Guåker Helene "Sveiseblink"

Her er man rett inn i råne miljøet ved Mjøsas bredder, der gutta har både bankende hjerter og tårer.

En virkelig god ungdomsbok som jeg tror vil treffe mange unge rett i hjertet. Den handler om kulturen i Norge på landsbygda, hvordan de måler folk fra der de kommer fra og setter de i bås. Hovedinteressen til disse folka er biler og motorer, såkalte "rånere" Men, damer kommer man ikke utenom, de er ikke enkle å få på kroken, særlig ikke når man vil være seg selv, men samtidig ikke skille seg ut fra gjengen.
Boka er skrevet på herlig opplandsdialekt og handlingen foregår på Lena, Toten og i Gjøvik området.
 
Kristoffer går på videregående skole i 2 kl. Han tok lappen for noen mnd. siden.  Han bor sammen med far, som er vaktmester og de liker å mekke i garasjen sammen.
Kristoffer ser på livet som et regnestykke. Morenen døde da han var 4 år og bestemor fikk slag når han var 8, men døde når han var 12. Da han var 16 forsvant Birger (farfaren hans inn i en stum verden og til gamlehjemmet, han har vært viktig for han), så da er det bare å vente i to år til så skjer det nok noe, for han er bare 18....men er livet slik?

Livet for de andre gutta endret seg når de fikk lappen, slik var det med Kristoffer også, selv om han fortsatte med fotballen. De andre var bare opptatt av biler og å henge i dem.
En dag oppdager han ei ny jente og hjertet hans stopper nesten opp. Kan man virkelig bli forelsket i ei jente med rødt krøllete hår som er "skater"?
Her møter vi en virkelig forelska gutt som gjør alt for å få dama henne, han som vanligvis har jentedrag blir usikker og gjør utrolig mange rare, dumme og typiske morsomme valg. Veldig bra beskrevet, hvor utenfor man kan bli når man blir forelska. Man forandrer seg totalt og gjør ting man aldri før har tenkt på.

De er en kameratgjeng som har holdt sammen, men nå begynner de å skli fra hverandre, de er ikke helt til å stole på mer. Hva skjer?
Er Odda, han som han har lekt med siden barnehagen homofil?
Lars og han, hva skjedde på hytteturen? Var det sjalusi og hvorfor var ikke Lars hedret på samme måte som dem når han endelig tok lappen etter å bli tatt i fyllekjøring og fikk utsatt 6 mnd. eller var det bare han som ble utestengt fra feiringen?
Jimmy hva som skjedde med han skjønte ingen, trist?
Torpedo som skal i læra og flytter til Oslo.....

En skikkelig bra studie av ungdomskultur og å finne seg selv. Veldig bra skrevet og jeg må le av alle de morsomme dialektordene som dukker opp hele tiden som f.eks.: "Jeg er faen meg hølgrøvin..."

Håper mange ungdommer får lest denne boka, for veldig mange av situasjonene er virkelig tatt på kornet.
Så mye følelser som bobler...herlig!
Den handler både om drømmene, virkeligheten og det virkelige liv som kan være svært brutalt.

En bok som absolutt må inn i leseprosjekter rundt om på vg.skoler.

Boka er gitt ut på GYLDENDAL leseeksemplar
Kom ut april 2017
 224 sider

VELDIG BRA! 

Larsen Britt Karin " Av lys er du kommet"

En sterk og følelsesladet roman om å være fosterbarn, om nærhet og tilhørighet.

Vi møter Anni 71 år gammel, hun ser tilbake på livet sitt som fosterdatter i en familie på landet. De bodde på et småbruk i skogen, ser for meg Finnskogen. Der var det mor Akka som regjerte.  Mannen hennes var ingen arbeidskar på småbruket, han slet med psykisk problemer. De hadde hatt en sønn som druknet i tjernet når han var en liten gutt, dette gikk sterkt inn på mannen.

