mandag 4. juni 2018

Litteraturfestivalen på Lillehammer 2018, del 1

 Fredag 1. juni. Mitt første stopp var teltet på Stortorget. Maria Parr, har skrevet barneboka: "Keeperen og Havet" Det er en bok om den følsomme jenta Lena som blir mobbet, men hun finner sin egen strategi.


Elias Våhlund var svensk og har skrevet "Håndbok  for superhelter". Den er om den 9 år gamle Lisa.
Samtaleleder Helene Voldner, konkluderte med at de to jentene hadde nok blitt gode venner, for de har så mye felles.

 Bjerkebæk og Sigrid Undset  sitt hjem var neste stopp. Det er underlig å gå opp alle bakken som jeg husker jeg travet oppover hver dag til barnehage (med følge) og førskole. Vi bodde på Busmoen (andre siden av jernbanen) og turen gikk rett oppover. Tenk der gikk jeg hver dag alene som 6 åring.

 Bjerkebæk er et vakkert sted og i det flotte været var det en opplevelse å komme tilbake dit.

Tone Skjelbo fra Litteraturfestivalen  introduserte dagens foreleser, Kristin Brandsegg Johansen

Det er denne rosa boka Kristin har skrevet, hun bodde en sommer på Bjerkebæk og fikk skrive der.
Denne boka har jeg omtalt : Jeg har levd i dette landet i tusen år, og er veldig bra 

Kristin Brandsegg Johansen vare en flott foreleser som tydelig hadde kost seg med å skrive denne boka. Hun var så engasjert og fortalte hvorfor hun fra ungdomstiden hadde vært betatt av Sigrid Undset. Hva er det med Kristin Lavransdatter som aldri slipper taket i oss? Ja, man kan undre for jeg er også veldig opptatt av henne. Denne rosa lille boka gir oss en del svar, men kanskje ikke alt. Flott!
Jeg skulle gjerne ha vært på flere Undset foredrag, for de hadde ulik tematikk.

Dette bildet henger i kafeen og jeg synes at det er morsomt å ta med. 
Sigrid med de tre ungene sine. Hvem de to jentene er vet jeg ikke, men sikkert barnepiker.

Bjerkebæk fra  inngangen.

Det var en utrolig varm dag, men i storgata er det alltid mye folk.
Galleri Zink var neste stopp

Kunsthåndverker Dag Bratbergsengen og Edvard Hoem er søskenbarn med tvillingsøstre som mødre.
Dag vokste opp på Lillehammer og leire ble hans uttrykksmiddel, og han viser i Galleri Zink mange morsomme figurer som kanskje kan fortelle oss noe om hvem vi er og han fortalte hvordan han jobbet. Dag har også utgitt en bok om sine arbeider.
Fetteren Edvard som vokste opp på Nordvestlandet, var odelsgutten som takket nei. Han ville skrive og han har utgitt utrolig mange bøker som vi kjenner. Link til omtalene jeg har om han

Ingar Sletten Kolloen er det som ledet samtalen mellom dikteren og keramikeren. 
Han har skrevet mange biografier og var flink til å lede samtalen

Her ser vi skapningene som kommer tytende ut av leiresekken

Nr 24. Det hjelper lite å ha mange bein å stå på, når de aldri er i bakken. Slik er det med Sigve
Nr. 20 Jens Jacob  var overhode ikke glad i katter.
Veldig morsomt å se hvordan Dag har utviklet seg, jeg har kjent han i mange år og han har jobbet veldig annerledes før,

Kritisk ettertanke ble neste møte. Der tre profilerte litteraturkritikere snakket om tre ulike bøker. Bjørn Gabrielsen tok for seg boka av Eselets "Del likt" en meget spesiell bok, ja er det egentlig en bok eller et hefte?. Kristian Wiese fortalte om boka "Grensen" av Erika Fatland. 
Janneken Øverland tok for seg Jan Kjerstad sin bok "Berger". Hvorfor fikk nettopp disse bøkene så mye oppmerksomhet, nominasjoner og leser? Hva er disse bøkenes styrke og svakheter, var noe av det som ble diskutert. Noe var jeg enig i og annet ikke, men jeg har bare lest Berger.
Skal lese "Grensen "snart, det er en tykk bok!

Så gikk jeg på kunstutstillingen om Pariserne og Del 2 er her

søndag 3. juni 2018

Michela Murgia "Når tiden er inne"



 Boka er en fortelling fra Sardinia på 1950 tallet.

