Maja Lunde "Skjermbarna"

En fantastisk opplysende og fin lyd bok, om hvor farlig skjerm kan være. 

Hvorfor må vi la barna være levende forsøks-kaniner, undere jeg meg på? 

Jeg har latt meg fascinere av denne lydboka. Maja Lunde referer til mye forskning, har egne meninger og erfaringer om hvordan hun selv har sett endringen i sine egne tre sønner sine forholdet til skjermbruk. For å nevne noe er det absolutt et farlig medium som vi ikke har tatt alvorlig i skolen. Hun forteller veldig konkret om hvor naive vi har vært og alt som har blitt tredd over hodet på oss foreldre og elever. Hvordan alt fra politikere, skolestyrer, osv. har vært ekstremt naive om pengesummene de snakker om f.eks. dyre lærer bøker er bare en unnskyldning, for å tro at man må lære alt via skjerm. All forskning viser at Norske barn får i Pad når de begynner på skolen er totalt misforstått. Og er enda mer skremmende i dag med KI osv.

 Skjermer er det over alt, i klasserommet, i stua, på barneværelse, på bussen, og til og med rundt middagsbordet, hos noen. Resultater fra viser forskning i 2015, der konkluderes det med at digitaliseringen og skoleresultater ble dårlige, spesielt i matte. 

 Barn får ikke lekt så mye som de ønsker mer, de begynner tidligere på skolen, noe som egentlig ikke skulle være en læringsarena for 6åringene. Det skulle være å samle barn på samme alder for å leke, -bli kjent med andre barn, -med annerledes utseende,- hudfarge, -dialekter og språk med pedagoger, men slik gikk det ikke. Har selv barnebarn som har fortalt om hva de gjorde på førskolen (som det het da). Der er det ikke mye fri lek, men lekser. Jeg synes synd på og tenker at den gang jeg var unge fikk vi leke fritt, i skogen, i gata med paradis og strikk, kappe-land, hoppetau osv. Nå er foreldrene livredde for å slippe barna ut i det fri, de blir holdt øye med hele tiden. Får de derimot velge, hva de vil i dag er det skjermen de unge velger, og der blir de sittende.

 Videre vet jeg, som har undervist i estetiske fag vet hvor viktig alle skjermen tar knekken på skaperevnen og det er dokumentert at barn lærer og husker bedre det de skriver eller tegner. I dag må alt skrives på skjermen, da lærer de ikke å skrive, sette opp regnestykker eller lese. Bruk pengene på gode lærer og lærebøker til de rette fagene. Lærerstyrt undervisning gir mest læring. 

 Når man hører om hvordan f.eks. om barneskole elever som har glemt passord, eller i-padden hjemme, har svart maskin for glemt å lade den, glemt ladekabler, kommer ikke inn på skolens nettverks osv. Da vet alle, at de som ikke kløner er allerede på spill og andre nett-sidene når lærerne må hjelpe mange med å komme inn osv. (dette gjaldt også i vg. skole) Jeg er overlykkelig over at jeg er ferdig som lærer, etter 26 år i skoleverket, og slipper å sloss med å få sagt noe viktig i timene. 

Maja Lunde sier at barn som er 15 år i dag, har en så dårlig sosial, emosjonell og så lite egne erfaring at de virker umodne. På noen måter områder kan de virke som 6 åringer med sin naivitet, på ulike problemer de får. 

Maja Lunde sier også at 85 % av norske ungdommer får da litt sovemedisin. Søvnmangel er farlig, men hvorfor får de lov å ha med mobilen eller i-padden i senga? Alt for mange unge beveger seg for lite, hvem hopper tau, nå eller leker med ballspill i hagen/gata.   

For ikke å snakke om hvordan nettverk bygges opp mellom elevene, skitkasting, stigmatisering osv. Vi får også en fantastisk forklaring på hvordan dataverden fungerer, med personvern, apper, merkevarebygging, hvordan Meta styrer osv. Maja, kommer også med gode tips om hvor man bør ha eller ikke ha skjermer i huset.  Utrolig lærer-rikt og bra dokumentert.

En fantastisk god bok! Den vil åpne øynene dine, hva dette medium kan ødelegge av barndom og et liv. 

Anbefales på det aller sterkeste!

Alle foreldre bør leste den, eller lyttet til den!

En super julegave til alle småbarnsforeldre!  

 Lånt fra book bites, spilletid 5t 43min. Lest av Anne Dahl Torp

Kyrre Andreassen "Ikke mennesker jeg kan regne med"

En ganske navlebeskuende roman fra et 20 års ekteskap.

Svein har gått lei av kona etter 20 års samliv. Linda Hansen var bare 17 år gammel og stormforelsket i han, da hun ble plukket opp av Svein i den blå bilen. De endte som et ektepar og fikk etter hvert to barn. 

Linda flyttet inn i kjellerleiligheten hos de vordene svigerforeldrene, der svigermoren ikke likte Linda, og hun skjønte ikke hva sønnen så i henne. Svigerfaren ble hun derimot gode venn med. Paret flyttet etter hvert videre til eget hus og hele historien er bygget opp om hvordan det ekteskapet ble, fortalt av Linda som er hovedpersonen. Hun var ei sports-jente som gjorde det bra i ungdommen, og som folk i bygda så opp til. 

Hun forteller  mange episoder som sier noe om Svein og hennes ekteskap, og hvorfor det endte slik. De gikk i samtaleterapi hos en slesk type og det ble ikke bedre etter den samtalen. Svein hadde flere perioder i løpet av de 20 årene de holdt samme, skylt på depresjon. Jeg oppfatter at  han  som en passiv mann med lite tiltak. Det er Linda som ordner alt i huset med barna, følger dem opp og drifter hjemmet. Hun tror ikke han engang reflekterte på at barna vokste opp, fikk nye klær, hobbyer osv. Han er mest opptatt av sin lidenskap biler og sin integrerte garasje i huset. 

Svein jobber i et bilfirma, men gjør det ikke særlig bra. Han juger så han tror det selv og har det ikke godt med seg selv. Men, selvfølgelig sier han, han er lei Linda og at det er hennes skyld at ekteskapet ikke fungerer mer. 

Det er utrolig mange navn og historier som rulles opp, og vi skjønner at her er det bygdesladder så det holder. Eller kall det bygdedyret i folket, som snakker seg imellom og gjør opp egen status. Svein har lagt seg etter rypa Veronika Hagen, bygdas glamour jente.  

Her er det mange som får sitt pass påskrevet og Linda sparer ikke på noe, når hennes sannhet skal fram. Hun er stolt over hva hun har fått til i livet, selv om hun bare jobber i kommunen. Linda vil virkelig  hevne seg over Veronika og hun blir beskrevet fra alle vinkler, av den hevne lystige Linda. 

