Selma Lønning Aarø "Feliz Navidad"

Om en mor, med demens og familien som skal feire jul i Spania.

Saga, er fortelleren. Hun vil samle familien i huset deres i Spania for å feire jula sammen.  Familien består av 7 personer. Saga og Knut er gift, deres to felles teen åringene Aslak og Alva, og Sagas tidligere barn Hjalmar og hennes foreldre. 

 Moren ser pjusket ut, hun har dement og vil gå hjem, hun skjønner ikke at de har landet i Alicante allerede. De får leid en 7seter og kommer seg huset sitt. Hjalmar og Aslak er usikker på hvordan dette vil gå, men gleder seg til julefeiring i Spania.  Alva, er bare14 år og får bli med de to guttene ut på livet. Hun føler seg voksen, med nytt stripete hår. Allerede tidlig i boka går alle over streken, av det som er normalt akseptabelt. 

 Saga visste ikke at moren var så utenfor, hun føler at faren har dekket over hvor ille det egentlig er med henne. Det var en ok start, men så kom det en litt tåpelig historie hvor moren stjeler jesus-figuren fra krybben og Saga lar henne beholde de over 100 år gamle tredukken. Unnskyld, et ble for dumt for meg ...

Det skjer naturligvis mye underveis i fortellingen, med utroskap, løgner, fyll og drømmen om å skape en god stemning. Moren/bestemoren finner på alt for mye, mens Alva liker stilen på klærne hun kjøper seg. Mormoren forsvinner når hun og morfaren skal dra hjem.

Ja, ja dette var en jule historie som sikkert var morsom for mange, men for meg som har hatt en dement far, var den ikke morsom. Jeg har lest flere bøker av henne og likt dem god. klikk på Selma Lønning Aarø, under etikketer. 

 

Lånt av Book Bites, utgitt 2024, bokmål, 261 sider.

Ingeborg Arvola "Vestersand, Sanger fra Ishavet" Bok 2.

2. bok i serien om Brita Caisa, serien Ruijan rannalla - sangen fra Ishavet.

1. bok heter "Kniven i ilden", den fikk Brageprisen 2022.

Året er 1862. Brita Caisa måtte sone i fengsel på vann og brød, fordi hun og Mattis har levd sammen som ektepar, uten å være gift. Mikko er fremdeles gift med barnløse Gretha -Lisa, hun. Uff, En forferdelig straff i et iskaldt fengsel uten varme og ordentlig mat. Brita Caisa er høygravid når hun endelig slippes ut fra fengselet. Mikko, får ikke slippe ut, han fikk lenger straff. 

 Brita - Caisa har en drøm om at de en dag skal få leve sammen, og bygge et eget hjem, en tømmerpirtti. Hun dro til tanta Elsi, der fikk hun mat, omsorg og fikk vasket seg. Hun føder datteren Marja, som suger henne nesten tom for melk, hun har nok ikke fått nok næring inne i magen hennes og har en voldsom hunger.  De to sønnene mine var ikke slik minnes hun. 

 Mikko slipper til slutt ut av fengselet, han vet ikke at han har blitt far. Han er tynn, og klarer ikke å ta til seg nok mat, men etter hvert går det bedre. Mikko hjelper Pehr, broren til Brita-Caisa, så de ser hverandre ikke hver dag. Pehr og hans familie har store planer om å reise til Amerika. Når Mikko og Brita-Caisa møtes er de lykkelige, og gleder seg til de kan starte å bygge hus på Vestersand. Mikko har byttet til seg et vindusglass alt som de skal ha i det nye hjemmet deres. 

 Det ble store konsekvenser for Mikko når han slo seg i lag med Brita. Han har ikke noen gård mer, ikke kyr eller penger, kun båten og fiskebruket fikk han beholde. Men, kjærligheten mellom de to er enormt sterk. Gretha -Lisa, kona han forlot, gjør alt for å sverte Brita Caisa. Hun er mistroisk til alt Brita Caisa står for, som å stille blod og hjelper folk, hun er bare en trollkjerring og forteller mange løgner om Brita-Caisa, og kaller henne ei hore. En dag prøver Gretha- Lisa å drepe datteren Marja, ved å kaste henne i elva, men hun ble heldigvis reddet. 

 Aleksi, er Brita-Caisa sin eldste sønn, han skal konfirmeres. Heikki, hennes andre sønn, er bare barnet og har bodd hos Gretha-Lisa. Han er overlykkelig over å komme tilbake til Brita og lykkelig over å ha fått ei lille-søster, Marja. 

 Mange historier om hvordan folket levde og greide seg, og om hvordan de strevet for å få mat og klær i kalde Finnmark. Hvor brutale de kunne være med hverandre. Brita- Caisa opplevde å finne Skolte -Jakko på bryggen i Vardø, men knust skalle. Det gikk inn på henne, og har sliter med mareritt om hva som hadde skjedd. Det er utrolig mange navn og hendelser som beskriver tiden og hvor hjelpeløse de ble når familiemedlemmer døde ute på fiske på havet. 

 Brita-Caisa kan hjelpe mange folk og dyr, hun fikk en gave «en helbredende kraft" da hun var 6år.  Hun trår til og hjelper både folk og dyr.

 Sognepresten har på nytt anmeldt Mikko og Brita-Caisa for å leve sammen, uten å være gift. Året er 1865 og tømmertapien står ferdig. Hva gjør de nå???

Mikko tar dette veldig tungt og begynner å drikke, han vet at nå mister han alt på nytt. Og han vet at han vil få 3-6 års straffearbeid når saken kommer opp.  

 Boka avsluttes med at de spenner reinen foran sleden, fyller sleden med kjøtt, klær osv. og forlater stua i Vestersand. Mikko har laget ski til Heiko og de drar fra alt. Russland er deres nye mål...

 Så spennende, jeg gleder meg til å følge Mikko, Brita-Caisa, Marja og Heikki videre i neste bok. Fantastisk flotte skildringer av håpløshet, kulde, kjærlighet, drømmer, omsorg, sjalusi, helbredelse kraft osv. 

Boka bygger mye på historiske fakta, og faktiske historiske hendelser er blandet inn i fortellingen på en flott måte.    

 Utgitt på Cappelen Damm, 2024. 514 sider. Lånt på Biblioteket

Margreth Olin "Song til mor"

                                En utrolig vakker lydbok, lest av Margreth Olin. 

 Denne boka bør du absolutt høre som lydbok, å høre Margreth selv lese er en opplevelse i seg selv. Hun skriver om sine opplevelser i fra oppvekst, og mange ting som har skjedd i hennes eget liv, etter at hun ble voksen. En intens vakker, spennende, tragiske og vond fortelling i en god blanding, slik livet kan bli for enkelte. Margreth har virkelig opplevd mye dramatikk i livet. 

