"Skammens historie" av Thomas Vestergård og Sigmund Aas

 

                                              

Her var det mye som var skremmende nytt om Norge fra 1814-2014, de siste 200 år.

Viste du at håndverker og de som ikke var storbønder ble regnet som tredjeklasses menneske, det var kun de rike eller menn som hadde utdannelse som telte den gangen riksforsamlingen ble dannet i 1814. 

Langskaller og kortskaller har jeg hørt nevnt, noe som kom opp rundt år1850. Da startet Nasjonalismen og vi var livredde for jøder, andre raser osv. Ulike folke-raser måtte holdes fra hverandre. Nordmenn, skulle være den herskende rasen i Norge. Noe en mann i Tyskland på 1930 tallet var helt enig i, ja tenk hva Hitler, hvordan han også likte den tanken.......

Kortskallene er de som var invaderte byene våre, som det står i boka. Det var f.eks. samer, jøder, romanifolk og tatere. Alle med ulike spesial reglene. Nevner: Kvener som innvandret til Norge og bosatte seg i Lyngen, Alta, Karasjok osv. på 1850 tallet, pga. av krig og sult. De måtte snakke norsk for å få kjøpt jord. Skogfinnen på Finnskogen som kom til Norge på 15 hundretallet med sin spesielle jordbrukskultur, svedjebruk og trolldom, de ble sett ned på. Begge disse gruppene ble trakassert i Norsk Politikk og det ble ofte reist tvil om man kunne stole på et slikt folk?

Taterne/Romanifolket som var et reisende folk ble utsatt for sterilisering loven, og barna tatt i fra dem. Mange barn havnet på ulike barnehjem, der de led og ble mishandlet. Det var Misjonen og staten som driftet dette. Her nevnes Svanviken som eksisterte fra 1949-1965, et fryktelig sted. 40 % av romanifolket ble tvangs steriliserte, den yngste var bare 14 år. Man sterilisering av disse unge jentene helt til 1977. Det var ikke samtykke, men under tvang. Taterne i Norge ble sett på som avvikere, fengselsfugler osv. NRK hadde i 1989 en tv program, der dette kom opp og de fikk en viss respektert, etter det (står det i boka). 

Staff og fengsel var det også forferdelige fortellinger om. Barn som kom til Bastøy eller Toftes gave på Helgøya, har jeg hørt og sett filmer om. Fengslene, staff, og mange grusomme forferdelige historier om hvordan de led. Hvordan helsevesenet så på psykisk syke og lobotomerte folk, som aldri ble seg selv mer. For ikke å snakke om alle de som døde av følger etter inngrepet, det ble skult at operasjonen var mislykket og forklarte det vekk med annen sykdom!

Videre er det et langt stykke fra rett etter krigen. Alle de som bygde de lange jernbanesporene og vegene under krigen. For ikke å snakke om alle de tusenvis som døde og som skulle fraktes vekk etter krigen. En forferdelig opprydning og stanke, få klarte å jobbe med.

Hvor redde alle var for kommunismen i Norge og overvåkingen av de som var suspekte eller som man trodde var kommunister....og fravær av handlinger. Beredskapen den 22 juli, da ABB herjet i Oslo og på Utøya, var alt for dårlig. Har den blitt bedre....????

Vi tror vi er så sabla bra, men er vi egentlig det?  Her var det mye å ta tak i. Boka er skrevet som en motvekt, kontrast og har en stemme som får oss til å tenke to ganger over mye rart som har skjedd her i landet de 200 siste årene. Vi er en Nasjon som snakker mye, men kanskje ikke handler der etter? 

En opplysende og historisk sett en god bok. En bok man må å lese et kapittel av gangen i, ellers blir den for heftig. Jeg anbefaler lang lese av denne bok, for det er mye å fordøye. 

Boka kom ut i 2015, 318 sider. Cappelen Damm

Henriksen Levi "Her hos de levende"

Levi skriver om å få ro, tid til seg og se tilbake på slekta si.

I denne romanen er det Levi selv som er hovedpersonen i romanen. Han er sliten, lei av gitaren, turneliv og alle forventningene folk har til han som utøvende kunstner. For hvem er han? Den alle tror de kjenner og som man tror aldri går lei av livet sitt og det han driver med. Han fikk en flying start med spellemannsprisen og hva nå. Alle tror det må være drømmen for alle og stå der på en scene kveld etter kveld. men, slik opplever ikke Levi det i denne romanen.

