Rolf Jacobsen "Den ensomme veranda og andre dikt" Diktelesersirkelen

 Tema i mai i  Anitas diktlesersirkelen: En gammel favoritt!

Jeg har valgt meg denne boka som er har et utvalg av Rolf Jacobsen sine dikt fra ulike år.

Denne kom ut på Den Norske Bokklubben 1977

Flotte  Illustrasjoner av Finn Graff

MAI MÅNE (et etter-krigsdikt , fra Sommeren i gresset 1956)

                                                         Mai måne 

                                                        går omkring som en inspektør i hvit jakke.

                                                        Nu er snart gjestene her.

                                                        Er alt på plass?. Dette gobelin

                                                        må børstes, grønne tepper overalt

                                                        og lys på bordene.

                                                        Litt musikk, bare dempet.

                                                        - en trost, litt lerke, det er bedre

                                                        - og fioliner. