Vatne Bjørn "Nullingen av Paul Abel"

 

En fremtidsvisjon som skremmer meg, samtidig som den er spennende!

Vi har i boka kommet langt inn i fremtiden og er på midten av det 21. århundre. Teknologien styrer alt og alle.  Et helt nytt univers med mye merkelig teknologi møter oss, etterhvert.

Astrid og Paul sitter ute på verandaen og drikker vin, to flasker for å feire at Astrid har fått ny jobb og skal begynne i Ålesund Tingrett dagen etter. Et ganske så vanlig par som hygger seg, de snakker om løst og fast.

Sjalken, finnes i to former. Paul har den gamle versjonen, en håndholdte som man kan slå av og på. Den moderne som Astrid har fått injisert inn, et stoff «grafin» utenpå hjernebarken, det har hun har betalt nesten en årslønn for.

Sjalken er den kollektive bevisstheten og formidler kunnskap, som samtidig ser hva du og andre tenker, føler, utfører, registrere og gjør opptak av. En skremmende tanke.

Pan - etisk forbund gjør statskupp og hjernevasker alle, men ikke Paul som har den håndholdte sjarken avslått, hjemme.

Boka handler om hvordan det går med dem, når de utvikler seg til to ulike mennesker og lever med hvert sitt verdenssyn/samsyn i dette samfunnet, der alle er Pan folk, slik Astrid har blitt. 

Her skjer det mye spennende angående miljø og miljøvern hvordan dette beskrives. Arkitekturen med glassbygg over gamle Ålesund og temperaturer så man kan dyrke eksotiske frukter ute og mye mer.  Hvordan penger ikke betyr noe, man får mat og belønnes på mengde og kvalitet av innsats, for via sjalken er alt du sier, tenker og gjør registrert. Man lever et gjennomsiktig liv.

Ganske spennende å høre hvordan vi ser på oss selv i Norge, som så unike og fantastisk velutviklet samfunn, i forhold til andre land i Europa. Til hva?

Hvor langt ønsker vi egentlig å gå i den digitale verden? 

Dette er spørsmål som jeg ofte spør meg om når alt skal digitaliseres?

Noen ganger føler man seg totalt utenfor.

Vi har jo tendenser i dag hvis man ikke følger med på Facebook, noe jeg er verdens dårligste til og har mistet mye ved og ikke å være særlig aktiv der, men pytt! Da vil jeg heller være som Paul!

Jeg tenkte at dette ikke var noe spennende bok, for dette er et litt for spesielt tema tenkte jeg. Der tok jeg feil!

En velskrevet, spennende, skremmende og god bok!

Jeg fikk et leseeksemplar fra Gyldendal for et år siden, hadde lest noen sider og gav opp. Men, så var jeg var på Litteraturfestivalen på Lillehammer og hørte Bjørn Vatne lese fra boka og da fikk jeg øynene opp for denne.  Den ble lagt i lesebunken.

Takk for lytteeksemplar fra Lydbokforlaget, utgitt 2019, spilletid 6.46.. Lest flott av Espen Sandvik
Leseeksemplar fra Gyldendal, utgitt 2018, 320 sider

Dette er andre boka jeg leser av Bjørn Vatne, to svært ulike bøker, med Ålesund som felles ståsted.
Han skriver provoserende og god!
Slik skal vi velge våre ofre, fra 2015







Andre som har lest boka: Tine, Anita, og sikkert flere

Litteraturfestivalen på Lillehammer, fredag 24 mai 2019

Fredag dro jeg sammen med Gravdahl Bokhandel med buss fra Hamar til Lillehammer.

Mitt 1. stopp var  Lillehammer Kunstmuseum, der hovedtemaet: Satsingen som Norge i Frankfurt 2019 og Bokåret 2019. Dette var en diskusjon om bøkenes kamp i media, markedstilpasning, sensur, forventninger om hva som det skal skrives om, hva slags bøker vinner oppmerksomheten osv 

Jeg kom litt sein; Marta Breen, Even Råkil, Cathrine Krøger, Birger Emanuelsen i panelet. 