Anni vokste opp i dette hjemmet sammen med Bror som også var fosterbarn. Bror likte å spille munnspill, men fikk ikke ta på pianoet som frua, Akka hadde i stua. Bror var i Akkas øyner uverdig dette, for det skinner igjennom at han er tater og tatt vekk fra foreldrene slik det ofte var før. 

Bror og Anni vokste opp som søsken og hadde det fint sammen, men ble ikke møtt med kjærlighet og gode ord i fosterhjemmet, de var der slik at Akka kunne få betaling for dem. Hun så på dem som jobben sin, men kunne være snill mot Anni.

Heldigvis hadde de Stjerna, hesten som var til stor trøst, selv om de ikke fikk ri den, men kose med den.

Kinndermann var en mann som kom innom og fikk bo i uthuset i perioder. Han var en løgner og tyv sier Akka men, hun likte han og oppvartet han, så hun likte også hans historier .....  

Kindermann likte å fortelle historier til Anni som hun kunne drømme seg bort i. Han var snill mot henne og gav henne styrke og troen på seg selv, han lærte henne om naturen og å sykle osv, men han var alt for glad i å drikke.

En dag Akka finner ut at Anni søker trøst hos han blir han forvist fra gården, for Akka hadde trodd at han hadde misbrukt Anni. Kindermann har også lært Bror å drikke og nå fikk det være slutt.

Anni blir voksen og får datteren Victoria som nå har blitt 45 år. Hun vil ikke ha barn for hun vil være fri og ikke oppleve det hun hadde opplevd i barndommen. 

Faren hennes Lars drakk, og Anni måtte ut å lete etter han og få han hjem, natterstid. Helt til hun gav han opp og Anni satset alt for at datteren skulle vokse opp i trygge rammer. Hun gjorde alt for henne og prøvde så godt hun kunne være en god mor. Kan man være for snill?

Hvem kan ha vært min mor som gav meg vekk? Hun starter en egen etterforskning ved å ringe rundt. Tilslutt finner hun moren. Moren er ikke helt den hun hadde sett for seg og hun har ikke fortalt sønnen og mannen sin at hun har et barn fra før. Det skulle ingen vite om, men nå er mannen død og hun vil gjerne treffe Anni.....

En rørende vakker bok. Dette er ikke store boka, men den tar sin tid å lese, for jeg må stadig stoppe opp og tenke over hva hun har skrevet. Den rørte meg virkelig.

Jeg leste i bokklubb- bladet at hun kjente ikke sin egen far før hun ble 26år. Hun skriver litt fra egen opplevelse og det gjenspeiler seg i boka. Det er så ekte og følelsesladet uten at det blir sentimentalt.

KNALL BRA BOK!

Utgitt av Cappelen Damm i 2017

Boka har 185 sider

Lånt på biblioteket

Til ettertanke:

Dette får meg til å tenke på alle fosterbarn som vokser opp i dag. Jeg har litt erfaring med denne tematikken etter å ha jobbet en mannsalder i skoleverket. Det er mange som vokser opp i hjem for pengenes skyld fosterhjem, den dag i dag. Det er ikke alltid at det er mye varme og kjærlighet der.

Vi hadde en forelesning ang. Fosterhjem og fosterbarn på skolen i vår, for lærerne og da stod de der og fortalte om all omsorgen de la vekt på ang. kontakt med nettverket for barnet: foreldre, søsken, besteforeldre, tanter og onkler. Dette er bare preik, det vet jeg alt om som en involvert i denne problematikken selv, det funker ikke, bare ord. Et tankekors i dagens samfunn, de er mer opptatt av status som ting og opplevelser enn kontakt, for det er bare en jobb. Jeg må understreke at det kan funke veldig bra noen ganger også, der barn blir sett og verdsatt i fosterfamilien.

Andre som har lest denne boka er BokBloggBerit og sikkkert flere

Riley Lucinda, "Stormens datter"

Historien om Ally, seileren og fløytisten som har norske røtter, bok nr 2 i serien.