Absolutt er humoristisk og tankevekkende bok om hva man sikkert tenker når ekteskapet går i dass. Jeg har humra og sett for meg sladderen, hvordan folk i ei lita bygd reagerer og hvordan hun ser på seg selv. Her graves opp i alt hva et ekteskap og skilsmisse kan skyldes. Utrolig nok skrevet av en mann, med hovedpersonen som opplevde dette sett fra et kvinneperspektiv. Imponerende iakttakelser av både Linda og Svein.   

Utgitt på Gyldendal 2024, som bok 397 sider. Lydboka lånt i Book Bites, 13t. Lest av Tone Mostraum, veldig bra. 

Ingvill Hekne "Vi fødte aldri de barna"

En humoristisk, og tankevekkende dikt bok om å være kvinne!

Vi følger livsløpet som kvinner kan ha om seg selv og sine medmennesker inn i tankeverden. Fra barnet, - ungdomstiden med all usikkerhet og opprør, -voksen med alle kravene som man skaper seg eller etterstreber etter, - til refleksjoner over å bli gammel. Hva har vi gjort, brukt tiden til .....  

 Forfatteren begynner med: "Gud skapte kvinnen i sitt bilde og henger det opp over sengen"(referert). Dette var noen tøffe ord, før vi får en beskrivelse av reisen fra frø, til amfibier og fødselen. Barnet vokser til og prøver å etterligne oss på alle måter, øver seg. Det betrakter, hendelser og gjøremål, til det begynner å tenke selv og det blir til et lite opprør. 

Å bli ungdom er en forvirrende tid, her kommer forfatteren inn på mange vesentlige punkter som opprør, miljø, betrakter seg selv, har drømmer og prøver ut livet. Konflikt med mor, som hun tror mor  ikke vet noe om, men hun har vært ung selv og skjønner skuespillet, uten å si det.

Kvinnen er hun tredelt? er hun heksa, mora eller hora? Skriver Ingvill Hekne i boka. Der har hun noen morsomme og fine refleksjoner (sett med et skråblikk). Ulike følelser i meg strømmer på, mange kjenner jeg igjen. Tekstene er ganske så beskrivende på mange måter over hvor ulike vi er og hvordan vi håndterer ulike situasjoner i livet. Samtidig sitter jeg og reflekterer mer over hva hun vil ha fram. Plutselig går det opp for meg at faktisk de tre siste bøkene jeg har lest og blogget etter at jeg leste denne diktboka første gang, har nettopp denne tematikken  som underliggende tema, det er disse:                          

Boka til: Silje Bekeng-Flemmen "Velkommen til dyrehagen, handler om mor. 

Boka til: Maria  Navarro Skaranger "Emily forever" kan tematisk tolkes som hora.

Boka til:  Valerie Perrin,  "Glemt på en søndag", er heksa som drømmer, mikser og leter fram og legger fram ulike historier 

 

Jeg likte diktboka, som ikke er noen typiske dikt, mer små fynd ord som sier mye. Den språklig i kortform, med gjennomtenkte og presise formuleringer. Jeg har storkost meg, og faktisk lest den to ganger, for å få med meg alt. Hun sier mye fornuftig som kan har mange ulike tolkninger. 

Utgitt på Tiden Norsk Forlag 2024. Lese eksemplar fra forlaget

Silje Bekeng - Flemmen "Velkommen til Dyrehagen"

 

Lisa som var fast bestemt på at hun aldri skulle ha barn, men så ble alt snudd på hode.....

Lisa og venninnen Ida var enige om de aldri ville bli "slike kjerringer som vagga rundt med diger mage". Men så en dag traff Lisa en mann, Eike som gjorde inntrykk. Da ble det leilighet, barn ikke bare et men to, før man viste ordet av det. Ida mistet venninnen Lisa lenge, hun hadde nok med seg selv og barna. 

Dette er en humoristisk, en forklarende og kanskje en skremmende bok om å føde barn.  Hun forteller om følelsene ved å være  gravid, fødsel, hvordan kroppen endrer seg, hvordan folk så på henne osv. Graviditeten var en lykkelig tid, hun blomstret og synet av seg seg i glassrutene med struttende magen gjorde henne godt. Men menn sluttet å snu seg etter henne. Fødselen, den var ikke hva hun ventet, men et helvete inntil barnet var der og alt var bare lykke. 

 Etter hvert når barna begynner å kravle rundt, har sine egne små dyr. Hun er ganske opptatt av naturen og alt som har skjedd der, Eks: med dyr, atmosfæren, maten vi spiser, og de som sulter. Alt dette får den eldste Alma med seg og de klager i barnehagen over at hun snakker om så mye rart og har så mange rare spørsmål. 

Lily kommer raskt etter Alma, og å ha to tette barn er nok heftig, hvor alt går på autopilot, uten at man tenker på hva skal man må ta med når man går ut en tur med barna....tusen ting, fra leker, bleieskift, kjeks, drikke, våtservietter osv. osv. Mange slitsomme tanker i hodet, med frykte for at noe skal skje, hva mener barna, gir de dem nok kjærlighet Osv. 

Eike var en mann som sto på og hjalp så godt han kunne, trodde han, Han så ikke de samme kravene som barna hadde, som Lisa. Vi er nok skrudd litt ulikt sammen, vi kvinner og menn, eller er det oppdragelsen vår?

En bok som forteller på en morsom måte og har utrolig mange sannhets-trekk i seg, ikke bare hvordan kroppen og, ja alt av det man før synes var normalt får man et annet syn på, og man oppfører seg kanskje litt  annerledes i forholdet til de man omgikk før, venner, venninner, søsken, foreldre. osv.

En original bok som jeg absolutt synes var morsom og genial på mange måter. Hun satte så mange ting i perspektiv på en morsom måte. Den var ærlig og godt skrevet. 

Jeg hadde ikke trodd at denne lydbok skulle bli så morsom og informativ på mange måter, for jeg har aldri født barn. Men jeg kjenner meg igjen i mange situasjoner.  Vi adoptivbarn tre barn som kom samtidig (de var 2. 3. 7 år) og vet akkurat hvor vanskelig det er å være der for hver enkelt, - til en hver tid, med sine krav, spørsmål og ønsker. De var spansk talende, og det var en del kollisjoner språkmessig, helt i starten. (det det gikk faktisk veldig raskt over). 

De små ting husker jeg, som feks:. Mer en engang opplevde jeg at når alle var pyntet å klare, for å gå feks: i selskap, 17 mai osv. Stod jeg der og hadde ikke tenkt et sekund på at jeg måtte være ferdig også, oy hva skal jeg ha på meg ... Man lærer slikt også etter hvert. Vi er noen rare dyr som klarer å innrette oss utrolig bra, bare vi får i oss mat, drikke, kjærlighet og varme.

  

Utgitt på Gyldendal 2019,Lydbok fra  Storytel 2021.Lest av Fanny  Vaager, 

Brit Bildøen "Tre vegar til havet"

 

En bok om å ha en drøm om å skape seg et lykkelig liv, en vond og vakker fortelling.

