Viser innlegg med etiketten bojer Johan. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten bojer Johan. Vis alle innlegg

tirsdag 8. oktober 2019

Johan Bojer " Den siste viking"


Denne romanen er  klassiker og dette eksemplaret er en praktbok. 
Den kom ut ved Johan Bojer sin 100-års dag 6. mars 1972. 
Første boka  utkom i 1921, boka er utgitt på mange språk. 
Denne boka har illustrasjoner av Kaare Espolin Johnson.

Bokas historie er fra 1890 tallet om husmannsfolket og om dem som dro på Lofotfiske for å tjene til livets opphold, i de trange tidene. Vi møter Kristaver og Marja Myran, som bor på husmannsplassen under Lindegård. De bodde i en av de små fiskerstuene, med en liten jordflekk rundt. De hadde store plikter for bonden på hans åker, pluss at de måtte stelle sin egen. Det som var deres virkelige jobb var sjømenn. Kristaver hadde ei svært flink og arbeidsom kone, de hadde mange barn, og han selv var en driftig kar.



Han Kristaver er så heldig å få kjøpt en båt, som ingen vil by på. Fordi det har vært flere ulykker med den. Han klarer å få finansiert båten "Kobben" og blir høvelmann på båten. Hans eldste sønn Lars på 16 år får være med da de drar avsted til Lofotfiske. De hyrer fire andre fattige menn og drar de avgårde til Lofoten, 100 mil med seil og årer.



Romanen bygger blant annet på det store historiske slaget i Trollfjorden i 1890 mellom Dampbåteierne og robåt fiskerne. Dampbåteierne som stengte hele fjorden med båtene slik at ikke robåtene kom til og det ble vill slåsskamp mellom dem. Mange havnet i vannet og mange ble sterkt skadet. 


 Fiskerne gikk ofte litt berserk når fangsten ble stor og lønn der etter, da levde de en stund i sus og dus og drakk mye, som ofte endte i slåsskamper. Livet på land skildres så flott. 
Også hvordan alle kramkarer, emissærer, spåkoner osv vil selge sine produkter. De har plutselig penger og kjøper alt mulig.

Det harde livet på havet, klærne, mat kistene og bo stedet de sover er så kummerlig, men fint beskrevet. De fryser så jeg nesten hakker tenner selv, for et hardt liv.  
Båten til Kristaver kommer opp i en voldsom storm og båten kantrer.  De ligger å holder seg til kjølen mens de venter på redning. Kristaver klarer ikke å holde Kaneles Gomon mer og slipper taket på han, noe som rir han som en mare resten av livet, Voldsomt mye spenning. 



Når vårsola kom dro de hjemmeover igjen de 100 mil, for da var fisket over. Da sto kvinner og barn på utkikk etter dem i dage vis før de kom. Det var ikke alle som kom hjem og for noen var det en ufattelig tragedie.



Slutten likte jeg godt selv om Kristaver døde av en naturlig død alt for ung. Da solgte Marja båten og flyttet med de fire minste opp i dalen, dit hun kom fra og hadde lengtet til under hele ekteskapet.  Men, ungene som hadde vokst opp ved sjøen savnet den, og ville ut på sjøen. 
Flere av ungene dro til Amerika. Lars Myran ble skolestyrer og vi hører han reiser tilbake mange år etterpå. 
Jakob er en mann det fortelles mye om, han er var hvert år i Lofoten med "Sjøblomsten" båten sin. Nå ligger den forlatt og Jakob har blitt over 90 år, men jobber på jordet. Der Lars treffer Jakob.

En bok jeg virkelig kan anbefale til de som liker historiske skildringer.

En veldig flott roman, men fine tegninger. Den beskriver tid, samfunnet og fiske på en fantastisk flott måte. Her er det med både de gode dagene og de dårlige. Jeg skjønner godt at denne holder seg historisk sett og fortellerteknisk. Knall bra!

Lånt på biblioteket, 
248 sider, 
utgitt 1972 på Gyldendal
NB: alle bildene har jeg fotografert fra boka