Viser innlegg med etiketten Lest 2024. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Lest 2024. Vis alle innlegg

søndag 21. april 2024

Valerie Perrin "Glemt på en søndag"


En litt rørende historie med tre fortellinger fra en liten landsby i Frankrike.
 

Justine sine foreldre er døde, derfor bor Justine og fetteren Jules sammen med besteforeldrene. Foreldrene til Justin og Jules hadde fedre som var tvillingbrødre og deres koner døde i bilulykken. Alle fire satt i bilen på vei til en barnedåp da de kolliderte med et tre. 

Denne boka er bygget opp av tre historier som flettes sammen. Den ene av historiene er om hva Justine opplever i nåtid, som hjelpepleier på sykehjemmet og privat. Som flettes sammen med foreldrenes dødsulykke og hva som skjedde den gang da. Den tredje tråen i historien handler om Hèlèn, en eldre kvinnes historie fra krigens dager. Som Justins skriver ned i sin blå bok. Til å begynne med var dette litt vanskelig å holde rede på i lydbok, men det gikk seg til. 

Justine har nå blitt 21 år og jobber på et sykehjem, det heter Hortensia hjemmet og ligger i Milly. Det er en liten by med ca. 400 innbyggere, hvor alle vet alt om alle. Der trives Justine med å stelle for de gamle. Hun elsker å høre dem fortelle historier fra gamle dager. Hèlèn som snart fyller 100 år har blitt som en venninne for henne, og hun forteller om en kjærlighetshistorie fra krigens dager. Justin skrive ned hennes livshistorie i sin blåe bok, en fin historie fra krigens dager. 

Så skjedde det noe merkelig, for hver søndag dukker det opp slektninger som sørger over sine gamle som har gått bort, men det stemmer jo ikke. "Leonora Gentil er ikke død, se der er hun". Hvem var det som ringte og gav den beskjeden? Det ble politiavhør og oppstyr. 

Justine får høre noe om hva som skjedde da de fire i bilen omkom, for den ble forsket litt på som en sak, og det finnes et dokument på den. Dette sier den ene av politimennene sier uten å tenke seg om. Hun vil finne den mappen, men hvordan? Denne historien rulles opp og vi får vite hva som skjedde og hvem som utførte hva…. overraskende, men sjalusien kan gjør man mye rart med folk..... 

Selve boka har jeg kost meg med å høre som lydbok, den fenga meg ikke så mye i starten, men tok seg opp. Boka har noen triste sider, noen dystre og noe litt krim. over seg som gjør den spennende, der jeg har stått på stilas og sparkla, pussa og malt tak.

Jeg irriterte meg over noen litt tåpelige historier omkring "han jeg ikke husker navnet på"- hun kunne satt et navn på han i stedet for denne dumme beskrivelsen kom om han alt for mange gange, men en søt og litt uventet slutt, som jeg tolket gikk bra. 

En bok til hygge, gode fortellinger, fin komposisjon og fine spenningskurver, med familiedrama, kjærlighet, vennskap, gamledager, svermeri, krigshistorie, forbrytelse osv.

  
Denne boka har samme stemning og veldig mange likhetstrekk med boka: "Å vanne blomster om kvelden" som omhandler ensomhet, foreldre som er døde, kjærlighet osv. 
Jeg vet at det ikke var så mange som likte boka "De tre", som omhandlet mest om vennskap og ungdomstid-voksenliv. Jeg likte den også, for noen ganger trenger man litt søte historier også.

Lydbok fra Book Bites, spilletid 9.09 min, lest av Benedikte Kruse

tirsdag 16. april 2024

Niels Fredrik Dahl "Fars Rygg"


En bok om ikke å føle tilhørighet noe steder, og ensomheten som følger!

Faren har vært død i 14 år, men han drømmer om faren og ser han for seg. Hvem var han egentlig? Faren var en autoritær far, som hadde makt både over kona si og sønnen sin, der de bodde i Alexandria, Egypt. Faren tok valg som ikke inkluderte kona eller sønnens meninger, han var mannen i huset og bestemte alt. Dette er en bok hvor etterlatte papirer, fotografier og brev danner grunnlaget for boka. Den forteller om farens oppvekst, savnet etter mor og hans vanskelige følelser for, faren "Dommeren". 

Faren har blitt 12 år, dommeren sier til sønnen sin, "nå har du blitt stor, og moren din har ikke mer å lære deg mer". Far og sønn kjører bil, - ferjer osv. slik de har gjort hver sommerferie i alle år. den lille familien har feriert ulike steder i Norge og gått i fjellet og har fått frisk luft og mosjon i Norsk natur. Denne gangen er et bare de to i bilen, far og sønn som tar turen fra Egypt til Stabekk, der sønnen skal bor hos familien K. De hadde en sønn som døde og han skal få bo på rommet hans. Det skal vise seg at han får bruke mye av den avdødes utstyr  som sykkel, ski, skøyter og klær osv. 

Dette ble en vanskelig tid for gutten, han kunne ikke kodene, hvordan man oppførte seg blant de andre i klassen og følte seg utenfor. Han var svært ensom og ble en ung gutt som på fritiden gikk og gikk, gatelangs for å oppdage nærområdene og naturen. 

Han bodde hos familien K i to år og lærte seg også kunsten å gå på ski, skøyter og ble med i speiderbevegelsen. Han prøvde en gang å bli kjent meden gutt som også var ensom og spesiell. Vi skjønner seinere i boka at han var en skeptisk liten jøde-gutt. (handler om tiden før 2. verdenskrig)

Etter to år kom faren og hentet han hos familien K, og de to kjørte bil ned til Genève, der han ble plassert på en internatskole. Der traff han raskt to elever som også likte å fotografere, og de ble han venner med. Krigen nærmer seg og det murrer i Europa. 

Moren Ellen, fant seg aldri til rette i Alexandria, hennes ekteskap var ingen lykke. Hun var en som ble betraktet som et spøkelse, der hun gikk kledde i hvitt ute om natten ved havet. Faren fant seg en ny kvinne og moren flyttet tilbake til Oslo. Mor, Ellen og sønnen flytter etter hvert sammen i en liten leilighet. Ellen hadde to søstre i byen, men moren er ensom og holder seg mest for seg selv. 

Dette er en roman, med et viktig budskap om å se, og bli sett. Hvor sterke noen kan klare dette, mens andre nærmest går til grunne. Hvor sterkt forhold mor og sønn hadde livet ut, selv om faren gjorde alt han kunne for å få gutten i andre rette miljøer osv. Faren gjorde mye rart, og skulle være den prektige dommer. 

En historie som setter spor i meg, og som jeg nok ikke glemmer så lett, med tanke på at dette var i en helt annen tid enn den vi lever i, i dag. Eller er det fortsatt slik for mange som blir sendt på kostskoler i dagens samfunn også opplever denne å bli skilt fra foreldre og ensomheten?  Jeg tror det! 

En historie som har mye ømhet og fordommer i seg, men også forteller om kjærlighet og humor inn i de mange mørke historiene. Historien hoppet litt frem og tilbake, men det synes jeg ikke gjorde noe. Det ble ekstra fokus og nye detaljer kom inn. En sterk bok som man vil huske en stund. 

Lydbok fra Book bites, utgitt 2023, 7t, 21 min. Forfatteren leser.  


søndag 14. april 2024

Brit Bildøen "Tre vegar til havet"

 


En bok om å ha en drøm om å skape seg et lykkelig liv, en vond og vakker fortelling.

Vi er på en fugle-stasjon, de er fire som jobber der. Eivind, Emma, dansken Helmer og hun, fortelleren. De fanger fugler i nett og registrere hva slags fugler, hvor gamle, vekt osv og hvor mange fugler, som havner i nettet hver dag os. De som ikke har er merket, blir ringmerket, så man kan følge dem.