Moren, Magnhild må ha vært en helt spesiell kvinne, som oppfordret Margreth allerede fra barndommen om å skrive det hun så, og slik lærte hun å skrive. Margreth ble en film-fotograf, som har gjort inntrykk på meg med sine filmer, og sannelig har hun imponert med denne boka også. 

Margreth sitt fantastisk sterke og tette forhold som hun hadde til moren sin, var imponerende. De var det man kan kaller tvillingsjeler. 

Magnhild var søsteren til onkel Reidar som var Margreth sin først film. Den heter "Onkel Reidar", der ble vi kjent med onkelen som hadde Downs Syndrom. Den filmen gjorde et sterkt inntrykk på meg når jeg så den, men å høre Margreth fortelle om onkel Reidar i boka, var sterk kost. Hvordan han ble sett på var virkelig og vondt å høre om. Margreth forteller om mormoren som ble sint når Reidar ikke fikk gå på skolen, som andre barn. Mormoren må også ha vært en sterk kvinne, som tok så mye ansvar og gjorde opprør da Reidar og de andre barna fra Solbakken, ikke fikk gå i 17 mai toget. 

Margreth laget filmen "Fedrelandet", etter at moren sa, at nå er faren din 84 år, gå og snakke med han. Jeg har heldigvis sett filmen og jeg har bildene i hodet enda. Filmen handler om farens fotspor i Briksdalen gjennom fire årstider. Moren kom fra Stranda i Olderdalen, der sola var borte fra slutten av november- til starten av februar. Fortellingene fra Nordfjord, om uvær-ras osv. får en til å bli skremt over naturens krefter. 

Kjærligheten og tonen mellom moren og faren var det utløsende ideen for film-prosjektet. Moren var en historie forteller, sier Margreth. Det ble en fantastisk vakker film! 

Margreth sin mor døde rett etter at de hadde sett filmen på storskjerm, det ble en trist, -reflektert, --personlig, -vakker og fin slutt på boka. 

En lydbok mange bør ta seg tid til å lytte til nå rett før jul. En medmenneskelig bok med flotte refleksjoner over livet. 

 Lydboka tar 3timer og 13 min, vakkert lest av Margreth Olin selv.                                                   Utgitt på Oktober forlag 2024. Lånt fra Book Bites.

Lene Berg "Fra Far"

 En fin, sterk og følsom biografi av Lene Berg, om faren sin Arnljot Berg. 

Denne boka omhandler faren til Lene, han var en kjent filmregissør, lærer og forfatter. Hun forteller om de dramatiske opplevelsene om når foreldrene skiltes, og om faren som ble arrester i Paris. Der ble han anklaget for drapet på sin tredje kone, Evelyne Zammit i 1975. 

 Lene ville finne ut alt om hva som egentlig skjedde i Paris, da hun var ni år gammel og faren ble arrestert. Hennes snille, lekne og gode pappa. Ingen ville tro at han kunne gjøre noe slikt. Boka er bygd opp av minner, faktiske hendelser, noen rettsdokumenter, publiserte tekster og upubliserte tekster, osv. 

 Arnljot Berg, var stadig på farten og var glad i livet, i alkohol og kvinner. Han var mye på farten og bodde periodevis i ulike land og steder der han skrev, eller jobbet med film. Han var en far som alltid var på farten, både før og etter skilsmissen fra moren.. 

 Forteller metoden i denne boka minner meg om bøkene til Annie Ernaux, som jeg liker veldig godt. Det er en veldig godt oppbygd bok, som sier så mye om henne og forholdet til faren. Hvordan hun så opp til han, - som far, som den mannen alle trodde de kjente, men egentlig ikke viste så mye om. Om farens barndom, - tiden han satt i fengsel, -hans alkohol-misbruk, - den fraværende far osv. 

 Hun legger mye av seg selv i teksten, og mesteparten av historien er sett fra et barns/ungdoms øyner. Hun forteller om en trist historie, men med humoristiske trekk innimellom. En bok om lengsel etter far, når hun som ung ikke ville innse at han er borte forsvant i desember 1982. Han ble funnet januar 1983 ved Tryvannstårnet. Hennes fortvilelsen, lengselen og letingen var sterke fortellinger. Denne boka må absolutt ha være ett sterkt minne-arbeide for henne. 

 Arnljot Berg laget over 30 kort film og dokumentarfilmer, var en periode ansatt i NRK. Arbeidet som pedagog ved flere filmskoler i inn og utland (Se mer på Wikipedia)  

Utgitt på Kolon Forlag, 2023, 217 sider. Lese eksemplar fra forlaget.

Bildet av Lene Berg som leser fra boka på Litteratur festivalen på Lillehammer 2024

 

Sofia Lundberg "Det sista Konstverket", svensk

En kjent billedkunstner åpner ny utstilling, der stiller hun ut noe som forteller om hennes oppvekst.

Den verdensberømte kunstmaleren Hanna Stiltje har utstilling på Moderne museet, i Stockholm. På åpningen proklamerer hun at dette er hennes aller siste verk. Folk blir sjokkert over at hun skal slutte å male, hvorfor? Det viser seg at hennes siste verk ikke er et maleri, men noe skrøpelig skammel som tilsynelatende skal se ut som en kommode. Galleristen blir forbanna.Vi får  berettelse om Hannas vanskelige oppvekst. Om foreldre som sviktet henne, og barnevernets blindhet over hva som er bra for barnet. Boka veksler mellom nåtid og fortid hele tiden.  

Hanna sin mor var stoffmisbruker,  hun hadde født en datter men, fortsatte å ruse seg. Morfaren kommer inn i leiligheten og finner Hanna, bare 4 uker gammel ligger hun og gråter, med full bleie og ingen bryr seg, alle er helt dopa. Han tilkaller politiet, og forteller om all dopen som er i leiligheten. Han sier ifra at han tar med seg Hanna, hjem til seg. Han er jo bestefaren og kan ta hånd om barnet. Han vil ikke sitte å se på at barnet skal vokse opp under slike forhold. 

Bestefaren er en trygg god person som bor på landet, og Hannas barndom virker lenge trygg. Men, en dag dukker moren opp, sammen med en mann og vil ha Hanna (6 år) tilbake. Dette fordi bestefaren har søkt om å få adoptere Hanna. Han synes ikke at Hanna skulle oppleve flere svik fra datteren. Hun skulle etter avtalen hente Hanna annen hver helg, men uteble totalt, et halvår og mer om gangen. Hanna gledet seg til hver gang moren skulle hente henne, men ble like skuffet hver gang, hun ikke kom.  

