og hvordan de handlet. En meget spesiell bok som var litt vanskelig i begynnelsen.  Alle tre hovedpersonen forteller sine historier i «jeg form», og det tar litt tid å skjønne hvem som sier hva, men etter hvert når man skjønner teknikken går det bra. 

 Elisabeth spiller piano for Sakarias, og de slapper av, for første gang kan de skjønne hvordan den andre har hatt det. Og de opplever noe underlig denne julekvelden sammen….. 

Tittelen flukt skjønner man veldig godt når man er ferdig med boka, perfekt tittel.

Jeg synes denne boka var utrolig fascinerende og vakker! 

For en fortelling, for en fortellerteknikk han har brukt, fantastisk! 

Dette er min femte bok av Tiller og han skuffer ikke

Andre som har lest boka: Anita og Åslaug 

Simone de Beauvoir "Misforståelse i Moskva"

Et ektepar på reise med ulike forventninger.

Vi blir med det pensjonerte ekteparet Andres og Nicole, de er et pensjonert par, de er sosiale og engasjert i mye hjemme i Paris. De skal til Moskva på besøk til Andres, sin datter Masja, fra et tidligere forhold. De har møttes mange ganger da hun var liten og het Maria, sammen med moren Clair, da var de på besøk noen timer. 

Det var først i 1960, at Andres og Masja fikk god kontakt med hverandre, da de besøkte henne i Russland første gang. Da skjedde det noe mellom dem, de var begge opptatt av historie, politikk og familien. Hun likte å høre om Andres sin mor som var 83år og fremdeles aktiv i politikk, i kommunismen osv. 

Nicole sitter på flyet fra Paris til Moskva og betrakter mannen sin, han røykte for mye, hadde fått hvitt hår og har sluttet å trene, han som før var så opptatt av å holde seg i form, også drikker han for mye. Hun gruer seg egentlig til de lander og skal være i Moskva i en hel måned.

Masja, datteren hans venter på dem på flyplassen i Moskva, hun snakker flytende russisk og fransk. Hun jobber på et forlag som utgir russiske klassikere på fransk. Hun er gift med russeren Jurij, som bare kan russisk. Hun er guiden og medhjelperen deres på hele turen.  

Paret hadde pekt seg ut mange steder de ville se, men så enkelt var det ikke å reise rundt. Vi er på sekstitallet og den kalde krigen er bakteppet i romanen. Noen steder kan de ikke kjøre bil til, men må ta tog, andre steder er stengt for turister, osv. 

Nicole ser på seg selv som en 40 åring, men kroppen blir for sliten og en dag fornærme Masja henne kraftig, med å si at hun var blitt eldre. Hun som i hele sitt liv har vært opptatt av å holde seg i form, og å holde på figuren sin. Nå har hun blitt 60 år og pensjonert lærer, men gammel, det nekter hun på å være i sitt stille sinn.

De reiser rundt og ser og opplever mye, men Nicole føler at hun aldri har Andres alene, for datteren hans er der hele tiden, eller han er opptatt med å lese og lære seg russisk. Hun føler seg ensom, oversett og bortkommen og vil aller helst hjem til Paris. Så en dag forteller Andres at de skal være ti dager lenger, da tipper det for henne og de krangler åpenlyst foran Masja. Det blir et ekteskap som settes på prøve, de føler det som en stor krise og mye som har ulmet av skitkasting, kommer uventet opp. Ting settes opp mot hverandre og vi kommer tett innpå dem. 

Romanen er spennende å lese fordi den veksler hele tiden mellom hans stemme og tanker, som kommer tydelig frem, Hva han føler og hvordan han oppfører seg og hva han ikke synes om henne, F.eks. at han har føyet seg i hennes krav hele tiden. Så glir fortellingen over på en elegant måte til vil leser hva som er hennes taker og følelser, og belyser ekteskapet sett fra hennes vinkel. Det går sømløst over i hverandre. Sammen har de sønnen Philippe og han blir også omtalt. 

Den handler om en tur hun har forventninger til, med kjærlighet og omtanke for hverandre. Hun blir forvirret over han og desillusjonert over hans valg, på reisen. En veldig god beskrivelse av et ekteskap. Hun blir litt sjalu tenker jeg, og at bobla sprekker er ikke så rart. Det ender heldigvis med at de blir enige, om å fortsette livet sammen. 

