onsdag 20. desember 2017

8. Essaouira, byen ved Atlanterhavet, Marokko.



Torbjørn Egner ble så inspirert av denne byen da han var her som ung, så 
dette er inspirasjonen til Kardemomme By.  Så vet du det!

Byen var portugisisk og de hadde handelsstasjon her på 1400 tallet. Det var et viktig stoppested mellom Timbuktu og Europa.
Sydfra kom det gull, elfenben, salt og annet eksotisk fra Afrika som ble benyttet i europeiske varer.

På 1700 tallet tok en arabisk stammeleder makten. Han brukte franske arkitekter til å tegne en blanding mellom arabisk Medina og fransk bysentrum- omgitt av det solide festningsanlegget.
I 2001 kom denne byen på Unescos verdensarvliste


Hvitkalkede hus og blå dører, er typisk for byen.


Fiskehavnen ble anlagt på 1700 tallet og fungerer den dag i dag og er Marokkos tredje største havn i dag.
 Reparasjoner, maling og renovering av ulikt slag skjer på kaia

Fantastisk mange flotte blå fiskebåter ligger inne etter nattens og tidlig morgen fiske

En fisker som ordner garnet

Kaiområdet vitner om stor aktivitet.

 
Der hang det folk som søkte arbeid? eller hadde pause? Eller ha en god samtale, hva vet jeg..

Dette er ikke en turistattraksjon, men det virkelige livet for mange, mange familier
 
En havarert båt har fått dekor.

Rene stilleben bilde av dagliglivet 

 Når fiskebåtene kom inn hadde de med seg et følge av fugler

 Litt flott om man ikke har fugleskrekk


 Plutselig er fuglene på nye oppdrag og hverdagslivet går sin gang


Byen yrer av folk fra alle land, i alle klesdrakter og stiler


Byen er en stilfull og avslappet den har ca. 85.000 innbyggere. . Byen har blitt brukt mye som innspillingssted for filmer, særlig filmen Othello fra 1952 er kjent med åpningsscenen herfra.

Hva er dette? Inngangen til et offentlig bad?


En som virkelig ville låse døra, med tre låser!  

Stille rolig atmosfære


På slutten av 1800 tallet var ca. halvdelen av befolkningen jøder, men i dag er det nesten ingen jøder igjen står det i min guidebok.

Fantastisk mange flotte dører og inngangspartier

For ikke å si alle buegangene overalt, inn til plasser og i smug.

Denne byen er møteplass for folk fra hele verden. Det er surfere, hippier, badegjester, fiskere, musikk, kunst og turister.

 En fantastisk stand som går km. på km. avgårde, men litt for kaldt vann for meg.



 Surfere var det mange av

  
Fantastisk å se hvordan de bruker sol strøm og som her vinden som strømforsyning

 
Det ser fascinerende enkelt ut, men jeg tror det er vanskelig.

DENNE BYEN KUNNE JEG VIRKELIG TENKE MEG Å VÆRE LENGE I!
Den stille, rolige atmosfæren og havet  åååååå


Før vi kommer til Essaouira, var det en busstur på 2-3 timer fra Marrakech, noen bilder fra bussturen
Alle bildene er tatt fra bussvinduet. 
Vi kjørte igjennom et goldt landskap, rett utenfor Marrakech

Med mange merkelige hus eller?

Sjarmerende små landsbyer

Bilparken var noe for seg selv, nytt og gammelt

Mest slike gamle 70 talls franske biler.

unge og gamle i tradisjonelle klær og moderne kledd

Litt gammeldags samfunn?

Dette bildet  er typisk for denne landsbyen, det var marked der.

Som en tidsreise tilbake til fortiden

Menn og biler det bildet er likt over hele verden

Det var så mange gamle biler der at det kunne like gjerne ha vært en filminnspilling

Det var markedsdag

om bilen vil starte...

Noen steder tenkte jeg: Dette ser ut som Afghanistan eller noe slikt.....

Andre steder var det mer farge og liv i arkitekturen

Vi var inn om et sted hvor de solgte og viste hvordan Argan ble utvinnet.