Når hun ikke er på fugle-stasjonen, er hun og hunden Isa, ute å går på lange turer som oftes til havet.  Skal jeg begynne å skrive igjen, tenker hun. Hun like å være alene og tar på seg jobber for et forlag, hvor hun nå driver å oversetter en bok fra fransk til Norsk. Hun strever med å finne de gode norske dekkende ordene på norsk, spesielt vanskelig er det til tittelen på boka. Hun finner roen der, men blir litt ensom  når hennes gode venn Olav flytter fra stedet, og inn til byen. Skal jeg ta opp igjen kontakten igjen med Lillian...

-Kvinnen og mannen hennes hadde ventet i fire år på å få adoptere et barn fra Kina. Hvorfor får alle tildelt barn, men ikke de. En dag kom det en tykk konvolutt med avslag på søknaden. Hvordan går det an å få avslag etter at de er godkjente. Hun synes dette var merkelig og blir veldig frustrert (det hadde nok enhver blitt). Hun mener det er en ansatt i kommunene som har bestemt dette og kaller han for Staten. Hun skriver brev og lager støy i systemet. Jobben hennes som lærer, fikser hun ikke mer og rektor gir en lang permisjon. En dag for-følger hun etter han -Staten, hjem til Kjelsås, så nå vet hun hvor han og familien bor. Hun legger først en død katt på trappa, hun vil hevne seg.  Hun finner på de mest utrolige ting på formiddagen hjemme hos Staten. Etter hvert skjønner vi at hun har fikk et nervesammenbrudd, og ble innlagt. 

Folk kommer å går på fuglestasjonen. Eivind jobber mest ute, han har familie et annet sted, med kone og en liten  sønn.  En dag hun og Isa var på tur observerte hun at Emma og Eivind hadde et forhold. Hun skjønner at Emma er gravid, og tilbyr seg å hjelpe henne....

Tre fortellinger som omhandler flukten fra et tidligere liv, men finne lykken ved havet. Der hun vil bli en annen og hjelpe andre.  Paret som ikke fikk egne barn, men vil adoptere barn. En prosess som ble svært endret og endte i et voldsom raseri.  Et følsom og vakker tekst jeg følte meg veldig igjen noen ganger. Livet går ikke alltid på skinner slik man tror, men det finne lys punkt og lykke også....

Storytel, 4t 13 min. lest av Arnhild Litlerè, utgitt i 2018, 

Brit Bildøen fikk: Nynorsk Litteraturpris 2018, for denne boka 


mandag 8. april 2024

Karl Ove Knausgård "Nattskolen "


                                                       Bok 3. i serien Morgenstjerne

Kristian Hadeland, 20 år flyttet til London i begynnelsen av 1985, han ville bli fotograf. De første årene for han blir litt turbulente. Han dro hjemme den første jula og opplever å høre noe negativt om seg, etter en hendelse på julaften. Han forlater hjemmet uten å legge igjen noe beskjed og drar tilbake til London. Han skal ikke være deres sønn mer, og vil ikke ha mer med familien å gjøre. 

Han traff en merkelig fyr, ikke så lenge etter at han på sensommeren flyttet til London i 1985. Det var Hans, en nederlandsk ti år eldre mann. Kristian elsket manuelle teknikker som fotografi, plater og platespiller osv. Hans var opptatt av den nye teknologien som datamaskinene og alt det andre som vil være med på å endre verden, sier Hans. 

Kristian treffer Vivian via Hans. Vivian er teater-regissør og skal sette opp Doktor Faust av Christopher Marlow, hun vil at Kristian skal ta bilder av forestillingen. Kristian vet ikke helt hva han skal svare, for han synes den historien er så vanskelig å tolke.

Foto skolen har mange ulike gjestelærer og av en av dem får han ikke så god kritikk av, som han ventet seg. Han uteblir fra skolen en stund, for å finne nye innfallsvinkler å jobbe med. Jeg synes det er morsomt å høre hvordan Kristian jobber og tenker ang temaer, i foto med lys, tid, vinkler og komposisjon i sine bilder. En spennende tematisk oppgave han gir seg selv.  

Historien med katten, var litt makaber og var han virkelig så ukyndig som 20-åring, bak grytene. (Moren kokkelerte jo mye skjønte jeg.) Moren ringer og skriver til han, men han bryr seg ikke og svarer ikke. 

Han får til noen fine bilder, en ny veg i livet til Kristian åpenbarte seg .... 

Så en dag skjer det en hendelse med en uteligger ... Hva viste Hans, hva skjedde egentlig med uteliggeren, var bilde i avisa bilde av han? Den hendelsen preger Kristian voldsomt .... Så plutselig kommer politiet på skolen og henter han, men det ble bare en natt, så var han fri mann igjen. Han finner ut at han må bytte navn og kaller seg Kristian Pedersen.

Kristian tar på seg foto jobben av Teatergruppen, som Vivian ville. "Doktor Faust" er et vanskelig stykke å sette opp, de sliter med å få det til, det er så mange ulike temaer som må tolkes i stykket. Han er ganske egosentrisk og jobber bare med sitt, og får aldri levert Vivian bildene.  

Han klarer ikke fotografere på flere mnd., men drar opp til på øya som han husker Emil, fortalte om. Han hadde et hus på Vestlandet, på en øde øy utenfor Førde. Naboen kommer neste dag og presenterer seg, og sønnen Viggo. Kristian sier han heter Arild Kvam, trenger ro til å arbeide med å skrive bok. Et vakkert sted synes han...

Da han kommer tilbake til London er Hans sporløst vekk, ateliet har en annen mann overtatt. Kristian får en pose med noe Hans har glemt igjen, noen kopier.

Det har gått 20 år og Kristian Pedersen har blitt en kjent fotokunstner. Han åpner en retrospektiv utstilling på Moma i New York. Dette var en veldig spennende og godt beskrevet situasjon om hvordan man monterer en utstilling. Hvordan tanker og meninger bak opphenget er utrolig viktig. Han får mye positiv tilbakemeldinger. Dagen etter skal Kristian har en artist talk og der klarer han å ordlegge seg idotisk, og verden følelsene og alt faller i grus.

Ikke bare kunsten, men en mørk og trist avslutning på boka ble det også. Her ser vi hvor kort det er fra man er på topp i livet, karrieren og familiemann, til man faller helt ned og livet endres totalt.

Så hvem var nå denne Hans? Var han en virkelig person eller en slags skybert .... jeg tenker mitt!

En fantastisk fengende bok, jeg ble helt i transe. Her har Knausgård virkelig fått det til med alle de fine skildringene av London, studentlivet, familien sin, New York, karrieren, kjærligheten og fallet.  

Det var inspirerende om alle de gamle engelske forfatterne og musikken han liker. Kanskje jeg snapper opp noen av de forfatterne en dag. Og ikke minst fotografiet, den historie delen og det tekniske. Jeg har undervist i vg. skole i foto selv, og elsker de gamle teknikkene i mørkerommet. Utrolig mye han har satt seg inn i og jeg kan bekrefte at foto-historien, den kunne han. Denne boka har inspirert med til å finne fram fotoutstyr igjen, for de to-tre siste årene har mobilen min tatt helt over, for det er så lettvint og tar fine bilder. Men, å jobbe med speilreflekskamera er noe annet.  

Forlaget Oktober, utgitt 2023, 485 sider. Bibliotekets bok.

torsdag 4. april 2024

Monika Steinholm "Fuck Verden" ungdomsroman

                                                      
         En ærlig og fin ungdomsbok.