Denne romanen kan jeg ANBEFALE på det varmeste, den er så følsom og flott skrevet.

Romanen ble skrevet og omhandler 1966-67, ble publisert i 2013 på fransk. 

Utgitt på Pax 2021, sider 139, Lese-eksemplar fra Pax

Les gjerne hva andre har blogget om boka:  Beate,  Tine

"Ragnhild" av Olav Duun, bok nr. 2.

 

                                                      

Bok nr. 2, i Ragnhild trilogien.

 Bok nr 1, Medmennske, klikk på lenka.

Ragnhild slipper ut fra tukthuset etter drapet på svigerfaren sin, Didrik. Hun har jobbet den siste tiden på en gård og Tale (svigermoren) har bestemt seg for at nå skal Ragnhild hjem, til mannen Håkon og til den 8 år gamle Halvard, sønnen sin. 

Johannes, odelsgutten på gården kom hjem når faren døde. Johannes blir hjemme og Håkon kaller hen en «livsfurter". Han skaffer seg sildgarnbruk, men ikke båt. Han er en drømmer og får ikke livet helt til ...

Vi blir kjent med flere av folkene i bygda, på godt og vondt, det skjer ulykker og uvennskap.

Tale hygger seg på turen og finner fram med både båt og togbytte. Hun er i sitt ess. Håkon går hjemme og gruer seg til Ragnhild skal komme hjem. 

Ragnhild har tydeligvis blitt ganske så traumatiser på tukthuset og er ikke seg selv. Ganske så spennende psykologisk og merkelig tankegang hun har fått. Hva skal til for å snu den? 

Tale blir syk og dør på vegen hjem, og Ragnhild vil snu, men hun vil samtidig være med i gravferden hennes. Ragnhild har bestemt seg at hun vil ikke bli på Stavsund, hun vil tilbake til gården der hun jobbet. Hun snakker en alvorsprat med Halvard, og gutten tar dette virkelig tungt og rømmer. Røper ikke hva som skjer etter dette.

Håkon har det heller ikke lett og har en lang veg for å finne ut av hvordan han skal håndtere alt og det han står for. 

Når man tenker på at boka ble skrevet for nesten hundre år siden, er den utrolig god i å formidle det psykiske. En vakker, vond og fengslende bok. Som det står i teksten om boka «Olav Duun tar opp et i all etisk tenking: Kan det være rett å drepe et menneske for å berge et annet." 

Gleder meg allerede til tredje boka, men må få unna noen biblioteksbøker først

En trilogi jeg gjerne anbefaler! 

2. bok i Ragnhild-Trilogien. I boka heter: Medmenneske 

Utgitt 1931, Spilletid 5t. 15 min, Fra Storytel , lest av Endre Hellestveit.

Marit Eikemo "Gratis og uforpliktet verdivurdering"

  

 Drømmehus deres er lagt ut til salgs!

Hanne og Andreas ønsker å kjøpe seg et hus, nå er drømmehuset til salgs og de studerer prospektet av huset i Lerkeveien 41. Dette er vårt drømmehus og der kan vi starte et nytt liv med barna, sier Hanne. Men, huset er for dyrt, de har for liten leilighet for å få lån på den, Hanne søker alle muligheter, for hvem kan egentlig hjelpe dem?

Alle vennen deres er nå godt etablerte. Hanne og Andreas har hele tiden drømt om å få den rette jobben osv. før de skulle ha barn, det har de vært enige om hele tiden. De ser mindre og mindre til vennen som har barn, hus og hytte på Geilo, mens de bor på 70 kvadratmeter i fult kaos, hvor alt flyter. 

Hvorfor fikk vi ikke barn som alle andre når vi var unge? De traff hverandre når Hanne var 28 år og Anders 33 år. Nå har det gått 16 år og de har to småbarn som går i barnehagen. Ekteparet sliter med alt, -kommunikasjon, -barna, -rotet, - osv. Hanne føler at det alltid er henne som må ta seg av alt. Alt skal bli annerledes bare de får det huset, sier hun. De bor i en firemannsbolig i 2.etg. Hun leverer ungene på 3 og 5 år, Sanne og Sverre er i barnehagen, hun drar på kontoret, hver dag og Andreas jobber i Avisa.

