Viser innlegg med etiketten litteraturfestivalen. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten litteraturfestivalen. Vis alle innlegg

tirsdag 7. juli 2026

Oppsummering Juni 2026

 

Anders Hege skriver om sin mor Wanda. Et utrolig fin og godt skrevet historie fra Krigens dager. Et spesiell kvinne som stod bak mange fangers hjelp under krigen, med mat og annen støtte til de utsultede fangere. 
Kan absolutt anbefales! Det er ikke ofte man får lest om kvinners innsats under krigen, her blir hun løftet fram. 

Leander Djønne "ALT ET". 
En helt spesiell roman, grusomme scener, men den fenget meg på en spesiell måte. 



 Oddvar Vignes,"Selvmordsforsøket" Han har  skrevet en biografisk bok om sine tanker og hvorfor han følte at han ikke strakk til, og hans drømmer ble å forlate livet, ved å ta selvmord. En bok jeg tror mange unge hadde hatt godt av å lese, for dette problemet med å ikke føle at man har kommet på rett plass, og hatt en springende utdanning.  

H.G. Wells "Tidsmaskinen", En bok om en tidsmaskin. ingen tror på mannen som kommer møkkete og fillete til møte med sine kamerater. Han har i to år jobbet med tidsmsakinen og plutselig for han avgårde frem i tiden. Han lander i en vakker verden, men det er ikke alt som er lik vakkert der, de underlige vesene som lever om natta er skumle...... Litt av en eventyrfortelling. utgitt 2020. 



Ragnar Hovland "Dr. Munks Testamente". Tre gamle gode venner treffes igjen etter 15 år. Munk (nå saue bonde) vil at den gamle gjengen skal dra på turne på nytt, denne gangen til Tyskland. Fortelleren er den som er mest skeptisk, med får permisjon fra lektor jobben sin, og  blir med på nye eventyr. Waglen driver med salg av videoer i Sogn, og slenger seg med. 

Hvorfor drar de  på turne til Tyskland? det viser seg at Munch har en ukjent sønn i Heidelberg. En morsom og merkelig bok om menn som tror de er like gode i dag som for 15 år siden. De koser seg både med drikking, damer, løgner og tull under veis. En ganske morsom historie å lutte til mens man maler kjedelige vegger. En bok jeg tror menn hadde likt bedre enn meg.... En skikkelig eventyr bok. 


Det ble en underlig blanding av fem ulike bøker denne mnd. Har ikke rukket å blogge om de to siste, kun en liten omtale her.(ingen av dem var noen spesielle høydare. 

Ellers, har jeg vært på diverse i juni.  Juni forsvant som dugg for solen, med mye hagearbeid, bursdags-feringer osv. kan nevne noe: 

Litteraturfestivalen på Lillehammer torsdag 4 juni.  En liten smakebit på noe hva jeg opplevde:


                     Barnedåp for mitt nyeste barnebarn Nora, den 28 juni, i Byneset kirke
Marcel med dåpsbarnet Nora.                   En vakker kirke fra 1161, familien og alle fadderne

En helt spesiell prest, som talte friskt og moderne fra hjerte, utrolig bra. 

Så ble det stor sammenkomst med masse gjester, god mat og hyggelig prat med mange nye mennesker.
Dette ble andre kjøre turen fra Hamar til Byneset på kort tid.  Ana Rita (min eldste datter) og jeg har hygget oss på begge de lange bilturene, med nydelig naturopplevelser og gode samtaler om alt mellom himmel og jord. 


Ellers:
Graving av septikk-anlegg og boring etter vann, i Furnes. Mye er nå i ferd med å komme på plass.
Nå er det bad som skal bygges. Alt tar lang tid og er veldig kostbart, men gleder oss til å få alt ferdig, etter hvert. 
 
En litt vell sein oppsummering, men for meg er det morsomt å se hva vi har drevet med.
Ha en fortsatt fin sommer :)


torsdag 4. juli 2019

Vatne Bjørn "Nullingen av Paul Abel"

 



En fremtidsvisjon som skremmer meg, samtidig som den er spennende!

Vi har i boka kommet langt inn i fremtiden og er på midten av det 21. århundre. Teknologien styrer alt og alle.  Et helt nytt univers med mye merkelig teknologi møter oss, etterhvert.
Astrid og Paul sitter ute på verandaen og drikker vin, to flasker for å feire at Astrid har fått ny jobb og skal begynne i Ålesund Tingrett dagen etter. Et ganske så vanlig par som hygger seg, de snakker om løst og fast.

Sjalken, finnes i to former. Paul har den gamle versjonen, en håndholdte som man kan slå av og på. Den moderne som Astrid har fått injisert inn, et stoff «grafin» utenpå hjernebarken, det har hun har betalt nesten en årslønn for.
Sjalken er den kollektive bevisstheten og formidler kunnskap, som samtidig ser hva du og andre tenker, føler, utfører, registrere og gjør opptak av. En skremmende tanke.