Vi møter den 16 år gamle jenta Gunn som har flyttet til Tromsø, etter å ha bodd i Trondheim i hele livet, sammen med moren. De har overtatt bestemoren sitt hus i Tromsø, som er død. Gunn er en villstyring som klatrer opp på byens bibliotek-tak, og plutselig kommer det en gutt opp også. Det ble det naturligvis avis-skriving og oppstyr av. 

Gunn kjører rundt på en liten traktor og spiller høy musikk av gamle norske stjerner, som nesten ingen på hennes alder kjenner til. Hun har bare båndspiller på traktoren, så da er det ikke mye å velge mellom.

Moren, Chris fikk Gunn som svært ung, men hvem er faren hennes? En dag moren og Gunn skal kle seg ut finner Gunn et bilde av en mann som hun tror er faren, i bestemorens kåpelomme  …. Moren vil ikke si hvem faren er, hvorfor vil hun ikke det?

 Moren er mest opptatt av å snakke med fremmede menn på telefonen, og kler seg som en ungjente, ekstremt utfordrende. Mor og datter blir betraktet av fremmede, som to søstre.

Niklas er gutten som kom opp på taket, han går i samme klasse som henne, men han er mest opptatt av gamlekjæresten Kari Anne som han nærmest forfølger. Gunn synes han er sykelig sjalu, men det vil han ikke høre på. Boka handler en del om forelskelse og kjærlighet, mange har et savnet etter å bli sett og å få kjærlighet fra de foresatte. Gunn sin beste venn er måka, som hun kaller mormor. 

Mange morsomme konflikter ruller opp, ungdomsfester, sjalusi, musikk-korps, lengselen etter å finne hvem far er …. osv. En roman som tar ungdomstiden på godt og vond med alt det innebærer når man ikke vokser opp i et hjem, slik alle andre har det. Forfatteren tar tak i mange typiske spørsmål som ungjenter og ungdom rundt 16 år er opptatt av.   

Spilletid 5t 26 min, lest av Monica Steinholm, utgitt 2018. Fra Storytel 

søndag 31. mars 2024

Asbjørn Jaklin "Svart frost"


         En Påske krim ble det hos meg i år også, men den handlet ikke om påske.

Boka starter med at står og bjeffer i ett sett, den må ha  «været» noe i det nedlagt fjøs,. Det viser seg at det er en død mann som henger der, drept på en grusom måte. Vi er i Botn, Saltdal i Nordland, like ved den jugoslaviske krigskirkegården hvor jugoslaviske  og tyske soldater ble gravlagt under 2. verdenskrig. Det er gravlagt 1657 personer der.

Aleksander Winter blir sendt på saken, han var tidligere militær (marinejeger) og har omskolert seg til journalist. Han jobber i avisa Nordlys og er på en av sine aller første oppdrag. 

Vi hører om leieren som tyskerne hadde under 2. verdens krig, der jugoslaviske fanger bygget den kjente Blodvegen. Alt det forferdelige som skjedde der og hvordan Tyskerne plaget og pinte fangene. De måtte f.eks. bade en gang i uka i vannet, som om vinteren hold ca. 3 grader. De var utsulta og hadde ingen motstandskraft i seg og ble syke av dette, slik Jovano 14 år gammel ble.  Om en ble syk, kunne man skyte mange menn som straff pga. smittefare, (en dag ble 77 menn skutt) for tyskerne var livredde sykdommer som kunne være smittsomme. 

Bak mange av disse kommandoene sto tyske Chiffer for. Vi hører også hvordan han rømte og skiftet identitet, når krigen sluttet. Men, før det hadde han et kjærlighetsforhold til den 21 år gamle norske jenta Gunvor. De fikk en datter under krigen.   

Aleks vil finne ut av hvem som har drept denne mannen og hvorfor? Han får medhold i avisa til å fortsette å grave i hva dette handler om fra krigens dager. Han får dra til Haag og treffe Henriette Lerke (han har tidligere vært og hørt et foredrag av henne), hun jobber med å jakte krigsforbrytere. Hun forteller at mye henger igjen også fra krigen. Det var saker som strakk seg også fra 1992, hva som skjedde på Balkan, mellom muslimer, bosniere og serbere. Vi hører en del om det. Henriette vil ikke svare når Aleks spør henne om personlige spørsmål ….

 Jeg synes slutten ikke var helt som forventet, skjønte ikke helt at man kan tenke slik? Aleks følte nok på seg at det lå noe i kortene på jaktturen, med faren.... 

Ellers var det en ok krim synes jeg, med flere spenningskurver og gode skildringer av natur, folk og omgivelser. Tematisk synes jeg det var fint med det historiske tilbakeblikket fra 2. verdenskrig og alt det forferdelige som skjedde ang Blodvegen osv. 

Aleksander som slet med PTS etter å ha vært militær i Afghanistan der han så og opplevd mye, som han sliter med. Ettervirkningene etter alt som skjedde på Balkan i 1992.  Faren forteller også om den kalde krigen, den gang da han var militær.  En roman som absolutt ikke har gått ut på dato, selv om det er mange år siden den kom ut, med spenn fra krigen til nå. 

Utgitt 2021 som lydbok i Storytel, lest av Geir Morstad.

Boka ble nominert til Brageprisen i 2006

fredag 29. mars 2024

Pam Jenoff "Jenta med blå stjerne"


En hyllest til vennskap og mot noen klarte å vise under krigen

 Krakow 1942, Polen. (Bygger delvis på en sann historie)

Sadie Gault, er bare 18 år gammel og jøde. Hun bor sammen med foreldrene sine i gettoen i Krakow, De måtte flytte, etter å ha måtte forlate huset de bodde i til tyskerne. De har fått høre at alle jødene skal flyttet igjen, ut av Krakow og til interneringsleirer. Foreldrene og en annen familie Rosenberg, har ved hjelp av en mostands-mann Pablo fått hjelp til å komme seg vekk. Fra byens overflate, til under byen, dvs. til kloakknettet under byen. En forferdelig opplevelse og vanskelig ferd. Faren hennes drukner i den strie elva de må over. Etter hver finner de seg til rette, i en tom avstengt side-gang i kloakksystemet. De får mat fra hjelperen sin, men en dag forsvinner han.

 Sadie og sønnen i Rosenberg familien utforsker underverdenen. Sadie elsker å stå å kikke opp på himmelen, gjennom en rist der folk passerte. Tenk den dagen jeg kommer ut herfra, tenker hun.

En dag Sadie står ved risten, stopper en jente opp da de får øyenkontakt, hun stopper opp og de prater sammen. Denne jenta, Ella Stepanek, blir deres hjelper.  De er i under jorda i fire mnd., da moren til Sadie føder en datter. Da blir det mye babygråt og familien Rosenberg blir skikkelig sinte på moren og babyen. Moren tar med seg barnet og vil dra til sykehuset for å få satt barnet vekk, spennende ...Hvordan gikk det med moren og barnet?

 Ella kom fra en velstående familie og bodde sammen med stemoren sin, faren var død. Stemoren hygget seg med tyskerne, hun hadde stadig sammenkomster med tyskerne hjemme hos seg, og mat og drikke var det nok av.  Ella utnyttet denne situasjonen og stjal med seg mat hjemmefra, til de i kloakken. Ella var blitt ensom, fordi hennes tidligere venner ville ikke ha mer å gjøre med henne, pga. stemoren og tyskerne. Men, det blir mer og mer skummet å hjelpe Sadie, for så en dag skjer det en eksplosjoner i kloakknettet...... jeg røper ikke mer. 

En bok om vennskap, og om å hjelpe folk som gjemte seg under krigen, og ikke bry seg om konsekvensene av hva dette kunne bringe med seg, men går på og viser styrke mot tyskerne.  