Levi har arvet farens hus, det er tømt og strømmen er slott av, men han vil være der og minnes sine foreldre og besteforeldre og tiden som familien har opplevd og som han har opplevd. Den klassereisen som de har vært med på, og alle endringene i livet. Hvorfor er han ikke mer fornøyd med det han har, når alle vil ha tak i han. Han la igjen beskjed til kona at han skulle ta kontakt når dette var over. Det skulle bare være en natt for å mimre, men det ble mange, svært mange. Det er ei seng som står igjen og ved i skålen, så han slår seg til der.

Gitaren ligger på pickupen, verdt hundre tusen, tåler den nok ei kald natt ute? Det er ikke så farlig, jeg er lei av livet som artist og å spille, sier han. Egentlig er han dritt lei alt og alle.

Han går inn i en traumaktig tilværelse skriver om foreldres oppvekst og om besteforeldres drømmer. Det som er viktigst for han er å finne ut av hvem var egentlig far.

Faren, Hermann Henriksen bygde huset og han gjorde alt selv. Nå er huset tømt, foreldrene døde og huset solgt. Det skal rives og står bare og forfaller. Faren som jobbet i skogen og senere som bygningsarbeider i Oslo, som ukependler, alt slitet. Hvem var han egentlig?

Herman sin oppvekst som eldste sønnen i huset, og en far som avsluttet sin baker jobb for og flytter fra Løten til et småbruk, langt unna for å realisere seg selv å male bilder og være bonde. Han ville ofre seg for kunsten og malte igjen og igjen de samme motivene hvor han prøvde å fange lyset. Han prøvde å få Hermann til å se det vakre i naturen også.

En dag ser han at faren får et epileptisk anfall, det skal være hemmelig mellom oss, sier han til Hermann. Det blir hans bane og utstillingen ble det ingenting av. To bilder har Levi fått tak i av farfaren malte og de har han nå og sitter og ser på.

Hermann hadde to brødre og to storesøstre. Etter farens død fant moren seg en ny mann og det blir et mareritt for barna. Moren var av finneslekt og Stefanus var tater, men så vill at ingen kan temme han.

Når Hermann kunne snike seg vekk, da følte han seg fri og han var god til å hoppe på ski, men han hadde ikke penger til å kjøpe, så han måtte låner ski. Det var viktig at stefaren ikke fikk vite noe om dette, men en dag står han der og er den stolte faren. Da forventet han knyttnever, men det blir ski og falsk skryting som gikk Herman på nervene. En dag skulle han drepe stefaren, sa han.

Mamma, hvordan fant hun seg i alt dette. Hun fikk en sønn med stefaren, Sverre. Hun var som en slave for den nye mannen som sløste og ødslet vekk skogen, marken og gården som ham solgte mer og mer av for å spjåke seg ut. Etter at hun klarte å skille seg fra stefaren måtte moren livnære seg med å ha to pleiepasienter i huset. Et hardt liv og mye måtte hun gjennomgå!

Levi bruker mye energi for å skjule seg, han vil ikke ha kontakt med andre personer denne tiden. Han kaster mobiltelefonen og bryter all kontakt med omverden. Hva som skjer der ute er uvesentlig for han, det er farens dagbok han undres over og studerer. En dag bestemmer han seg for å få gitaren reparert og et sterkt møte gir han ny inspirasjon til å snu og vente tilbake til det virkelige livet etter 48 dager.

En følsom fin roman som sier mye om forventningene og alle kravene som settes på en som utøvende kunstner. Alt man må styre og alltid være klar, gjøre det bedre og alle forventningene. Hvordan han bryter med sine nærmeste, men vil de så godt. Få tid til å bearbeide det som har gnaget i årevis i tankene.

  

Jeg ble personlig veldig rørt av denne boka som sier så mye om å gå på en smell, men ikke gjøre den slutt. Om det er den en faksjon eller virkelighet, det spiller ingen rolle, for dette er det mange utøvende kunstner strever med.

En sterk fin bok om å tenke over hvem man er og finne tilbake til seg selv.

Levi leser veldig bra sin egen bok på den slepne fine Kongsvinger dialekta.