Et flott tiltak som skaffet mange arbeidsplasser til kvinnene.

Barn var også med mor på jobben.

Denne var på gårdsplassen til dette stedet, hvor vi stoppet.

Det har blitt ettermiddag og vi setter oss i bussen for å dra tilbake til Marrakech.
Det er flere som vender hjem

 Etter en lang arbeidsdag

En by vi kjørte forbi, der var det nesten bare hester som ble brukt til transport av folk og varer.


 Fint kveldslys!

 
Tom kjerre!




Diverse bilder fra bussvinduet av landskap og dyr i kvelds sola.

Kvelden og mørket kommer på et blunk, gjeterne passer flokken med sauer.


Vil du se på flere av bildene mine fra Marokko, to uker i november:

1. Marokko, fra Marrakech over Atlasfjellene mot Fes
2. Videre til Fes fra turen oppe i Atlasfjellene, Barberområder
3. Fes og Medina, regnes som verdens best bevarte middelalderby, på Unescos verdensarvliste
4. Volubilis, oldtidsbyen fra Romertiden, på Unescos verdensarvliste
5. Meknes og Rabat, to kongebyer på Unescos liste
6. Casablanca, Filmen, fotball, Moskeen,osv...
7. Marrakech, gamlebyen på Unescos liste,og Djenaa el-Fna plassen
8. Essaouira, En sjarmerende by ved Atlanterhavet, forbi ulik landsbyer, bilpark fra 70 tallet....
9. Marrakech, museer og annet litt mer moderne

søndag 17. desember 2017

Christiansen Rune " Ensomheten i Lydia Ernemans liv"




En følsom vakker roman.

Boken åpner med noen strofer fra Edith Södergran og mer svensk tekst kommer mellom i teksten, dette sette meg i en spesiell modus allerede fra første strofe. 
Lydia er enebarn, vokser opp på et småbruk i Jamtland i Sverige. Hun har fra hun var liten vært fast bestemt på å utdanne seg til dyrlege og reiser som 19 åring for å studere i Skåne. Hun får seg jobb i Norge og praktiserer som dyrlege. Hun må ta mange vanskelige valg som å avlive dyrebare dyr for eier. Ellers er det mye hverdagsrutiner som følger årstiden med lamming, vaksinering osv...

Hun jobber sammen med Brandt og hun blir invitert hjem til han, der treffer hun Edvin, skuespilleren. Brandt er veldig godt fornøyd med henne og skryter av henne, hun blir verdsatt i lokalsamfunnet og trives.


Johan , en liten gutt tar kontakt med henne for han vil vise henne en skadet hund, det utvikler seg til et hyggelig og fint bekjentskap og de tilbringer mye tid sammen i akebakken ol. hun begynner å tenke på hvordan det er å ha egne barn.....


Selv om hun er enebarn har hun ikke den gode åpne fortrolige samtalen med foreldrene, de har alltid vært lukket med for sine følelser ovenfor henne. Lydia liker å være alene, men savner når alt kommer til alt en livsledsager. En hun kan være åpen og fortrolig med, men det er ikke lett hun prøver og prøver.

Hun drar på besøker familien og faren spør "hvor er du på vei?". Det er lenge siden hun var hjemme og alt er fremmed. Faren jobber og sliter på småbruket og vil at hun skal overta. Moren er døds-syk, men det er det en nabo som forteller. Det er ikke greit med foreldrene som ikke forteller henne noe om sine følelser.

Lydia har en tiltrekningskraft mot de ensomme i samfunnet, flere nydelige fortellinger. Selv om man er født inn i ensomheten kan man komme ut av den. .
Det er noe denne boka forteller så nydelig om, men jeg ønsker ikke å røpe mer av innholdet

En fantastisk kort nydelig roman, den er så språklig konsis at man blir helt grepet av teksten.


Lest av Andrine Sæther, hun leser veldig bra, med flott rytme og bruk av stemmen.