Marcel Prost sitt store verk "På sporet av den tapte tid" på 3500 sider sitter Jonny Halberg og leser fra tidlig morgen til seint på kveld. Det var mange som satt å lyttet, strikket og slappet av. 

Jonny virket litt sliten allerede før kl 12, det var kanskje rett før pause

 Lykke til, for et prosjekt!

På Elefant Kunsthall, skulle John Freeman ha en samtale med Johan Harstad. Det ble bare til at Freeman snakket om boka: Freemans Magasin, hvor han er redaktør. Den inneholder mange snutter fra ulike forfattere og leste noen biter.(På engelsk)

Savner at det ikke programmet ble fulgt og at Johan Harstad ikke var der, digger hans bøker.

Fredags-lunsj i Parken er en selvfølge, selv om det regnet. 

Bjørn Vatne snakket om boka si og leste fra "Nullingen av Paul Abel"

Den har jeg, men ikke fått lest. Den fristet

Den iranske poeten Manal Al-Sheikh leste sine dikt på iransk, vakkert syngende.

Erling Kittelsen leste de på norsk, flotte dikt!

Den Kanadiske- jamaikanske D`BI YOUNG ANITAFRIKA poeten og dramatikeren, hun hadde et fantastisk scene og publikumsteke og leste sine dikt så fortryllende vakkert og teatralsk som jeg nesten aldri har sett før. Folk rettet seg i ryggen og lyttet med en helt spesiell intensitet. Fantastisk!

Islandske diktere, vi bør kjenne til, om den islandske samtidslitteraturen. 

Dette snakket Halldor Gudmundsson (leder for den norske gjestelandssatsingen i Frankfurt) og 

Stella Soffia Johannesdotter( forlegger og festivalsjef i Reykjavik) om.

Spennende å høre de fortelle om store islandske forfattere jeg ikke har lest og noen har lest. 

 Kunstnermøte på Zink rakk jeg dessverre ikke, "Flanøsen"men fikk sett utstillingen av 

Håvard Vikhagen .

 Lillehammer kunstmuseum, der er nå utstillingen "Å hjemme seg"

den var fin og jeg kommer tilbake til den i del 2.

Det  var Per Spook og jeg som vandret rundt der, morsomt!
(han hadde egentlig signering ved inngangen)

Bjerkebæk, Sigrid Undset sitt hjem

Der var det en mini utstilling av noen av Sigrid Undset sine ting som ikke ble utstilt  nede 

i byen på kunstmuseet.

SKRAMSAMTALEN

Merete Morken Andersen, forteller om sitt 10 år lange arbeid med å skrive biografien om Amalie Skram. Anne Dorte Lunås  hadde en god, humoristisk og en flott samtale med forfatteren om skrivingen, Amalie og hvorfor boka ble slik. Jeg har den liggende og sal lese den, det er sikkert.

Å vandre ned til byen igjen i den lyse forsommer kvelden er nydelig, 

for nå har det sluttet å regne og sola skinner.

Samtalen om kunstnere som er forfattere, og kritikere som også er kunstnere. 

Tommy Olsson (rød jakke) og Bjørn Hatterud hadde en morsom og oppriktig samtale som var spennende å lytte til, selv om den på slutten fløt ut i litt personlige bekjentskap erfaringer. 

En  absolutt annerledes samtale enn alt annet jeg hadde hørt på denne dagen.  Kult!

Helt til slutt fikk jeg med med det siste kvarteret av Steffen R. M. Sørum  og Kari Slåttsveen sin samtale. Hans "Norsktoppen" der musikk spinner videre rundt livet, teknologien og politikk.

En morsom og kul avslutning på dagen, en oppladning til fredagskvelden.