Boka avsluttes med et møte med en fra som opplevde krigen i kloakken, og ei som ble født i kloakken. Rørende slutt. 

Denne historien har røtter i en sann fortelling, og det må ha vært skikkelig ille. (Jeg ble nesten kvalm bare ved tanken). En fin fortelling, men fortellerteknisk er den tydelig skrevet av en amerikaner, med alt for mange unødige beskrivelser av hvor ille de så ut og hvor vond det luktet der, de skjønner man jo uten at det behøver å fortelles igjen og igjen flere ganger. 

Lest av Hedda Munthe, storytel lydbok 10t 55min, Lydboka utgitt mars 2024, Cappelen Damm

søndag 24. mars 2024

Kjartan Fløgstad "Dalen Portland"

 


En roman jeg ikke skjønte helt, da jeg leste den første gang i 1977.

Etter å ha lest diverse andre bøker av samme forfatter,  og - jeg har blitt eldre og mer samfunn og politisk orientert, nå synes jeg denne boka var svært bra. Dette er en underholdningsroman, med politisk vinkling og mange fantastiske fortellinger. Jeg føler at  man er med i en drømme verden, hvor alt kan skje, samtidig som vi følger den industrielle utviklingen i Norge. Her er det så mye som skjer hele tiden og de mest utroligste hendelser skjer, noen lystige andre som om man er med i et mareritt.

Det er mange personer som nevnes, men det er to hovedpersoner som vi følger. Den en er sjømannen Rasmus Høysand, som drar ut i verden og opplever de mest utrolige ting fra båten og ulike land. Mest fokus er det nok på all galskapen som skjer i Colombia. Nå har jeg vært i det landet to ganger, og i flere av byene forfatteren nevner, så det er spennende for meg å lese om. De handler om alt han kom ut for: - å bli lurt, -jobbet med farlig ting, -ble robbet noen ganger og tatt som fange av ulike bander. Det høres kanskje litt vilt ut, men jeg som har vært opptatt av Colombia i over tretti år, synes ikke historiene er helt ville. Eks. tenk bare på hva Ingerid Bertancourt  opplevde, i de 6 og et halvt år hun var fange hos FARC.

Til slutt kommer Rasmus seg hjem til Norge, utdanner seg som bibliotekar og treffer Ulla. Hun er ei over-klasse jente fra Eiksmarka.  Hun sier at faren er rik, reaksjonær og er en høyere mann, like vond som Ivan den Grusomme. Det i bryllup deres, Rasmus skjønner Rasmus, at årelang utdanning og makt er det folk streber etter, men han forventer noe annet. Rasmus mener at disse folka og særlig faren til Ulla er den mest uvitende og egosentriske menneske han noen gang hadde møtt. Rasmus forlater festen......

Den andre hovedpersonen er Arnold Høysang, han som finner seg i alt og lar seg dirigere i av de høye herrer i det sosialdemokratiske samfunnet Norge forlanger. Arnold er industriarbeideren og representerer Norge og utviklingen fra industristedet Lovra osv. Arnold var livredd for ikke gjør noe galt, en troskyldig, sjenert ung gutt. Ingunn ble forelsket i han og de ble gift og fikk fire barn. Vi følger dem gjennom flere år og kan danner oss et bildet av hvordan man etablerte seg fra 50tallet, med militærtjenesten, familieforøkelse, bilferier og husbygging osv. Arnold den stødige, sindige mannen som gikk på jobben som industriarbeider og fikk litt mer makt etter hvert.......

Forlaget sier om boka:  Det er en politisk satire og blir regnet som en av de mest sentrale verka i Fløgstads forfatterskap. Han fikk Nordisk Råds Litteraturpris for denne boka i 1977

Forlaget sier om boka: 

Det er en politisk satire og blir regnet som en av de mest sentrale verka i Fløgstads forfatterskap.

Ellers har jeg lest: Boka Nordaustpassasjen den handler også om Colombia, der ligger det med bilder fra vi var der siste gangen og stedene som er omtalt i boka. 

Bøkene  Due og drone og Grand Manilla er også ganske så politiske og samfunnskritiske. En god forfatter, jeg liker forteller stilen til. Ganske sær og spesiell, men må være skjerpa. 

Etter å ha lest om Kjartan Fløgstad (fra wikipedia). Han har et enorme forfatterskap, det merkelig at jeg ikke har fått med meg flere bøker av han, (kun 4), for jeg har flere av denne karen i bokhylla som vi har fått, eller arvet. 

Utgitt på Samlaget 1977, 213 sider, nynorsk. Fra egen bokhylle. 

søndag 17. mars 2024

Katrine Marcal "Oppfinnelsens mor, hvordan gode ideer blir oversett i en verden bygget for menn"


En fantastisk humoristisk, opplysende bok om kvinner og menn sin status i samfunnet 

 

Dette er en bok som absolutt ønsker å fremme kvinners innsats i et mannsdominert samfunn. Hvordan verden menn har oppført seg ovenfor kvinnen og sett ned på deres kompetanse og innsats for menneskeheten.

Historien om trille-kofferten er den første, om mannen som fant opp trille-kofferten, men det var ingen som ville selge den i butikken, uinteressant oppfinnelse, så produsentene. Det var ingen menn som ville gå med trille-koffert, de er sterke og kan bære selv. Det var først på 1980 tallet at kvinner begynte å reise alene og de synes det var praktisk å trille koffertene, da ble et full fart i bransjen.

Tyskland 1888. Bertha Benz, kona til Karl Benz trillet ut fra garasjen med en hesteløs vogn. Hun hadde vært med å finansiere dette kjøretøyet og tok med seg sine to barn, uten å spørre mannen og dro avgårde. Familien bodde i Mannheim og hun ville dra til Pforzheim for å besøke sin mor, men moren var ikke hjemme. 

Den turen var på 194 km tur/ retur, hun hadde noen små problemer under veis, de noterte hun seg og fikk fikset. For eksempel: bremsene var ikke gode nok så hun fikk tak i en skomaker, til å kle skinn på bremseskoene. Hun vekket enorm oppsikt der hun kom i sin selvgående hestevogn.

Kvinner var ikke egnet som sjåfører, det var skadelig for livmoren osv., hevdet mennene. Klara Benz fikk i 1908 en elektrisk bil, en T- Ford som alle kunne kjøre. Hun fikk en med tak og blomsterkasser. Ingen menn ville kjøre slike stillegående rare hesteløse hestevogner, det var en kvinnebil. Mennene ville ha en bil som gikk på bensin, og bensin bilen overtok, som vi vet. 

Historien om datamaskiner er utrolig morsom. Hva skal vi med den maskinen lurte man på? Det ble en kvinnejobb å programmere disse, en jobb som ble omtalte som lavtlønnet og slavearbeid, og i 1946 ble det utbetalt lønn i «Jenteår» hva er det?  Det røper jeg ikke, for det er en utrolig forklaring, les boka selv.

Det sier seg selv at det var ingen menn som ville ha en slik jobb. Det var først i 1960 at menn skjønte at denne bransjen kunne være smart. Da lærte kvinnen dem opp, og mennene fikk dobbelt lønn og ble sjefene deres.  

Når kvinner handler er de ute på shopping, når menn er ute og handler er det i et nødvendig onde, eller at samlergenet har slått inn, da er de på viktige og nødvendige handleturer til seg selv eller samlingen sin. 

Dette var noen fortellinger i ekstrem kortform, det er mange morsomme historier til virkelig å le av, eller grine av.

 På slutten oppsummering forfatteren at vi nå har kommet til den «2, maskinalderen». Nå skal vi ikke se bort fra at det er menn som blir arbeidsløse, når alt med førerløse busser, robotter osv. overtar mennene sine arbeidsplasser. Ja, da må de kanskje se seg om etter annet arbeid……

Kanskje de tradisjonelle lav-status yrkene blir overtatt av menn, som omsorgsarbeidere, sykepleiere, barnehageansatt osv. og blir høy-statusjobber?