Pan - etisk forbund gjør statskupp og hjernevasker alle, men ikke Paul som har den håndholdte sjarken avslått, hjemme.
Boka handler om hvordan det går med dem, når de utvikler seg til to ulike mennesker og lever med hvert sitt verdenssyn/samsyn i dette samfunnet, der alle er Pan folk, slik Astrid har blitt. 

Her skjer det mye spennende angående miljø og miljøvern hvordan dette beskrives. Arkitekturen med glassbygg over gamle Ålesund og temperaturer så man kan dyrke eksotiske frukter ute og mye mer.  Hvordan penger ikke betyr noe, man får mat og belønnes på mengde og kvalitet av innsats, for via sjalken er alt du sier, tenker og gjør registrert. Man lever et gjennomsiktig liv.

Ganske spennende å høre hvordan vi ser på oss selv i Norge, som så unike og fantastisk velutviklet samfunn, i forhold til andre land i Europa. Til hva?
Hvor langt ønsker vi egentlig å gå i den digitale verden? 
Dette er spørsmål som jeg ofte spør meg om når alt skal digitaliseres?
Noen ganger føler man seg totalt utenfor.
Vi har jo tendenser i dag hvis man ikke følger med på Facebook, noe jeg er verdens dårligste til og har mistet mye ved og ikke å være særlig aktiv der, men pytt! Da vil jeg heller være som Paul!

Jeg tenkte at dette ikke var noe spennende bok, for dette er et litt for spesielt tema tenkte jeg. Der tok jeg feil!
En velskrevet, spennende, skremmende og god bok!

Jeg fikk et leseeksemplar fra Gyldendal for et år siden, hadde lest noen sider og gav opp. Men, så var jeg var på Litteraturfestivalen på Lillehammer og hørte Bjørn Vatne lese fra boka og da fikk jeg øynene opp for denne.  Den ble lagt i lesebunken.

Takk for lytteeksemplar fra Lydbokforlaget, utgitt 2019, spilletid 6.46.. Lest flott av Espen Sandvik
Leseeksemplar fra Gyldendal, utgitt 2018, 320 sider

Dette er andre boka jeg leser av Bjørn Vatne, to svært ulike bøker, med Ålesund som felles ståsted.
Han skriver provoserende og god!
Slik skal vi velge våre ofre, fra 2015







Andre som har lest boka: Tine, Anita, og sikkert flere

søndag 26. mai 2019

Litteraturfestivalen på Lillehammer, fredag 24 mai 2019

Fredag dro jeg sammen med Gravdahl Bokhandel med buss fra Hamar til Lillehammer.
Mitt 1. stopp var  Lillehammer Kunstmuseum, der hovedtemaet: Satsingen som Norge i Frankfurt 2019 og Bokåret 2019. Dette var en diskusjon om bøkenes kamp i media, markedstilpasning, sensur, forventninger om hva som det skal skrives om, hva slags bøker vinner oppmerksomheten osv 
Jeg kom litt sein; Marta Breen, Even Råkil, Cathrine Krøger, Birger Emanuelsen i panelet. 

Marcel Prost sitt store verk "På sporet av den tapte tid" på 3500 sider sitter Jonny Halberg og leser fra tidlig morgen til seint på kveld. Det var mange som satt å lyttet, strikket og slappet av. 
Jonny virket litt sliten allerede før kl 12, det var kanskje rett før pause
 Lykke til, for et prosjekt!

På Elefant Kunsthall, skulle John Freeman ha en samtale med Johan Harstad. Det ble bare til at Freeman snakket om boka: Freemans Magasin, hvor han er redaktør. Den inneholder mange snutter fra ulike forfattere og leste noen biter.(På engelsk)
Savner at det ikke programmet ble fulgt og at Johan Harstad ikke var der, digger hans bøker.

Fredags-lunsj i Parken er en selvfølge, selv om det regnet. 
Bjørn Vatne snakket om boka si og leste fra "Nullingen av Paul Abel"
Den har jeg, men ikke fått lest. Den fristet

Den iranske poeten Manal Al-Sheikh leste sine dikt på iransk, vakkert syngende.
Erling Kittelsen leste de på norsk, flotte dikt!

Den Kanadiske- jamaikanske D`BI YOUNG ANITAFRIKA poeten og dramatikeren, hun hadde et fantastisk scene og publikumsteke og leste sine dikt så fortryllende vakkert og teatralsk som jeg nesten aldri har sett før. Folk rettet seg i ryggen og lyttet med en helt spesiell intensitet. Fantastisk!

Islandske diktere, vi bør kjenne til, om den islandske samtidslitteraturen. 
Dette snakket Halldor Gudmundsson (leder for den norske gjestelandssatsingen i Frankfurt) og 
Stella Soffia Johannesdotter( forlegger og festivalsjef i Reykjavik) om.
Spennende å høre de fortelle om store islandske forfattere jeg ikke har lest og noen har lest. 

 Kunstnermøte på Zink rakk jeg dessverre ikke, "Flanøsen"men fikk sett utstillingen av 
Håvard Vikhagen .