De seks jentene møtes i familiens hus Atlantis, i Sveits og vi blir overfladisk kjent med dem som i de to andre bøkene jeg har lest, se nederst. Der har de vokst opp i trygge omgivelser i skikkelig overklassestil. 
Pa er død, han er adoptivfaren til alle jentene. Ma er ikke moren eller kjæresten til Pa, men Maria som har vært husholdersken eller bestyrerinnen i hjemmet. 

Ally er hovedpersonen i denne boka og har hatt et nært forhold til Pa, han lærte henne å seile og de var mye ute i båt sammen. Hun er nest eldste datter og tar dette dødsbudskapet veldig tungt. Hun har akkurat truffet en mann og er stormforelsket så mange følelser krysser hverandre.
Ally er profesjonell seiler, men har studert fløyte i fire år. Hennes nye kjæreste er skipper i båten hun er med på og den stormende forelskelsen demper/overskygger noe av sorgen over adoptivfaren.
 
Etter at Ally har vært i sammenkomsten med søstrene og fått sin konvolutt med koordenatet hvor hun er født og annen informasjon i form av et brev Pa har skrevet personlig brev til henne,  en frosk ligger vedlagt og et tips til en bok hun bør lese som har noe med hennes opphav å gjøre.

Hun og kjæresten tar en liten ferie i Hellas og han vil at de skal forlove seg, noe hun er enig i men, vil ikke ha noen stor ring kun et halskjede. Han er en rikmannssønn (naturligvis, dette er litt platt).


De drar til England for å være med i en stor seilas, som er farlig (det understrekes litt vell mange ganger). Det triste skjer er at skipperen forlanger at Ally må forlate båten. Hun får ikke være med for det er for farlig, hun blir sint men må lystre kjæresten/skipperen.
Det skjer en tragisk ulykke ombord, man over bord og han hopper uti for å redde og drukner.
Ally faller helt sammen, men moren til Fio støtter henne og råder henne til å se på Pa sine tips til hvor hun kommer fra. Hun bestiller boka, og Ally får den første delen av den norske boka som faren anbefalte henne.

 
Den handler om småbrukerjenta Anna Landvik fra Heddal som er så flink til å synge. Hun blir hentet til Christiania og bor fornemt med vannklosett og er som i en annen verden enn hjemme på landsbygda. Hun har en nydelig stemme og skal synge Solveigs sang i Peer Gynt forestillingen som Griegs musikk som er helt ny, i en oppsetning på Kristiania teater i 1886.

 
Denne delen er spennende og løfter boka opp fra den første delen som var kjedelige, en triviell og forutsigbar fortellingen om kjærlighet, lykke, rikdom og dyp sorg. Men etter at Ally får oversettelsen og vi får høre om Anna sitt liv ser vi at den etterhvert er knyttet opp til Ally sitt opphav.

Her får vi kjærlighetsdrama og musikk som går på livet løs, mellom Lars (som venter på henne i Heddal) og Jens Halvorsen. Jens, bryggerisønnen som skal arve bedriften blir det store konsekvenser når han vil ofre seg for musikken.
 
Anna gjør det bra og gode tilbud etterhvert, om ekteskap fra mentoren sin, noe hun ikke kan godta. Hun og Jens drar ut i verden til Tyskland, Leipzig der han studerer komposisjon. Anna blir alene sommeren og høsten, hvor blir Jens av?   Mange konsekvenser utspiller seg som jeg ikke kan røpe helt.

Men, litt merkelig oppførsel på Jens som blir i Paris og Grieg som finner igjen Anna? Litt på kanten den historien... Grieg følger opp Anna og hun blir stor stjerne, etter 7 år kommer Jens tilbake. Hvordan og hvorfor finner du svar på i boka. 

Ally reiser til Oslo og Bergen og får oppleve mye og finner stadig spor. Det blir litt mange tilfeldigheter, men lykkelig slutt med far og tvillingbror på felles konsert.

Boka er skikkelig urealistisk og alt blir så bra og du store verden, ja, ja. Komposisjonen er knall bra. Forfatteren skriver så man må følge med, hva skjer... skikkelig gripende og mye norgesreklame særlig fra Bergen.