Det flytter inn noen nye naboer, Ingrid (lærer) og Victor (filmskaper). Hanna var vant til å besøke den forrige eieren som var bestemoren til Ingrid. Bestefaren til Hanna blir syk og kommer på sykehus. Hanna flytter inn i det store huset til Ingrid og Victor, dette blir etter hvert hennes permanent hjem. Dit kommer flere barn etter hvert. John med sin sterke historie, og snart er huset fylt opp med unger. 

Erik, en ung gutt kommer til fosterhjemmet, han er for ung for å bo alene fordi farfaren som han bor hos er syk. Hanna sin mor har skikket seg, og Hanna må flytte til moren i Stockholm. Hun har blitt 15 år og Erik savner henne. De to treffes, og det blir store endringer i livet deres. Røper ikke hva....

Hanna var et skapende barn fra hun var ei lita jente. Hun reiser til USA sammen med Daisy, der får hun utdannelse og etter hvert blir hun en kjent kunstner. Det går flere tiår før hun snur og reiser tilbake til Sverige. Der treffer hun igjen John og sterke minner dukker opp fra den gang de vokste opp hos Ingrid. De betrakter seg som søsken, selv etter alle disse årene.

Boka handler om barn som ikke kan bo sammen med sine biologiske foreldre pga. av dop, slagsmål, sykdom eller annen uro i hjemmet. Ingrid sitt hus blir det trygge sted på jord, og de føler at der ble de sett og tatt vare på. Det er noen litt konstruerte episoder, men totalt sett synes jeg at boka hadde mye positivt ved seg. Hvordan andre enn de biologiske foreldrene kan bli gode bindeledd videre i livet for mange som vokser opp under vanskelige familieforhold. De får personer som har god omsorgsevne og skaper gode oppvekstmiljøer for barna. Hvordan tilfeldig urolige hjem med dop og vold kan få barna tilbake, uten at barnevernet sjekker opp mer, er skremmende. Og hvordan barn føler ansvar for sine små-søsken når foreldre er ute, drikker, doper seg eller blir voldelige.  

Det var lite lite fokus på hvorfor hun laget denne kommoden og ikke viste bildene sine, men jeg skjønte det veldig godt når jeg kom helt på slutten av boka. En fin fortelling om hvordan barn kan skape sine egne familiebånd. Når de har vokst opp sammen, og hvor sårbare barn kan bli, om de ikke blir tatt hånd om. 

Lydbok fra Storytel, spilletid 9t21 min, svensk 

Joanna Rubin Dranger "Husk oss til livet" Nordisk råds Litteraturpris 2023

Vinner av Nordisk råds Litteraturpris 2023.

Vinneren var den svenske forfatteren Joanna Rubin Dranger. Verket er en tegneserie som formidler hvordan ordløse traumer kan være og brytes. Forfatterens slekt måtte flykte og mange forsvant under 2. verdenskrig. De var jøder og mange døde under holocaust. Her tar forfatteren oss med og forteller familiehistorien sin. 

Boka startet med at vi blir kjent med tanten Susanne til hovedpersonen, jeg.  Bildet V Susanne enger på veggen, et bilde av henne som syvåring. Alle og hun selv ser at de lignet på hverandre som en prikk. Hun ser opp til tanten som er en sterk og handlingens kvinne. Maleriet ble utført av Lotte som  ble en kjent malerinne (side 22), som fikk male-forbud av nazistene fordi hun var kvart jøde. Hun flyktet til Stockholm i 1937 og klarte seg. Susanne prøvde å redde flere av familien ved å la de komme til Sverige, men nei.  

Lotte Laserstei (f.1898-1993). Et bilde jeg kjenner godt og har sett mange ganger. Det var Lotte  som malte bilde av Tante Susanne.

Lotte flyktet til Sverige og malte og malte, men ble ikke anerkjent der, før en gallerist fra London tilfeldig kom over hennes bilder i 1986. Det ble to utstillinger samtidig og nesten alt ble solgt.

Vi ser Lotte som 88 åring, og tegning fra galleriets utside. 

Hjemme hos Lotte, med alle sine barn (som hun kalte bildene sine)

Hele boka har slike illustrasjoner, med et talende bilde, med tekst til.  

Susanne sine foreldre David og Lova bodde i Oslo. De klarte å flyktet i april 1940 med den nyfødte sønnen Faivel til Stockholm. Susanne ble født 1945-d.1993, i Sverige.  Jeg viste ikke at Svenskene hadde register over alle jøder i Sverige, under krigen.  

  

Krigen kom og hvor ble resten av familien av?  Veldig mange ble tatt av dage, men noen overlevde.  

Boka forteller en del om jødedommen, og oppvekst, hvordan jødene har egne tradisjoner med mat osv. Det var Ok å få vite litt mer om det. Men det ble et veldig personlig dykk i hennes slekt og slektninger synes jeg. Jeg synes det var imponerende at hun fant igjen slekt som enda levde, og de traff hverandre, rørende.

Mange fine tegninger og temaer som vi kjenner godt fra historien. Det ble veldig mye navn og fortellinger om hva enkelt familie gjord, barna deres osv. Det ble alt for mye for meg. 

Det jeg likte best med boka var alle tegningene, som på en morsom måte forklarte og fortalte mye. Jeg må innrømme at jeg orket ikke lese om alle menneskene, men likte godt alle tegningene som sa meg mye. Boka er en tykk bok, på over 400 sider. Tekstene ble litt for private noen ganger synes jeg.  

Joanna Rubin Dranger , bilde fra utdelingen, (lånt fra nettet)

I omtalen står dette: I detektivarbeidet med å få vite hvordan slektningene levde og døde, tar fortelleren leseren med på en reise over tre kontinenter, men også i tid. Mens de myrdede trer frem i lyset, levende og med en selvfølgelig livsvilje, truer mørket med å sluke den som dykker ned i det. «Husk oss til livet» er en tegnet dokumentar som handler om smerten ved å bli fremmedgjort og avskåret fra sin egen historie.

Boka kom ut i 2022, er på 427 sider. Lånt på biblioteket.

Nå er vi på slutten av 2024 og mye har skjedd i verden. Jeg er litt usikker på hva jeg synes om denne tildelingen, med tanke på alt som skjer i Israel for tiden. Det er naturligvis ikke folket, men styret i landet som på død og liv skal bomber i hjel alle palestinere.  

Boka kom ikke til meg i riktig tid, for jeg aksepterer ikke at Israel dreper og behandler Palestinere på den måten.  Vi er alle mennesker og har rett til å leve på denne jorda. 

Hadde jeg kikket i og lest i denne bok i 2022, hadde jeg nok hatt litt andre tanker og blitt veldig fasinert av historiene, og spesielt hvor flott den visuelle delen er laget. Nå klarte jeg ikke å konsentrer meg om innholdet på samme måte, når sjefene i landet Israel vil utrydde folket i Palestina. 

Isabel Allende «vinden kjenner mitt navn»

 

To historier om barn på flukt fra krig og uroligheter i verden...