Skulle gjerne ha vært der videre, men bussen som jeg er med fra Gravdahl må jeg rekke.

En fantastisk dag er over på Lillehammer, med mange opplevelser. 

Det kommer et innlegg om utstillingen fra Lillehammer Kunstmuseum, 

fra Sigrid Undsets sitt hjem og samtid.

Takk for fint opplegg som stiftelsen: 

Anne Røeds Stiftelse og Gravdahl bokhandel har med turen fra Hamar til Lillehammer hvert år.

Litteraturfestivalen del 2

Lillehammer Kunstmuseum

Har utstilling " PARISERNE".
Henri Matisse(1869-1954) regnes som en av det 20.århundrets viktigste kunstner. Fra 1908 og i drøye tre år drev han den radikale malerskolen Academie Matisse i Paris. Ca hundre elever var det hos han i løpet av den tiden, de ble kalt PARISERNE.
Det var ca 15-20 nordmenn, der de mest sentrale var Henrik Sørensen, Jean Heiberg, Axel Revold og Per Krogh.
De ble modeller for det modernistiske maleriet i Norge, og kom til å prege norsk kunst og kulturliv i over 50 år gjennom å være lærer og samfunnsengasjerte borgere.
Særlig maleriene de skapte de første tiårene etter undervisningen de fikk, kan fremstå som originale og nyskapende.
Utstillingen viser mange arbeider som aldri har blitt vist før.
Bilde er av Henrik Sørensen

Axel Revold , fiskere på Middelhavet 1914

Henrik Sørensen,, Fra Kviteseid 1910

Per Krogh, Carbaret 1912 og akt 1919

Per Krogh, Skyggen 1915 og Dame i rødt 1924

Tar man seg en runde i  museet er det mye fint å se:

Gitte Dæhlin 1956-2012, "Gryende oppstand" 1994 i Pappmasje, konkylie, glass og stål

Gitte Magnus, Fjern deltaker 1979

Anders C. Svarstad 1869-1943, "Fra Hammersborg" 1901. 

Måtte jo ta med et bilde fra Sigrid Undset sin mann, veldig tungt og dystert i uttrykket.

Så tilbake til Litteraturfestivalens program på Fredag 1. juni

 Da var det den tyske forfatteren Jenny Erpenbeck i samtale med Ellen Sofie Lauritzen
Hun fortalte å leste fra boka si "Alle dagers ende".Denne boka har fått strålende kritikker, så den skal jeg lese. Det var fint å høre henne lese på tysk også at det ble leste det samme på norsk etterpå.
(uff, så dårlig jeg er i tysk, kan nok bare Derek tysk)

Arkitektur er det også spennende å se på.

 Lillehammer Kunstmuseum, bakfra og et av de tradisjonelle husene i sentrum. 

Helt til slutt: Til Flammede år på Elefant Kunsthall.

De sa ikke hva de het, disse unge Flammeforfatterne.

Hun første leste nydelige dikt, var 20 år og heter Nora Aschim. 

Hun til høyre, hadde virkelig mange humoristiske kommentarer, morsomt

Håvard Nilson, leste fra boka si Litt som den gangen...

Suzanne Brøgger skulle jeg gjerne ha sett på #metoo, men det fikk jeg ikke med meg. 

Jeg så henne da jeg var veg til stasjonen så da måtte jeg bare knipse henne.  

Jeg skulle gjerne ha vært der lenger, både på fredags kvelden og lørdag. 

Det får bli et annet år!
Fantastisk vær!
Herlig stemning!

Del 1 finner du her

Litteraturfestivalen på Lillehammer 2018, del 1

 Fredag 1. juni. Mitt første stopp var teltet på Stortorget. Maria Parr, har skrevet barneboka: "Keeperen og Havet" Det er en bok om den følsomme jenta Lena som blir mobbet, men hun finner sin egen strategi.