Levi spiller på Hamar, Under brua festivalen 2012

I denne serien har jeg lest:
Like østenfor regnet - 2008
Dagen skal komme med blå vind  - 2011


Produsert av: LBF                 LYDBOKFORLAGET      Lytte-eksemplar
Først utgitt: 21.08.2017
Spilletid: 07:53:43
ISBN Lydfil: 9788242165367
Målform: Bokmål
Sjanger: Roman

Lytte-eksemplar fra forlaget

CD coveret er flott og det trodde jeg var et hus som ligger på Åker, Hamar. For vår bokanmelder i HA skrev at det var dette huset som var på forsiden på coveret.
Der tok han feil. Jeg stakk bort for å fotografere det, men det er ikke samme hus.

Trærne stemmer ikke.

Andre som har blogget om boka: Tine

Larsen Britt Karin " Av lys er du kommet"

En sterk og følelsesladet roman om å være fosterbarn, om nærhet og tilhørighet.

Vi møter Anni 71 år gammel, hun ser tilbake på livet sitt som fosterdatter i en familie på landet. De bodde på et småbruk i skogen, ser for meg Finnskogen. Der var det mor Akka som regjerte.  Mannen hennes var ingen arbeidskar på småbruket, han slet med psykisk problemer. De hadde hatt en sønn som druknet i tjernet når han var en liten gutt, dette gikk sterkt inn på mannen.

Anni vokste opp i dette hjemmet sammen med Bror som også var fosterbarn. Bror likte å spille munnspill, men fikk ikke ta på pianoet som frua, Akka hadde i stua. Bror var i Akkas øyner uverdig dette, for det skinner igjennom at han er tater og tatt vekk fra foreldrene slik det ofte var før. 

Bror og Anni vokste opp som søsken og hadde det fint sammen, men ble ikke møtt med kjærlighet og gode ord i fosterhjemmet, de var der slik at Akka kunne få betaling for dem. Hun så på dem som jobben sin, men kunne være snill mot Anni.

Heldigvis hadde de Stjerna, hesten som var til stor trøst, selv om de ikke fikk ri den, men kose med den.

Kinndermann var en mann som kom innom og fikk bo i uthuset i perioder. Han var en løgner og tyv sier Akka men, hun likte han og oppvartet han, så hun likte også hans historier .....  

Kindermann likte å fortelle historier til Anni som hun kunne drømme seg bort i. Han var snill mot henne og gav henne styrke og troen på seg selv, han lærte henne om naturen og å sykle osv, men han var alt for glad i å drikke.

En dag Akka finner ut at Anni søker trøst hos han blir han forvist fra gården, for Akka hadde trodd at han hadde misbrukt Anni. Kindermann har også lært Bror å drikke og nå fikk det være slutt.

Anni blir voksen og får datteren Victoria som nå har blitt 45 år. Hun vil ikke ha barn for hun vil være fri og ikke oppleve det hun hadde opplevd i barndommen. 

Faren hennes Lars drakk, og Anni måtte ut å lete etter han og få han hjem, natterstid. Helt til hun gav han opp og Anni satset alt for at datteren skulle vokse opp i trygge rammer. Hun gjorde alt for henne og prøvde så godt hun kunne være en god mor. Kan man være for snill?

Hvem kan ha vært min mor som gav meg vekk? Hun starter en egen etterforskning ved å ringe rundt. Tilslutt finner hun moren. Moren er ikke helt den hun hadde sett for seg og hun har ikke fortalt sønnen og mannen sin at hun har et barn fra før. Det skulle ingen vite om, men nå er mannen død og hun vil gjerne treffe Anni.....

En rørende vakker bok. Dette er ikke store boka, men den tar sin tid å lese, for jeg må stadig stoppe opp og tenke over hva hun har skrevet. Den rørte meg virkelig.

Jeg leste i bokklubb- bladet at hun kjente ikke sin egen far før hun ble 26år. Hun skriver litt fra egen opplevelse og det gjenspeiler seg i boka. Det er så ekte og følelsesladet uten at det blir sentimentalt.

KNALL BRA BOK!

Utgitt av Cappelen Damm i 2017

Boka har 185 sider

Lånt på biblioteket

Til ettertanke:

Dette får meg til å tenke på alle fosterbarn som vokser opp i dag. Jeg har litt erfaring med denne tematikken etter å ha jobbet en mannsalder i skoleverket. Det er mange som vokser opp i hjem for pengenes skyld fosterhjem, den dag i dag. Det er ikke alltid at det er mye varme og kjærlighet der.