Vi følger familien de siste dagene før budrunden. Hanne som er en drømmer og vet hvordan hun vil ha det og lever seg så godt inn i drømmen at hun nærmest ikke eksisterer i dagliglivet. De ordner mer lån og får ny takst på egen leilighet, men holder det? De er på visning og prater negativt om alle feilene huset har og hva som må endres, så de andre tilstede hører hva de sier. De føler at de gjorde en god jobb på visning, ved å prate huset ned.

Siste kvelden prøver de å gå igjennom prospektet, rom for rom. Denne kvelden får vi høre hvordan deres samliv, sidesprang og mye av hva som har hendt i alle de årene de har vært sammen. Hvor glade de var for mange ting, alle reisene og naturopplevelsene de har hatt, men når Hanne begynner å fortelle om sitt virkelige liv for å beskytte den hun er så glad i, Andreas tar det helt av. Dette ble en virkelig helomvending i boka, som i dagens samfunn ikke er så rart. Røper ikke hva det er ....

En svært aktuell bok enda, selv om det er tre år siden den kom ut. Drømmehuset er like mye drømmen om limet som skal klistre dem sammen som familie, klarer man det? Hvordan vil Hanne og Anders se på hverandre etter denne natta? 

En utrolig bra bok, med et tema som er dagsaktuelt og utfordrende. Hvem og hva lar vi oss styre av? .......

Jeg synes Hanne var litt vel ekstrem i å tenke at huset skulle redde familiens tidsklemme og orden, men skjønner på mange måter hennes valg. En god bok til samlivs diskusjoner?

Det, som jeg synes ble hovedinnholdet, kom midt i fleisen på meg, totalt uventet. Jeg har vært der selv og tatt stilling til mange av hennes valg, fra en helt annen vinkel og på en annen måte.   

Utgitt 2018, book bites, innlest av Gjertrud Jynge, ca. 7 timer

Dette er en bok jeg lånte og begynte på da den kom ut, og alle leste den. Jeg la den fra meg halvlest, synes den var banal. Slik går det noen ganger, men etter å ha hørt den ferdig som lydbok har jeg snudd helt om og synes boka var veldig bra, slik er det å gi opp for tidlig.

Tvillingenes Dagbok av Agota Kristof

 En helt spesiell bok om to unge gutter, tvillingene! 

Det er en bok som omhandler tvilling guttene som kommer fra storbyen K. Det er krig og moren tar med guttene hjem til småbyen der mormoren bor, hun har aldri truffet  guttene før. Moren sier at de må være der hos henne til krigen er over, hun skal sende penger. Vi har ingenting å spise, ikke kjøtt, grønnsaker eller brød, sier moren.

Mormoren snakker til guttene og kaller de konsekvent Horeunger og vil ikke ha dem der. De blir og etter hvert skjønner mormoren at de gjør litt nytte for seg. Hun er ei skikkelig heks, noe alle kaller henne i småbyen. Guttene må tåle litt av hvert av henne av onde ord og slag. Hun vasker hverken huset, klærne sine eller seg selv og guttene som bare hadde med seg noen klær på reisen fryser når vinteren setter inn. Mormoren, solgte alt hun kom over. Hun har både grønnsaker i hagen, dyr av ulikt slag og vingård, så hun har det etter forholdene godt. Men guttene får ikke mye mat, hun selger det beste på torget.Vi blir introdusert for flere av innbyggerne og småbyen. 

Guttene bestemmer seg for å herde seg, de skal ikke gråte, når de blir slått og slår løs på hverandre for å herde seg og tåle smerte. De øver seg på å overleve alt, å være døve, blinde, tigge, være grusomme og til og med på å sulte for å se hvordan det er. Da frotser mormoren i godsaker og setter dem på pinebenken. De lærer seg noen instrumenter og sanger, de tjener noen penger på dette. De snor seg fram i livet og fra å være små gutter formes de til modige  ungdommer. De lekte ikke, de øvde seg på livet.  

 Boka er skrevet veldig spesielt i vi form hele tiden, de er som en person og de gjør aldri noe helt alene, de er sammen hele tiden, om alt. De ble skilt på skolen og da ble de helt forvirret, hører vi om. 

