Nils gikk ut av huset kl.7, etter å ha gått igjennom hele huset for siste gang. Tok med seg reise-radioen, lommelerka og tente utelyset, for så å gå ned til båten for siste gang. Båten som har vært hans arbeid i alle år, fra han ble utlært ferjemann av faren, 14 år gammel.
Å være ferjemann var å frakte folk til alle de stedene de skulle til, og fra rundt fjorden. Båten gikk fram og tilbake, i sirkler og til alle de stedene folke ringte fra og trengte skyss, både seint og tidlig.
Han minnes
mange av sine passasjerer, og hunden Luna som han fortsatte å snakke med i
årevis etter at hunden var død. Mange morsomme situasjoner, med mange spesielle
folk og ærender. Fødende kvinner, sjuke folk, døde folk, arbeidsfolk og folk
høyt på strå, presten osv.
Morsom fortelling om kona Martha som han var så glad i, som han elska og tenkte på fremdeles, selv om de også hadde hatt sine konflikter. De to døtrene som fikk seg menn, men ingen barn. Det var en stor skuffelse for Nils, å ikke oppleve å bli bestefar.
Ferjemannen Nils var ikke en mann av den mest pratsomme typen, men en stødig mann som viste å holde sine ord. Å være fergemann alene kan være ensomt, han ansatte en gang en Jon, som hjelp på båten. Jon var en unggutt i opposisjon til mye, de ble kamerater. Nils var en som så og aksepterte Jon slik han var. Nils betydde svært mye for Jon. At Jon og Nils ble venner likte faren svært dårlig, faren ble sjalu på Nils.
Nils tok også affære en gang, han reddet en hund fra å bli skutt av politiet. Det var Luna, en god venn i storm og stille. En tankevekkende roman om folk, hjelpsomhet, ensomhet, fraflytting og nye tider.
En fantastisk flott roman, en bok jeg ikke kommer til å glemme med det første. En varm og herlig bok over levd liv og tid som har vært.