Vi er på en fugle-stasjon, de er fire som jobber der. Eivind, Emma, dansken Helmer og hun, fortelleren. De fanger fugler i nett og registrere hva slags fugler, hvor gamle, vekt osv og hvor mange fugler, som havner i nettet hver dag os. De som ikke har er merket, blir ringmerket, så man kan følge dem.

Når hun ikke er på fugle-stasjonen, er hun og hunden Isa, ute å går på lange turer som oftes til havet.  Skal jeg begynne å skrive igjen, tenker hun. Hun like å være alene og tar på seg jobber for et forlag, hvor hun nå driver å oversetter en bok fra fransk til Norsk. Hun strever med å finne de gode norske dekkende ordene på norsk, spesielt vanskelig er det til tittelen på boka. Hun finner roen der, men blir litt ensom  når hennes gode venn Olav flytter fra stedet, og inn til byen. Skal jeg ta opp igjen kontakten igjen med Lillian...

-Kvinnen og mannen hennes hadde ventet i fire år på å få adoptere et barn fra Kina. Hvorfor får alle tildelt barn, men ikke de. En dag kom det en tykk konvolutt med avslag på søknaden. Hvordan går det an å få avslag etter at de er godkjente. Hun synes dette var merkelig og blir veldig frustrert (det hadde nok enhver blitt). Hun mener det er en ansatt i kommunene som har bestemt dette og kaller han for Staten. Hun skriver brev og lager støy i systemet. Jobben hennes som lærer, fikser hun ikke mer og rektor gir en lang permisjon. En dag for-følger hun etter han -Staten, hjem til Kjelsås, så nå vet hun hvor han og familien bor. Hun legger først en død katt på trappa, hun vil hevne seg.  Hun finner på de mest utrolige ting på formiddagen hjemme hos Staten. Etter hvert skjønner vi at hun har fikk et nervesammenbrudd, og ble innlagt. 

Folk kommer å går på fuglestasjonen. Eivind jobber mest ute, han har familie et annet sted, med kone og en liten  sønn.  En dag hun og Isa var på tur observerte hun at Emma og Eivind hadde et forhold. Hun skjønner at Emma er gravid, og tilbyr seg å hjelpe henne....

Tre fortellinger som omhandler flukten fra et tidligere liv, men finne lykken ved havet. Der hun vil bli en annen og hjelpe andre.  Paret som ikke fikk egne barn, men vil adoptere barn. En prosess som ble svært endret og endte i et voldsom raseri.  Et følsom og vakker tekst jeg følte meg veldig igjen noen ganger. Livet går ikke alltid på skinner slik man tror, men det finne lys punkt og lykke også....

Storytel, 4t 13 min. lest av Arnhild Litlerè, utgitt i 2018, 

Brit Bildøen fikk: Nynorsk Litteraturpris 2018, for denne boka 

Cora Sandel « Bare Alberte»

                                                    3 og siste bok i trilogien om Alberte,

I denne boka følger vi Alberte til Bretagne i begynnelsen av boka, hun og flere venner hadde tilflukt der, rett etter 1. verdenskrig. Det er til sammen tre par, med to barn, som kommer og går i huset. Alberte og sønnen «småen» på 5 år, Sivert kom på korte besøk.  Elli ell og Lissel som sliter i parforholdet og Chan og Pierre, med datteren Marte på 8 år. 

Pierre har vært i krigen og blitt skadet i en sverd duell. Store skader i ansiktet og armen, noe fingre er borte også. Han har endret seg totalt, men prøver å skrive historier, men er ikke inspirert nok. Han har utgitt en bok, og får ikke til mer. Han er nærmest psykisk ustabil. Det er regn i dagevis og alt blir ganske ubehagelig, for alle. 

Krigen generelt snakkes det nærmest ikke om, men det skinner igjennom mange opplevelser som drypp gjennom hele boka, særlig fra Pierre, og seiner da Alberte og Sivert flytter tilbake til Norge. Elli ell hadde fått en kasse med bøker. De er alle opptatt av ulike filosofer og kaster nytt liv over sjelelivet og psykoterapien. Diktere er overflødig mener Pierre. Etter hvert som tiden går de hverandre litt på nervene, blir sjalu på hverandre og sjalusi blir det også blant kvinnene..

Sivert kommer etter et langt fravær, han har tjent mye penger på maleriene sine, kjøpt seg ny garderobe osv. Han tar tak i sønnens oppdragelse, han synes Alberte duller for mye med han. Dessuten må det bli slutt for å kalle sønnen «Småen» han har faktisk et navn, sier Sivert. 

Noe har skjedd i vennegjengen, Alberte og Sivert glir fra hverandre. De er tilbake i Paris, og livet er ikke enkelt. Sivert bestemmer seg for å dra hjem til Norge, og han skal ta med seg sønnen, forteller han. Alberte hva med henne?

Hun blir med Sivert hjem til hans foreldre, til Sørlandet. Sivert sine foreldre har gamle holdninger, er religiøse og Alberte føler at hun ikke er velkommen der, hun passer ikke inn og det ble en vanskelig tid for henne. En litt trist slutt, som kom litt uventet. Jeg hadde nok trodd at Alberte vil stå opp litt mer for sine rettigheter.  

En liten tankevekker er at denne triologien ligger vist nok svært nært opptil hennes eget liv. Hun skrev jo under pseudonym Cora Sandel, men het Sara Cecillia Gørvel Fabricius 1880- 1974. Jeg har biografien om henne i bokhylla,  så den skal jeg lese nærmere til sommeren.

Denne boka kom ut i 1941, da ble noen av sidene sensurert vekk, fordi de var antitysk. I denne lydboka er disse med igjen. Denne var nok den svakeste i trilogien, litt mye prat, men tok seg  opp på slutten.

Lydbok 12 timer. Utgitt: 6. aug. 2023 Forlag: Gyldendal Norsk Forlag

"Ørnen" av Ragnhild Jølsen

 

En novelle av Ragnhild Jølsens, et av hennes etterlate arbeider.  

En elev fra SHKS har illustrert boka med vakre tegninger. (se mer info nederst)

Historien om en fattig familie som bodde langt inne i skogen. De levde av hva skogen kunne gi dem. De hadde en ørn på taket, lenket som en fange. Det var en annen ørn som var fri, og hadde to unger i redet. Mannen gjorde noe dumt og hun ørnen hevnet seg og tok familiens lille gutt. 

Kona og datteren sørget over gutten

Mannen ble sint og hva som skjedde mer må du finne ut av selv, ved å lese fortellingen. En voldsom dramatisk kort historie. En novelle med utrolig vakre illustrasjoner gjort av Kari Bente Faleide. signert bok nr 25. Trykket ved Statens Håndverks-og Kunstindustriskole, 1981.