De er egentlig to snille gutter som har omsorg for naboene og hjelper til der de ser det trenges. De er øyenvitner til voldsom sult, krigsfanger, lik hauger og de som utnytter krigen på alle måter. Moren kommer for å hente dem,  de vil bli hos bestemoren da moren kommer  og bestemoren slippe taket på dem, for de var til stor hjelp for henne har hun innsett. 

Tvillingenes dagbok er boka de skrev, med korte konsise setninger hvor innlevelse ikke  skulle kunne tolkes. Boka er skrevet gjennom guttenes, barnas perspektiv.  En brutal bok om hvordan disse guttene klarte seg, men samtidig en vakker roman om hva krig gjør med folk, hvor grusomme, god og omsorgsfulle man kan bli og lengselen etter å bli tatt hånd om og elsket. 

ANBEFALES, denne glemmer man ikke lett, for denne boka var helt spesiell!

Jeg må gå og låne de to neste bøkene også: Beviset og Den tredje løgnen 1991

Denne er utgitt på norsk første gang i 1987, denne 2020, 177sider Cappelen Damm 

Litt om Agota Kristof: Hun var en ungarsk forfatter, født i 1935. Hun flyktet til Russland og i 1956 flyktet hun vider til Sveits. Hun lære seg Fransk og skrev denne boka på fransk, utgitt 1986. Hun døde i 2011 i Sveits. Hun vant den europeiske prisen for fransk litteratur for denne boka (The Notebook) og Gottfried Keller-prisen i Sveits, 2001. Den østeriske statsprisen for europeisk litteratur i 2008

Film snutt fra filmen: 

Andre som har lest boka: Tine

Aldri, Aldri, Aldri av Line Strømsborg

   Valget om ikke å få barn

Boka er nominert til Bokblogger prisen 2019. Derfor har jeg lest den og er nok ikke så begeistret som mange andre er over boka. Hun vil ikke ha barn, har aldri ønsket seg barn og ser bare negativt på det å få barn.

Denne boka handler om at hun ikke vil ha barn, hun kan virke litt egosentrisk og referer til besteforeldrene som fikk barn. De flyttet til Spania, så fort barna var ute av rede og har siden ikke brydd som om dem, for egentlig ville de ha hverandre, men ikke barn. Hun og moren drar ned for å besøke dem i Spania på bestemorens 75 årsdag. Det ble ikke helt som de hadde tenkt seg, men jeg synes de gjorde et slapt og unaturlig forsøk på gjenforening. 

Hun tar opp en del spørsmål om hvorfor man får barn, det er bra. Alle rundt henne får barn og hun liker å leke som et barn selv.

Hun er 35 år og har hatt et samboer forhold til Philip i 8 år, men han vil ha barn. De var jo enige om ikke å få barn, men når deres beste venner får barn vil han også ha barn, så ....

Kravene om å få barn og opplevelsene rundt det og ikke få barn, det er tøft å stå i. Det har jeg opplevd selv og det slett skikkelig psykisk. Selv når folk tulla med det, og alle som forventet at det ble noe snart, men jeg ble bare tynnere og tynnere.

Det er kanskje derfor jeg har strevet meg gjennom denne boka, den var tøft skrevet, direkte og morsom til tider, men det var mitt hode som ikke matchet bokas innhold.

Jeg respekterer at folk ikke vil ha barn og det er greit for meg, men den ble litt egosentrisk. Slik det også er å få barn, vil noen hevde.

Jeg ville ha barn, jobbet hard med saken men fikk det ikke til. Vi adopterte heller en søskenflokk på tre barn, som vi hentet i Colombia i 1989. Les gjerne om det her..

Nominert til BBP

Lånt på biblioteket

"Det var en gang en elv" av Diane Setterfield

En vakker fortelling fra fordum tid! 

Vi er Victoriatiden ved elven Themsen, der en fremmed mann med et barn i armene kommer inn på Vertshuset Svanen, en mørk vinterkveld. Barnet, ei lita jente ser ut som hun er død, men kommer seg på et mystisk vis. Hvem er hun og hvem er den sårede mannen som kommer med henne?

Fortellingen om disse to sprer seg fort og mange forviklinger oppstår. For det er flere som mener å vite hvem jenta er vil ha henne, dette blir litt av et mysterium etterhvert. Hvem eier henne?