Den handler om den 6 år gamle Maria som måtte flytter fra sin mor og sine tre søstre. De var fattige, og når faren hennes dør blir de enda mer fattigdom i det lille hjemmet. Den eldre kvinnen Tzia Bonaria Urrai, ser problemet med fjerdebarnet og ber om å få ta seg av Maria. Hun kaller det sjelebarn, det å være fostermor det var en fin betegnelse.  
Sjelbarn er hva de kalles, barn som blir født to ganger, av en kvinnes fattigdom og av en annen kvinnes ufruktbarhet. Ved sin andre fødsel ble Maria en sen velsignelse for Tzia Bonaria.

Tzia er barnløs, syerske, gammel og enke, uten at hun ble gift, fordi mannen døde før de rakk bryllup.
Men hun er noe annet også....
Hos henne fikk Maria en seng som bare var hennes, hun ble sett og fikk god behandling hos Tzia og følte seg betydningsfull. 
Tzia og Maria ble det store samtaleemne i Soreni, ingen skjønte hvorfor den eldre kvinnen ville ta til seg Maria.

Maria, ble boende hos Tzia i 13 år, men kalte henne ikke mor, mødre er noe annet, mente hun.  Maria knytter seg til Tzia som var en klok og snill fostermor. Maria hjalp sin biologiske mor og besøkte henne av og til, men Tzia ble hennes viktigste støtte i livet. 
Lærerinnen Luciana var også en som så og oppmuntret Maria og støttet henne. Folk på Sardinia har tydelig vis en annen dialekt/språk og det var ikke så mange som var interessert i å lære seg Italiensk, men det fikk læreren overtalt henne til. Hun ble seinere et viktig bindeledd da Maria oppdaget at Tzia bedrev noe på natten. Maria vil vite sannheten og vil ikke bo hos Tzia mer.

Tzia var en Accabadora "Hun som fullfører", det er en helt spesiell rolle på Sardinia. Dette var veldig spesielt synes jeg, men kan skjønne den eller jeg er åpen for hva hun bedrev. Jeg røper ikke alt.

Maria får seg jobb som barnepike for en gutt og ei jente på fastlandet, i Torino. De bor i en herskapelig leilighet og de får ikke gå ut alene. Her får Maria god kontakt med jenta, men gutten er svært forknytt. Etter hvert er det som om Maria våkner og skjønner mer av hva hun har i seg, når hun endelig klarer å få kontakt med gutten som har traumer etter en opplevelse. Hun vokser i rollen, men en dag får hun et brev om at hun må komme hjem....

Romanen er vakkert skrevet, lettlest og fengende, historisk morsom med en del opplysninger om oppveksten på 50 tallet. Eks: lite skolegang, det var vanlig at jentene sluttet på skolen ved 13års alder, de skulle jo bare bli husmødre?
Den skildrer Maria, fosterbarnet på en fin måte og jeg ble glad i henne, hun hadde så mange fine sider, med omtenksomhet for andre og så når folk hadde det vondt.
Man kommer nok ikke utenom en kjærlighetshistorie, den er også flettet inn, på en følsom fin måte.

En bok som tar opp tematikken om aktiv dødshjelp, om livet og kjærligheten. Sardinia på 50 tallet er godt beskrevet, poetisk og teksten formidler gode stemningsbilder.

En bra, litt annerledes bok!

Utgitt på Pax, 2018
Utgitt på Italiens 2009
208 sider
Leseeksemplar



Andre som har omtalt boka: Beathesbokhjerte,

fredag 1. juni 2018

Oppsummering av leste bøker, mai





Mai har vært fantastisk flott! 


Hamsun sin siste bok. På Gjenngrodde stier.
Han har blitt en gammel mann og forteller om rettsoppgjøret etter krigen og hvordan han opplevde dette. Spettet med historier fra han lange liv og reiser- kom ut i 1949.





"Her inne et sted" er en novellesamling som utkom i 2013.

Nominert til Tarjei Vesaas sin debutantpris og fikk flere priser for denne boka.
Utgitt på Lydbokforlaget







 Dette er en ungdomsbok som forteller om Betzy Hun var jøde og måtte gjemme seg inn i et smalt lite kott i nesten tre år, når det var folk i nærheten. Hun overlevde krigen ved hjelp av vennen Arne, som ble hennes mann. Hun savnet alle hun hadde mistet og kom aldri over det. Hun døde ensom i Trondheim i 2004. En fin bok med mange svar på hva som skjedde og en fin måte å forstå krigen på.
Utgitt på Cappelen Damm.
Boken bygger på en sann historie som er godt dokumentert.


