Boka er en fortelling fra Sardinia
på 1950 tallet.
Den handler om den 6 år gamle
Maria som måtte flytter fra sin mor og sine tre søstre. De var fattige, og når
faren hennes dør blir de enda mer fattigdom i det lille hjemmet. Den eldre
kvinnen Tzia Bonaria Urrai, ser problemet med fjerdebarnet og ber om å få ta
seg av Maria. Hun kaller det sjelebarn, det å være fostermor det var en fin
betegnelse.
Sjelbarn er hva de kalles,
barn som blir født to ganger, av en kvinnes fattigdom og av en annen kvinnes
ufruktbarhet. Ved sin andre fødsel ble Maria en sen velsignelse for Tzia
Bonaria.
Tzia er barnløs, syerske,
gammel og enke, uten at hun ble gift, fordi mannen døde før de rakk bryllup.
Men hun er noe annet også....
Hos henne fikk Maria en seng
som bare var hennes, hun ble sett og fikk god behandling hos Tzia og følte seg
betydningsfull.
Tzia og Maria ble det store
samtaleemne i Soreni, ingen skjønte hvorfor den eldre kvinnen ville ta til seg
Maria.
Maria, ble boende hos Tzia i 13
år, men kalte henne ikke mor, mødre er noe annet, mente hun. Maria
knytter seg til Tzia som var en klok og snill fostermor. Maria hjalp sin
biologiske mor og besøkte henne av og til, men Tzia ble hennes viktigste støtte
i livet.
Lærerinnen Luciana var også en
som så og oppmuntret Maria og støttet henne. Folk på Sardinia har tydelig vis
en annen dialekt/språk og det var ikke så mange som var interessert i å lære
seg Italiensk, men det fikk læreren overtalt henne til. Hun ble seinere et viktig
bindeledd da Maria oppdaget at Tzia bedrev noe på natten. Maria vil vite
sannheten og vil ikke bo hos Tzia mer.
Tzia var en Accabadora
"Hun som fullfører", det er en helt spesiell rolle på Sardinia. Dette
var veldig spesielt synes jeg, men kan skjønne den eller jeg er åpen for hva
hun bedrev. Jeg røper ikke alt.
Maria får seg jobb som
barnepike for en gutt og ei jente på fastlandet, i Torino. De bor i en
herskapelig leilighet og de får ikke gå ut alene. Her får Maria god kontakt med
jenta, men gutten er svært forknytt. Etter hvert er det som om Maria våkner og
skjønner mer av hva hun har i seg, når hun endelig klarer å få kontakt med
gutten som har traumer etter en opplevelse. Hun vokser i rollen, men en dag får
hun et brev om at hun må komme hjem....
Romanen er vakkert skrevet,
lettlest og fengende, historisk morsom med en del opplysninger om oppveksten på
50 tallet. Eks: lite skolegang, det var vanlig at jentene sluttet på skolen ved
13års alder, de skulle jo bare bli husmødre?
Den skildrer Maria,
fosterbarnet på en fin måte og jeg ble glad i henne, hun hadde så mange fine
sider, med omtenksomhet for andre og så når folk hadde det vondt.
Man kommer nok ikke utenom en
kjærlighetshistorie, den er også flettet inn, på en følsom fin måte.
En bok som tar opp tematikken om aktiv dødshjelp, om
livet og kjærligheten. Sardinia på 50 tallet er godt beskrevet, poetisk og
teksten formidler gode stemningsbilder.
En bra, litt annerledes bok!
Utgitt på Pax, 2018
Utgitt på Italiens 2009
208 sider
Leseeksemplar
Leseeksemplar
Andre som har omtalt boka: Beathesbokhjerte,
