Her kommer vi fra retten hvor vi har undertegnet dokumentene på at vi overtar ansvaret for disse tre barna.
Fostermor var og overleverte barna til oss på hotellrommet i slutten av juni 1989.
Dette var i en by lagt oppe i Andesfjellene som heter Manizales.
Å plutselig ha ansvar for en 7, 3 og 2 åring var litt uvant, men det gikk veldig greit!
Det tok litt tid å venne seg til disse voksne menneskene som ikke skjønte alt de sa.
Vi hadde lært oss ganske bra spansk, men Colombiansk er ikke helt likt.
Vi lekte og var rundt omkring i nærområdene
Etterhvert ble dokka og Maribel knallvenner.
Moren min var heldigvis med og her vil Ana Rita sitte på fanget hennes
Etter et par uker i Manizales dro vi til Bogota og var der noen dager sammen med mange andre adoptivforeldre og barn.
Vi hadde en lang reise hjem til Norge med mange flybytter og da vi landet på Fornebu. Ingen viste egentlig at vi kom hjem akkurat da, det var så mye usikkerhet med mellomlandinger.
Vi utrolig slitne og de siste som somlet seg ut av flyet.
Men, der sto nesten hele slekta og ventet på oss!
Vi utrolig slitne og de siste som somlet seg ut av flyet.
Men, der sto nesten hele slekta og ventet på oss!
Vi bodde dengang på landet med sauer, så det var litt av en overgang.
Ana Rita og Marcel i kalde nord med mye klær, det var litt av uvant.
De storkoste seg sammen med alle dyrene våre
Nå var de blitt norske og mamma var ikke sein om å sy bunad til dem.
Tre flotte barn som har blitt voksne mennesker og har det bra.
Og vi kan høste fruktene ved å ha barnebarn på besøk, dette er Aleksander som er hos oss nå denne uka.
For noen nydelige barn og barnebarn dere har! Fikk gladmelding i fra min niese og hennes mann at de skal ned til COLUMBIA etter flere års venting.. De skal hente en 14 mnd gammel gutt. Har sett bilde av han, og han er så nydelig. De har gått på spansk kurs i et par år nå og spart mye for denne reisen og for å hente et barn.. Tror hele slekta venter spent.. En annen niese av meg har tre gutter i fra Sør Korea, og min kusine to jenter i fra Chile.. Skjønne alle sammen..
SvarSlettSkal passe barnebarnet mitt i morgen og uken som kommer. Han blir skolegutt i neste måned, da er det 1 klassen han begynner i..
Varm hilsen fra Eva
Oy, du kjente mange som hadde og skal adoptere.
SlettGratulerer med dagen! Så gøy å se de fine bildene. Dere er tøffe som hentet tre på en gang, men jeg ser helt klart at det er en fordel for både barn og voksne. (De som har greie på det sier kanskje ikke det samme) Kos deg med barnebarnet, det blir sikkert en kjempefin uke :)
SvarSlettJeg er enig meg de som mener at tre er for mange på en gang. Vi hadde ingen valg, enten disse tre barna eller mange år på ventelister. det er kommet regler nå om at Max. To til hver familie. det har vi støttet. det var en skikkelig heldagsjobb en periode i livet, men den er over og man husker bare de gode minnene.
SlettDette er en så sterk historie! Jeg syns dere var utrolig modige da dere adopterte tre barn på en gang, det står så stor respekt av det! Dere har gjort en kjempejobb med tre barn som sikkert ikke hadde så lyse framtidsutsikter i hjemlandet.
SvarSlettDet virker forresten ikke som det er så mange som adopterer lenger, folk vil heller ha hjelp til å få egne barn med alle mulige midler, eller bruke surrogatmor. Men det er fremdeles mange barn der ute som ikke har foreldre til å ta seg av dem...
Det e mange barn som trenger en ny start i livet av ulike grunner, så å adoptere er en fin løsning. Vi har jo et eget forhold til Colombia, da ungene var små hadde vi norske og colombianske flagg på juletreet, morsomt!
SlettJeg sier bare gratulere - men også - at dere våget! Det er mot! Herlig at det har gått så bra. Det betyr at dere har gjort en kjempejobb, og nå kan dere nyte fruktene! Barnebarn er topp! Nyt sola, ferien, helgen og barnebarnet! Hilsen Tove
SvarSlettJa, nå nyter vi Varmen og bader i Mjøsa.
SlettHei :) Dette var hyggelig lesing, og fine bilder!! Jeg ble imponert og glad :) Ett av mine søskenbarn adopterte tre søsken fra Polen for noen år siden - jeg regner med at dere har hatt mange utfordringer. Finfin sommer til deg :)
SvarSlettSå koselige bilder, og for en fin historie du deler! Kan tenke meg det må ha vært noen jobbige år for dere da de var små, både i forhold til tilknytning, språk og å føle at man strekker til og har TID!! Yngste min er jo og adoptert, og jeg synes det var travelt nok😀
SvarSlettGod sommer videre til deg og dine!
Så fint å se og lese, Ingunn
SvarSlett