Viser innlegg med etiketten utgitt 2016. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten utgitt 2016. Vis alle innlegg

torsdag 22. september 2022

"Hvis du lyver" av Thomas Marco Blatt


En kort ungdomsroman om den første store kjærligheten

Klara går på ungdomsskolen og er god venn med Mathias, men ikke forelsket i han. En dag spør han om de kan være sammen. Vi er sammen svarer Klara, men jeg er ikke forelsket i deg, du er min venn. 
Klara er avstands forelsket i den to år eldre Sara som bor i samme oppgang i boligblokken. Sara har akkurat flyttet inn, hvordan skal hun bli kjent med henne?  Klara spionerer på Sara når hun kjøper seg nye sko, og hun kjøper naturligvis like. Sara føler seg forfulgt av Klara, de spiller begge fotball.

Moren til Sara ber moren til Klara holde et øye med Sara en dag hun må på jobb, men det er en lørdag så Klara pynter seg og går opp til Sara med varm kakao. De hygger seg sammen, og blir kjent med hverandre etter å ha pratet sammen. 
Klara er som på en sky, men samtidig skjer det triste ting i livet hennes. Mange temaer som Klara må ta stilling til, mye nytt som hun blir involvert i. Hun har fått tanker og spørsmål hun aldri har tenkt på før. Eller sagt på en annen måte, dette er tanker man må takle som ung voksen, men ikke behøver å ta stilling til som barn.

En søt liten fortelling, som Thomas Marco Blatt fikk Tarjei Vesaas sin debutantpris for i 2016 
Fra Book Bites.  

torsdag 5. mai 2022

"Døtre av en ny tid " av Carmen Korn



En tysk roman om fire venninner og livet deres i Hamburg fra 1919 til 1948.  

Boka starter i 1919, Hamburg. De først to vi blir kjent med de to barndomsvenninnene Käthe og Henny på 19 år. De skal begge starte på jordmorskolen i Hamburg.  Første verdenskrig er slutt og vi får høre litt om hva de har opplevd i 1. verdenskrig.  De to, Käthe, Henny, lengter etter å leve og å finne kjærligheten. Etter hvert blir vi kjent Ida og Lina som er lærerinne. Fire ulike jenter som blir venninner som vi følger gjennom kjærlighet, drømmer, livet i krigen og deres familier i medgang og motgang i Hamburg fra 1919, nazismen og gjennom 2. verdenskrig. Dette er trilogi, hvor to av bøken har kommet ut på norsk. 

Henny vil endelig leve sitt eget liv, bort fra moren Else som fortviler over at mannen hennes døde fra henne i 1. verdenskrig. Moren hennes er litt snobbete og liker ikke at hun er så mye sammen med Käthe. Henny vil bli jordmor og hjelpe nytt liv inn i verden.  Hun er litt avstandsforelsket i legen Theo Unger, men det ble det ingen ting ut av.

Käthe treffer Rudi, en sjarmerende ung mørkhåret mann som elsker poesi. Han vet ikke hvem faren er og synes det er litt vanskelig. De støtter kommunistene og er politisk aktive.

Henny treffer som 21 åring Lud og det tar ikke lang tid før jordmor Henny, innser at hun er gravid. Foreldrene til Lud og Lina ofret seg helt for barna sine og en det ble en tragisk fortelling.

Lina er lærerinne og blir en av jentene i gjengen etter hvert. Hun og legen Landmann blir venner, de har en felles interesse i kunst og moderne interiør, særlig i den nye Bauhaus stilen. Lina og Landmann er bare venner for hun innser at det er ikke menn hun er opptatt av.   

Ida har vokst opp i en velstående familie, er ei jente som nærmest blir tvunget av faren til å gifte seg med en mye eldre mann. Bankmannen Campmann, slik at faren som er ved å gå konkurs får støtte fra han. Ida derimot er forelsket i kineseren Tian.  

Disse fire unge jentene følger vi gjennom kjærligheten, barnefødsler, festing, utroskap, død og politikk. Nazismen begynner å ulme og Hitler er på frammarsj. Han blir sett opp til av noen og avskydd av andre. Hvem kan man egentlig stole på?

Boka handler om hva og hvordan de overlevde krigen, med bombing, flukt, matmangel, nazistisk styre på fødeklinikken, fangenskap, tortur. Rudi lever vist nok i en fangeleir i Russland og Käthe, hvor er hun blitt av? Henny tror det er Käthe som hun ser på trikken som kjærer forbi nyttårsaften i 1948, er det mulig?

En fengende roman om disse moderne kvinnens liv, som var så langt fra mødrenes liv. De ønsket frihet, likhet og rette til å velge selv sitt liv, men kunne man stole på hvilken ideologi mannen man var gift med hadde? Flere ganger blir vennskapet deres satt på harde prøver, og noen av personen får virkelig lide.

Jeg gleder meg til neste bok som ligger klar.... "Oppbruddstid" som bringer oss videre til 60 tallet. 