"Svaner blir ikke skilt" av Auður Ava Ólafsdóttir

 

Noen ganger er ikke folk slik man tror...

 Nyttårsaften ved midnatt åpner Floke, en flaske champagne og sier til sin kone Maria. "Nå akter jeg å gå fra deg etter elleve år, fordi jeg er homofil og vil flytte sammen med elskeren min". Det kom som et sjokk på henne og hun blir naturligvis helt ute av seg. De har to barn sammen, tvillingene på to og et halvt år, en jente og en gutt.  

Maria våkner 1. nyttårsdag og Perla (en merkelig kvinne/dverg bor i etg. under henne) banker på døra. De har mye å snakke om.  Etterpå tar Maria med seg tvillingene ut i snøen og går til parken. Gutten søker trygghet i moren, mens jenta er den som leker fritt og finner på ting.

Maria, sliter med å forstå at mannen hennes har hatt en elsker, men så husker hun en episode der han snakket med en mann og ble  så underlig når hun kom. Sakte men sikkert begynner hun å legge sammen flere hendelser og innser at hun ikke har vært hans viktigste menneske her i livet. 

Hvordan snakker man med så små barn om at far har forlatt dem? Maria, får hevntanker og trosser værmeldingen og drar på hytta. Det ble litt spennende, men hun vant ikke noe på det trekket ovenfor mannen sin. 

Hennes biologiske far Albert, som hun aldri har truffet før, dukker opp. Maria vet ikke hvordan hun skal takle situasjonen, det ble litt mye merkelige følelser på en gang. Hvorfor har ikke moren fortalt henne om han? Ja, dette avsløres på slutten av boka og jeg skjønner hva hun mener med at svaner ikke skilles. Men røper ikke det....

Jeg synes boka startet litt langtekkelig, det var med en del uvesentlige scener, som man ikke kom tilbake til, og som jeg savnet. Men, totalt sett synes jeg at tematikken, det var mange temaer i boka som var ganske spennende. Boka tok først av over halvveis, synes jeg.  Forfatteren lar oss aldri bli helt kjent med hovedpersonen Marie, men vi skjønner at hun ligner sin mor i mangt og meget. 

Hvorfor omtaler Marie, barna bare med jenta og gutten, de har jo egne navn, det hadde vært enklere for leseren å forholde seg til navnene. Når dette brukes om hverandre blir det litt kaos i hodet mitt. Paula hadde ingen funksjon i boka, det var en morsom dame hun kunne skrevet en helt annen bok om. Adopsjonen, hmmm jeg har tre adoptivbarn selv og det er ikke slik det foregår.

Marie sin frustrasjon kommer tydelig fram, men ikke gleden over hva hun endte opp med til slutt. Den var kynisk litt tilbaketrukket og iskald synes jeg. Jeg ble sterkt berørt da hun kom inn i huset til faren og så hele livet sitt på veggene, jeg hadde gått i knus av en slik opplevelse. Men, man er ulik og handle ikke likt, og det er jo også fint. 

En absolutt en tankevekkende og merkelig roman. En bok man kan ha veldig mange ulike diskusjoner rundt. Likte nok Frøken Island og Arr mye bedre enn denne.     

Lese eksemplar fra Pax, utgitt 2022, 274 sider.

Dikterdronningen - Sigrid Undset av Sigrun Slapgard

 

Jeg har lest mange biografiene om Sigrid Undset, men denne hadde jeg ikke fått med meg, en veldig bra biografi!

Sigrun Slapgard, begynner helt på starten, med foreldrenes reise til Roma, og Sigrid sine første år i Danmark. Hennes oppvekst, og hennes spesielle liv hvor hun som svært lite barn fikk ta del i faren interesser og arbeid.  Hvor mye hun var sammen med faren, som var mye syk og lærte av han. Sigrid var en gløgg jente og elsket å spille og dikte opp skuespill med sin to yngre søstre. 

De bodde i Kristiania og flyttet mye ettersom faren ble sykere og sykere. De hadde lite penger og moren viste ikke helt hvordan hun skulle klare å fø seg, og de tre døtrene etter at faren døde 3. desember 1893. Han ble bare 40 år og Sigrid var bare 11 år. Den 3. desember ble etter farens død en dag Sigrid brukte til å ta en liten oppsummering over livet så langt, hvor hadde  livet brakte henne og hvor var hun nå.

Sigrid hadde ikke mange venninner, men en ungdoms brev-venninne i Malmø, det var Dea som fikk vite mye om Sigrids drømmer og lengsler. Drømmen om å bli kunstner, ikke billedkunstner for det egnet hun seg ikke til, hadde hun skjønt. Men, til å bli en forfatter med maleriske skildringer sånn som: Amalie Skram og Selma Lagerlöf, det var hennes mål.

Hun skrev og skrev, jobbet som kontordame om dagen og skrev om natten. Som 20-åring treffer Sigrid sin brev-venninne Dea før første gang, det ble et fint møte. Sigrid skriver på det ene manuset etter det andre, men det blir ikke til noe, før hun i 1907 utgir Fru Martha Oulie. Den boka vekket debatt med sin moderne tematikk. Dette ble hennes debutroman, samme år som Olav Duun, Johan Falkberget og Hermann Wildenvey debuterte. Sigrid skrev til Dea at en journalist hadde sammenlignet henne med en nå-tids kunstner! Det var den norske kunstneren Anders Castus Svarstad. 

1909 fikk hun reise-stipend og tar farvel med sitt gamle liv. Hun ble ansett som en spennende forfatter, utgitt to bøker og div. dikt. Den 3. desember 1909 er hun i Firenze, hun tenker på selvmord og menneskenes konflikter. Når finner hun den rette, når er det hennes tur? Hun hadde en affære med en voksen gift mann, men tar farvel med Firenze og drar videre til Roma. 

Roma var fantastisk og imponerende. Her kunne hun gå i ruinene fra fortiden. Til Dea skriver hun om utsikten og nyter livet. Skal hun møte kjærligheten? Ja, hun møter Svarstad og som vi vet. Etter å ha holdt det skult for moren, og flere reiser seinere gifter hun seg i 1911, men Svarstad i Antwerpen.  Anders ble født i Roma tre år etter deres første møte. Sigrid hadde hatt en lykkelig graviditet, men alt endret seg etter fødselen. Lille Anders var syk, hun slet med å få tørket bleiene osv. Hun følte seg ensom og med alt for mange bekymringer over den lille sønnen, dro hun hjem til Norge, til moren og var ganske depressiv. 

Familien Undset Svarstad leide  diverse bosteder etter hvert. Mosse ble født og Svarstads tre barn flytter inn til dem. Plutselig er hun mor til fem barn. Det blir litt for mye, skjønner vi. Hun er gravid med Hans, frustrert leier hun seg et hus og  flytter til Lillehammer i 1919. Hun innså at å ta vare på egne barn og jobbe med sitt eget skaperverk, å skrive bøker var det viktigste. Alt dette er veldig kjent ang. barna hennes og stebarna. Hun ville være en oppofrende mor, men å være det samtidig som man skal skrive bøker var/er ingen god mix. 

