Viser innlegg med etiketten aktiv dødshjep. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten aktiv dødshjep. Vis alle innlegg

søndag 3. juni 2018

Michela Murgia "Når tiden er inne"



 Boka er en fortelling fra Sardinia på 1950 tallet.

Den handler om den 6 år gamle Maria som måtte flytter fra sin mor og sine tre søstre. De var fattige, og når faren hennes dør blir de enda mer fattigdom i det lille hjemmet. Den eldre kvinnen Tzia Bonaria Urrai, ser problemet med fjerdebarnet og ber om å få ta seg av Maria. Hun kaller det sjelebarn, det å være fostermor det var en fin betegnelse.  
Sjelbarn er hva de kalles, barn som blir født to ganger, av en kvinnes fattigdom og av en annen kvinnes ufruktbarhet. Ved sin andre fødsel ble Maria en sen velsignelse for Tzia Bonaria.

Tzia er barnløs, syerske, gammel og enke, uten at hun ble gift, fordi mannen døde før de rakk bryllup.
Men hun er noe annet også....
Hos henne fikk Maria en seng som bare var hennes, hun ble sett og fikk god behandling hos Tzia og følte seg betydningsfull. 
Tzia og Maria ble det store samtaleemne i Soreni, ingen skjønte hvorfor den eldre kvinnen ville ta til seg Maria.

Maria, ble boende hos Tzia i 13 år, men kalte henne ikke mor, mødre er noe annet, mente hun.  Maria knytter seg til Tzia som var en klok og snill fostermor. Maria hjalp sin biologiske mor og besøkte henne av og til, men Tzia ble hennes viktigste støtte i livet. 
Lærerinnen Luciana var også en som så og oppmuntret Maria og støttet henne. Folk på Sardinia har tydelig vis en annen dialekt/språk og det var ikke så mange som var interessert i å lære seg Italiensk, men det fikk læreren overtalt henne til. Hun ble seinere et viktig bindeledd da Maria oppdaget at Tzia bedrev noe på natten. Maria vil vite sannheten og vil ikke bo hos Tzia mer.

Tzia var en Accabadora "Hun som fullfører", det er en helt spesiell rolle på Sardinia. Dette var veldig spesielt synes jeg, men kan skjønne den eller jeg er åpen for hva hun bedrev. Jeg røper ikke alt.

Maria får seg jobb som barnepike for en gutt og ei jente på fastlandet, i Torino. De bor i en herskapelig leilighet og de får ikke gå ut alene. Her får Maria god kontakt med jenta, men gutten er svært forknytt. Etter hvert er det som om Maria våkner og skjønner mer av hva hun har i seg, når hun endelig klarer å få kontakt med gutten som har traumer etter en opplevelse. Hun vokser i rollen, men en dag får hun et brev om at hun må komme hjem....

Romanen er vakkert skrevet, lettlest og fengende, historisk morsom med en del opplysninger om oppveksten på 50 tallet. Eks: lite skolegang, det var vanlig at jentene sluttet på skolen ved 13års alder, de skulle jo bare bli husmødre?
Den skildrer Maria, fosterbarnet på en fin måte og jeg ble glad i henne, hun hadde så mange fine sider, med omtenksomhet for andre og så når folk hadde det vondt.
Man kommer nok ikke utenom en kjærlighetshistorie, den er også flettet inn, på en følsom fin måte.

En bok som tar opp tematikken om aktiv dødshjelp, om livet og kjærligheten. Sardinia på 50 tallet er godt beskrevet, poetisk og teksten formidler gode stemningsbilder.

En bra, litt annerledes bok!

Utgitt på Pax, 2018
Utgitt på Italiens 2009
208 sider
Leseeksemplar



Andre som har omtalt boka: Beathesbokhjerte,