Utgitt på Cappelen Damm 2020, 431 sider, kom ut 2016 i Tyskland. Heldigvis fantes den som lydbok i Storytel 13 t 50 min. Originaltittel Töchter einen Zeit. Oversatt av Ute Neumann.

Carmen Korn er en tysk journalist og forfatter. Trilogien ble en bestselger i Tyskland.


tirsdag 21. september 2021

"Forsøk på å være lykkelig" av Lorenzo Marone

Cesare er en litt surmuler og misfornøyd mann, men livet kan snu ... 

Dette er en underholdene roman som minner meg mye om - en mann ved navn Ove. Som jeg så på teater for noen år siden. Denne historien utspiller seg i Napoli, Italia. 

Vi blir kjent med Cesare, han er 77 år, enkemann, etter at kona døde for fem år siden. Han har en sønn, Dante som han skjønner er homofil, men som aldri har fortalt det til han. Datteren Sveva er advokat, gift og har sønnen Federico. Cesare bor i et leilighetskompleks og der flytter det inn noen ny nabo, hvem er nå det? 

Han blir kjent med henne, Emma etter hvert og vi skjønner at hun ikke har noe godt ekteskap, der er det noe som ikke stemmer.... Jeg ser for meg et skikkelig italiensk hus, med mange leiligheter og folk som er veldig forskjellige. Noen av de blir vi kjent meg som er Cesares venner og bekjente, de er en brokete forsamling av nysgjerrige eldre personer.

 Livet er ikke som det engang var, alt har blitt litt mer komplisert. Han tar den blå tabletten og drar til sin hemmelige elskerinne, Rosanna. Han takler livet med masse sarkasme, ironi og forteller stadig vekk om alle sine jobber, men egentlig har han jobbet som regnskapsfører og lurer folk til å tro han er en annen. Han er rappkjefta og slu.

Han har et anstrengt forhold til datteren sin, hun prøver hele tiden og få han mer sosialiser, men han sier han trives best alene. En dag han og Rosanna skal ut å spise går de forbi kontorbygningen til datteren, hmm..., der skjer det noe som ikke er helt etter oppskriften. Datteren blir konfrontert og juger til faren, rett opp i ansiktet. 

 Den unge Emma, naboen er i trøbbel og hun kommer inn til Cesare og de blir gode venner. Naboene vil anmelde Emmas mann, men det tørr ikke Emma. Dette åpner øynene til Cesare, da det blir virkelig ille. Han og naboene vil kjempe for Emma. 

Cesare blir invitert til sammenkomst og får møte Dantes kjæreste. Seinere tar han med seg sin hemmelige Rosanna til familieselskap, noe som utløser mye og nye samtaler i familien. 

Det går ille men Emma, men Cesare kommer over det og har begynner å se livet fra en annen synsvinkel og gleden over å leve. Dette  blir en viktig agenda for han, å vise kjærlighet og omtanke for de som betyr noe for han.

 En morsom, lett ferielektyre eller underholdningsroman, om mannen som har et glimt i øyet, tross alt. Han har masse livsvisdom, og ser med skråblikk på livet. En bok man stadig vekk må smile og le over.  



Lest av Axel Aubert, i Storytel, spilletid 7 timer. Italiensk, utgitt 2016 på Norsk.


søndag 31. januar 2021

Josef Elvebakken av Thor Gotaas


En fin biografi om en mann som måtte tåle mye, fordi han var tater og ble en outsider i samfunnet.

Josef Elvebakken, het egentlig Josef Olaus Aleksander Alting. Han var tater og ble satt bort til en fosterfamilie i Nordre Land, Oppland som sjuåring. Til husmannsplassen Elvebakken som ble kalt Helvete på folkemunne, derfor ble han omtalt som Josef Helvete, noe han mislikte sterkt.

Egentlig kom han fra en stor taterslekt som vandret mye i Aust- Agder på beg. av 1900tallet. Da han var syv år døden moren hans og han ble bortplassert til dette eldre ekteparet i 1907. Han begynte på skolen og var en flink elev i mange fag. Da fostermora hans døde er det bare han og fosterfar Gudbrand igjen i stua og de kom ikke over ens. Det ble et hatforhold og de endte ofte juling og slåssing. Josef klarte seg ikke godt på skolen mer og ble utagerende. Josef ble syndebukken, tatere og den som fikk skylla for alt.

20 år gammel kom han inn i militæret og var for første gang utenfor Nordre Land. Da han kom tilbake etter endt tjeneste var det mye nødsarbeider og vanskelig tider å få seg arbeid. 24 år gammel blir Josef forelsket i den 17 år gamle Jenny, han skriver et brev til faren hennes og ber om et bilde av henne. Han ble anmeldt og måtte sone fem dager på vann og brød for en sånn oppførsel mot en av bygdas jenter.