Det foregår mye merkelige ting i fortellingen og den er ganske spennende for utrolige ting skjer på mystiske vis av både gode gjerninger og onde gjerninger. Dette handler om en god gammeldags historie fortelling og god fortellerkunsten med fine stemningsbilder. Vi blir kjent med flere av folkene på stedet, hører om fattige og rike, rasisme og ulik mennesker i det lille samfunnet. 

Hvor kommer den lille jenta fra, hvem er foreldrene?

Rita, sykepleieren syr sammen fotografen, det var han som kom med jenta.

Fotografen er en viktig person og gjør boken svært spesiell og magisk ved å fortelle om hvordan man tok bilder og foto tekniske operasjoner for å få frem bilder på papir i gamledager. Han kunne også lage illusjoner med lys, så folk ble skikkelig skremt. Godt formidlet!

Vi får høre om blomstrende kjærlighet som oppstår og om hvor hard liv mange lever. Boka er full av myter, eventyr, folketro, religion og vantro. Om de gode menneskene og om de som ikke kan reddes for de ser bare ondskapen, hevn og seg selv.

En vakker pedagogisk fortelling om livet ved elva som passer alle. Det ligger en del oppdragelse og et menneskesyn som handler om toleranse, om hva som er rett og hva som er galt.

Hvordan man så på folks og tolker dem ut ifra ulike klær og hudfarge.(svært aktuelt tema) 

Elven hvor mye farlig som ferdes på den, både av mennesker, strømninger, kulde og ukjent liv på elva, men også de gode hjelperne som vet og kan alt.

Det tok litt tid før jeg klarte å få alle menneskene på plass, men det tok seg fort opp etter hvert når jeg kom inn i fortellingen. 

Dette er en god, fin, hyggelig bok å lytte til for hele familien. Ta den med på ferieturen så alle i familien kan lytte, lære og snakke om innholdet i boka. 

Spilletid 14 timer, utgitt 2020

Lest av Bodil Vignes-Kopperud, nydelig

Kilde: Lytteeksemplar fra  Lydbokforlaget, 

Les gjerne Tine sin fine anmeldelse også
Link: til  smakebit på søndag

Datteren av Anne B. Ragde.

Gammel kjærlighet ruster ikke!

Margido døde i siste boka, nr. 5 og Torunn har nå overtatt Neshov Begravelsesbyrå, med fem ansatte. Pusset opp Neshov og står på hele tiden...

Torunn har kranglet med moren. Kai-Roger blir hun sint på, da han prøver å være hyggelig. Hun er litt sliten og stressa for hun skal ha huset klappet og klart til familien fra København kommer. Hun møtte en dag en mann og snakket med han, og han opptar mye av hennes tanker. Hva var det med han?

Familien som samles danner en god fortelling. Torunn som lenge har gruet seg litt til Erlend og hele hans storfamilie skulle komme og inntar Neshov, det blir ikke alt kaos og stress hun hadde fryktet. Torunn forguder sønnen til Erlend, Leo. Han lignet sånn på sin far, Erlend. Egentlig var hun helt ferdig med han, - hadde bare negative holdninger til han. Men, han blir etterhvert en god venn og god støtte for henne.

De tre barna setter litt griller i hode på henne og hun er imponert over hvordan Erlend setter i gang med å lage aktiviteter for dem med fuglebrett snekring av redesign- materialer fra låven osv. Hun lærer så mye av Erlend, hvordan kle seg, sminke seg, ja alt.

Frank, presten er et møte som kunne vært litt morsom, men blitt litt "døll" på slutten. Den historien sier jeg ikke mer om......

Historien om Gabriele fra Tyskland, barnebarnet til Dieter, farfars venn. Var en varm og god historie, nydelig!

Det som slår meg er at Anne B. skriver svært likt Anne- Cath. Vestly, med det mener jeg at de er forfattere som skriver i samme fortellerstil (Anne B. skriver for voksne). Felles for begge er at de lokker frem noe i oss som vi ønsker i den gode fortelling,- litt pedagogisk, -litt oppdragende, - holdninger, - humoristisk på en belærende morsomt og folkelig måte som alle skjønner. Samtidig som man skal ha respekt for de som ikke vil fortelle alt til alle, men ha noe for seg selv, for hemmeligheter kan også være viktige å ha.