En bok om to ulike skjebner, som med 80 års mellomrom opplever ubegripelige ting som barn. Litt tilfeldig plukket jeg ut denne fra bokhylla mi (en bok jeg glemte å avbestille i Bokklubben). Jeg har bestemt meg for at jeg må få unna uleste bøker i bokhylla, tok ut denne boka med en fargesprakende forside, og ante ikke hva den handlet om.)  Da viste ikke jeg at den skulle omhandle jøder og flukt, slik min forrige bok gjorde -Vinner av nordisk råds  litteraturpris 2023 (har ikke rukket å blogge om den enda, kommer).     

Vi er i Wien 1938:

Vi blir kjent med familie Adler, de er jøder og består av Rudolf, Rachel og sønnen Samuel, snart seks år gammel. Samuel får spilletimer hos tanten sin Lea, som er pianolærer og morens venninne. Lea er enke, og tjener til livets opphold ved å ha musikk elever. På vegen hjem fra Lea får vi en vakker beskrivelse av familien Adler sitt nydelige hus i Art Nouvea stil, en fornem og vakker bolig. Vi blir også kjent med faren, vennene deres osv. 

Så kom Krystallnatten og faren forsvinner. Moren skjønner situasjonen og ordner med å få sønnen Samuel på et tog fra Østerrike til England, bort fra nazistene. Moren overlater Samuel til en gruppe som skal redde jøde-barn ut fra Østerrike, og sier farvel til han på toget. Han er fremdeles fem år, men fiolinen sin har han med seg, og den skal bli hans trøst i mange år, og seinere hans arbeid.

Vi hører om hans tid som barn, oppvekst på ulike steder og hos fosterforeldrene som han ble hos. Som voksen flytter han til USA, for å bli kjent med Jazz musikken som imponerer han.      

En annen fortelling fra Arizona 2019:

Anita Diaz på syv år og moren kommer seg vekk fra massakren i El Salvador i 2019. De klarte å flykte mo USA, med toget. De to ble skilt ved ankomsten og moren kom til Isboksen, ufff... Moren forsvant og Anita kom til en flyktningeleir for barn. Der jobbet en sosialarbeider som ville hjelpe Anita for å finne moren Marisol. Dette handler boka mest om, hvor vanskelig det var og hvor korrupt det var i hjemlandet.  Lille Anita er blind etter en trafikkulykke, men klarer å leke seg inn i en magisk fantasiverden. 

 En veldig konstruert historie, med alt for mange navn og unødvendige sidehistorier, som går helt surr noen ganger. Men, når de to historiene i sin enkelthet flettes sammen, og vi skjønner hvem som er hvem løsner fortellingen. (røper ikke mer)

Ikke en av de beste bøkene jeg har lest av Allende, men ser man boka som et tegn og en historie som mange er ofrene og oppleve i dagens verden, men krig og flukt. Har den boka et absolutt dagsaktuelt tema. 

 

Fra min bokhylle, utgitt 2023 Gyldendal på 294 sider.  

 

Kyrre Andreassen "Ikke mennesker jeg kan regne med"

En ganske navlebeskuende roman fra et 20 års ekteskap.

Svein har gått lei av kona etter 20 års samliv. Linda Hansen var bare 17 år gammel og stormforelsket i han, da hun ble plukket opp av Svein i den blå bilen. De endte som et ektepar og fikk etter hvert to barn. 

Linda flyttet inn i kjellerleiligheten hos de vordene svigerforeldrene, der svigermoren ikke likte Linda, og hun skjønte ikke hva sønnen så i henne. Svigerfaren ble hun derimot gode venn med. Paret flyttet etter hvert videre til eget hus og hele historien er bygget opp om hvordan det ekteskapet ble, fortalt av Linda som er hovedpersonen. Hun var ei sports-jente som gjorde det bra i ungdommen, og som folk i bygda så opp til. 

Hun forteller  mange episoder som sier noe om Svein og hennes ekteskap, og hvorfor det endte slik. De gikk i samtaleterapi hos en slesk type og det ble ikke bedre etter den samtalen. Svein hadde flere perioder i løpet av de 20 årene de holdt samme, skylt på depresjon. Jeg oppfatter at  han  som en passiv mann med lite tiltak. Det er Linda som ordner alt i huset med barna, følger dem opp og drifter hjemmet. Hun tror ikke han engang reflekterte på at barna vokste opp, fikk nye klær, hobbyer osv. Han er mest opptatt av sin lidenskap biler og sin integrerte garasje i huset. 

Svein jobber i et bilfirma, men gjør det ikke særlig bra. Han juger så han tror det selv og har det ikke godt med seg selv. Men, selvfølgelig sier han, han er lei Linda og at det er hennes skyld at ekteskapet ikke fungerer mer. 

Det er utrolig mange navn og historier som rulles opp, og vi skjønner at her er det bygdesladder så det holder. Eller kall det bygdedyret i folket, som snakker seg imellom og gjør opp egen status. Svein har lagt seg etter rypa Veronika Hagen, bygdas glamour jente.  

Her er det mange som får sitt pass påskrevet og Linda sparer ikke på noe, når hennes sannhet skal fram. Hun er stolt over hva hun har fått til i livet, selv om hun bare jobber i kommunen. Linda vil virkelig  hevne seg over Veronika og hun blir beskrevet fra alle vinkler, av den hevne lystige Linda. 

Absolutt er humoristisk og tankevekkende bok om hva man sikkert tenker når ekteskapet går i dass. Jeg har humra og sett for meg sladderen, hvordan folk i ei lita bygd reagerer og hvordan hun ser på seg selv. Her graves opp i alt hva et ekteskap og skilsmisse kan skyldes. Utrolig nok skrevet av en mann, med hovedpersonen som opplevde dette sett fra et kvinneperspektiv. Imponerende iakttakelser av både Linda og Svein.   

Utgitt på Gyldendal 2024, som bok 397 sider. Lydboka lånt i Book Bites, 13t. Lest av Tone Mostraum, veldig bra. 

Anne - Britt Harsem «Din vilje skje»

                    En bok om hvor skadelig en familie blir skadelidende av fars fanatiske tro.

 Boka tar for seg hvordan oppveksten til Mariann. Hun kom fra et hjem hvor faren ble fanatisk religiøs på 70 tallet. noe han brukte resten av livet sitt på.  Hvordan dette preget datteren og hele familien. En skremmende historie. Det er en sann historie, (med nye navn). Boka bygger på samtalene mellom forfatteren og den nå godt voksne datteren, som i dag har barn og barnebarn.  

 Vi hører om en helt vanlig norsk familie som opplever at faren ble frelst, av de nye vekkelsesmøtene som det var flere av på 70 og 80 tallet. Hvordan faren tolket, tyranniserte og drev familien nesten til vanvidd, med sin forkynning. Han var bare opptatt av å dyrke guds ord, og å hjelpe andre mennesker, til å tro det han ville, med demonutdrivelse, osv.