Etter alt det han opplevde som fremmed fugl i bygda, den mistenkelig og syndebukken for alt som skjedde, ble han betraktet som psykisk ustabil. Han ble betraktet som farlig og sendt til Reitgjerde, som farlig fangetransport i 1924. Etter seks uker ble han utskrevet derfra, fordi han hadde fått gode skussmål på at han var en grei og fin fyr. Han ble videresendt til Reinsvoll (psykiatrisk). Først tre og et halvår etter ble han frikjent, men han ble for bygda en fri gærning.

Han klarte ikke bo sammen med faren så han flyttet til en koie ca. 2timers gange fra bygda, der levde han i tretti år som tømmerhugger og eneboer. Hans liv der i skogen, maten han spiste og hvordan han levde forteller Gotaas fantastisk bra om. Han bodde i koia fram til 1960. Alle pratet om han, og historiene rundt han florerte, men hva var sant? Han hadde gode venner som så til han i nøden og reddet han fra sykdom og sult flere ganger. Han var jeger, fisker, humorist, en ordkunstner som elsket å lese bøker og kunne så levede gjenfortelle. Han pleiet sin lille omgangskrets, men snakket sjelden med andre.

Josef ble tatt hånd om på gamlehjem og i privat forpleining til han døde i 1972. En rørende fortelling om en manns liv som ble så preget av at han var taterbarn og ble betraktet der etter.  Han levde et helt spesielt liv.

Thor Gotaas har skrevet mange bøker, biografier om spesielle folk. Han er hedmarking og han er en kjent stemme i lokalradioen. Han er svært entusiastisk og morsom mann å lytte til og denne boka falt absolutt i smak hos meg. Det var Ivar Nergaard som leste boka jeg fant på storytel, utgitt 2016

torsdag 3. desember 2020

Kim Leine "De Søvnløse"

Grønland og varm sommer, da kan mye skje!

Dystopi, skrevet i 2016, det er bare fire år siden han skrev boka og fem til vi er i 2025. Hva er endret i verden. Jo, i boka er det krig i Europa, men på Grønland er det fred. 

Vi følger bortimot 20 personer med tilknytning til det lille distrikts sykehuset i Tasiilaq på Grønland. Derfra blir vi kjent med mange ulike mennesker. Alt bindes sømløst sammen og vi blir kjent med det lille samfunnet. Det lite samfunn bestående av mange dansker samt grønlendere, alle kjenner alle der. 

Det er sommer og varmt og solen går aldri ned på den tiden av året. Alle sliter med å sove, som søvnløse er de i iallfall glade for at de ikke er i Europa, og at krigen ikke kommer til Grønland. Men man har mange som sliter.

Carina ligger dødssyk av kreft og får ikke sove fordi det er lyst hele døgnet, mannen Ejnar jobber på sykehuset. Carina ligger bare og venter og gleder seg til vinter og mørketid om hun får leve så lenge. Ejnar spiser frokost og tenker tilbake på drømmene han hadde om natten som minnet han om de flotte turene de hadde til Island, drømmen handlet om frihet! 

Ejnar drar på jobben hvor en tysk turist har blitt innbrakt i løpet av natten. Hun har falt ned en skrent og bruket begge anklene. Hun heter Michelle og hun er godt kjent med legen fordi de har et kjærlighetsforhold, som kona som er sykepleier har skjønt....

Henriette er grønlandsk å tolke på stedet. Hennes onkel Sivert er psykisk ustabil og har gjennom årene gjort mye merkelig, som å tenne på huset sitt osv. Nå er han skikkelig ute av balanse igjen og finner på det utroligste, denne "fjellgjengeren" ......sier ikke mer.

Alle de søvnløse preger samfunnet, hvor det grønlandske samfunnet betraktes, med alle sine utfordringer. De jobber, dør, elsker og settes på store utfordringer.

Denne boka handler om livet på Grønland og alle som kjenner til Kim Leine sine bøker vet at han utdannet seg som sykepleier og arbeidet i mange år på Grønland og han lærte seg til og med grønlandsk.  Anbefaler å lese hans selvbiografiske roman " Kalak".Det er en sterk bok, vi skjønner at han har opplevd mye, og kan skrive om mange av opplevelsene

Kim Leine har en egen evne til å betrakte scener fra ulike vinkler og perspektiv som gir en god forklaring på ulike hendelser. Dette er ikke hans beste roman, men ok!

Utgitt på Cappelen Damm2016, sider 157, lånt på Biblioteket 

Andre bøker jeg har lest av Kim Leine, han er født i Norge og bor i Danmark:

 Andre bøker jeg har lest av han:

Profetene i Evighetsfjorden,2012, Fikk nordisk rådslitteraturpris 2013.



torsdag 30. januar 2020

"Hannah Ryggen, En fri " av Marit Paasche


En betydningsfull kunstner i det 20 århundre  Hannah Ryggen! 
  



