En bok som gav meg skikkelig sommerfølelse
Dette er den fjerde boka i hans
personlige encyklopedi. Han skriver til sitt fjerde barn, den yngste datteren
og sommeren. Dette er en betraktning over mange av livets aspekter, hva
er det vi angrer på, hva kunne vært gjort annerledes. Venner, jobb, familie,
vær osv.
Han skriver veldig personlig og
for meg som sitter med et litt kjedelig, statisk prosjekt på verkstedet, hvor jeg sitter og syr
hundrevis av knapper sammen til en krave. Det skal naturligvis bli noe til en
utstilling, men det er så langsomt og nettopp derfor er det fantastisk og bare
flyte med i alle Karl Ove sine betraktninger om livet.
Han sitter og skriver om helt
dagligdagse ting som omgir oss, mix master som støyer og vekker barnet med sin
skarpe lyd til de andre barna som leker ute i hagen med hageslangen og
vannspreder. Hans minner om ripsplukking hos besteforeldrene og andre
sommeraktiviteter fra han var barn. Det lille barnet som vokser opp og begynner
å snakke og aper etter han "Anne, vil..."vi følger
utviklingen.
Han skriver også i dagboka og
der får vi vite mye om han, hva han gjør for å fordype seg i stoff han skal
skrive om. Eks: Jeg har sett tre hjerteoperasjoner i det siste, så forklar han litt
om prosessen, uff glad jeg ikke er kirurg.
Han er hos legen og det er ikke
akkurat morsomt å ligge med baken opp, og da ser han og skriver om penisen sin.
Dette angrer han voldsomt på og har hatt en dårlig natt.
Mormor og morfar, det var
fristed om sommeren. Hos farens foreldre var det vanskelig for faren var så
kontrollerende. Han vender stadig tilbake til besteforeldrene og somrene hos
dem og minnes historien om kvinnen og Østerrikeren. Den får vi høre nesten helt
på slutten av boka, veldig opprivende.
Alle sykkelturene med broren
din, og spesielt den første dagen han hadde fått ny sykkel og du tok han med på
en for lang og slitsom tur. Mye av sommeren går med til kjøring av de tre
eldste barna som skal hit og dit, være sammen med venner og i sommerspill. Ja,
med aktive barn er vi taxi, husker godt den tiden selv.
Hans dønn ærlige opplevelse av
å glede seg til bok-festivalen i London. Pynter seg og når han ankommer er det
usikkerheten hans som tar helt overhånd. Jeg skjemmes over mine stygge tenner
osv. Langsomt smyger han seg mellom folk, så blir han uvel og går på toalettet.
Kommer inn og besvimer, han har det ikke greit. Ensomheten har jo vært hans
gode venn og han er ikke god til å mingle. Ganske sterkt å høre om at han har
slike opplevelser.
Han er opptatt av kunst og
betraktningene over Harriet Backer sitt bilde fra Tanum kirke er flott. Han
liker bildet og synes det er glimrende og harmonisk. Jeg er helt enig med han.
Han beskriver de vakre
endringene av lyset i løpet av en dag, og sommeren generelt hvordan de endres
og mot høst blir det varme og mørke kvelder. Hvordan kornåkrene langs vegen
duver i vinden. Man må lære seg til å se det vakre i skiftningene, ikke henge
seg opp i trivialiteter.
En vakker, rolig og mediterende
lydbok!
Fantastisk bra lest av Ola. G. Furuseth
Utgitt på Lydbokforlaget i 2016
spilletid 10t 4 min
Lånt på biblioteket