Han så eller registrert ikke sin egen familie lide, i sitt engasjement. Hjemmet deres ble et sted for vekkelsesmøter og fremmede folk. Han tok med ulike skjebner hjem og f.eks.: lot de få senga til Mariann, og hun må sove på sofaen i stua. 

 Faren var sterkt inne i pinse-menigheten og trodde på dommedag profetier, tungetaler og demonutdrivelser. Mariann, måtte stadig vekk være med på slikt og så aldri noen ble helbredet fra rullestolen eller på annen måte, under møtene slik faren påstod. 

 Mariann, den skoleflinke jenta begynte å dope seg på videregående og skolen begynte hun å ikke bry seg særlig om, det ble utagerende festing, drikking og annet som var mer spennende. Hun hadde helge jobb i en kiosk og tjente litt penger.  

Hun fikk beskjed fra faren som 19åring om å komme seg vekk, når hun ikke ville omvende seg. (Det ble ord hun aldri kunne glemte selv om det nå er 37 år siden.) Hun tok baggen over skuldra og dro av gårde med T-banen til sentrum av Oslo. Der startet et liv, uten fast bopel, dop, drikking og festing i flere år. 

 Det som egentlig ble hennes redning var at hun ble gravid, med sjefen der hun jobbet i oppvasken. Hun fikk streng beskjed fra legen om å lære seg å spise sunn mat og leve et ryddig liv, ellers ville hun miste barnet. Det fikk hun til og ble alene mor. Hun gikk i terapi i tretten år, for å komme over farens, menighetens og sine egne traumer. 

Hun forteller også om andre predikanter som tjente store penger, som de puttet i egen lomme. En skremmende historie om dobbeltmoral og løgner. Hun ble forent med sine foreldre, på en avklarende måte før de døde. 

 

Utgitt 2023 Cappelen, som lydbok i 2024 i storytel, 5t 17 min.

"Jeg er Pilegrim" av Terry Hayes

En ufattelig spennende og skremmende bok.  

Boka starter med at en ung kvinne blir funnet død på et sluskete hotell i USA. Liket lå i badekaret i svovel syre og hadde delvis gått i oppløsning. En makaber historie, synes etterforskerne, men de påstår at det var en kvinne som var morderen og at triksene hadde hun lært fra boka til forfatteren. Han fremstår litt slibrig og selvgod synes jeg, som skryter av hvor dyktig han er. 

Forfatteren opplevde å miste foreldrene sine som ung og ble adoptert vekk til et rikt par. Han og faren var hele tiden på bølgelengde og gode venner, moren var aldri glad i gutten og brydde seg egentlig lite om han. Sammen med faren lærte han både seiler kunsten og opplevde mye sammen med han på reiser til ulike steder, som satte spor i han. Han utdanner seg som etterforsker og operere under mange ulike navn i mange ulike land. Han har drept flere folk, og jobbet under ekstreme forhold. Han er ekspert på å skjule seg, men en dag blir han oppsøkt, uten at han visste hvem mannen og kona var. De to mennene skulle etter hvert klare å løse et kjempe problem, som ville skadet verden om en mann fra Jedda hadde fått igjennom sine eksperimenter.   

 En sønn opplever for mange år siden, faren ble halshugget på et marked i Jedda, i Saudi Arabia. Han var bare en ung gutt og eldste sønn, han bestemte seg for hevn. Dette setter griller i hodet på gutten som mange år seinere går inn i syklige ekstreme religiøse studier. Han ble en psykisk utspekulert ond person som hadde forferdelige tanker og handlinger for å hevn. Ikke bare over Afghanske myndigheter, men over alle mennesker. Han utdannet seg som lege og det er ufattelige sterke fortellinger om hva han utførte. Han ble nærmest en trollmann over verden, sykdommer og utslettelse.

En meget sterk bok som jeg ble ganske så fascinert av. Jeg kan skjønne at folk som har lest denne boka, eller hørt om den blir negative til vaksinering. Et skremmende senario, som nesten drepte hovedpersonen. Han klarte også til slutt å skjønne hvem det var som myrdet kvinnen på hotellet og mange av de andre som døde, underveis. 

 

Hørte den som lydbok i Book Bites i 26 og en halv time. Utgitt i 2021.  

Dordi Strøm "Odel"

 En bok som veksler hele tiden mellom nåtid, fortid, drømmer og det virkelige livet, fra gården Stein

 Boka starter med noen dramatiske skildringer fra jakttiden. Hvem som er hvem kommer snikende inn i historien litt etter hvert. Foreldre på gården er Olov og Inga, barna som nå har blitt voksne er Ommund og Odel. Odel bor i byen, er forsker? og har plassert datteren Liv, på gården hos foreldrene. Når jegerne er på jakt og alle er opptatte med sitt blir hunden Bowie påkjørt og drept. Odel har akkurat kommet hjem, men forsvinner rett etterpå.

Faren vil at Odel skal flytte hjem, og overta gården, men hun vil leve sitt liv. Hvem som er far til Liv får vi ikke vite. Odel fikk henne som svært ung og jeg har havnet på at det må være, overgrep av noen i familien. Odel er morens øyensten og får gjøre som hun vil, for henne. 

Ommund, bror til Odel opplever jeg som litt tilbakestående eller kanskje bare naiv. Han er en god spillemann og fikk en dag for mange år siden valpen Bowie som betaling. Nå har han selv gravlagt Bowie i myra. Hverdagene hans går med til spikking av trefigurer og annet som dekor på sleden osv. Ellers hjelper han til på gården

 Hver høst under jakt-tiden kommer det ulike jeger-grupper, også rike Engelskmenn, de vil jakte på kronhjorter. Når dette skjer må de fotograferes, slik at de kan få et maleri av seg selv og hjorten over peisen. Men, var det gjesten eller Odel som skjøt kronhjorten? 

 Vi blir kjent med alle personen etter hvert, om hendelser, huset og om dagligdagse gjøremål på gården. Det er mye om slakting, siden det er den rette tiden.

Annar, som kom i bilen med varer, var blitt hard skadet når han kjørte på Bowie. Han blir pleiet og stelt med av Inga på alle måter, men hvordan gikk det egentlig med han? Vi hører også at Annar har vært på gården tidligere i andre ærender. 