Denne boka ble tildelt Brageprisen i 2014. 
Nominert til Kritikerprisen for beste voksenroman 2014 
Nominert til Ungdommens kritikerpris 2014
Kortlistet til P2- Lytternes Romanpris 2014



Jeg har bare lest en bok av han før og det var Fanny og mysteriet 2017, Jeg likte den boka så godt at jeg måtte finne ut mer av hva denne forfatteren har skrevet.  Tonen i begge romanene er så vakre, kort og konsist, men veldig visuelt forklarende. Disse to bøkene her en del fellestrekk, men tolket helt forskjellig. Dette er en forfatter jeg vil lese mer av.


Produsert av          LYDBOKFORLAGET
Utgitt 2015
Spilletid 4.01.27
Skjønnlitteratur
Leseeksemplar fra forlaget

Andre som har lest boka : Randi Reading og sikkert flere

Lagt inn på smakebit på søndag.

lørdag 16. desember 2017

7. Marrakech, den gamle byen Medinaen



Marokko er kontrastenes land. Den moderne bilen i vinduets refleksjon og mannen som kunne ha gått der i tusen år med butikken på ryggen.

Hvordan de klarer å manøvrere dyra mellom bilene er imponerende

Denne stakkars hesten var veldig tynn og umulig, men guttene var mest opptatt av penger fra meg.

Inngangsportene til gamlebyen i Marrakech er like flotte som i de andre byene jeg har vist.

Krydder av alle slag og alt kan kjøpes der inne



Lamper og keramikk

Egg i alle varianter og kaker og brød. Se hun lille gamle kona til venstre

Et yrende liv av alle mulige folkeslag og typer


Krydder

Bilder fra Djenaa el-Fna plassen, den store sentrale plassen i Medinaen. 
Her  forsøker folk å tjene penger på alt mulig, mer om den litt lenger ned.

Fra inne i soukene

En håndverker sitter og dreier knotter, som de til høyre

Typiske Berber smykker

Fine dører



Folkeliv og gateliv




Utvalget var det ingen ting og klage på, men å prute er ikke jeg så veldig god i

Bilder fra Djenaa el-Fna plassen, den store sentrale plassen i Medinaen. Når kvelden og mørket kommer er dette en skikkelig samlingsplass

Vi ser Medinaen, går ut fra denne plassen

Hit kommer store og små for å se og oppleve folkelivet, gjøglerplassen

Slanger av alle slag kan du få rundt halsen av slangetemmerne. 
Munnen er delvis sydd igjen så de kan ikke bite. 
Dyreplageri synes jeg, men litt magisk med musikk til

Det samme med de stakkars apekattene som går i kjetting.



Et yrende folkeliv som fra 1001 natt

Med et voldsomt høyt støynivå med folk som spiller over alt, akrobatikk og ildslukere ....osv

Kvelden kommer brått og en yrende stemning på plassen

Solen er ved å gå ned, så vi drar fra Djenaa el-Fna plassen

Noen eldre mennesker som sitter å venter på bussen

Vi kommer oss hjem til hotellet i solnedgangen



Følg med, det kommer mer....turen går videre til Essaouira, en spennende tur til Kysten


1. Marokko, fra Marrakech over Atlasfjellene mot Fes
2. Videre til Fes fra turen oppe i Atlasfjellene, Berberområder
3. Fes og Medina, regnes som verdens best bevarte middelalderby, på Unescos verdensarvliste
4. Volubilis, oldtidsbyen fra Romertiden, på Unescos verdensarvliste
5. Meknes og Rabat, to kongebyer på Unescos liste
6. Casablanca, Filmen, fotball, Moskeen,osv...
7. Marrakech, gamlebyen på Unescos liste,og Djenaa el-Fna plassen
8. Essaouira, forbi landsbyer med en bilpark fra 70 tallet til Atlanterhavets bredder
9. Marrakech, museer og annet litt mer moderne


torsdag 14. desember 2017

Faldbakken Matias "The Hills"





En vakker visuell beskrivelse av en kelner, livet, endringene og oppgavene på Restaurant The Hills

Jeg står her stramt i kelnerdrakten min. Jeg venter og behager, skjenker og rydder, ser på at folk spiser og gjør mine tanker. Dette kan høres litt kjedelig ut og jeg var litt forvirret over hva denne lydboka skulle omhandle i begynnelsen, men nei det gav seg fort!
Dette er absolutt en morsom, spesiell og annerledes bok, som går på de medmenneskelige relasjonene mellom folk, på The Hills. Kelneren som ikke klarer å takle stress og nye ting, å holde fasaden.
Han, kelneren eller fortellerstemmen jeg er utrolig flink til å se detaljer, fange spennende nyanser og undre seg over dem som kommer dit hver dag og de som bare stikker inn om. Alt dette er gjort på en morsom, stram og fin måte.

