Valget
om ikke å få barn
Boka er nominert til Bokblogger prisen 2019. Derfor har jeg lest den og er nok ikke så
begeistret som mange andre er over boka. Hun vil ikke ha barn, har aldri ønsket
seg barn og ser bare negativt på det å få barn.
Denne boka handler om at hun ikke vil ha barn, hun kan virke litt
egosentrisk og referer til besteforeldrene som fikk barn. De flyttet til
Spania, så fort barna var ute av rede og har siden ikke brydd som om dem, for
egentlig ville de ha hverandre, men ikke barn. Hun og moren drar ned for å
besøke dem i Spania på bestemorens 75 årsdag. Det ble ikke helt som de hadde
tenkt seg, men jeg synes de gjorde et slapt og unaturlig forsøk på gjenforening.
Hun tar opp en del spørsmål om hvorfor man får barn, det er bra. Alle
rundt henne får barn og hun liker å leke som et barn selv.
Hun er 35 år og har hatt et samboer forhold til Philip i 8 år, men han
vil ha barn. De var jo enige om ikke å få barn, men når deres beste venner får
barn vil han også ha barn, så ....
Kravene om å få barn og opplevelsene rundt det og ikke få barn, det er
tøft å stå i. Det har jeg opplevd selv og det slett skikkelig psykisk. Selv når
folk tulla med det, og alle som forventet at det ble noe snart, men jeg ble
bare tynnere og tynnere.
Det er kanskje derfor jeg har strevet meg gjennom denne boka, den var
tøft skrevet, direkte og morsom til tider, men det var mitt hode som ikke
matchet bokas innhold.
Jeg respekterer at folk ikke vil ha barn og det er greit for meg, men
den ble litt egosentrisk. Slik det også er å få barn, vil noen hevde.
Jeg ville ha barn, jobbet hard med saken men fikk det ikke til. Vi
adopterte heller en søskenflokk på tre barn, som vi hentet i Colombia i
1989. Les gjerne om det her..
Nominert til BBP
Lånt på biblioteket