Grisene og hunden som blir tolket som svært folkelige. Omtanken som Torunn oppfyller i farfarens drømmer om flaggstanga som han absolutt skulle ha på tunet, han som lever i sitt lille univers på sykehjemmet. Sjarmerende!

Anne B. får med seg så mye av vår tid, vår streben etter det perfekte livet, hva er nå det? Som danskene har i København med design/interiør drømmer og redesign/å ta vare på gamle ting/gjenbruk... eller er det bygde Norge, slik hun selv vil skape sitt liv?

De andre bøkene i Familien på Neshov. 
Dette var 6 og siste bok i serien om familien Neshov


Kilde: Lydbokforlaget, Leseeksemplar
Spilletid 8.35
Lest av Anders T. Andersen

Boka: Forlaget Oktober 2019
side 315
Kilde: Egen bok



Andre som har blogget om boka: Tine

Tjenerinnens beretning av Margaret Atwood

En fortelling om et skremmende dystopisk samfunn

Det er Offred sin fortelling om livet hun har levd i det som en gang var USA, men som nå har blitt den kristne fundamentalistiske republikken Gilead.  Vi får vite hvor fort endringene kom og hvor uforberedte alle ble på den politiske endringen.

Plutselig har hun blitt Tjenerinnen Offred. Hun levde et helt normalt liv med mann og en datter, da plutselig alt endret seg. Det første tegnet var at hun ikke kunne betale med kortet på butikken mer, alle hennes penger hadde hun plutselig ikke mer makt over.  Hun, mannen og datteren skaffet seg falske pass og prøvde å komme seg over grensa til Canada. Det gikk ikke..

.

Offred, som het June før, har blitt en statlig fange. Mannen hennes ble antagelig skutt, og datteren er i en annen leir og hun får ikke treffe henne. Offred befinner seg i åpningen av boka i en gammel gymsal, som nå har blitt sovesal for mange kvinner. Hun har et barn og derfor er hun fertil, slik at hun kan føde barn. Hun er en utvalgt!

Det er mangel på kvinner som kan føde normale barn for det har flere miljøkatastrofer og mange har blitt sterile eller føder misfoster. Alle kvinner som har født et barn som er friskt blir satt i avl. De blir kalt tjenerinner og herskerklassens menn skal være barnefaren.

Offred blir Kommandantens kvinne og hun blir passet på og overvåket hele tiden. Hun er en av de mange som er utvalgt til å sikre menneskenes fremtid i Gilead.  Alle kvinnene som er tjenerinner må gå kledd i et rødt kostyme, de må skjule håret bak et hvitt skaut/lue og skal de ut må de ha på hatter som skjuler dem og de kan bare se rett frem. De skal ikke se hverandre i øynene og får bare ha lave samtaler med hverandre.

Blir de ikke gravide innen en vis tid, blir de sammen med eldre kvinner som er over den fertile alder, sendt til egne Kolonier. Der alle Muslimer og svarte også blir sendt, der må gå kledd i grått. I koloniene har de jobben med å ta hånd om alt giftig og radioaktivt avfall og organisere søppel.

Alle blir kontrollert over alt, det er vaktposter og videoovervåking over alt. De som er tjenerinner har daglige oppdrag med å gå i butikken osv., da må de gå to og to sammen. Kanskje er det en reell kvinne som går ved din side eller er det en tyster, man vet aldri for det er mange statsfiender. Man føler seg aldri trykk!

 Gjør man noe galt blir man offentlig hengt, eks leger som har utført abort, prester eller andre som predikerer andre religionen, blir offentlig hengt. Har en mann voldtatt en kvinne er det tjenerinnes jobb å sparke han ihjel.

Dette blir et tøft liv for Offred, noen ganger tror hun døden er bedre enn dette.  Hun klarer seg lenge, gjør noen uvanlige grep ovenfor kommandanten. Men kan hun noen gang bli sikker på at det hun sier og gjør er rett....... 

OY, dette var en skikkelig spennende bok. Sitter her med bok to, "Gileads døtre" så nå gleder jeg meg til å komme i gang å lese den, etterhvert. 

Denne boka er ganske så aktuell, når man ser på Donald over dammen og hva som kan skje der før man vet ordet av det. All miljø- kriminalitet, skytevåpen og religion hysteri. Menneskesyn og løgner. Her stilles det utrolig mange viktige spørsmål, om veldig mye. 