Boka kunne vært kortet litt ned, noen steder var den for utbroderende på fjas.Grei sommerlektyre!


Utgitt på Cappelen Damm lydbok i 2015
Boka utkom
spilletid 20 timer
Lånt på biblioteket

Dette blir film, så får vi vente å se hva det blir!

Bok nr 1: De syv søstre, fra 2014 omhandler Maia
Bok nr 2: Stormens søster, fra 2015 omhandler Ally
Bok nr 3:  Skyggesøsteren fra 2017 omhandler Star

Mer om "KLEPPANSOMMER" på Sveinhaug gård, Ringsaker.

I dag og i går har jeg vært  på Sveinhaug gård og truffet mye publikum, det er så hyggelig og gå rundt å snakke og fortelle om hva vi har laget.

 

Det er ikke bare vi tre Kleppaner som er treklang , men også disse tre holder hus på gården. 

(uten sammenligning)

 

 Vi er i Prøysen land, ved Moelv og Svein Tore har faktisk med to skulpturer av han Alf!

 Geir har med mange flotte malerier og dette er akvareller

Fra et hjørne i Galleriet!

 Jeg har med bare seks "Hommage til...." smykker, men folk synes det er morsomt å høre meg fortelle om dem. Om min tolkning og hvorfor de har blitt slik.

 Sist jeg var der kom disse tre slektningene fra Gjøvik innom, det var hyggelig.
Anne Lise Iversen, meg, Elin og Marit Mathisen

 I dag var det skikkelig sommer stemning og yrende folkeliv.

 I går var det regntungt og litt stille på godværskafeen

I går var en regntung dag på formiddagen, men folk kom når sola tittet frem.
Da kan man ta en prat med hestene.
 I dag har det gått i et-med utrolig mye publikum..

 Her finner du PROGRAM  for sommer på Mjøsgårdene

Galleriet

KLEPPANSOMMER

23. juni – 3. september 2017

Svein Tore Kleppan – skulptur

Geir Kleppan – bilder

Ingun Kleppan – smykker

ÅPNINGSTIDER I JULI, DAGLIG,  11 (12) – 16.00.

Omvisning i utstillingen lørdag 8. og søndag 9. juli, og 
lørdag 15. og søndag 16. juli hele dagen.

 

ÅPNINGSTIDER I AUGUST

Lørdag 6. og søndag 7., 12 – 16.
Lørdag 13. og søndag 14., 12-16

Grupper etter avtale

ÅPNINGSTIDER I SEPTEMBER

Siste helg!
Åpent under Hagehistorisk marked, lørdag 2. og søndag 3. september, 11 (12) – 16.

Omvisning med kunstneren til stede begge dager-


Les mer om hva som skjer her:
http://www.sveinhauggard.no/?page_id=478

Hamardomen!

 

I juli var vi bryllup i vakre Hamardomen. Det er en opplevelse i seg selv, i det nydelige vernebygget.

Brudepike og brudesvenner kommer inn til vakker sang av Maren Aarskog og Rune Holm, gitar. 

 En spent brudgom som venter på sin brud som kommer opp midtgangen.

En uforglemmelig dag, men flotte taler og fantastisk stemning.

Stine og Pål vandrer ut i verden som ektepar.

Vi fikk en fantastisk opplevelse og etterpå var vi med på festen.

Lykke til!

Mühleisen Wencke "Jeg skulle ha løftet deg varsomt over"

Nydelig bok om minner om moren.
Hva man gjorde og ikke gjorde. Hvordan man aldri kan være forberedt på mors alderdom og død.

Jeg har lest dokumentaren til Wencke Mühleisen: "Kanskje det finnes enda en åpen plass i verden"  Det er en sterk roman om hennes liv. Den har fått kjempeflotte omtaler rundt om i Europa og skal gis ut i mange land. Fantastisk bra! 
Den bør man lese før man leser boka hun kom ut med i år, 2017. For å få en større forståelse av hva hun har opplevd og hva hun føler i dag, boka er en brevroman og heter “All gjeldene fornuft" Den er også veldig bra.