Repeterer ikke mer fra hennes liv ang. kronologi. Jeg synes at denne boka har med så mange fine, ukjente og noen litt negative som skjerper og gjør boka enda bedre. Dette er fortellinger fra brev korrespondansen hun hadde med mange folk, både fremmede, venner og fra familien.

Hvordan var hun egentlig som foreldre:

- Anders som ble skutt, og var hennes øyensten, savnet etter han var ubeskrivelig skjønner jeg. Men, merkelig at hun ikke ville formidle det mer med sine medmennesker. Det virker som om hun ikke ville bearbeide den sorgen, eller hun klarte ikke. 

 -Mosse, datteren som var (tilbakestående) var nok en solstråle som hun holdt veldig av og betydde utrolig mye for henne. Hun var den av barna som døde først og som hun elsket og hadde mest med å gjøre av barna sine. Mosse var solskinnet i livet hennes i mange år. 

-Hans, hennes yngste sønn hadde nok ikke hennes glød for det leste ord, men hvorfor var hun så negativ til at sønnen ønsker å bli kunstner, slik faren var? Hans opplevde jeg i boka som en sønn som ønsket å være mye sammen med moren, ikke bare hushjelpen. Han ville ha morskjærlighet og bli sett. Han var syndebukken i huset og fikk mye kjeft. Faren hadde han heller ikke mye kontakt med. 

Men, så har jeg lest bøkene om Anne Stine (gift Ingstad) Moe, datteren til Sigrids advokat, og naboer. Der står det at Hans opphold seg stor stett hos dem, sammen med deres sønn. Han var ikke gamle karen når han kom ned til dem med bleien full, og gikk for lut og kaldt vann hjemme. Så var det egentlig så rart at han ikke skikket seg, og lengtet etter morskjærlighet?

Jeg synes også det er litt morsomt å høre hvor fort hun kom på kanten med folk, hun må ha vært en ganske egosentrisk og stri dame.  Sigrid  fremstilles som litt bister og er ofte rett fram eller spydig mot mange mennesker, det kan man undre seg på hvorfor? 

Hun var en dame som gjorde mye bra, det kommer vi ikke utenom. Hun gav bort penger i øst og vest, for ikke å snakke om alt som gikk til familien hennes og Svarstads barn og barnebarn. F.eks:  Tenk å selge Nobel- medaljen sin og gi alle pengene hun fikk inn, til Finlandshjelpen, rett før krigen brøt ut.

En meget spesiell kvinne som ville så mye bra, men rakk ikke over alt. Litt bister og munnrapp, men var hyggelig mot folk, skjønner jeg. Moren min jobbet som ung på Maihaugen, og gikk forbi Bjerkebæk. Hun  opplevde ofte å se henne med rumpa i været og grave i hagen. Det hendte hun så opp og sa Morn! Jeg må innrømme at jeg er oppvokst med en mor som forgudet Sigrid Undset, noe jeg har arvet…..

Bjerkebæk på Lillehammer

Jeg har lest og jobbet mye visuelt med Sigrid Undset. Klikk på Sigrid Undset under etiketter, om du vil lese mer om henne, og se hva jeg har hedret henne med i smykke osv. 

Sigrun Slapgard har også skrevet en veldig fin biografi om "MALEREN" Anders C. Svarstad. 

Hun reiste mange steder og her er min tur i Sigrid Unset sine fotspor til Selje: Reisen til: Den hellige Sunniva på Selje , Hun skriver om Olav Tryggvason, han var aldri der skriver Øystein Morten. 

Jeg har hørt den som lydbok på Storytel. Lest av Ranveig Echoff 21.33timer , Gyldendal Norsk Forlag. Boka utgitt i 2007, på 583 sider.

 

Carl Frode Tiller "Flukt"

Et foreldrepar har opplevd å miste en sønn. 

De har opplevd det verste foreldre kan opplevd. Det er julaften og det har gått et halvt år siden sønnen Johannes, sønnen deres døde i en ulykke. Det har vært en vanskelig tid for foreldrene, å miste sitt eneste barn, det hadde endt med at de hadde flyttet fra hverandre. De klarte ikke å leve sammen mer etter Johannes sin død. Faren ville vite alt om ulykken, alle politirapporter og sykehus rapporter ble gransket, mens moren slukket smerten med alkohol. 

 De møtes på julaften formiddag på kirkegården for å legge ned en krans på graven hans. Elisabeth glemmer igjen veska si i bilen til Sakarias og han kommer for å levere den og blir invitert til å feire julekvelden med han. Elisabeth, har vært utøvende musikker, har vært mye på turne når Johannes var liten og føler skyld og skam for at hun ikke tok mer ansvar og omsorg for han. De får snakket en del om hva som kunne vært gjort. Johannes var en spesiell gutt, han likte å kle seg ut som jente og likte seg aller best når han kunne få være alene og kle seg ut og sminke seg. Da ble han Selin, sin dobbeltrolle. Foreldrene prøvde å skaffe han venner, men man kan ikke tvinge venner på en 10åring, skjønner vi.

Vi som er lesere kommer inn i hodene til begge de voksne, og Johannes. V får være med på hva som skjedde og hva de tenkte og hvordan de handlet. En meget spesiell bok som var litt vanskelig i begynnelsen.  Alle tre hovedpersonen forteller sine historier i «jeg form», og det tar litt tid å skjønne hvem som sier hva, men etter hvert når man skjønner teknikken går det bra. 

 Elisabeth spiller piano for Sakarias, og de slapper av, for første gang kan de skjønne hvordan den andre har hatt det. Og de opplever noe underlig denne julekvelden sammen….. 

Tittelen flukt skjønner man veldig godt når man er ferdig med boka, perfekt tittel.

Jeg synes denne boka var utrolig fascinerende og vakker! 

For en fortelling, for en fortellerteknikk han har brukt, fantastisk! 

Dette er min femte bok av Tiller og han skuffer ikke

Andre som har lest boka: Anita og Åslaug 

Simone de Beauvoir "Misforståelse i Moskva"

Et ektepar på reise med ulike forventninger.

Vi blir med det pensjonerte ekteparet Andres og Nicole, de er et pensjonert par, de er sosiale og engasjert i mye hjemme i Paris. De skal til Moskva på besøk til Andres, sin datter Masja, fra et tidligere forhold. De har møttes mange ganger da hun var liten og het Maria, sammen med moren Clair, da var de på besøk noen timer. 

Det var først i 1960, at Andres og Masja fikk god kontakt med hverandre, da de besøkte henne i Russland første gang. Da skjedde det noe mellom dem, de var begge opptatt av historie, politikk og familien. Hun likte å høre om Andres sin mor som var 83år og fremdeles aktiv i politikk, i kommunismen osv. 