Hanna Josefina Jønsson -  1894 - 1970, kom fra Malmø, hennes foreldre var fra arbeiderklassen, men foreldrene var opptatt av at barna skulle få en utdannelse.  Hun utdannet seg til barneskolelærer og jobbet lenge med det. I 1916 begynner hun på et tegnekurs, etter seks år med undervisning/kurs i tegning og maling. Drar hun til Dresden sommeren 1922, der treffer hun den norske kunststudenten Hans Ryggen, fra Ørlandet, Trøndelag. 
De ble etterhvert mann og kone. De flyttet til Ørlandet, Hans (odelsgutten frasa seg odelsretten for å være kunstner). 

Hannah var på vei til å bli en dyktig maler som vi ser i bildet over, men i januar 1923 finner hun ut at hun vil uttrykke seg i noe annet enn maleri. 
Hun vil satse på vevnader der farge og materiale blir ett. Å veve billedvev kunne hun ingen ting om, men var svært opptatt av å lære seg langsomhetens disiplin, som hun sa. 

Hun plante farget alt ganet selv og brukte de kunstneriske virkemidlene hun hadde lært. Jobbet mest med politiske motiv. Hun tegnet skisser, men laget ikke mønster som hun jobbet med i bakgrunnen, som er vanlig. 
Hennes stil er en miks av alt, i et intervju med Håkon Bleken mener han at hun er en like stor kunstner som Picasso. 
I vevnadene hennes finnes tekniske spor fra middelalderens store vevnader til ekspresjonisme og noen går mot et kubistisk uttrykk.
Hennes bilder er originale, politiske og har stor slagkraft, man kan si de har en blanding mellom kunsthistoriske referanser med noen fotografiske trekk. Collage og ornamentikk  binder alt dette sammen til en helhet.

Hannah og Hans fikk datteren Mona, de var det vi vil kalle lut fattige. De hadde husdyr på  husmannsplass sn og Hannah hold kurs, for å tjene penger. Det var en ting hun var ekstremt opptatt av og det var at hennes billedvever ikke skulle selges til private, men at de skulle kjøpes inn til offentlige utsmykninger. Hun hadde et kommunistisk grunnsyn, hevdes det. 


Denne billedveven heter" Freihet" fra 1941. 
Den er i lin og ull (farget alt garnet selv) str 190 x 193 cm. Quisling møter sin dommer.


Allerede på 30 -40 tallet fikk hun glimrende kunstkritiker av sitt arbeid. Hun vevde livet slik det var, hverdagen, livet på gården, på havet og ville vise hvordan menneskene i veven ble fremstilt som vanlige mennesker.  Hennes syn på urettferdighet, krig og politisk urett kommer tydelig fram. Mye av informasjonen og kunnskapen om det som skjedde ute i den store verden fikk hun via aviser. Hun skildret store internasjonale konflikter.   


 På 50 tallet var ikke vevnader kunst og hun ble sett på som kona til kunstneren Hans Ryggen. Hun ble kalt brukskunstner og heks, noe hun ikke satte særlig pris på. 
For hun var Kunstner.

Krigshendelsene fikk de tett innpå seg. På Ørlandet var den tyske flyplassen. De var vitner til lange opptog med russiske og serbiske krigsfanger, de var utsultet på veg til tvangsarbeid.  De levde på gravens rand og ble utsatt for tortur.

Begge var med i motstandsbevegelsen, i mai ble Hans tatt av nazistene og satt på Falstad,  den 27 november 1944 ble han fraktet til Grini.


"Grini"-1945. Det er 190 cm x 170 cm.
Denne vevnaden begynte Hannah å veve sommeren -45. Hans sitter i midten med fangenr på brystkassa og maler skilt med dødningehoder som nazistene plasserte ut på minefelt.
bak han utpinte fanger, bak piggtråd. Inn fra venstre komer datteren Mona ridende, som i en drøm.


"Henders bruk" fra 1949 vevde hun etter at familien hadde hatt et lengre opphold i Frankrike. Dette var det første innkjøp fra et museum som bare samlet billedkunst, som kjøpte inn. Da følte hun seg fri som kunstner.
Hender kan gjøre både godt og ondt og hun minnes krigen og opplevelsene hun har derfra i motivet. Hun vevde dette i protest mot Nato- medlemskapet.

 De levde et kunstnerliv sammen, her med datteren Mona. Som ung og eldre dame


"En Fri" fra 1948. 
Et fantastisk teppe med bruk av flaten og kombinasjonen av figurene og ornamentene.


Her har Hannah jobbet med diktet  "The Little Gidding" av T.S. Eliot


Jeg tatt noen bilder fra denne boka som jeg også har lest, så det ble litt om hverandre her. Hannah døde 1970, en fantastisk kunstner. 

Jeg vil avslutte med kunstkritikker Tommy Olsson sine ord"En av Norges største kunstnere noen sinne. Jeg ser på dem som maleri, selv om det er det ikke. Hun var skolert i maleriet og det skinner igjennom. Hvordan hun brukte fargene, formspråket og komposisjonen".

En veldig flott bok som forklarer bildene hennes, hvordan hun jobbet og om livet hennes, med familien, krigen og alt hun ble opptatt av. En sterk kvinne,!