Det begynner med at han beskriver stedet som har vært hans arbeidsplass de siste 13 årene. Dette er livet hans opplever jeg dette som, for han er en petimeter og vil ha alt så korrekt som mulig.

Servitøren eller kelneren (jeg vet ikke helt forskjellen) starter med å beskrive historisk om stedet, familien som har drevet det, arkitektur, navnet og skiftningene på det og alt som har skjedd på dette ærverdige stedet fra midten av 1800 tallet. Det er en ryddig og fin redegjørelse som setter stedet i perspektiv.
Så går han over til å fortelle om hva som forventes av han som kelner, hvordan man skal se, men ikke bli sett, av kundene.  han er stedets øyner og ører, men ingen sladder eller baksnakkelse av kundene må snakkes om. Han har en perfekt kroppsholdning og stram oppførsel, være nøytral. Klærne får man også nøyaktig vite noe om ang, vask, stivelse, skift, stil, søm osv. Stedet skal og vil holde på sin autoritet som fint sted, alt skal utad være perfekt.

Dette stedet er et typisk sted for overklassen, mange av de kommer dit hver hverdag, som "Grisen". Han heter Graham og ankommer presis klø 13.30 hver dag. Han er en av stamgjestene som skal ha topp forpleining på bord 10 (for det kan man gi stamkunder). Grisen man møter han hver dag og stiller de samme spørsmål om "hvor mange man blir man til bord i dag"osv. man er høflig og stramt tilbakeholden, er ikke venn.

På bord 13 sitter Sellers, han er en kødd, en gesell og drukkenbolt. Utrolig morsomt hvordan han definerer folk ut fra utsende, klær, smykker og han tenker sitt.

En dag kommer barne damen, som han kaller henne. Han blir sykelig opptatt av hvem hun er, han klarer ikke tolke henne og hun kommer igjen og igjen og drikker en 4 x ekspresso-kaffe kopp.
Alt begynner å gå galt for han, det rakner helt etterhvert på alle normer. En kveld sitter hun på bord 13 og ut over kvelden blir det mye drinker og livlig, men det hører han bare om. Dagen etter må han passe Anna som er Edgar sitt barn, en av stamgjestene.
Han skader seg i hånden, men skjuler det, hans første fall. Anna må han snakke til og finne oppgaver til, når Edgar er borte. Plutselig gjør han mange feil og må trå til i uvante situasjoner for han. Ja, da er ikke verden god for denne pirken av en mann, mer kan jeg ikke røpe. Det er utrolig mange morsomme og komiske ting som skjer, neste absurde situasjoner som blir underholdene.

Romanen sier mye om endringene i samfunnet, og om The Hills som i sin tid var veldig fornem sted, men er nå litt rufsete i kantene bak fasaden.  Det er tydelig et sted under endring, slik samfunnet endres. Kelner rollen har også endret seg, slik vi har endret oss, med mer kroppslig kontakt med klemmer og spontanitet. Ord og ord stillinger og definisjonen av de før og nå kommer han til og med inn på. Han går fra de helt store endringene i samfunnet og ned til minste detalj på en fantastisk fin måte.

Veldig bra!
Anbefaler denne, jeg likte den veldig godt!

Jan Gunnar Røise leser flott, han inntok en flott rolle som forteller, bra!

Matias Faldbakken (1973) fra Hamar (fra Vang) og sønnen til Knut Faldbakken. Matias er utdannet billedkunstner og har flere utsmykninger her på Hamar. Han har skrevet flere romaner.