For over 100 år siden var der bare kvinne som kjørte el-biler, hvorfor stoppet menn den utviklingen for det var ikke mannlig nok? Kanskje samfunnet må begynne å tenke nytt.

En fullpakka lydbok fra storytel, på 7 t 33min,  morsom og spennende. Lest av Reidun Berntsen. Tips: ta den i små drypp, for den er virkelig til å bli more seg over eller bli sjokkert over. 


lørdag 16. mars 2024

Maria Navarro Skarange "Jeg plystrer i den mørke vinden »


    En bok om tre generasjoner kvinner, og deres relasjoner til hverandre. 


En kvinne, Sidsel 60 år klarte og kollidere to ganger på en dag. Hun bor i en blokk i Groruddalen, har en datter som hun har vært alenemor for i alle år. Datteren heter Emilie, men kalles bare Em. Hun bor ikke så langt fra moren og er også alenemor med en liten sønn som hun fikk 19 år gammel. 

 Sidsel har ikke mange venner, men står på og hjelper Em når det trengs. De to kommer ikke så godt overens og har sine feider. Derfor blir det for Sidsel mye sitting i godstolen foran tv hvor hun hekler og hekler. Bjørg er den eneste hun omgås, men de har også lett for å bli uvenner. Sidsel skal i bursdagen hennes, men hva kjøper man til henne? Hun roter rund på storsenteret og går fra butikk til butikk. Vi får høre om da hun og Bjørg var sammen med døtrene sine på tur til Hellas, en hendelse hun aldri glemmer. Men hvilken oppgang var det Bjørg bodde i, hun glemmer mer og mer. 

 Hverken Sidsel eller Em har noen utdannelse, de fikk barn tidlig og kom seg ikke lenger. Em forteller en dag at hun vil bli flyvertinne, men hva med sønnen Liam, da svarer Sidsel.

Begge disse to har møtt menn som bare ble tilfeldige fedre til deres barn. Sidsel ringte til faren til Em og fortalte at han skulle bli bestefar, da svarte han « så hyggelig for dere». Han hadde prøvd å ta kontakt med Em da hun var ung, men da hadde hun avvist han, så han var skuffa over det. Alle er så brå og lette å såre, de tåler ikke motgang.  

 Dette er en sår, men samtidig en bok med varme følelser som man ikke klarer og takler og akseptere ovenfor hverandre. Handlingen dreier seg mye om utenforskap, gode tanker om samvær, men det blir med det. De ser på hverandre som påtrengende eller føler ofte at de er det, for de har så få andre å støte seg på.

Dette er andre boka, om denne lille familien. Jeg likte den, men hadde nok burde lest den første boka først. 

Denne var en av de seks bøkene som var nominert i Lytternes bokpris i 2023.
Hørt 
som lydbok i Book Bites

torsdag 7. mars 2024

Maggie O`Farrell "Jeg er, jeg er, jeg er ett hjerteslag fra døden."

 


Hvor tilfeldig er det at vi blir reddet og innser at noe vil skjer med oss?

 Dette er en roman bestående av mange små fortellinger eller hendelser som forfatteren selv har opplevd. Bygger på virkelige hendelser fra Maggie og hennes familie. Maggie er en britisk forfatter som har gitt ut mange bøker, romaner. Men denne er altså selvbiografisk roman. Mange av hennes nær-døden er ganske så utrolige. 

 Maggie opplever og nesten å bli overkjørt av en bil som lita jente, da hun løp ut i veien og det var millimeter unna at hun ikke ble kjørt ned. Når Maggie var 8 år, fikk hun en virussykdom, som utvikler seg til hjernebetennelse. Det gjord at hun ikke kunne gå, og det ble mye sykehus. Dette er en ganske lang fortelling som blir fortalt på en humoristisk og frisk måte, med minner fra den gang på godt og vondt. Hun møte andre som også var skadet. Maggie satt i rullestol og det sammen gjord en unge mann. Han hadde kjørt villmann på motorsykkel, og han advarte henne når hun ble frisk ung kvinne om aldri sette seg på en motorsykkel.  Hun har aldri sittet på en motorsykkel i hele sitt liv etter møte med han. For hun kunne ble frisk, noe han kunne aldri ville bli. 

Hun skriver at det er opplevelsene hun opplevd i sitt liv som har vært bestemmende for retningen på hennes eget liv.

Maggie kom seg på beina og ble en ungdom med stor opprørstrang mot foreldre og alt rundt seg. Hun dro på vågale turer alene og utsatte seg for mye og havnet i mange skremmende situasjoner, som vekket henne.  F.eks: hun jobbet på et pensjonat og gikk turer for seg selv i skogen på fritiden. En dag møtte hun en mann og følte en voldsom følelse av at han var skummel. Han var påtrengende og hun følte at dette var farlig. Hun anmeldte mannen til politiet og fortalte hva som skjedde. Så fikk hun vite kort tid etterpå at han hadde drept ei ung jente, og blitt tatt.

Maggie og kjæreste var på ferie i sør - Afrika, der ble de frastjålet alle pengene sine, med mansjetten mot halsen, hun burde vist at å gå på avsides steder ikke er smart.

Da hun ble gravid krevde hun å få keisersnitt, pga. virussykdommen hun hadde hatt som barn. Legen ville ikke akseptere det, hun ble mistrodd, og legen kalte keisersnitt et moderne og populært påfunn. Det ble naturligvis komplikasjoner, men hun fikk en sønn Det ble flere historier om div spontanaborter, skylden, skammen og osv. som vi kvinner skyver under teppet. Hvorfor? Hun opp flere kvinnetemaer som er aktuelle her i landet også. Maggie får en datter, et kronisk sykt barn. Hun sier mye om hvordan man blir sett på og snakket til med et barn som ikke er som andre barn. En nybakt mor og om barnet hun vil verne, fra alt det farlige hun ikke tåler. Tankevekkende.

Dette var en litt spesiell bok, litt rotete fortellerteknisk siden den bygger på egne historier. Nå har jeg skrevet dette som om det er en lineær fortelling, det er det ikke i boka. Her er det hopp og sprett i de ulike fortellingene som er som små noveller hver for seg. 

Litt morsomt at hun har skrevet på slutten om amming, og problemene rundt det. Jeg satt akkurat da og produserte en ny bestilling på de små smykkene (symbolet) for ammehjelpen, noe jeg har gjort i over 40 år. Veldig mange jordmødre i Norge og i utlandet bærer slike små smykker, som jeg lager. :)


Lydbok fra Storytel, lest av Anne Ryg 6t. 10 min. Utgitt 2021.

tirsdag 5. mars 2024

Cora Sandel « Bare Alberte»


                                                    3 og siste bok i trilogien om Alberte,

I denne boka følger vi Alberte til Bretagne i begynnelsen av boka, hun og flere venner hadde tilflukt der, rett etter 1. verdenskrig. Det er til sammen tre par, med to barn, som kommer og går i huset. Alberte og sønnen «småen» på 5 år, Sivert kom på korte besøk.  Elli ell og Lissel som sliter i parforholdet og Chan og Pierre, med datteren Marte på 8 år. 

Pierre har vært i krigen og blitt skadet i en sverd duell. Store skader i ansiktet og armen, noe fingre er borte også. Han har endret seg totalt, men prøver å skrive historier, men er ikke inspirert nok. Han har utgitt en bok, og får ikke til mer. Han er nærmest psykisk ustabil. Det er regn i dagevis og alt blir ganske ubehagelig, for alle. 