Nicole sitter på flyet fra Paris til Moskva og betrakter mannen sin, han røykte for mye, hadde fått hvitt hår og har sluttet å trene, han som før var så opptatt av å holde seg i form, også drikker han for mye. Hun gruer seg egentlig til de lander og skal være i Moskva i en hel måned.

Masja, datteren hans venter på dem på flyplassen i Moskva, hun snakker flytende russisk og fransk. Hun jobber på et forlag som utgir russiske klassikere på fransk. Hun er gift med russeren Jurij, som bare kan russisk. Hun er guiden og medhjelperen deres på hele turen.  

Paret hadde pekt seg ut mange steder de ville se, men så enkelt var det ikke å reise rundt. Vi er på sekstitallet og den kalde krigen er bakteppet i romanen. Noen steder kan de ikke kjøre bil til, men må ta tog, andre steder er stengt for turister, osv. 

Nicole ser på seg selv som en 40 åring, men kroppen blir for sliten og en dag fornærme Masja henne kraftig, med å si at hun var blitt eldre. Hun som i hele sitt liv har vært opptatt av å holde seg i form, og å holde på figuren sin. Nå har hun blitt 60 år og pensjonert lærer, men gammel, det nekter hun på å være i sitt stille sinn.

De reiser rundt og ser og opplever mye, men Nicole føler at hun aldri har Andres alene, for datteren hans er der hele tiden, eller han er opptatt med å lese og lære seg russisk. Hun føler seg ensom, oversett og bortkommen og vil aller helst hjem til Paris. Så en dag forteller Andres at de skal være ti dager lenger, da tipper det for henne og de krangler åpenlyst foran Masja. Det blir et ekteskap som settes på prøve, de føler det som en stor krise og mye som har ulmet av skitkasting, kommer uventet opp. Ting settes opp mot hverandre og vi kommer tett innpå dem. 

Romanen er spennende å lese fordi den veksler hele tiden mellom hans stemme og tanker, som kommer tydelig frem, Hva han føler og hvordan han oppfører seg og hva han ikke synes om henne, F.eks. at han har føyet seg i hennes krav hele tiden. Så glir fortellingen over på en elegant måte til vil leser hva som er hennes taker og følelser, og belyser ekteskapet sett fra hennes vinkel. Det går sømløst over i hverandre. Sammen har de sønnen Philippe og han blir også omtalt. 

Den handler om en tur hun har forventninger til, med kjærlighet og omtanke for hverandre. Hun blir forvirret over han og desillusjonert over hans valg, på reisen. En veldig god beskrivelse av et ekteskap. Hun blir litt sjalu tenker jeg, og at bobla sprekker er ikke så rart. Det ender heldigvis med at de blir enige, om å fortsette livet sammen. 

Denne romanen kan jeg ANBEFALE på det varmeste, den er så følsom og flott skrevet.

Romanen ble skrevet og omhandler 1966-67, ble publisert i 2013 på fransk. 

Utgitt på Pax 2021, sider 139, Lese-eksemplar fra Pax

Les gjerne hva andre har blogget om boka:  Beate,  Tine

"Ragnhild" av Olav Duun, bok nr. 2.

 

                                                      

Bok nr. 2, i Ragnhild trilogien.

 Bok nr 1, Medmennske, klikk på lenka.

Ragnhild slipper ut fra tukthuset etter drapet på svigerfaren sin, Didrik. Hun har jobbet den siste tiden på en gård og Tale (svigermoren) har bestemt seg for at nå skal Ragnhild hjem, til mannen Håkon og til den 8 år gamle Halvard, sønnen sin. 

Johannes, odelsgutten på gården kom hjem når faren døde. Johannes blir hjemme og Håkon kaller hen en «livsfurter". Han skaffer seg sildgarnbruk, men ikke båt. Han er en drømmer og får ikke livet helt til ...

Vi blir kjent med flere av folkene i bygda, på godt og vondt, det skjer ulykker og uvennskap.

Tale hygger seg på turen og finner fram med både båt og togbytte. Hun er i sitt ess. Håkon går hjemme og gruer seg til Ragnhild skal komme hjem. 

Ragnhild har tydeligvis blitt ganske så traumatiser på tukthuset og er ikke seg selv. Ganske så spennende psykologisk og merkelig tankegang hun har fått. Hva skal til for å snu den? 

Tale blir syk og dør på vegen hjem, og Ragnhild vil snu, men hun vil samtidig være med i gravferden hennes. Ragnhild har bestemt seg at hun vil ikke bli på Stavsund, hun vil tilbake til gården der hun jobbet. Hun snakker en alvorsprat med Halvard, og gutten tar dette virkelig tungt og rømmer. Røper ikke hva som skjer etter dette.

Håkon har det heller ikke lett og har en lang veg for å finne ut av hvordan han skal håndtere alt og det han står for. 

Når man tenker på at boka ble skrevet for nesten hundre år siden, er den utrolig god i å formidle det psykiske. En vakker, vond og fengslende bok. Som det står i teksten om boka «Olav Duun tar opp et i all etisk tenking: Kan det være rett å drepe et menneske for å berge et annet." 

Gleder meg allerede til tredje boka, men må få unna noen biblioteksbøker først

En trilogi jeg gjerne anbefaler! 

2. bok i Ragnhild-Trilogien. I boka heter: Medmenneske 

Utgitt 1931, Spilletid 5t. 15 min, Fra Storytel , lest av Endre Hellestveit.

Marit Eikemo "Gratis og uforpliktet verdivurdering"

  

 Drømmehus deres er lagt ut til salgs!

Hanne og Andreas ønsker å kjøpe seg et hus, nå er drømmehuset til salgs og de studerer prospektet av huset i Lerkeveien 41. Dette er vårt drømmehus og der kan vi starte et nytt liv med barna, sier Hanne. Men, huset er for dyrt, de har for liten leilighet for å få lån på den, Hanne søker alle muligheter, for hvem kan egentlig hjelpe dem?

Alle vennen deres er nå godt etablerte. Hanne og Andreas har hele tiden drømt om å få den rette jobben osv. før de skulle ha barn, det har de vært enige om hele tiden. De ser mindre og mindre til vennen som har barn, hus og hytte på Geilo, mens de bor på 70 kvadratmeter i fult kaos, hvor alt flyter. 

Hvorfor fikk vi ikke barn som alle andre når vi var unge? De traff hverandre når Hanne var 28 år og Anders 33 år. Nå har det gått 16 år og de har to småbarn som går i barnehagen. Ekteparet sliter med alt, -kommunikasjon, -barna, -rotet, - osv. Hanne føler at det alltid er henne som må ta seg av alt. Alt skal bli annerledes bare de får det huset, sier hun. De bor i en firemannsbolig i 2.etg. Hun leverer ungene på 3 og 5 år, Sanne og Sverre er i barnehagen, hun drar på kontoret, hver dag og Andreas jobber i Avisa.