"Madonna i Pels"
En fantastisk god kjærlighetsroman skrevet i 1943, utgitt på nytt.
En god klassiker som man fordyper seg helt i, med mange spørsmål som er like aktuelle i dag som den gangen den ble utgitt.
Jeg storkoste meg med denne!
Utgitt på Lydbokforlaget





Dødevaskeren er en viktig, godt fortalt, voldsom bok om kvinneforakt innen muslimske kretser, Hvordan kvinnesyn de har og hvordan kvinner blir behandlet. Om vold, æresdrap og slekta sitt ansvar.
Ikke bli skremt, les den!
Utgitt på Aschehoug







Hans Børli, "Jeg vil male med oker, sot og blod" dikt i samling. En prisbelønnet dikter var temaet denne gangen i dikt-sirkelen. Det er 100års markering for han i år og naturlig for meg å hedre som bor i Hedmark.










Den siste vikingkongen "Djevelens rytter", bok nr 2. Av Jan Ove Ekeberg. Dette var en fantastisk flott oppfølger, spennende og godt skrevet om Harald sin ferd til Konstantinopel. Alle slagene, volden, kjærligheten, folkeslagene, livet som kriger, folkelivet osv.. For de som liker historiske romaner med  ispedd av fantasi er denne bare helt topp. Lydbokforlaget/Gyldendal.
Den var fantastisk bra!







Denne boka er om et fosterbarn på Sardinia på 50 tallet. "Når tiden er inne" handler om livet, oppvekst,skolegang, kjærlighet, død og aktiv dødshjelp.
Absolutt en fin bok!
Utgitt på Pax








5. Romaner, Hamsun, Dødevaskeren, Madonna Pels, vikingeroman, fra Sadinia
1. novellesamling
1. diktsamling
1. ungdomsbok, biografisk om  krig og jøder
= 8 bøker

Ellers har dette vært en travel måned, med montering av kunsthåndverkerutstillingen "Anno2018" på Domkirkeodden, hus, drivhus, hage og hyggetur til Amsterdam.

,

                                      
Anno 2018 utstillingen! Utstillingen jeg har vært med å organisere/kuratere med 20 norske Kunsthåndverkere i Tre, Metall og Tekstil  på Domkirkeodden, Hamar 9. mai- 16. sept







Amsterdam 11-14 mai; ikke så lang utflukt, men veldig hyggelig

 
Insektene surrer og kastanjen blomstrer

Flommen er over

varme dager i hagen, kombinert med skraping og maling av vinduer.



torsdag 31. mai 2018

Ekeberg Jan Ove "Djevelens rytter" Den siste vikingkongen

Litt av en hardhaus han Harald Hardråde, en imponerende historie!

Dette er andre boka til Jan Ove Ekeberg »Djevelens rytter" den er bok nr. 2 i serien: Den siste Vikingkongen som startet med boka:  "Krigens læregutt". I den boka ble vi kjent med Harald Sigurdsson, han som seinere ble kjent under navnet Harald Hårdråde. Olav den Hellige var hans halvbror og falt i slaget på Stiklestad, 1030. Den boka likte jeg godt.

Denne boka likte jeg enda bedre, den var så spennende og handlingsmettet. Den fine miksen mellom det som er historiske fakta og fiksjonen fungerer utmerket. Her har forfatteren virkelig kost seg, med å fortelle om alle de ulike hindringene Harald hadde på sin veg, med kriger, kjærlighet, sjalusi, maktkamp og ikke minst alle folkeslagene vi blir kjent med. 
Han har en flott redegjørelse av hva som er historiske personer og hva som er oppdiktet bakerst i boka, det liker jeg.

Etter slaget på Stiklestad flykter Harald Sigurdsson gjennom Sverige, over Østersjøen og til fyrst Jaroslav i Holmgard, (Novgorod, vest-russiske riket). Harald var bare 15 vintre gammel da han kom dit. Jaroslav var Hellige Olav sin svoger og Olav var Harald sin halvbror, derfor dro han dit i eksil. Olav sin 10 år gamle sønn Magnus og moren hans Astrid bodde alt i Holmgard. Harald hadde vært med i kampen da halvbror Hellige Olav falt og han fryktet for sitt eget liv, det var for farlig for han å bli værende i Norge.