Vi hadde en forelesning ang. Fosterhjem og fosterbarn på skolen i vår, for lærerne og da stod de der og fortalte om all omsorgen de la vekt på ang. kontakt med nettverket for barnet: foreldre, søsken, besteforeldre, tanter og onkler. Dette er bare preik, det vet jeg alt om som en involvert i denne problematikken selv, det funker ikke, bare ord. Et tankekors i dagens samfunn, de er mer opptatt av status som ting og opplevelser enn kontakt, for det er bare en jobb. Jeg må understreke at det kan funke veldig bra noen ganger også, der barn blir sett og verdsatt i fosterfamilien.

Andre som har lest denne boka er BokBloggBerit og sikkkert flere

Basso Aina "Finne ly"

  

Hanna, ei fante- jente som søkte etter friheten på Finnskogen

Hanna er ei ungjente som får huspost lang inne på Finnskogen i noen sommermnd i år1849, på en liten gård hos en enkemann og hans to sønner. Moren døde vinteren før og Hanna ser det er tydelige tegn på at  ingen har påtatt seg husmorrollen på gården, så hun vasker hele huset, bytter sengehalm og sengetøy og ordner opp. Ingen må få vite at hun er av taterslekt og ikke er opplært i dette, så hun gjør alt så godt hun kan.

Harald er odelsgutten og Johannes den yngste. Det er som om de ikke kommunisere med hverandre, de prater lite eller forbi hverandre. De to sønnene er veldig ulike og faren er sliten og trett av dager etter mye slit og den store påkjenningen av å bli alene med gården, sorgen og sønnene.

Den eldste- odelsgutten Harald  er sterk og drar ut for å tjene penger og han tar de tyngste løftene hjemme. Han er glad i å drikke brennevin og kommer stadig full hjem, da smeller han med dørene og kjefter. Han er også skeptisk til hvem Hanna er siden hun ikke vil fortelle hvor hun tjente sist .... Hun har fortalt han at hun har rømt fra tjenesten sin i Oppdal fordi husbonden ikke var slik hun ønsket seg det, han var verst..... Mer vil hun vil ikke snakke om det... dette bruker han mot henne.

Johannes er spinkel og ser ikke så fysisk sterk ut, men jobber hele tiden på gården og han kommer godt overens med Hanna. Han sier at hun er flink og skryter av henne. Hun røper heller ikke for han hvem hun er, men forteller at hun har hatt en kjæreste før Anders... mer, får han ikke vite.

Johannes får et godt øye til Hanna og han drømmer om at et tre vil falle over Harald slik at han kan få drive gården uten Harald. Johannes har et bløtt hjerte og vi skjønner at han hadde et godt forhold til moren og savner henne, han er psykisk svak og sliter...... det må du lese om selv, det kommer frem i boka..

Fantefølge kommer til bygda, Hanna gir de et brød. Johannes liker ikke at hun pakket det inn i mors klede, med hennes sting på... Johannes har blitt kvestet av Fanter i barndommen og misliker de.

Hanna har vært i tukthus noen mnd pga at hun var så sulten og kald, så hun stjal - og ble tatt. Hanna sin mor sitter også på tukthuset og Hanna ser at hun har forrådt henne. Særlig pga at hun dro av gårde, bare 17 år gammel, med Anders når faren døde for 5 år siden.

Hvor hører hun hjemme? Kan hun noen gang bli bofast?  Hva er frihet?
Så kommer det enda flere flokker med fanter. Harald og en flokk med menn vil ta de......
Johannes blir også med......aaayyy.

Forteller stemmen  som skiftes mellom at Hanna er jeg og Johannes er jeg er litt forvirrende i starten, men seinere blir det et magisk grep i romanen syns jeg, et flott grep.
Et godt språk har boka,  noen ganger knapt og presist, mens andre ganger veldig beskrivende særlig naturopplevelser, denne vekslingen funker veldig bra.
Jeg elsker  typografien i boka, den er noen ganger bare halve sider, så hopper man over en side. Ja dette får en til å tenke enda mer over hva som sto der... nydelig grep!

En viktig bok om romanifolket, hvordan vi så på de dengang og de er der enda og hvilken holdninger har vi???

En fantastisk fin bok! Anbefales!

Det er en bok som er kjapp og les, for selv om det er 248 sider er det ikke tekst på alle sidene.
Utkom i 2014 på Samlaget og er en av de nominert til bokblogger prisen.
Link til samlesingen finner du her
.
Aina Basso(f. 1979) er historiker og har tidligere skrevet om romanifolket i Norge på 1700tallet i romanene "Fange 59. Taterpige"