 Lillehammer kunstmuseum, der er nå utstillingen "Å hjemme seg"
den var fin og jeg kommer tilbake til den i del 2.
Det  var Per Spook og jeg som vandret rundt der, morsomt!
(han hadde egentlig signering ved inngangen)

Bjerkebæk, Sigrid Undset sitt hjem

Der var det en mini utstilling av noen av Sigrid Undset sine ting som ikke ble utstilt  nede 
i byen på kunstmuseet.

SKRAMSAMTALEN
Merete Morken Andersen, forteller om sitt 10 år lange arbeid med å skrive biografien om Amalie Skram. Anne Dorte Lunås  hadde en god, humoristisk og en flott samtale med forfatteren om skrivingen, Amalie og hvorfor boka ble slik. Jeg har den liggende og sal lese den, det er sikkert.

Å vandre ned til byen igjen i den lyse forsommer kvelden er nydelig, 
for nå har det sluttet å regne og sola skinner.
Samtalen om kunstnere som er forfattere, og kritikere som også er kunstnere. 
Tommy Olsson (rød jakke) og Bjørn Hatterud hadde en morsom og oppriktig samtale som var spennende å lytte til, selv om den på slutten fløt ut i litt personlige bekjentskap erfaringer. 
En  absolutt annerledes samtale enn alt annet jeg hadde hørt på denne dagen.  Kult!

Helt til slutt fikk jeg med med det siste kvarteret av Steffen R. M. Sørum  og Kari Slåttsveen sin samtale. Hans "Norsktoppen" der musikk spinner videre rundt livet, teknologien og politikk.
En morsom og kul avslutning på dagen, en oppladning til fredagskvelden.

Skulle gjerne ha vært der videre, men bussen som jeg er med fra Gravdahl må jeg rekke.

En fantastisk dag er over på Lillehammer, med mange opplevelser. 
Det kommer et innlegg om utstillingen fra Lillehammer Kunstmuseum, 
fra Sigrid Undsets sitt hjem og samtid.

Takk for fint opplegg som stiftelsen: 
Anne Røeds Stiftelse og Gravdahl bokhandel har med turen fra Hamar til Lillehammer hvert år.

onsdag 6. juni 2018

Litteraturfestivalen del 2

Lillehammer Kunstmuseum

Har utstilling " PARISERNE".
Henri Matisse(1869-1954) regnes som en av det 20.århundrets viktigste kunstner. Fra 1908 og i drøye tre år drev han den radikale malerskolen Academie Matisse i Paris. Ca hundre elever var det hos han i løpet av den tiden, de ble kalt PARISERNE.
Det var ca 15-20 nordmenn, der de mest sentrale var Henrik Sørensen, Jean Heiberg, Axel Revold og Per Krogh.
De ble modeller for det modernistiske maleriet i Norge, og kom til å prege norsk kunst og kulturliv i over 50 år gjennom å være lærer og samfunnsengasjerte borgere.
Særlig maleriene de skapte de første tiårene etter undervisningen de fikk, kan fremstå som originale og nyskapende.
Utstillingen viser mange arbeider som aldri har blitt vist før.
Bilde er av Henrik Sørensen
Axel Revold , fiskere på Middelhavet 1914

Henrik Sørensen,, Fra Kviteseid 1910

Per Krogh, Carbaret 1912 og akt 1919

Per Krogh, Skyggen 1915 og Dame i rødt 1924

Tar man seg en runde i  museet er det mye fint å se:
Gitte Dæhlin 1956-2012, "Gryende oppstand" 1994 i Pappmasje, konkylie, glass og stål

Gitte Magnus, Fjern deltaker 1979


Anders C. Svarstad 1869-1943, "Fra Hammersborg" 1901. 
Måtte jo ta med et bilde fra Sigrid Undset sin mann, veldig tungt og dystert i uttrykket.



Så tilbake til Litteraturfestivalens program på Fredag 1. juni

 Da var det den tyske forfatteren Jenny Erpenbeck i samtale med Ellen Sofie Lauritzen
Hun fortalte å leste fra boka si "Alle dagers ende".Denne boka har fått strålende kritikker, så den skal jeg lese. Det var fint å høre henne lese på tysk også at det ble leste det samme på norsk etterpå.
(uff, så dårlig jeg er i tysk, kan nok bare Derek tysk)

Arkitektur er det også spennende å se på.
 Lillehammer Kunstmuseum, bakfra og et av de tradisjonelle husene i sentrum. 

Helt til slutt: Til Flammede år på Elefant Kunsthall.
De sa ikke hva de het, disse unge Flammeforfatterne.
Hun første leste nydelige dikt, var 20 år og heter Nora Aschim. 
Hun til høyre, hadde virkelig mange humoristiske kommentarer, morsomt

Håvard Nilson, leste fra boka si Litt som den gangen...

Suzanne Brøgger skulle jeg gjerne ha sett på #metoo, men det fikk jeg ikke med meg. 
Jeg så henne da jeg var veg til stasjonen så da måtte jeg bare knipse henne.  

Jeg skulle gjerne ha vært der lenger, både på fredags kvelden og lørdag. 
Det får bli et annet år!
Fantastisk vær!
Herlig stemning!

Del 1 finner du her