Marit Paasche sin bok utkom på Pax forlag 2106
268 sider
Leseeksemplar fra forlaget

En kvinne jeg har jobbet med nå i januar og hedret henne ved å lage et smykke til henne, men en liten vevnad og sølv.


torsdag 16. januar 2020

" Nei, og atter nei!" av Nina Lykke




Er graset grønnere på den andre siden av gjerdet?
  
Ingrid opplevde at begge foreldrene døde, da hun var liten. Moren som tok alt for mange piller og faren som drakk seg ihjel da hun var 7 år. Hun vokste opp hos besteforeldrene sine. Foreldrene svek henne føler hun, en slik mor skulle ikke hun bli.

Ingrid gift med Jan, de hadde sønnene Jonas og Martin som fortsatt bor hjemme. Jan er frustrert over at ungdommene snart 20 åringene sitter sammen med dem på fredagskvelder og hygger seg med foreldrene og spiser sushi og drikker vin, med dem. Jan synes de burde betale for seg, men det er ikke Ingrid enig i. 
Ingrid og Jan bor på Nordstrand, i eget hus de har bygget i hans foreldres hage. Er det virkelig slik det er å få barn, særlig når de ikke flytter ut. De er som et kollektiv hvor vi bor fire voksne og vi betaler alt, ordner alt, vasker klærne deres og til og med bremsespor i underbuksene har de, sier Ingrid.

Ingrid var lei både lærer jobben, litteratursirkelen hun var med i og familielivet. Hun er lei av alt, kollegaer, småprat, kontaktlærer jobben og alt hva skolen krever av henne. Hun synes alt er dødskjedelig og at livet går på «repet» hver uke. Alt er så forutsigbart ett å ha vært gift med Jan i nesten et kvart århundre.

Jan, blir avdelingsdirektør i departementet, der jobber også en kvinne Hanne, som han treffer på julebordet. Hun ser at livet hennes har blitt 35 år og alle andre har etablert seg, nå må hun også snart se å slå seg ned i et fast forhold. En abort hun hadde, hvor Håvard var faren har hun vonde minner om. Hvorfor var ikke Håvard bra nok?

Hanne er en kvinne som stiller store krav, og det viser seg også at hun er ganske så selvsentrert og ikke så enkel å omgås. Alt skal skje etter hennes hode. Hun har en viktig hensikt med å bli sammen med Jan, selv om han er 15 år eldre. Men, det skjønner han ikke helt. Drikker hun kanskje litt mye også?

Ingrid sykemelder seg og overtar den store VW transporteren, så hun reiser avgårde mot sola når høsten kommer. Det siste vi hører fra henne er i Spania. Bare Hanne får solgt sin leilighet, skal hun hun kjøpe seg en liten leilighet og hygge seg der og begynne å leve slik hun vil ha det.

Dette er en satirisk roman om livet så alt for mange ender med å lever. Her beskrives det utrolig bra!
Hvordan noen menn tror at skilte kvinner kan brukes seksuelt. Hvordan noen stadig har drømmer om et annet liv og ikke skjønner noe. Jobben som lærer. ååå som jeg kjenner meg igjen. Hun tar ting på kornet.

Likte denne, men hennes siste roman likte jeg hakket enda bedre: Full spredning av Nina Lykke

Ugitt Oktober forlag 2016
267 sider
Lånt på biblioteket

onsdag 20. mars 2019

Hansen Marita "og hver morgen våkner jeg"

En sterk og følsom bok om å miste kjæresten sin. 

Et selvopplevd tap skriver forfatteren om i denne boka. 
Vidar, traff jeg for syv måneder siden. Jeg, Marita kom til Oslo for å få et nytt liv og traff han. Ingvild, venninnen tok meg med på en fest hvor jeg traff han, Vidar. Vi snakker sammen hele kvelden, tonen var der med en gang. 

Vidar har ikke alltid hatt det så lett, han har en datter, hun er psykisk utviklingshemmet. Han har en stor vennegjeng og vi har funnet hverandre. Han er 40 år og jeg 34 år, vi har flyttet sammen. Livet er fint. Sammen med han kan jeg være den jeg er, vi var så lykkelige sammen.

Vi kunne snakke i timevis og jeg fikk svar på alle mine spørsmål som jeg stilte han. Jeg viste han hadde epilepsi, hva skjedde under et anfall? Jeg var så nysgjerrig.
Vi går en tur på ski, så faller han først en gang slik han pleier, ler og sier det var moro. Så faller han en gang til og blir liggende, han er død.
Jeg var så lykkelig, så med et var han vekk som ved et knips. Vi fikk 231 dager sammen, nå lever han ikke mer.

Marita drar tilbake til Oslo etter begravelsen. Hver morgen våkner jeg, og minnes han. Hvorfor har jeg ikke mareritt? Alt er nytt, verden er ny. Hans venner har blitt mine venner men hun er den med den døde kjæresten. Savnet etter Vidar er sterkt og preger henne.