Vi følger familien de siste dagene før budrunden. Hanne som er en drømmer og vet hvordan hun vil ha det og lever seg så godt inn i drømmen at hun nærmest ikke eksisterer i dagliglivet. De ordner mer lån og får ny takst på egen leilighet, men holder det? De er på visning og prater negativt om alle feilene huset har og hva som må endres, så de andre tilstede hører hva de sier. De føler at de gjorde en god jobb på visning, ved å prate huset ned.

Siste kvelden prøver de å gå igjennom prospektet, rom for rom. Denne kvelden får vi høre hvordan deres samliv, sidesprang og mye av hva som har hendt i alle de årene de har vært sammen. Hvor glade de var for mange ting, alle reisene og naturopplevelsene de har hatt, men når Hanne begynner å fortelle om sitt virkelige liv for å beskytte den hun er så glad i, Andreas tar det helt av. Dette ble en virkelig helomvending i boka, som i dagens samfunn ikke er så rart. Røper ikke hva det er ....

En svært aktuell bok enda, selv om det er tre år siden den kom ut. Drømmehuset er like mye drømmen om limet som skal klistre dem sammen som familie, klarer man det? Hvordan vil Hanne og Anders se på hverandre etter denne natta? 

En utrolig bra bok, med et tema som er dagsaktuelt og utfordrende. Hvem og hva lar vi oss styre av? .......

Jeg synes Hanne var litt vel ekstrem i å tenke at huset skulle redde familiens tidsklemme og orden, men skjønner på mange måter hennes valg. En god bok til samlivs diskusjoner?

Det, som jeg synes ble hovedinnholdet, kom midt i fleisen på meg, totalt uventet. Jeg har vært der selv og tatt stilling til mange av hennes valg, fra en helt annen vinkel og på en annen måte.   

Utgitt 2018, book bites, innlest av Gjertrud Jynge, ca. 7 timer

Dette er en bok jeg lånte og begynte på da den kom ut, og alle leste den. Jeg la den fra meg halvlest, synes den var banal. Slik går det noen ganger, men etter å ha hørt den ferdig som lydbok har jeg snudd helt om og synes boka var veldig bra, slik er det å gi opp for tidlig.

Tvillingenes Dagbok av Agota Kristof

 En helt spesiell bok om to unge gutter, tvillingene! 

Det er en bok som omhandler tvilling guttene som kommer fra storbyen K. Det er krig og moren tar med guttene hjem til småbyen der mormoren bor, hun har aldri truffet  guttene før. Moren sier at de må være der hos henne til krigen er over, hun skal sende penger. Vi har ingenting å spise, ikke kjøtt, grønnsaker eller brød, sier moren.

Mormoren snakker til guttene og kaller de konsekvent Horeunger og vil ikke ha dem der. De blir og etter hvert skjønner mormoren at de gjør litt nytte for seg. Hun er ei skikkelig heks, noe alle kaller henne i småbyen. Guttene må tåle litt av hvert av henne av onde ord og slag. Hun vasker hverken huset, klærne sine eller seg selv og guttene som bare hadde med seg noen klær på reisen fryser når vinteren setter inn. Mormoren, solgte alt hun kom over. Hun har både grønnsaker i hagen, dyr av ulikt slag og vingård, så hun har det etter forholdene godt. Men guttene får ikke mye mat, hun selger det beste på torget.Vi blir introdusert for flere av innbyggerne og småbyen. 

Guttene bestemmer seg for å herde seg, de skal ikke gråte, når de blir slått og slår løs på hverandre for å herde seg og tåle smerte. De øver seg på å overleve alt, å være døve, blinde, tigge, være grusomme og til og med på å sulte for å se hvordan det er. Da frotser mormoren i godsaker og setter dem på pinebenken. De lærer seg noen instrumenter og sanger, de tjener noen penger på dette. De snor seg fram i livet og fra å være små gutter formes de til modige  ungdommer. De lekte ikke, de øvde seg på livet.  

 Boka er skrevet veldig spesielt i vi form hele tiden, de er som en person og de gjør aldri noe helt alene, de er sammen hele tiden, om alt. De ble skilt på skolen og da ble de helt forvirret, hører vi om. 

De er egentlig to snille gutter som har omsorg for naboene og hjelper til der de ser det trenges. De er øyenvitner til voldsom sult, krigsfanger, lik hauger og de som utnytter krigen på alle måter. Moren kommer for å hente dem,  de vil bli hos bestemoren da moren kommer  og bestemoren slippe taket på dem, for de var til stor hjelp for henne har hun innsett. 

Tvillingenes dagbok er boka de skrev, med korte konsise setninger hvor innlevelse ikke  skulle kunne tolkes. Boka er skrevet gjennom guttenes, barnas perspektiv.  En brutal bok om hvordan disse guttene klarte seg, men samtidig en vakker roman om hva krig gjør med folk, hvor grusomme, god og omsorgsfulle man kan bli og lengselen etter å bli tatt hånd om og elsket. 

ANBEFALES, denne glemmer man ikke lett, for denne boka var helt spesiell!

Jeg må gå og låne de to neste bøkene også: Beviset og Den tredje løgnen 1991

Denne er utgitt på norsk første gang i 1987, denne 2020, 177sider Cappelen Damm 

Litt om Agota Kristof: Hun var en ungarsk forfatter, født i 1935. Hun flyktet til Russland og i 1956 flyktet hun vider til Sveits. Hun lære seg Fransk og skrev denne boka på fransk, utgitt 1986. Hun døde i 2011 i Sveits. Hun vant den europeiske prisen for fransk litteratur for denne boka (The Notebook) og Gottfried Keller-prisen i Sveits, 2001. Den østeriske statsprisen for europeisk litteratur i 2008

Film snutt fra filmen: 

Andre som har lest boka: Tine

Aldri, Aldri, Aldri av Line Strømsborg

   Valget om ikke å få barn

Boka er nominert til Bokblogger prisen 2019. Derfor har jeg lest den og er nok ikke så begeistret som mange andre er over boka. Hun vil ikke ha barn, har aldri ønsket seg barn og ser bare negativt på det å få barn.

Denne boka handler om at hun ikke vil ha barn, hun kan virke litt egosentrisk og referer til besteforeldrene som fikk barn. De flyttet til Spania, så fort barna var ute av rede og har siden ikke brydd som om dem, for egentlig ville de ha hverandre, men ikke barn. Hun og moren drar ned for å besøke dem i Spania på bestemorens 75 årsdag. Det ble ikke helt som de hadde tenkt seg, men jeg synes de gjorde et slapt og unaturlig forsøk på gjenforening. 