Les den, utrolig bra! 

Jeg var på biblioteket for å låne den, men der var det syv ukers ventetid. Men, den ligger som lydbok på Storytel. Den er på svensk, veldig bra opplest og lett og skjønne. Lest av Lo Kauppi

DVD er tv serien over boka. Den følger ikke kronologisk boka, men er veldig flott filmatisert og litt av noen scenarier som vises. Jeg har bare fått sett del en, og gleder meg til del 2.

Kilde: Storytel                                                                                DVD- Tv serien del 1 og 2

12 t 22. 36                                                                                      Kilde: Biblioteket

utgitt på norsk 2017

Ferrante Elena "Den dunkle dottera"

Så er jeg hjemme igjen etter to uker på rundtur i Marokko. Bilder kommer!
Jeg fikk lest en del bøker underveis, så her er den første. En fantastisk fin bok!

Leda, 47 bor i Firenze. Hun er alene etter at hennes to voksne døtre på 22 og 24 år har flyttet til Toronto i Canada, til faren sin. Leda jobber på universitetet i Firenze og har i ferien sin leid seg inn et sted på sørkysten av Italia, der skal hun slappe av og forberede seg i neste års studenter og deres pensum.

Hun går til stranda hver dag for å sole seg og koble av, hun er opptatt av utsende sitt og ser bra ut, mener hun selv. På stranda er det en støyende Napolitansk stor-familie som tar all hennes oppmerksomhet. 

Leda sitter bare og følger med på den vakre unge moren Nina på ca. 20 år og hennes datter Elena på rundt 3-4 år og hva de foretar seg. Hun sitter og beundrer det gode forholdet de har og tenker tilbake på sitt forhold til døtrene sine.

Nina, er så rolig og tålmodig der hun leker med Elena og dukken hennes. Hun er gift med en liten tykk mann, som dukker opp i helgene. Søsteren hans Rosario er høygravid og støyende, hun kommer med kake til Leda og vil integrere henne, noe hun ikke vil.

Elena forsvinner og himmel og jord settes i sving for å finne henne og det gjør de etter hvert. Dukken hennes finner de ikke, men det gjør Leda og tar den med seg hjem. Noe hun angrer på og vil kjøpe klær til den, men det blir mange forviklinger. 

Gino er badevakten på stedet, han er en ung hyggelig gutt som sikkert døtrene hennes hadde likt. Gino og Leda spiser middag sammen og han sier at Signora Rosario er vondskapsfull, så hold avstand. Leda tar Gino og Nina på fersken når de kliner.....

Leda begynner å minnes sin barns oppvekst. Hennes datter Bianca, som ikke ville gå i barnehagen og hvor  tålmodig hun var når vi hadde hula under kjøkkenbordet. Hun klarte ikke å studere samtidig som hun var mor og var ulykkelig over sin egen tilstand. Bedre ble det ikke når Marta ble født, hun lekte med dem uten innlevelse og glede.

Leda føler hun er den mislykka mora som dro fra sine døtre når de var små. Hun var borte i tre år og studerte og hadde andre elskere. Noe ble ødelagt i forholdet til barna etter dette. 

Bianca som ble den usympatiske, egoistiske, trassige ungjenta som alle likte, bare ikke hun. Marta som var den skjøre datteren som stengte seg inne etter episoden hvor hun ba venninnen vaske gulvet, der hun hadde sølt. 

Hun minnes hun var for ung, bare 20 år når hun fikk sin første datter, for ung. 

Tenk alt kunne vært annerledes. 

Valgene hennes, konsekvensene av det  og de to vakre døtrene.

En vakker roman som griper en.  

Romanen handler om å se seg tilbake på hva man gjorde og hennes merkelige valg angående familien på stranda.

Spennende og veldig godt skrevet.

Utgitt på samlaget i 2017,
Originaltittel: La figlia oscura fra 2006
Oversatt av Kristin Sørsdal
Boka har 151 sider, nynorsk
Lånt på biblioteket.

Malmquist Tom "I hvert øyeblikk er vi fortsatt i live"

 

                     Dette er en selvbiografisk roman om kjæresten Karin som er høygravid og dør, mens barnet, Livia overlever .