De skulle dra til Paris hun drar dit, alene. Han er med henne i tankene hele tiden, hun tolker og ser alt som om Vidar er ved hennes side. Hun kan ikke skjønne at han er vekk. Hun starter på treningssenter og i sorggruppe, men gruppelederen sier merkelige ting, så hun slutter. Sorgen over Vidar er så endelig stor, hun er ganske desperat. Pakker sammen tingene sine og har ingen leilighet, flytter ut og inn hos venner. Marita bestemmer seg for å gå sorgen av seg. Hun drar til Frankrike og går den lange vegen til Santiago de Compostella.

En gripende bok om å miste noen og hvor forskjellig vi kan oppleve sorg. Det er en bok om at livet må gå videre selv om kjæresten/eller noen nære dør. En jordnær, ekte og med en god innlevelse i hennes sorg, får man. Hun leser lydboka selv, veldig bra.

Utgitt 2016
Storytel 2t 34min
Biografisk

fredag 12. oktober 2018

Aarø, Selma Lønning "Hennes løgnaktige ytre"




En fin spennende og god fortelling om Knut Hamsun og Anna Munch.

Jeg har lest så mye Knut Hamsun det siste halvåret og stadig vekk er en kvinne med navn Anna Munch nevnt. Knut Hamsun mente at hun forfulgte han og anmeldte henne til politiet, men hva skjedde egentlig? Så jeg måtte skaffe meg denne boka og nå er den lest!

Anna blir født som første barn i en stor søskenflokk i Kristiania, familien flytter til Trondheim. Hun er på høstutstillingen i Kristiania, to av søstrene har med bilder der i 1883. Hun treffer en mann Ragnvald Munch, Edvard Munch sin fetter. Alt går litt fort for Anna og før hun vet ordet av det er hun gift med Ragnvald, som er 15 år eldre enn Anna. De får datteren Signe, som fremkommer som jeg i boka.
.
Anna og Ragnvald får ikke noe lykkelig ekteskap, de forstår ikke hverandres behov.  Ragnvald vil ha en tekkelig kone, som tar seg av hus, hjem, gjester. Anna vil skrive bøker, men det får hun ikke lov til. Hun er på en opplesing med Knut Hamsun og forelsker seg hodestups i han.


I februar 1894 drar Anna til Paris, hun har arvet noen penger etter foreldrenes død. Hun treffer Knut Hamsun, men det går ikke så greit... Hun får ikke draget på han. Hun er forfatter og har utgitt to bøker. Hun drar etter han dit han drar og prøver å innynde seg hos han, hun er innbilsk og kanskje litt påtrengende. Hun skriver mange brev til han og i 1897 anmelder han henne til politiet, for mange anonyme brev.


 I 1891 drar Anna og Signe 8 år til Kristiansund, for å treffe Knut Hamsun. Han advarer henne om at han ikke ønsker noe forhold mellom henne. Men bildet av Knut og Signe ble tatt hos fotografen. Dette bildet vise Anna sin mann som blir fly forbanna.

Boka veksler mellom moren Anna sin historie på slutten av 1800 tallet og Signe, datteren hennes. Som her er avbildet sammen med Knut Hamsun.

Signe satt på Grini på slutten av krigen og hun er litt forvirret og ensom når hun slippes ut derfra, når 2. verdenskrig er over 1945. Hun var gift med Einar, som døde på fangetransporten til Tyskland, hun kommer ikke over tapet av han.
"Mitt liv begynte når jeg giftet meg med Einar, da hadde mor Anna akkurat død", sier hun.


"Hva var det egentlig som skjedde mellom dem? Hva var så vakkert, så fantastisk, så nødvendig, så uunngåelig at hun forlot meg", sier Signe s. 101.


Signe Munch Siebke hadde ikke hatt noe godt forhold til moren, hun følte at moren bare var egoistisk og selvopptatt med sitt.  Dette har preget henne hele livet og det ble en trist slutt for Signe.

Jeg synes det var fint å høre hennes meninger om moren, der hun sitter med det som er igjen av moren, fire pappesker. Brente hun alle korrespondansen fra moren?  Det står i boka, men hvordan kan forfatteren da referer til dette?
Så blir Knut lei og anmelder Anna, men hvem skrev alle disse brevene?

Forfatteren redegjør på slutten av boka fra mange ulike biografier som er skrevet om Hamsun og hva som er skrevet om dette. Hva som skjedde, det er bra og gir et bedre bilde. Man får trekke tenke selv, hva man vil tro?

Jeg likte boka godt. Den var fint komponert, med innspillene fra krigens dager ved en eldre Signe og fra en helt annen tid da Anna levde. Spennende og historisk godt arbeid!
Absolutt en bok jeg er glad for at jeg fikk lest.

Utgitt på Cappelen Damm
ca 300 sider
Utgitt 2016
kjøpt selv

mandag 27. august 2018

Matar, Hislam "Hjemkomsten"




Historien om sønnen som ville vite alt om sin fars forsvinning i Libya!