Elias Våhlund var svensk og har skrevet "Håndbok  for superhelter". Den er om den 9 år gamle Lisa.
Samtaleleder Helene Voldner, konkluderte med at de to jentene hadde nok blitt gode venner, for de har så mye felles.

 Bjerkebæk og Sigrid Undset  sitt hjem var neste stopp. Det er underlig å gå opp alle bakken som jeg husker jeg travet oppover hver dag til barnehage (med følge) og førskole. Vi bodde på Busmoen (andre siden av jernbanen) og turen gikk rett oppover. Tenk der gikk jeg hver dag alene som 6 åring.

 Bjerkebæk er et vakkert sted og i det flotte været var det en opplevelse å komme tilbake dit.

Tone Skjelbo fra Litteraturfestivalen  introduserte dagens foreleser, Kristin Brandsegg Johansen

Det er denne rosa boka Kristin har skrevet, hun bodde en sommer på Bjerkebæk og fikk skrive der.

Denne boka har jeg omtalt : Jeg har levd i dette landet i tusen år, og er veldig bra 

Kristin Brandsegg Johansen vare en flott foreleser som tydelig hadde kost seg med å skrive denne boka. Hun var så engasjert og fortalte hvorfor hun fra ungdomstiden hadde vært betatt av Sigrid Undset. Hva er det med Kristin Lavransdatter som aldri slipper taket i oss? Ja, man kan undre for jeg er også veldig opptatt av henne. Denne rosa lille boka gir oss en del svar, men kanskje ikke alt. Flott!

Jeg skulle gjerne ha vært på flere Undset foredrag, for de hadde ulik tematikk.

Dette bildet henger i kafeen og jeg synes at det er morsomt å ta med. 

Sigrid med de tre ungene sine. Hvem de to jentene er vet jeg ikke, men sikkert barnepiker.

Bjerkebæk fra  inngangen.

Det var en utrolig varm dag, men i storgata er det alltid mye folk.
Galleri Zink var neste stopp

Kunsthåndverker Dag Bratbergsengen og Edvard Hoem er søskenbarn med tvillingsøstre som mødre.
Dag vokste opp på Lillehammer og leire ble hans uttrykksmiddel, og han viser i Galleri Zink mange morsomme figurer som kanskje kan fortelle oss noe om hvem vi er og han fortalte hvordan han jobbet. Dag har også utgitt en bok om sine arbeider.
Fetteren Edvard som vokste opp på Nordvestlandet, var odelsgutten som takket nei. Han ville skrive og han har utgitt utrolig mange bøker som vi kjenner. Link til omtalene jeg har om han

Ingar Sletten Kolloen er det som ledet samtalen mellom dikteren og keramikeren. 

Han har skrevet mange biografier og var flink til å lede samtalen

Her ser vi skapningene som kommer tytende ut av leiresekken

Nr 24. Det hjelper lite å ha mange bein å stå på, når de aldri er i bakken. Slik er det med Sigve

Nr. 20 Jens Jacob  var overhode ikke glad i katter.

Veldig morsomt å se hvordan Dag har utviklet seg, jeg har kjent han i mange år og han har jobbet veldig annerledes før,

Kritisk ettertanke ble neste møte. Der tre profilerte litteraturkritikere snakket om tre ulike bøker. Bjørn Gabrielsen tok for seg boka av Eselets "Del likt" en meget spesiell bok, ja er det egentlig en bok eller et hefte?. Kristian Wiese fortalte om boka "Grensen" av Erika Fatland. 

Janneken Øverland tok for seg Jan Kjerstad sin bok "Berger". Hvorfor fikk nettopp disse bøkene så mye oppmerksomhet, nominasjoner og leser? Hva er disse bøkenes styrke og svakheter, var noe av det som ble diskutert. Noe var jeg enig i og annet ikke, men jeg har bare lest Berger.
Skal lese "Grensen "snart, det er en tykk bok!

Så gikk jeg på kunstutstillingen om Pariserne og Del 2 er her