 Liv savner Bowie og oppholder seg mye i den tomme hunde-korga hans. Vi hører historien om da Liv ble skadet/bitt av Bowie en gang, men det er glemt, bare arret er synlig. Liv sine opplevelser er sterke og sier mye om savnet etter mor, drømmer og om å bli sett som et barn. Hun spør stadig om hvem faren er, og moren savner hun. Derfor dikter hun opp gode stunder og lager drømme fortellinger om moren, Odel. Liv har mange tanker og fantasier, hun prøver å finne eller lager seg sine egne svar. Det var mang en gang vanskelig å skille hva som var hva, så jeg gikk stadig tilbake i boka og leste på nytt. Det kunne væt tydeligere, men pytt. Det ble samtidig noe av magien i boka. 

 Vi hører lite om at Odel er hjemme, men ut fra det Liv sier skjønner vi at hun må være innom av og til. Faren til Odel, blir syk og dør. En merkelig og ensom begravelse, hmmm.

 En veldig merkelig bok, mye vakre scener og noen uhyggelige. En bok det ikke var så enkelt å tolke, men tross dette likte jeg boka veldig godt. Jeg leste den ferdig for mange dager siden, men var vanskelig å si noe om. Den gav meg mye å tenke på. mange spesielle scener. Absolutt en fin fortelling som jeg likte tematikken på, og hvordan historien tidløse fløt frem og tilbake.

 Utgitt 2023, 150 sider fra Samlaget. Vinner av Lytternes romanpris 2023

 Dordi Strøm (født 1971) scenograf, kostymedesigner og forfatter. Dette er nydelig bakt inn i boka, en dame med mye kunnskap og formidler dette på en flott måte. Hun debuterte 2021 med boka Flog.

 

 

Gunn Marit Nisja «Etter oss»

                       Ingrid har nylig blitt enke, hvordan skal man klare dagene alene.

Boka starter med at Ingrid, prestedatteren begynte på en kristen Folkehøyskole. Der ble hun gode venninner med Brita, Miriam og Anki. De fant på mye rart under oppholdet på folkehøyskolen og ble skikkelig gode venner. De lovet hverandre om alltid å forbli gode venner og å holde kontakten. 

 Slik gikk det ikke, for allerede samme sommer treffer hun en mann, Arvid. Han var rørleggeren og mureren som startet bedrift for seg selv. Hun har vært den travle mor med to tvillingsøstre som nå har flyttet ut og skapt sine egne liv. Nå sitter hun alene igjen i huset, og har få venner. Hun føler seg hjelpeløs, gammel og forlatt i det store huset. Hennes trøst blir rødvinsglasset. 

En dag ringer plutselig en av de gamle venninnene fra folkshøyskoletiden, de vil ha en samling, de fire. Det kom som et sjokk, men hun tar det på strak arm og inviterer de tre kvinnen hjem til seg. De hygger seg og snakker om sine liv og tiden de hadde sammen på folkehøyskolen. Nye og gamle fortellinger og kjærlighetshistorier kommer fram, uten at det skjedde noe mer.

Boka handler om vennskap, kjærlighet, om å bli eldre og starte på nytt. Slutten ble svært uavklar, synes jeg. En koselig og lettlest bok jeg har lyttet til, men savnet en mer forklarende slutt. 

 Storytel 6. 25 min, utgitt 2020

Kazuo Ishiguro "Klara og solen"

                                       Klara, er en kunstig venn og venn i hverdagen

 Klara er ikke et menneske men en robot med kunstig intelligens. Vi møter henne der hun står i butikk vinduet og er til salgs. Hun observerer alt som skjer på gata og lærer seg om mye om mennesker, handlingsmønster av mennesker i trafikken, biler og det vanlige dagliglivet folk har. 

Klara er en kunstig venn og kalle KV, de er laget for å hjelpe barn i hverdagen. Det kan være ensomme barn, syke barn osv. KV er opplært til å svare på ulike spørsmål om fremtiden til de unge og støtte dem i hverdagen. Derfor observer de alt og lagrer alt de ser og opplever, de er en hjelper til barn som er ensomme eller syke og forbereder dem på voksenlivet. 

 Klara var en vakker KV som en ung jenta Josie (13 år), falt for, noe moren ikke var enig i, det tok en stund og Josie fikk viljen sin. Selv om moren egentlig vikke ha  er den nye bedre KV3  modellen. Vi skjønner at hun skal bli Josies venn og hjelper i en vanskelig tid med mye sykdom osv. Klara blir med til deres hjem hvor hun skal bo med Josie, moren og hushjelpen i landlige omgivelser.

 En dag skal Klara levere et brev til Josie sin  venn Rich og kommer seg ut i sola, ute i det fri helt alene. Det er både en drøm som går i oppfyllelse og skremmende.  Klara skjønner at sola og verden er ikke akkurat slik hun hadde tenkt seg, for de voksne lyver om alt mulig, skjønner hun etterhvert..... 

Hushjelpen liker ikke Klara og sier til henne en dag: "Oppfører du deg ikke etter reglene demonterer jeg deg og kaster deg i søpla". (Det hørtes da enkelt ut å bli kvitt henne på.)  

 Vi opplever verden sett fra Klaras øyner, en utrolig beskrivelse som fanget meg   Det er en spesiell bok som er litt skremmende synes jeg, kan virkelig en robot alt dette?

 Begynnelsen på boka var ok, men det ble litt vel mye styr, konflikter og teknologi på slutten synes jeg. 

På en måte var den utforskende og samtidig teknisk uforståelig for meg. Men med tanker om at kunstig intelligens kan utvikle seg til slike roboter finnes er skremmende for meg, selv om jeg vet at de brukes i Japan og at forskningen er kommet langt. Men en uforståelig verden for meg. En svært annerledes bok.

Boka kom ut i 2021, lydbok fra Book Bites 

Forfatteren fikk Nobelprisen i 2017 og dette er hans første bok etter prisen.

Marit Eikemo " Vi er brødrene Eikemo"

En sjarmerende familie fortelling, om fem gutter som vokste opp på1940-50 tallet.

Eikemo familien vokste opp i Sauda, der faren jobbet på smelteverket.  De var fem gutter som vokste opp i det store huset i tre etasjer som faren deres bygde i 1947. Faren falt ned fra Pakk-hustaket i 1951 og døde, da ble den eldste sønnen Per Eikemo husets herre bare 14 år gammel. Det var et hardt slag for moren Ragnhild som ikke klarte å ta seg av de fem viltre guttene alene. Det hjalp ikke at Per allerede som 17 åring hadde steget i gradene og fått kontorjobb og dress. Det var etterkrigstid og harde tider. Per hadde ikke bare arvet ansvar for huset, men brødrene og mora også. 

Forfatteren Marit er datteren til Per, som fremdeles bor i huset. Han har blitt mange og åtti år. Han har løpt 35 maratoner og hatt tre hjerteoperasjoner, men gir ikke opp.

Historiene kommer som morsomme små fortellinger om hvem de var og hvordan det gikk dem i livet. De fem gutten var Per, Martin, Reidar, Kåre og Einar Eikemo. De levde ganske ulike liv, og ingenting kom på sølvbrett til dem, de var noen viltre menn med masse pågangsmot og stå på vilje. 