Dette er historien til Hislam Matar, savnet, sorgen og uvissheten han hadde etter å få vite sannheten om faren Jarballa Matar, er han død eller lever han?.
Faren var en sterk opprører mot Gaddafis terrorregime og han ble kidnappet i Kairo 1990, ved hjelp av Egyptere. Han ble så fraktet tilbake til Libya av Gaddafis sikkerhetspoliti, hvor han havnet i fengsel.
Familien bodde i Kairo, dit de måtte flykte til i 1973. De trodde at der var de sikre, men Gaddafis armer var lange og han hadde medhjelpere i andre land som fikk tak i folk som rømte til eksil i andre land pga av politiske uenigheter. Hva skjedde med faren var han levende eller død?

Boka Hjemkomsten handler om det regime Gaddafi styrte over i Libya i 42 år etter statskuppet i 1969 og frem til han ble styrtet. Han holdt folket i et jerngrep.
Hislam tenker tilbake på skolegang, ensomheten på kostskole i England og savnet etter far. Han har et indre driv til at han må få vite ut av hva som skjedde med faren. Ikke bare har han drømmen om en dag å få se faren igjen, men også broren og moren har et lite håp om  at far enda lever.

Det siste livstegnet de fikk fra han var brev og lydbåndopptak, det opphørte i 1996. Er har flyttet til et annet fengsel? Hvordan døde han? Mange ubesvarte spørsmål.

Hislam startet sin etterforskning og "var på" alle mektige mennesker i Libya han kunne oppspore, som diplomater og han var ofte i media med sine brev og var sterkt kritisk til hvorfor de ikke kunne svare. Han fikk kontakt med representanter for Gaddafis regime, han bodde i eksil, det hjalp lite, de ville ikke si mye...

Hislam var 19år når faren forsvant og 22 år etter drar han, kona og moren i mars 2012 tilbake til Libya, en tid etter at Gaddafis ble styrtet, han ble styrtet i 2011.  De både gleder og gruer seg til møtet med alle slektningene, han har ikke sett onkler og tanter osv. siden han var barn. Har hjemlandet endret seg?
Får de vite noe mer om faren? Ja, de får vite mye.. 

Hislam vokste opp i Tripoli og Kairo, siden 1986 har han bodd i mer eller mindre permanent i England. Byen Benghazi i Libya er hans "drømme" sted, lyset og arkitekturen i byen der.
Veldig flotte visuelle beretninger om arkitekturen og stilene som florerer der fra de ulike tidsperioder. (Fikk lyst til å se den miksen av arkitektur og lyset i Benghazi.)
Hislam får overrakt noen noveller som faren skrev som 18åring, fra farens skolekammerat. Det rører han voldsomt, for han viste ikke at faren noen gang hadde skrev slike noveller.

På slutten av boka får vi høre om hva som skjedde i Abu Salim fengselet den 29. juni 1996. Forferdelige scener og skrekken de 1270 fangene opplevde.. ... Fryktelig regime!  
Et eksempel: Kvinnen som  fikk vite at hun i fem år hadde tatt den 12timer lange togreisen til Abu Salim fengselet, med mat, klær, toalettartikler og presanger for å besøke sin sønn. De fortalte at han hadde fått besøksforbud, så hun leverte alt til vaktene. De koste seg med maten og solgte de andre tingene til fanger...sønnen var jo død, men det sa de ikke.

Naturligvis er dette elementer som også har noe med den arabiske våren å gjøre. Vi vet jo at Libya herjes av ulike konflikter etter Gaddafis død i 2011. Store politiske rivaliserende meninger og samtidig fikk IS også fotfeste i landet.

Han forteller veldig bra og engasjerende. Komposisjonen går frem og tilbake, det driver historien framover på en fin måte. Veldig mye av det som fortelles viste jeg faktisk ikke  jeg så mye om, lærerik bok.

Jeg har lært mye om Libya og dens historie, veldig bra! Spennende informasjon.

Kom ut på norsk 2016
Les intervju med han om boka på NRK
Hørt som lydbok, 8 t. 27 min
Fantastisk bra lest av Mads Ousdal

mandag 26. februar 2018

Knausgård, Karl Ove "Om sommeren"




En bok som gav meg skikkelig sommerfølelse

Dette er den fjerde boka i hans personlige encyklopedi. Han skriver til sitt fjerde barn, den yngste datteren og sommeren.  Dette er en betraktning over mange av livets aspekter, hva er det vi angrer på, hva kunne vært gjort annerledes. Venner, jobb, familie, vær osv.
Han skriver veldig personlig og for meg som sitter med et litt kjedelig, statisk  prosjekt på verkstedet, hvor jeg sitter og syr hundrevis av knapper sammen til en krave. Det skal naturligvis bli noe til en utstilling, men det er så langsomt og nettopp derfor er det fantastisk og bare flyte med i alle Karl Ove sine betraktninger om livet.