Krigen generelt snakkes det nærmest ikke om, men det skinner igjennom mange opplevelser som drypp gjennom hele boka, særlig fra Pierre, og seiner da Alberte og Sivert flytter tilbake til Norge. Elli ell hadde fått en kasse med bøker. De er alle opptatt av ulike filosofer og kaster nytt liv over sjelelivet og psykoterapien. Diktere er overflødig mener Pierre. Etter hvert som tiden går de hverandre litt på nervene, blir sjalu på hverandre og sjalusi blir det også blant kvinnene..

Sivert kommer etter et langt fravær, han har tjent mye penger på maleriene sine, kjøpt seg ny garderobe osv. Han tar tak i sønnens oppdragelse, han synes Alberte duller for mye med han. Dessuten må det bli slutt for å kalle sønnen «Småen» han har faktisk et navn, sier Sivert. 

Noe har skjedd i vennegjengen, Alberte og Sivert glir fra hverandre. De er tilbake i Paris, og livet er ikke enkelt. Sivert bestemmer seg for å dra hjem til Norge, og han skal ta med seg sønnen, forteller han. Alberte hva med henne?

Hun blir med Sivert hjem til hans foreldre, til Sørlandet. Sivert sine foreldre har gamle holdninger, er religiøse og Alberte føler at hun ikke er velkommen der, hun passer ikke inn og det ble en vanskelig tid for henne. En litt trist slutt, som kom litt uventet. Jeg hadde nok trodd at Alberte vil stå opp litt mer for sine rettigheter.  

En liten tankevekker er at denne triologien ligger vist nok svært nært opptil hennes eget liv. Hun skrev jo under pseudonym Cora Sandel, men het Sara Cecillia Gørvel Fabricius 1880- 1974. Jeg har biografien om henne i bokhylla,  så den skal jeg lese nærmere til sommeren.

Denne boka kom ut i 1941, da ble noen av sidene sensurert vekk, fordi de var antitysk. I denne lydboka er disse med igjen. Denne var nok den svakeste i trilogien, litt mye prat, men tok seg  opp på slutten.

Lydbok 12 timer. Utgitt: 6. aug. 2023 Forlag: Gyldendal Norsk Forlag


torsdag 29. februar 2024

Cora Sandel«Alberte og friheten»


Bok nr. 2 i Alberte trilogien, vi er i Paris i årene 1912-13.

I.ste boka i serien finner du Her 

 Det har gått mange år og Alberte har bodd syv år i Paris, og før det noen tid hos onkelen sin i Kristiania. Alberte snakker flytende fransk og underviser andre utlendinger i Fransk. Hun tjener også penger på å skrive artikler til noen norske aviser og er modell for enkelte malere. Hun lever et stille og sparsommelig liv på billige hotell. Hun kan være seg selv og styre livet som hun vil.

Alberte omgir seg med kunstnere av ulikt slag som holder til rundt Monterparnass. Hun elsker store kontraster, og å vandre gatelangs i Paris, det er noe annet enn turer i småby i Nord - Norge. Hun kjenner de ulike luktene, studerer folk og suge i seg inntrykk. Hennes store drøm er å skrive, så hun noterer seg mange stemninger og scener på papir lapper. Kanskje kan det bli til noe en dag ?

Noen ganger er det ikke så mye hun tjener, så da deler hun billige hotellrom med ulike venninner. En av dem er malerinnen Lisel. En dag dukker det opp en Norsk maler, Sivert Næss. Alberte liker ikke han noe særlig, han er ensom og trenger seg på og vil være med over alt. 

Den Danske mannen Veigård forelsker hun seg i. De opplever å bli låst inne i Versailles parken en natt, hun er forelsket. Han drar tilbake til Danmark, og hun hører aldri mer fra han. Det tar lang tid før hun tilfeldigvis får høre at han døde i en ulykke. Dette preget Alberte og hun ble syk av det og holdt på å gå til grunne. Heldigvis dukker Sivert opp og han redder henne fra sult, savnet, smertene og kulden. Sivert har ved ovn og mat. Han har orden på det meste, men snakker håpløst fransk. Hun skjønner at han har noe i seg og kjærlighet oppstår.

Hun får jevnlig brev fra broren Jacob som er sjømann, han blir iallfall et år til, skriver han. Vi hører også om ulykken som rammet foreldrene og mange med dem, i Nord Norge, trist.

 

Hva jeg liker med denne boka: Mange fine betraktninger fra Paris fra den tiden Cora Sandel bodde i Paris. Hun bodde der faktisk i 15 år, så man skjønner hun kjente byen. Hun levde et bohem liv der fra 1906. Akkurat nå tenker jeg veldig på Sigrid Undset sin bok «Jenny» fordi de tolker kunstnermiljøet og naturopplevelsene ganske likt. Men jeg opplever at skrivestilen deres er svært ulik,  det er spennende.

Denne boka kom ut i 1931 og er sterkt inspirert av hennes eget liv. Biografien om Cora Sandel, skrevet av Janneken Øverland har jeg faktisk ulest i bokhylla. En bok jeg har arvet etter mor, ser hun fikk den til jul 1995. Den biografien må jeg lese etter at triologien er ferdig. Har smugtittet i den alt.

Lest fantastisk bra av Gjertrud Jynge, utgitt på Storytel, spilletid 10.17 min.

tirsdag 27. februar 2024

Cora Sandel "Alberte og Jacob" en 1001 bok

 


       

Lest i Elidas "1001 bøker" Kategori 12: Bok utgitt mellom 1901 og 1960

Alberte og Jacob ble utgitt 1926, 

Dette er første boka om Alberte i en serie på tre bøker, jeg trodde at jeg hadde lest den men, nei. Dette er en triologi som regnes som et hovedverk i Norsk litteratur. Den første bok i serien er på 1001 lista. 

Boka starter med fine skildringer av en by i Nord- Norge, for så å omtale folket som bor der, hvordan de er og ser på hverandre. Alberte er en kvinne som kommer fra sosieteten et sted i Nord Norge, på begynnelsen av 1900 tallet. Faren er Sorenskriver, men sliter økonomisk. 

Boka tar opp essensielle problemer ved å være ung, og forventningene foreldrene har til Alberte. De vil ha henne godt gift, slik som andre jevngamle jenter, og at hun  oppføre seg sådan. Amalie er en taus, innesluttet jente som vet godt hva hun “ikke vil”. Hun vil ikke ha kontorfullmektigen Grønneberg, som har begynt å komme hjem til dem på frierføtter. Samtidig registrer hun at flere av hennes venninner gifter seg, eller har måtte gifte seg.  

Alberte savner broren Jacob som klarte å komme seg vekk fra småbyen, og gikk til sjøs. De hadde et spesielt godt søskenforhold og støttet hverandre på alle måter. Hun søker trøst og ro ved å sitte på Jacob sitt rom. Foreldrene sliter, moren er som en jakthund på Alberte. Hun følger med på alt hun gjør. Faren har hun et bedre forhold til, men han har sine problemer. Hun vil gjerne få mer utdanning, men vi har ikke rå sier faren. 

En dag ligger det et brev til moren, fra svogeren, som hun leser i smyg. De bor i Kristiania og var nordpå med familien sist sommer. I brevet står det "Vi lever i en klasse som krever sitt, slik har Lydia blitt kjent med sin tilkommende. Alberte kan ikke te seg og har mye å lære, hun vil bare bli veggpynt her i Kristiania. Alberte bør finne seg en ung mann der oppe i ishavet". 