Martin dro til USA og klarte å lage alt mulig, en handy-mann, men flyttet etter noen år tilbake til Norge. Han laget f.eks.: en bil og en båt. 

Reidar ble født under krigen, de hadde ikke mye penger til mat, og Reidar fikk hjelp og bodde en tid i Sverige som liten, ble foret opp. Han ble en skogens mann, historisk interessert han seg i alt gammel av hus og historier, og elsket Hardangervidda.  

Kåre, som vant mange maratonløp over brødrene sine, som skilte seg å flyttet hjem til mora, osv

Einar var bare 4 år når faren døde, han. Han giftet seg for tredje gang, med Maj som bare sovnet inn kort tid etter, og han ble alene igjen... 

En fargerik bok om de fem guttene som drev med maraton løping (42km) og fikk sett seg rundt i ferden, før det var vanlig å dra på turer til utlandet. De hadde de underligste måtene å trene på, noe utradisjonelt som jeg ikke har tenkt på før.  

Jeg likte boka godt og sier mye om familiesamhold og sterke båndene de hadde til hverandre, og slekta. Et familieforhold jeg husker og vokste opp med, folk kom innom og noen ganger slektninger jeg aldri hadde hørt om før.  Et tankekors: Hvem stopper opp nå til dags når man er på tur et sted? Oy, se der bor en tante og der ei kusine, men stopper mann? Nei, nå til dags uten at man blir invitert eller har gitt beskjed god tid på forhånd. Vi kjører bare forbi og sier vi får ringe neste gang og si vi skal forbi, men blir det noen stopp neste gang, Nei! Man stopper heller på en bensinstasjon og tar en kaffe, og kjører videre. Hvorfor har vi det så travelt?

Boka er en hyllest til tiden som har vært, fortalt på en nøktern og fin måte uten å gå alt for langt inn i hver enkelt person. Det ble kanskje litt mange navn etter hvert, men slik blir det jo etter fem menn hvor flere skilte seg og noen fikk flere kull med unger. Veldig underholdene, og fint fortalt historisk, samtidig som den skildrer tidsbildet fra arbeider-stedet og livet i Sauda godt. Som en film man kan se for seg, fra etterkrigstiden og fram til i dag, hvordan folk og familier har endret seg.     

Lydbok fra Book bites, 7t 42 min, lest av Silje Breivik, veldig bra.  

J. M. Coetzee, "Polakken"

En eldre manns drømmer om å finne sin rette...

 Beatriz, bor i Barcelona og er en moden kvinne, med to voksne barn og mann. Hun skal hjelpe til ved en konsert der den eldre polske pianisten, Wiold skal ha konsert. Han faller hodestups inn i en forelskelse til Beatriz, som ikke gjengjelder hans følelser. Hun synes ingen ting om mannen, og vil ikke engasjere seg i hans forelskelse, selv om han inviterer henne med på reiser, hun får brev og musikk osv. fra han hele tiden. Jeg føler at hun blir litt irritert og gjør litt narr av han ovenfor mannen sin.

 Wiold gir seg ikke og vil møte henne, hun gir etter og det ble et kort møte, men vekket det møte noe i henne? Hun begynner å lure på hvem han er, og jeg ser tegn på at her begynner det å ulme noe. 

 Som ut fra det blå, inviterer Beatriz han til sitt feriested på Mallorca, dit hun drar uten mannen sin. De to blir alene noen dager og da er har hun tydelig snudd sine meninger om han. Det utarter seg naturligvis….

 De reiser hver til sitt, og det blir helt stille mellom dem. Så en dag ringer telefonen og Wiold sin datter forteller at faren er død. Han har etterlatt noen til henne i leiligheten sin, kan hun hente det? Hun drar til Polen. Mange papirer som er dikt til henne skrevet på polsk. Hva hun gjør med dem og hvordan hun ser på han etter dette, må du lese selv. 

 En ganske så rørende og annerledes kjærlighetshistorie. Som satte mange tanker i sving i hodet mitt. Hadde de noe felles? Hva så han i henne og hun i han. En ganske spesiell historie, fengende på en måte og tankevekkende på en annen. 

Lydbok fra Book Bites, utgitt 2024, lest av Anders Ribu, utgitt på Cappelen Damm, 3t 45m

Solvej Balle "Om utregningen av romfart"

 

En merkelig historie som fascinert og kjedet meg på en rar måte

Tara og Thomas Selter, driver et nett-basert antikvariat i Frankrike. Tara drar til Paris for å kjøpe inn gamle verker som har kommet for salg. Hun overnatter på et hotell og våkner neste morgen som er den 19 november. Hun går ned i spisesalen for å spise frokost, der får hun gårsdagens avis. En av hotellgjesten mister skiva si i gulvet akkurat som i går.  Hun blir hengende i alt det som skjedde dagen før som i en video i hodet hennes, alt som skjedde den 18 november.

Hun reiser hjem til mannen, mens hodet forblir i den 18 november og hun kommer seg ikke videre. Hva skjedde egentlig, hun skadet hånden sin, men var det noen annet også? 

Hun blir sittende fast i den 18 november, selv om livet går videre og ting skjer både med henne, mannen hennes Thomas og livet deres splittes. En ganske så kreativ og original vinkling på en historie, men litt for mange gjentakelser til at jeg klarte å henge med lydboka. 

Vi følger Tara i hvordan hun prøver å komme seg ut av denne Psykiske reaksjonen som jeg tolker det til, eller er det ensomheten, eller er det fremtidsrettet tankegang om hva som vil skje? 

Mange ulike svar og tanker får jeg underveis i lydboka, slikt kan ikke være mulig. Alt opplever hun på nytt som en drøm, men samtidig flytter hun ut, går på turer, handler inn, spiser og lever på en måte. Hun prøver å gjøre hver dag unik, mens mannen Thomas som hun observerer gjør stort sett det samme hver dag, med sine daglige gjøremål. Hmmm merkelig?  

Jeg synes denne boka først var litt kjedelig, det ble litt for mye gjentakelser og omat og omat i starten. Men, etter hvert begynte jeg å undre meg over hva dette var for noe, så jeg må innrømme at jeg ble litt fasinert.

De to neste bøkene skal jeg i alle fall få med meg, siden hun fikk Nordisk Rådspris for de tre første i 2022. Det er litt triggende å finne ut av om hun kommer seg videre... og/eller at dette kanskje kan bli en ny trend i skriving, som jeg ikke har fått med meg? 

Vinner av nordisk råds litteraturpris 2022

Lånt som lydbok 5 t 27 min i Book Bites

Louise Kennedy "Overtredelser"

 Et portrett om den unge Cushla som møter Michael, en voksen gift mann i Belfast.