Han sitter og skriver om helt dagligdagse ting som omgir oss, mix master som støyer og vekker barnet med sin skarpe lyd til de andre barna som leker ute i hagen med hageslangen og vannspreder. Hans minner om ripsplukking hos besteforeldrene og andre sommeraktiviteter fra han var barn. Det lille barnet som vokser opp og begynner å snakke og aper etter han "Anne, vil..."vi følger utviklingen.

Han skriver også i dagboka og der får vi vite mye om han, hva han gjør for å fordype seg i stoff han skal skrive om. Eks: Jeg har sett tre hjerteoperasjoner i det siste, så forklar han litt om prosessen, uff glad jeg ikke er kirurg.
Han er hos legen og det er ikke akkurat morsomt å ligge med baken opp, og da ser han og skriver om penisen sin. Dette angrer han voldsomt på og har hatt en dårlig natt.

Mormor og morfar, det var fristed om sommeren. Hos farens foreldre var det vanskelig for faren var så kontrollerende. Han vender stadig tilbake til besteforeldrene og somrene hos dem og minnes historien om kvinnen og Østerrikeren. Den får vi høre nesten helt på slutten av boka, veldig opprivende.

Alle sykkelturene med broren din, og spesielt den første dagen han hadde fått ny sykkel og du tok han med på en for lang og slitsom tur. Mye av sommeren går med til kjøring av de tre eldste barna som skal hit og dit, være sammen med venner og i sommerspill. Ja, med aktive barn er vi taxi, husker godt den tiden selv.

Hans dønn ærlige opplevelse av å glede seg til bok-festivalen i London. Pynter seg og når han ankommer er det usikkerheten hans som tar helt overhånd. Jeg skjemmes over mine stygge tenner osv. Langsomt smyger han seg mellom folk, så blir han uvel og går på toalettet. Kommer inn og besvimer, han har det ikke greit. Ensomheten har jo vært hans gode venn og han er ikke god til å mingle. Ganske sterkt å høre om at han har slike opplevelser.

Han er opptatt av kunst og betraktningene over Harriet Backer sitt bilde fra Tanum kirke er flott. Han liker bildet og synes det er glimrende og harmonisk. Jeg er helt enig med han.

Han beskriver de vakre endringene av lyset i løpet av en dag, og sommeren generelt hvordan de endres og mot høst blir det varme og mørke kvelder. Hvordan kornåkrene langs vegen duver i vinden. Man må lære seg til å se det vakre i skiftningene, ikke henge seg opp i trivialiteter.

En vakker, rolig og mediterende lydbok!

Fantastisk bra lest av Ola. G. Furuseth

Jeg har omtale: om vinteren, - om våren, - om sommeren

Utgitt på Lydbokforlaget i 2016
spilletid 10t 4 min
Lånt på biblioteket

søndag 25. februar 2018

Lothe Ingvild "Hvorfor er jeg så trist når jeg er så søt"



En sterk diktsamling!

Det er ikke ofte jeg leser diktbøker, men nå har jeg blitt med i en dikt-sirkel, så da må jeg oppdatere meg litt på hva som har blitt utgitt i det siste. Denne skuffet iallfall ikke!

I denne lille diktsamlingen møter vi fortellerstemmen til en ung jente.
Hun bruker et veldig direkte språk, den handler om livet, -oppvekst, - pubertet, -selvbildet, -sårbarheten, - å bli voksen. Dette er en usentimental diktsamling, noen ganger beveger hun seg inn i noe humoristisk, før det blir helt brudd til dypt alvor og går nesten mot det burleske.

Boka har store kontraster visuelt, det er små tekster på det store hvite papiret, noen ganger litt mer, men nøye tilpasset. Slik tolker jeg det som ett av budskapene i diktsamlingen.

"Fy, faen når pappa slår mamma" - tydelig vitne til mye brutalitet.

Jeg tok med et av diktene fra boka

"Jeg var i feil kropp, det urolige hjertet" veldig intense dikt om pubertet og om den frustrerte ungdomstiden, “Folk er så tynne i sjelen og små i hjertene" drømmene som ikke ble slik man trodde.
"Det er ikke ensomhet.
 Det er alene het. 
 Som liten drømte jeg om å bli en gammel dame"

Seksualiteten, med på kanten til burleske dikt " Vagina er et åpent sår"
Det er 100 % ærlighet og hun kommer innom mange temaer " Burde jeg ta flere selfies?" 

Avslutnings diktet "Som en dronning" er et sterkt dikt! 
Når er man dronning i en slik setting?

Dette er en diktsamling som egentlig hadde egnet seg veldig godt i undervisning. Det er læreren i meg, som ser mange muligheter for fine diskusjoner over disse diktene, iallfall i vg. skole.
Ungdommene ville ha likt dem, for de er så frekke, rette fram, sterke og feministiske.

Veldig bra!

Utgitt i 2016 
Kolon forlag- nå Gyldendal

Ingvild Lothe f 1990, fra Stord, Hordaland. Bosatt i Oslo. 
Dette er hennes første bok, hun har tidligere utgitt et hefte.