Hortensia lukter lik, den som blomstrer så flott. Blomsten hun fikk fra fullmektigen Grønneberg som moren ber hjem til dem. Alberte vil ikke snakke eller se på han, hun synes han er vemmelig. Hun melder seg inn på turning og går to ganger i uke, for å komme vekk. Fullmektigen vil hente henne og følge henne hjem. Alberte blir møtt av fullmektigen i allés påsyn, og hun håner han. Hun ber om unnskyldning ved trappen, hjemme. Hun får medlidenhet med han, men vil ikke ha han. 

Folkesnakket er over alt, om mangt og meget. F.eks. om Beda som skal gifte seg med den 20 år eldre byfogden. Hun vil vite hva folk mener om dette, så hun lytter og vurderer. Hun treffer Breda og hun sier at du er hjertelig velkommen til oss, etter at vi har vi giftet oss og flyttet. Alberte som kjenner den fri Breda, hva har skjedd med henne? For ikke å snakke om Palmine faller, da hun gikk på magen over bommen, hun er med barn. Er det flere? 

Helmine har blitt forlovet, et krav at hun også må snart. Hun føler seg halvgammel, å vurdere å ta sitt eget liv, men gjør det ikke. Hun vil vekk, hvorfor fikk hun ikke posten på Røst? 

Dette er en psykologisk skildring av et ungt sinn, hennes tanker og handlinger, som mange nok kan kjenne seg igjen i. Bortsett fra det enorme presset om å gifte seg med den rette. Det er hennes følelsesliv, frykten om ikke å være bra nok og forventningene alle har til henne.

En strålene god roman, så bok 2 i trilogien er allerede satt på play. 

 Lest av Gjertrud Jynge, fantastisk god lest. Spilletid 10t 25 min, fra Storytel.


    lørdag 24. februar 2024

    "På høye hæler over Grønland" av Siri Østli


     En morsom feelgood roman, som fikk meg til å trekke på smilebåndet mange en  gang. 
    Jeg falt for tittelen på boka. 

    Vi blir kjent med to venninner Sofie og Iselin. Sofie er ei frodig dame som er på leting etter den perfekte mann. Hun jobber som dekoratør og er tydeligvis dyktig, men har gått litt lei over at sjefen hennes aldri er tilstede. Hun bestemmer seg for å starte for seg selv. Sofie sin lillesøster Line skal gifte seg og moren er helt på tuppa og gir Sofie mange oppdrag ang bryllupet.  At hun blir stressa skjønner man jo. Mange morsomme episoder, kanskje litt for mye surrealistisk på en gang, med mannfolk, faren som har stukket av osv

    Iselin er jurist og har blitt gravid, med sjefen. Hun er motsetningen til den frodige Sofie, hun er en vakker, kles bevisst og en selvbevisst 30 åring. Hun får virkelig prøvd seg mang en gang. 

    Som jeg skrev ovenfor er dette en morsom roman, som man kan riste på hodet av - kan man man være så naiv? Samtidig er det et bilde av to kreative, livsnytere og  slagferdige jenter,  som ønsker seg en kjæreste og leve livet med. Likte også godt at de to venninnene var så ulike og samtidig så gode venner, fin skildring av kameratskap hvor de støtter og er der for hverandre. 

    Slutten synes jeg ble litt tam, men egentig ok. Jeg har storkost meg med denne boka, som et avbrekk fra biografi lesingen og jobbingen for meg. 

    Lest av Renate K. Jensen, lydbok fra Storytel 11t 36 min


    onsdag 21. februar 2024

    "Felefeber" av Elin Hansson


     En Ungdomsbok som handler om identitet 
    og hvor vanskelig det kan være å slite med at ikke er som andre gutter på bygda.

    Dette er en god bok om hvordan det er å vokse opp på landsbygda, når en ung gutt18 år  forelsker seg i en annen gutt. Torleif er homse og han tror ingen i bygda vet at han er mest glad i gutter. Det er to år siden han var hjemme, i begravelsen til mora. Han var lykkelig når han kunne flytte på internat og komme vekk fra barndommens mobbere. Faren ville at Torleif skulle komme hjem og stelle for morfaren, felemakeren Goffa, i høstferien. Bestefaren har hatt slag, og det er jakttid.

    Det skal være konsert med de unge studentene, hvor Torleif må overta ansvaret, fordi læreren Anne har vært uheldig og brakk håndleddet, og å spille fele med gips er umulig. Det er studentene på Akademiet som skal ha konsert på Buret. Det er to år siden moren døde og like lenge siden han var hjemme. Han hadde et godt forhold til henne, men faren og broren snakket han nesten ikke med. 

    Torleif forelsker seg hodestups i  Horomio, en Japansk gutt som er gjeste lærer på Akademiet og snakker norsk. Stig Rune forteller i puben at han så Torleif kysse Horemio.  Det blir slosskampen og fela til Torleif, den ligger i tusen knas. Broren redder Torleif fra en alvorlig sloss kamp. Torleif kommer seg vekk og løper avgårde, han vil kaste seg i elva, men fikk i skogen en dyreopplevelsen som endrer han. 
    Han går tilbake til Buret, men faren synes det er best at de drar hjem. 

    Goffa forteller at fela skal han reparere, så dette må du glemme. Goffa trøster han og vet godt hvordan Torleif har det, han forteller også noen historier som løfter Torleif.
    På internatet har han to gode venner og sammen finner de en god løsning på Torleif sitt problem.

    En kjempeflott og fin bok om kjærlighet, vennskap og felespilling. En bok som burde stå på pensumlister i videregående skole. 


    Det blir korte anmeldelser en tid fremover. Datamaskinen min kollapset, så nå er den levert inn til reparasjon. Det går heldigvis på garantien, men å være uten datamaskin i 3-4 uker kan bli tøft. Jeg får feks ikke søkt på to stipend, fordi bildene mine er på maskinen og/eller på mine eksterne harddisker, ikke på denne telefonen. 

    Utgitt på Cappelen Damm 2023

    fredag 9. februar 2024

    Sylvia Plath "Glassklokken" 1001 bok kat 4. Amerikansk forfatter



    Sylvia Plath "Glassklokken" 1001 bøker

     i Elidas boksirkel kat 4, Amerikansk forfatter fra 1963

    Boka starter med at ei jente på19 år, Esther har vunnet en tur til New York i året 1951, gjennom et ukeblad, som hun har skrevet for. Det er hennes første møte med noe helt ukjent, livet i New York. 

    Det var 12 unge kvinner som ble trukket ut og skal få oppleve New York. De bor på enkeltrom, har en streng timeplan som måtte følges, de får se ulike bedrifter og oppdage byen, med masse moteshow, bedrifts-besøk, ballet-forestillinger osv. De opplevde mye av svært varierende interesser, mye av tiden kjedet de seg også. 

    Noe av dem vi møter i boka, er blant annet Doreen, overklasse jenta, som gir blaffen i alt og lever livet, fri fra foreldrenes øyner. Esther slår seg sammen med henne en kveld og de drar sammen med en ukjent mann, Lenny til hans leilighet, innredet som en ranch. Hun følte seg utenfor der Doreen og Lenny bare danser og kliner, så hun går hjem alene den lange vegen til hotellet, midt på natta. Esther føler seg helt utenfor, hun kan ikke danse, har ikke følelse for takt og like ikke å småsnakke med ukjente, kan ikke kle seg osv. 

    Dagen etter er de på et sted og får bevertning. Esther elsker ekte kaviar, og er glad i god mat. Alle de andre er så redde for ikke å holde på figuren, de nærmest sulter seg. Krabbekjøttet  spiste nesten alle, og de ble matforgiftet, de spydde om kapp. Telefonen ringer, hun orket ikke å ta den ikke. Esther blir liggende å tenke på Buddy Willhard, legestudenten som er hennes tilkomne. Hun ønsker ikke å ha et forhold til han mer. Er det han som ringer? hvordan skal hun klare å få han ut av livet sitt, hun liker han ikke mer? 