 Vi er i Belfast i 1975.  En bok som forteller mye om å være menneske i den tretti år gamle konflikten som var mellom protestanter og katolikker i Nord - Irland.

Cushla er lærer, 24 år, familien driver en Pub og der møtte hun Michael. Hun blir hodestups forelsket i han. Han er både gift, er tjue år eldre enn henne og har en annen tro, han er protestant.  Denne boka sier mye om kjærligheten som de sniker seg til, og hvor farlig det var å bryte grenser. 

Her hører vi om hverdagen til Cushla som lærer, og elevene som allerede i småskolen har fastgrodde og innlærte ord om våpen og vold. Som det står i omtalen av boka: "Barna lærte ord som brannbomber og gummikuler lenge før de kunne gangetabellen". 

Belfast var et heftig sted å vokse opp på den tiden, man kunne bli banket opp, når og hvor som helst. Masse vold og terror over alt. Cushla var ikke villig for å drepe for sin tro. Men, hun gikk over en grense som få tålte, og sladderen gikk om henne. Hun svarte at Michael er gift og jeg er bare dama hans på si, sa hun. Gud har skylla, svarte Michael som er protestant, til de som ikke likte å se dem sammen. 

Dette splitta både familien og venner, og mange brydde seg, men ikke Chusla. Moren til Chusla var alkoholiker og var konstant full. Faren var død og hun jobbet både som lærer, og måtte trå til og hjelpe broren i familien Pub.  

En hjerteskjærende fortelling, om livet de hadde den gang i skyggen av Nord -Irlands voldelige historie, som også rammet dem. Forfatteren skildrer den intense kjærligheten de to hadde på en vakker og fin måte. Hun forteller fantastisk bra alle små ting slik at det blir så autentisk, om lukter, smaker, frykt og atmosfæren som er rundt dem.

Her er det ikke mange lange utredninger om hvordan samfunnet var, men med korte og presise uttalelser skjønner vi situasjoner, som dukker opp. Cushla som vil at alle skal ha det bra og gjør så godt hun kan, hjelper gutten som ikke har penger til skolemat osv. Chushla er beskrevet som en troverdig og god kvinne som vil alle til lags, men samfunnet rundt henne tolket det hun gjør helt motsatt. En spennende og godt fortalt historie, som like gjerne kunne være helt sann.

Hørt som lydbok fra Book Bites 8t 47 min, utgitt på norsk 2024,

Mikael Niemi "Stein i silke"

                             Hvordan skal jeg starte å fortelle om denne boka, hm?

 Vi er i Sverige utenfor Pajala, et sted som ligger like ved den finske grensa, i Tornedalen langt nord, men sør for Kiruna. Dette er hjemplassen til forfatteren også. Det skal bygges en vei, og i en myr finner de i år 2017 levninger etter et menneske, hvem kan det være....?

Historien starter tidlig på 1900 tallet, det er fattigdom, et sterkt klassedelt samfunn. Mange finske har emigrert over grensa til Sverige, for å livberge seg. Hvordan skal man få tak penger? De brenner tjære, en helvetes hard og slitsom jobb. De hugger furu og stubbene skal også opp, alt skal med, for at det skal bli mye fortjeneste ut av tjærebrenningen.

Vi møter husmannen Eino, kona Saara og deres tre barn, Algot, Martha og Lasse, gjennom boka.  Vi følger familien gjennom flere slektsledd.  Eino Vanhakoski kom fra en gård, broren Wilhelm fikk overta den og Eino fikk ingenting. Siste gang de møttes var i morens begravelse, etter det var de uvenner på livstid. Begge brødrene var forelsket i Saara, Eino vant Saara sitt hjerte så han fikk henne. Gjorde hun det rette valget?

Eino ble en fattig mann som levde med hardt arbeid og forbannet broren som gjorde det godt, med nybrott og stadig flere kyr på båsen.  Jeg synes romanen tok helt av når Eino må selge kua Tahti for å betale for husrom på torpet, da ble jeg skikkelig trist og rørt av situasjonen. Kona Saara sørger og prøver å stanse han, for hva skal de leve av, spør hun? Hun har et helt annet syn på livet enn Eino. 

Vei-foreningen skal ha arbeidsfolk til utbedring og vedlikehold. Eino og flere med han ser en mulighet til å tjene penger. Det er Wilhelm som på 30tallet er bonde, kontor mann og står i spissen for å ruste opp vegen. Han er en hensynsløs mann og går imot arbeidernes krav, det er mange om jobbene og de underbyr hverandre slik at de jobber nesten gratis, men mat må man ha.  

Einos stolthet og stahet er sterk, han slite i det harde arbeidet og tjener nesten ingen ting. Det blir opprør når akkorden på jobben blir mindre og mindre lønnsomt, og det ender i et opprør bland de fattige i området. Saara undrer på hvordan hennes liv hadde blitt om hun hadde valgt Wilhelm som mann, han gir henne i gave et vakkert sjal. Barna til Eino gjør også opprør, Algot og Martha får også nok av familien de drar og Saara?  Det er bare Lasse av barna, som ble igjen. 

Boka hopper frem og tilbake i tid, men det er tydelig merket. Sakte men sikkert i disse frem og tilbake blikkene og hendelsene rulles historien fram. Siw og faren hennes drar nordover til Wilhelm som er dødssyk i1979. Siw har det med å se inn i ting som har skjedd og som skal skje, en egenskap faren også har. Ingen fra Einos familie dukker opp i Wilhelms begravelsen. 

Etter hvert skjønner vi hvem Siw og faren David er, men det røper jeg naturligvis ikke. Det kommer fram sein i boka, hvem forfedrene var. En bok om klasseforskjeller, sult og ungdom som lever ut sine drømmer og det får noen konsekvenser. De tar noe valg som endrer livene deres totalt.

 Algot fikk sine drømmer oppfylt, byttet navn til Svensson og fikk datteren Hedvig. Av henne får Siw vite mye om slekten og hun skjønner hvem tante Lindeløw egentlig var, og hvorfor hun var så energisk ovenfor henne. Martha sine drømmer om flere barn, det ble ikke mulig.... Algot og Martha var sammen som venner i sør Sverige, mens lillebror Lasse ble boende i Tornedalen. 

 Vi følger utgravingen av hvem levningene var, og hører den, en trist historie.

For en fantastisk bok, den leste jeg ferdig for en uke siden, men den surrer stadig vekk og dukker opp i hjernen min. Mikael Niemi skriver så man glemmer alt rundt seg og historiene fanger meg på en spesiell måte, med beskrivelsene av folket, livet, slitet, hatet, kjærlighet osv.... En fantastisk god bok

Utgitt på Oktober Forlag, 2024, 491 sider.  Kjøpt i bokklubben, glemte å avbestille den, heldigvis!