Hun tar opp en del spørsmål om hvorfor man får barn, det er bra. Alle rundt henne får barn og hun liker å leke som et barn selv.

Hun er 35 år og har hatt et samboer forhold til Philip i 8 år, men han vil ha barn. De var jo enige om ikke å få barn, men når deres beste venner får barn vil han også ha barn, så ....

Kravene om å få barn og opplevelsene rundt det og ikke få barn, det er tøft å stå i. Det har jeg opplevd selv og det slett skikkelig psykisk. Selv når folk tulla med det, og alle som forventet at det ble noe snart, men jeg ble bare tynnere og tynnere.

Det er kanskje derfor jeg har strevet meg gjennom denne boka, den var tøft skrevet, direkte og morsom til tider, men det var mitt hode som ikke matchet bokas innhold.

Jeg respekterer at folk ikke vil ha barn og det er greit for meg, men den ble litt egosentrisk. Slik det også er å få barn, vil noen hevde.

Jeg ville ha barn, jobbet hard med saken men fikk det ikke til. Vi adopterte heller en søskenflokk på tre barn, som vi hentet i Colombia i 1989. Les gjerne om det her..

Nominert til BBP

Lånt på biblioteket

"Det var en gang en elv" av Diane Setterfield

En vakker fortelling fra fordum tid! 

Vi er Victoriatiden ved elven Themsen, der en fremmed mann med et barn i armene kommer inn på Vertshuset Svanen, en mørk vinterkveld. Barnet, ei lita jente ser ut som hun er død, men kommer seg på et mystisk vis. Hvem er hun og hvem er den sårede mannen som kommer med henne?

Fortellingen om disse to sprer seg fort og mange forviklinger oppstår. For det er flere som mener å vite hvem jenta er vil ha henne, dette blir litt av et mysterium etterhvert. Hvem eier henne?

Det foregår mye merkelige ting i fortellingen og den er ganske spennende for utrolige ting skjer på mystiske vis av både gode gjerninger og onde gjerninger. Dette handler om en god gammeldags historie fortelling og god fortellerkunsten med fine stemningsbilder. Vi blir kjent med flere av folkene på stedet, hører om fattige og rike, rasisme og ulik mennesker i det lille samfunnet. 

Hvor kommer den lille jenta fra, hvem er foreldrene?

Rita, sykepleieren syr sammen fotografen, det var han som kom med jenta.

Fotografen er en viktig person og gjør boken svært spesiell og magisk ved å fortelle om hvordan man tok bilder og foto tekniske operasjoner for å få frem bilder på papir i gamledager. Han kunne også lage illusjoner med lys, så folk ble skikkelig skremt. Godt formidlet!

Vi får høre om blomstrende kjærlighet som oppstår og om hvor hard liv mange lever. Boka er full av myter, eventyr, folketro, religion og vantro. Om de gode menneskene og om de som ikke kan reddes for de ser bare ondskapen, hevn og seg selv.

En vakker pedagogisk fortelling om livet ved elva som passer alle. Det ligger en del oppdragelse og et menneskesyn som handler om toleranse, om hva som er rett og hva som er galt.

Hvordan man så på folks og tolker dem ut ifra ulike klær og hudfarge.(svært aktuelt tema) 

Elven hvor mye farlig som ferdes på den, både av mennesker, strømninger, kulde og ukjent liv på elva, men også de gode hjelperne som vet og kan alt.

Det tok litt tid før jeg klarte å få alle menneskene på plass, men det tok seg fort opp etter hvert når jeg kom inn i fortellingen. 

Dette er en god, fin, hyggelig bok å lytte til for hele familien. Ta den med på ferieturen så alle i familien kan lytte, lære og snakke om innholdet i boka. 

Spilletid 14 timer, utgitt 2020

Lest av Bodil Vignes-Kopperud, nydelig

Kilde: Lytteeksemplar fra  Lydbokforlaget, 

Les gjerne Tine sin fine anmeldelse også
Link: til  smakebit på søndag

Datteren av Anne B. Ragde.

Gammel kjærlighet ruster ikke!

Margido døde i siste boka, nr. 5 og Torunn har nå overtatt Neshov Begravelsesbyrå, med fem ansatte. Pusset opp Neshov og står på hele tiden...

Torunn har kranglet med moren. Kai-Roger blir hun sint på, da han prøver å være hyggelig. Hun er litt sliten og stressa for hun skal ha huset klappet og klart til familien fra København kommer. Hun møtte en dag en mann og snakket med han, og han opptar mye av hennes tanker. Hva var det med han?

Familien som samles danner en god fortelling. Torunn som lenge har gruet seg litt til Erlend og hele hans storfamilie skulle komme og inntar Neshov, det blir ikke alt kaos og stress hun hadde fryktet. Torunn forguder sønnen til Erlend, Leo. Han lignet sånn på sin far, Erlend. Egentlig var hun helt ferdig med han, - hadde bare negative holdninger til han. Men, han blir etterhvert en god venn og god støtte for henne.

De tre barna setter litt griller i hode på henne og hun er imponert over hvordan Erlend setter i gang med å lage aktiviteter for dem med fuglebrett snekring av redesign- materialer fra låven osv. Hun lærer så mye av Erlend, hvordan kle seg, sminke seg, ja alt.

Frank, presten er et møte som kunne vært litt morsom, men blitt litt "døll" på slutten. Den historien sier jeg ikke mer om......

Historien om Gabriele fra Tyskland, barnebarnet til Dieter, farfars venn. Var en varm og god historie, nydelig!

Det som slår meg er at Anne B. skriver svært likt Anne- Cath. Vestly, med det mener jeg at de er forfattere som skriver i samme fortellerstil (Anne B. skriver for voksne). Felles for begge er at de lokker frem noe i oss som vi ønsker i den gode fortelling,- litt pedagogisk, -litt oppdragende, - holdninger, - humoristisk på en belærende morsomt og folkelig måte som alle skjønner. Samtidig som man skal ha respekt for de som ikke vil fortelle alt til alle, men ha noe for seg selv, for hemmeligheter kan også være viktige å ha.

Grisene og hunden som blir tolket som svært folkelige. Omtanken som Torunn oppfyller i farfarens drømmer om flaggstanga som han absolutt skulle ha på tunet, han som lever i sitt lille univers på sykehjemmet. Sjarmerende!

Anne B. får med seg så mye av vår tid, vår streben etter det perfekte livet, hva er nå det? Som danskene har i København med design/interiør drømmer og redesign/å ta vare på gamle ting/gjenbruk... eller er det bygde Norge, slik hun selv vil skape sitt liv?

De andre bøkene i Familien på Neshov. 
Dette var 6 og siste bok i serien om familien Neshov


Kilde: Lydbokforlaget, Leseeksemplar
Spilletid 8.35
Lest av Anders T. Andersen

Boka: Forlaget Oktober 2019
side 315
Kilde: Egen bok



Andre som har blogget om boka: Tine