Utgitt på      LYDBOKFORLAGET
Skjønnlitteratur
Bokmål
Spilletid 5.13.37 min
Utkom 2017
Lyteeksemplar fra forlaget


Andre som har blogget om boka: Tones bokmerker, Beatesbokhjerter , Rose- Marie og sikkert flere.

tirsdag 12. desember 2017

Riley Lucinda,"Kjærlighetsbrevet"


En skikkelig kjærlighetsroman med hemmeligheter, mystiske historier, de kongelige og drap!


En suppe av alt kan man si, men den er skikkelig godt komponert og fortalt. Selv om noe naturlig vis ender ofte slik man forventer, men ikke denne gangen. En dameroman vil jeg kalle dette, men det er ok etter å ha vært seriøs en tid ang. mine bok-valg, mens jeg har jobber på verkstedet, for den er underholdene.
Jeg trodde dette var en av de nye syv søstre bøkene, da jeg bestilte den på biblioteket, men det var det ikke. Denne boka er selvstendig og har mye krim i seg, med skumle typer, skygning, mystikk, hemmeligheter og underlige ting som skjer.

Joanna er en fersk journalist og får i oppdrag og dekke en begravelse for avisen hun jobber i. Hun ankommer kirken litt "heseblesende", i seineste laget og fryktelig forkjøla. Hun finner en plass ved siden av en eldre liten kvinne. Denne kvinnen får et illebefinnende, når hun ser mannen i rullestol. Johanna hjelper henne ut til en Taxien, men mannen nekter å kjøre den dødssyke damen hjem, uten at hun følger henne. Slik blir det til at hun blir med henne hjem og de snakker sammen i Rosa sin leilighet som stinker og er overfylt med kasser.
Etter noen dager kommer det et brev til avisredaksjonen med Joanna sitt navn utenpå. Det inneholder noen dokumenter fra den gamle damen, et program og noen dokumenter med mange kryptiske hentydninger, denne gåten er det som må løses. 

Joanna drar for å besøke den gamle, men Rose er død og leiligheten tømt. Hvor er sakene hennes og liket hvor har det blitt av? 
Simon er henne barndomsvenn, hun forteller han historien. Han jobber med ting ikke hun vet helt hva er, men det viser seg at han jobber innen sikkerhetstjenesten.

Mannen hun var i begravelsen til var en kjent skuespiller, James Harris. Det skal vise seg at han har hatt litt av et liv, uten at jeg vil røpe noe bortsett fra at det er en forbindelse mellom han og Rose.

Mange forviklinger og James sine to barnebarn blir vi kjent med og nye kjærlighetshistorier kommer og går. Her er det alt man ønsker seg og hva fantasien til forfatteren klarer å spinner.

Vi får en avklaring av hva som skjedde i 1923 mellom James og Rose. Dette skylles fordi arveprinsen er forelsket i barnebarnet og historien fra gamle dager må ikke komme frem i lyset.
Der kunne boka sluttet, men så virker det litt merkelig. Det er som om forfatteren angrer hva hun har skrevet på slutten og finner på noe nytt, merkelig avslutning. 
Men, det er kjærlighet, og hemmeligheter så det holder i denne boka. 
En skikkelig koble ut roman, triviallitteratur.....med litt snert!

Det som slår meg mest med denne boka er at har en god klaff med virkeligheten angående det kongelige bryllupet som skal være til våren i England med Harry og hans skuespiller kjæreste. Den utvalgte skuespillerinnen og mye av den samme tematikken taes opp, som media nå har diskutert i England etter at forlovelsen ble offentlig.

Dette dilemmaet, må jeg oppgi alt angående skuespilleryrket, lurer Souy på. Kan jeg virkelig ikke gå et skitt uten vakt? Nei, det skjønner ikke Arch er noe problem, han er jo født inn i det. Men, å komme inn i dette vil medføre så store endringer i hennes eget liv så.......hva blir det til må du lese selv?

Hedda Munthe leser bra som alltid.
Utgitt på Cappelen Dam, 2017
Originaltittel: "The Love Letter"
Spilletid 17.25 min

Lånt på biblioteket