Det har gått fem år og vi har kommet til år 1035. Russerne lå i krig med venderne, et mektig folkeslag sør for Østersjøen. I Russland var det også mange stridigheter mellom brødrene Jaroslav og Mstislav. Fyrst Jaroslav likte Harald og synes han var en god kriger, så han ble utpekt som andrehøvding for det russiske landvernet i krigen mot venderne og overtar Jaroslav sin stridsøks.

Vi følger den 20 år gamle hardbarka Harald og vennen Eiliv gjennom flere voldsomme slag. Eiliv, var sønnen til Ragnvald jarl og ble regnet som den mest høytstående nest etter Jaroslav. Harald og Eiliv ble gode venner med en gang Harald kom til Holmgard. 

Jelisaveta, datteren til fyrst Jaroslav og hans svenskfødte dronning Ingegjerd Olofsdatter. Jaroslav var fyrste i den vest-russiske riket med sete i Novgorod og Kiev. Hun og Harald hadde et godt øye til hverandre og han lovet henne og komme tilbake og gifte seg med henne når han hadde fått ære og rikdom.

Harald vil også avgårde til Konstantinopel, der makt og rikdom kunne bli hans ved å jobbe i livgarden til Keiseren i Bysant. Han drar avgårde alene og han får mange utfjordinger på sin veg. En av dem er møte med Kitai.

Kitai er en kvinne fra Khazaer stammen, hun er kriger. Khazarene, rytterfolket er gode til hest og de kalles av fienden "djevelens ryttere". Faren til Kitai var Høvdingen Seldsjuk. Han var en forferdelig mann som banket sønnen sin Boga til tomsing. Kitai ble så sint på faren sin så hun skadet han, slik at han mistet det ene øye og han betraktet henne som fiende og han etterlater seg henne på slagmarken, skadet.
Kitai blir tatt til fange som slave og solgt til en bonde av russerne. Hun dreper bonden og stikker av. Hun er en viktig brikke i denne boka som blir en hjelper for Harald på mange måter. Lærer han å ri som en Khazar, med bue, spyd og å kjempe som dem.

Pritbor, mannen med hestehalen er en russ-mann som har en vesentlig rolle i boka, han vil hevne kongen som Harald drepte, de følges av helt til Konstantinopel. 
Islendingen Ulv Uspaksson og Halldor er de som kommer forbi og skulle til Konstantinopel. De vil komme seg til Dnepr og via båt  komme seg fram. Harald tok avgårde på hesteryggen den samme vegen.

Dette ble en lang ferd, med mange hindringer, spennende og veldig levende skrevet.
Jeg kan røpe så pass at Harald sin lærdom fra Khazarene ikke hjelper han når han blir tatt som fange av den bysantinske keiserens soldater. Da er det Haralds sitt lyse hår keiserinnen liker ...røper ikke mer.

Det Ekeberg skriver om her, alle krigene og folkeslag er ukjent og spennende historie for meg. Det er mye vold og harde scener, de var krigslystne karer. Kjærlighet og ømhet skildres også. Han får oppleve alle sider av å være i krig, fra lavest på rangstigen til å bli løftet fram av folket.

Jeg gleder meg allerede til å høre videre om hvordan det gikk med Harald, jeg vet jo at han fikk sin kjære, Hun har jeg hedret i mine smykker Prinsesse Ellisiv og du kan lese og se hvordan det ble ved å klikke på den blå lenka. Han kom tilbake til Kiev og at han falt i England osv.

Jeg driver å maler vinduer om dagen så da er det flott med lydboka på øret, men måtte lese litt i boka innimellom for å få med meg alt. Det er så mange detaljer og jeg vil gjerne ha med mest mulig.Det er mange flotte detaljer om hester, leker, klær, tradisjoner, religion og de ulike folkegruppene. Fantastisk bra! 

Veldig bra lest av Erik Hivju!

En bok jeg absolutt anbefaler om man er interessert i historie og vikingetiden. 

Fantastisk bra! 

LYDBOKFORLAGET/ GYLDENDAL

lytte tid ca.11 timer, boka har 334 sider.
Lytte og lese eksemplar fra forlagene

Gleder meg allerede til bok nr 3, for den handler nok om de årene han var leder for den keiserlige livgarde i Bysants! Noen bilder der fra:


Hagia Sofia ferdig år 537 utenfra
Inne i Hagia Sofia, Her har Harald Hardråde risset runer og sett ned på folket

Topkapipalasset

Mange flotte bakgårder og søyleganger

Arkitekturen var fremmed


Bosporos stredet, der de rodde inn til Konstantinopel

Tenk å komme til Konstantinolel for så lenge siden og se all rikdommen og helt andre skikker og klær.
Flere bilder