Dette er en kjærlighetsroman til Karin som Tom mistet og til sitt nyfødte barn, Livia.
De har vært kjærester i ti år og venter sitt første barn. Karin blir akutt syk, de tror det er influensa til å begynne med, men det er mer enn det...
Barnet blir tatt ut med keisersnitt og lagt i kuvøse. Dette blir en tøff tid for Tom. Han løper mellom intensivavdelingen der Karin ligger og nyfødt posten der Livia ligger i kuvøsen.

Karin hadde en cyste i hodet og ble operert for den i 2004. Tom var ved hennes side hele tiden og  etter operasjonen, men han klarer ikke å huske hva som klart hva som skjedde. Tom og huske bare bruddstykker og detaljer som er uvesentlige. Hun vil at det er han all informasjon skal gies til og at han skal formidle det videre til familien. Så derfor har han bestemt seg for å følge opp og skrive ned alt hva som skjer med Karin.

Han var nok en intens og irriterende mann på sykehuset, der han gikk rundt med sin blokk og skulle vite alt
Familien syns dette er vanskelig og han styrer for mye, særlig Karins far som selv er lege syns det.

Han hadde god hjelp av sin mamma og moren til Karin som byttet om å være der på natta. Hans far hadde vært kreftsyk i 10 år, og ble dårligere og dårligere så det var mye trist som skjedde rundt han.
Det var tøft å høre om hans opplevelse rundt det å bli alenepappa uten at de var gift eller at han hadde underskrevet papirene på at han påtok seg farskapet. Han må nærmest sloss mot myndighetene for å bevise at han er pappaen til Livia, slik at han kan få barnetrygd og bli omsorgspersonen for datteren. Jeg trodde man skrev under slik på sykehuset når ungen ble født, eller han var jo med til jordmor hver gang?

Boka hopper fra nåtid og fortid med glimt fra livet han levde som gladgutten med gjengen og livet sammen med Karin. Deres drøm om å kunne leve av å skrive var målet for begge. Det er lit vanskelig å følge med, for det er bare et litt lenger avsnitt, men det går seg til. Dette gjør at vi blir bedre kjent med dem begge. At det er sorg og at han var sjokkert over hva som har skjedd er forståelig, men boka handler om mye mer enn det. Det er en bok om livet og tittelen "I hvert øyeblikk er vi fortsatt i live" skjønner man utmerket og passer perfekt. Der han på de siste sidene følger Livia i barnehagen for første gang og går fra henne og vinker til henne. Det hadde han aldri gjort før....

Bilde tok jeg under TV programmet: Brenner, 21. sept 2016. 

Bare noen uker etter at Karin døde begynte jeg på boken, våren 2012. Jeg var alene med et spedbarn og alt var voldsomt heftig og nytt for meg.  Han ville forstå og se hva han hadde opplevd, kunne han takle det? sier han i Brenner intervjuet jeg så med han på tv i høst.

Boka var: Nominert til NORDISK RÅDS LITTERATURPRIS 2016
Vinner av: Karin Boyes Litterære pris
Vinner av: Dagens Nyheters Litteraturpris
  
Til dette sier Tom Malmquist:
Han sier at det viktigste med boka er at økonomien har endret seg. Nå kan han kjøpe det han vil og der ved bli en bedre pappa. Han imponerte meg og viste så fine følelser i programmet, da han fortalte om sin rolle som mamma og pappa til Livia.

Nå, etter å ha lest boka syns jeg den var ok, men ingen høydare eller den skulle jeg lest på svensk, da hadde jeg fått et annet inntrykk er min konklusjon. For oversettelsen fløt ikke og mange svenske ord var ikke oversatt og det skurrer litt i mitt hode.
Den tok opp mye essensielt, ja! Men, med så mange priser og innstillinger må det være noe mer med boka enn det jeg fikk ut av den. Det kan være tid og sted ikke passet med innholdet for meg, akkurat nå.........

Annet har han utgitt:

 Lyrikk om mannskulturen -ishockeyspiller. "Sudden death" 2007 og

 "Fadersmjølken""2009, der skrev han om en far som ble alene med et barn.

Utkom på svensk 2015,

Norsk 2016, 291 sider
Lese-eksemplar fra  Gyldendal