    Esther kommer hjem og er frustrert, hun har ikke kommet inn på skrivekurset hun drømte om. Hun som har vært college- korrespondent, redaktør for et litterært tidsskift, og sekretær for et annet osv. Hun blir depressiv og frustrert. Å studere noe annet er helt utenkelig, for henne. Hun begynner å gjøre mye rart, har rare tanker og sover ikke osv. Så kommer historien og vi følger henne inn i desperasjonen, sammenbruddet og sykdommen, i og etter hjemkomsten fra New York.

    Esther mistet faren sin da hun var 9år, etter det var hun aldri mer ordentlig lykkelig. Hun føler seg utilpass over alt, og tenker på mye rart. Ekteparet Rosenberg som hadde blitt henrettet i den elektriske stol, og døden. Føler seg overvåket av naboene, og har ingen ting å se fram til, men prøver å skrive en roman. Alt snører seg, hun vil ikke leve mer.....

    Moren følger henne til legen, hun bryr seg ikke noe om hvordan hun ser ut.  Det blir sjokkbehandling med elektrosjokk, uff, prøver på selvmord. Det eneste hun vil er å dø, men hvordan? Det blir verre og verre, flyttes fra et sykehus og videre til et annet. En vond og skremmende historie. Hun ble bedre og kom seg ut fra asylet til slutt .... 

    En rystende bok som forteller hvordan alt går galt for henne.   

    Boka kom ut i 1963, 205 sider fra Den norske bokklubben, fra biblioteket.


    Vil du vite mer om hvordan det gikk med henne finnes denne: "Eufori" av Elin Cullhed

    tirsdag 6. februar 2024

    Frode Grytten "Den dagen Nils Vik døde"

    Nils våkner og har bestemt seg for at dette er hans siste dag.

    Nils sitter ved frokostbordet og skriver et postkort til de to døtrene sine, om at dere må ikke bli uenige når jeg ikke er her mer. Han rydde litt i huset, kaster madrassen ut og tenner på den. Studerer klokka hans kjære kone avdøde Martha kjøpte til han, en alt for fin og dyr klokke for han som bare har vært ferjemann. 

    Nils gikk ut av huset kl.7, etter å ha gått igjennom hele huset for siste gang. Tok med seg reise-radioen, lommelerka og tente utelyset, for så å gå ned til båten for siste gang. Båten som har vært hans arbeid i alle år, fra han ble utlært ferjemann av faren, 14 år gammel.

    Å være ferjemann var å frakte folk til alle de stedene de skulle til, og fra rundt fjorden. Båten gikk fram og tilbake, i sirkler og til alle de stedene folke ringte fra og trengte skyss, både seint og tidlig.

    Han minnes mange av sine passasjerer, og hunden Luna som han fortsatte å snakke med i årevis etter at hunden var død. Mange morsomme situasjoner, med mange spesielle folk og ærender. Fødende kvinner, sjuke folk, døde folk, arbeidsfolk og folk høyt på strå, presten osv.

    Morsom fortelling om kona Martha som han var så glad i, som han elska og tenkte på fremdeles, selv om de også hadde hatt sine konflikter. De to døtrene som fikk seg menn, men ingen barn. Det var en stor skuffelse for Nils, å ikke oppleve å bli bestefar.

     Ferjemannen Nils var ikke en mann av den mest pratsomme typen, men en stødig mann som viste å holde sine ord. Å være fergemann alene kan være ensomt, han ansatte en gang en Jon, som hjelp på båten. Jon var en unggutt i opposisjon til mye, de ble kamerater. Nils var en  som så og aksepterte Jon slik han var. Nils betydde svært mye for Jon. At Jon og Nils ble venner likte faren svært dårlig, faren ble sjalu på Nils.

    Nils tok også affære en gang, han reddet en hund fra å bli skutt av politiet. Det var Luna, en god venn i storm og stille. En tankevekkende roman om folk, hjelpsomhet, ensomhet, fraflytting og nye tider.

    En fantastisk flott roman, en bok jeg ikke kommer til å glemme med det første. En varm og herlig bok over levd liv og tid som har vært.


    Vinner av Brageprisen, skjønnlitteratur 2023

    Utgitt 2023. Forlaget Oktober, Lydbok fra  Book Bites. 4t 28 min. Lest av Lasse Lindtner

    lørdag 3. februar 2024

    Kristin Hannah "Vinterhagen"

     


            Hvorfor holder moren på sin stor hemmelighet, om livet i Russland?

    Meredith og Nina er to søstre, svært ulike i absolutt alt. Nina er en rastløs fotograf og reiser jorda rundt som krigsfotograf, en uredd og dyktig fotograf. Hun har en kjæreste David som hun har hatt i mange år. Nina er mye på jobb og har en uro i seg og vil fortsette i sin drømme jobb, og vil leve sitt eget liv uten mann og barn. David en skikkelig kjekk journalist som ønsker at de to kan slå seg ned, og gifte seg for han har fått seg jobb i Atlanta.

    Meredith hadde overtatt familiebedriften av eplehagen, en stor bedrift med mange ansatte. Hun er gift med Jeff, og har to døtre som studerer andre steder og har flyttet hjemme fra. De to traff hverandre på college og giftet seg svært unge. De har vært gift i 20 år og snakker nærmest ikke til hverandre mer, så ekteskapet er i ferd med å briste. 

    Øverst på boka der står det: "Kan en kvinne som ikke kjenner sin mor, virkelig kjenne seg selv!" Det er tematikken i boka. Moren er en kald og ufølsom kvinne som kommer fra Russland. De vet egentlig ingen ting om hennes oppvekst og hvorfor hun kom til Amerika. De to døtrene har et vanskelig forhold til moren.  

    Faren til de to søstrene dør og Meredith overtar mye av styringen rundt begravelsen osv. Moren går inn i en sorg over sin kjære mann og begynner å oppføre seg merkelig. Meredith er sikker på at moren begynner å bli dement, hun gjør utrolig mye rart. Meredith begynner å bli ganske så sliten, både hjemmesituasjonen hennes, jobb og moren blir litt mye for henne. Hun får moren plassert på et sykehjem, Nina eksploderer når hun får høre at moren har kommet på sykehjem. Hun forlater krigssonen og henter moren på sykehjemmet og tar henne med hjem til barndomshjemmet. 

    De to søstrene Whitson, hadde helt ulik oppfatning av hvordan moren oppfører seg. Det skulle vise seg at hun hadde er fortid i Russland, som døtrene ikke kjente til. Da døtrene var små var det de russiske eventyrfortellingene som moren fortalte dem. Da var hun entusiastisk og viste god nærhet til dem, men de fikk aldri vite slutten på eventyret......

    Historien veksler fint mellom nåtid og fortid. Nina vil at hun skal fortelle eventyr slik hun gjorde, når de var barn. Da løsner gåten på hvem moren var og hva hun opplevde i Russland under Stalin-tiden og krigen. Moren er litt motvillig til å fortelle historiene på nytt, men Nina står på. Det ender med at alle tre reiser til Alaska og der får vi vite hva hennes hemmelighet var, en grusom historie. 

    Morens historie fra Russland er sterk, forferdelig, trist og tårefull, men godt historisk fortalt. Jeg har lest flere bøker om hvor ille det var i Leningrad/ St. Petersburg under Stalin tiden og under 2. verdenskrig, så det var kjent og jeg likte boka helt hit.  

    Etter at vi fikk fortalt hemmeligheten hennes, så kom slutten. Den synes jeg var alt for amerikansk, happy ending til at jeg klare å svelge den, synd! For ellers var det mye bra.

    Jeg har hørt boka som lyd fra Storytel, spilletid 14t 48 min., fra 2022