Jeg er jo litt nysgjerrig på denne damen og fant en bok jeg ikke hadde lest denne boka som kom ut i 2010.
Veldig bra bok, den minnet meg om meg og mitt forhold jeg fikk til mor på slutten av hennes liv.
Jeg leste den og minnes med tårevåte øyne. Sterke minner om en mor, hva hun stod for og hvem hun var.
Bildet ligner faktisk på moren min, håret og energien.

Om boka: 
Moren har blitt 85 år i 2006. Da blir Wencke oppring av sin mor som forteller at hun har fått bekreftet kreft og vil antagelig leve i 3-6 mnd. til. Nå er det mor som trenger all den omsorg som hun har gitt sine fire barn. Hennes arbeid og det viktigste i hennes liv var omsorgen for mann og barn. Slik så mange andre mødre på 50 tallet gjorde. Da var det først for barna og deres ved og vell, så når de ble eldre og flyttet ut kunne hun ta jobb i et regnskapsfirma. Ellers var det hjemmelaget mat og alt det huslige som var i sentrum.
Moren som var den perfekte husmor når de var små skammer seg over at hun må ha hjelp i dag, når hun trenger det. Har dere tid til å komme hit hele tiden da? Kan dere ta fri fra jobben for å hjelpe meg? Dere er jo så travle...

Moren levde i et ikke enkelt ekteskap skjønner man. Faren var tysk og de traff hverandre på en bro i Kongsvinger rett etter krigen. De giftet seg i 1950 og krigen var det aldri noen som snakket om hjemme hos dem, eller når de var i tyskland. Moren fikk en blåveis på øyet en gang de prøvde å ta det opp under et familietreff i Tyskland.
Faren og familien mistet alt i Slovenia under krigen og flyttet til Østerrike
De ville at det skulle være den store kjærlighetshistorien og de fikk 4 barn sammen.

Det var først i 1978, da hun var 25 år gammel og bodde i kollektivet som det skrives mye om i boka "Kanskje det finnes enda en åpen plass i verden" at hun fikk vite av faren at han hadde vært tysk soldat i Norge under krigen.
Barna ble to språklige og vokste opp både i Norge og Tyskland.  Faren mistrivdes i jobben han hadde på Dale Fabrikker og tenkte å stikke av til Australia. Moren reiste etter og fikk stoppet han, det samme skjedde i Kristiansand seinere, da han rømte, men kom hjem.
Wencke så opp til sin far var glad i han som barn, han døde i 1996 og jeg satt ved hans side som en veloppdragen dødsengel sier hun i boka. Selv om man fra boka over var et elsk-hat forhold.

Moren var mamma, som var så pen og lyste opp hverdagen hjemme. Hun snakket med alle og var ofte litt frekk. Bilen var friheten til moren, der hun vakker, smart og elegant kom seg frem og tilbake.
Det er gode minner som hun alltid vil bære med seg selv hvor ulike de var, men moren støttet henne alltid.

Når mamma dør, det hadde hun forbedret seg på trodde hun, men det blir aldri slik man forventer. Moren likte ikke at barn og barnebarn gråt over at hun skulle dø.

"En gang voktet hun mine første skritt, nå vokter jeg hennes sist", skriver hun.
Det er tøft og brutalt å miste en mor og det tar sin tid å bearbeide sorgen og rydde hus og dele innbo.  minnene som ligger i mors ting, vakkert skrevet.

En vakker følelsesladet og personlig bok skrevet om mor, som var der og forblir der i minnet til en dag vi selv har byttet roller, fra barnet vi var til pleien vi selv trengte og at hun (vi) står i en urne på kommoden.

Utgitt 2010
Gyldendal
145 sider
Lånt på biblioteket


 
 Bilde har jeg tatt av Wencke Mühleisen, fra et Tv intervju.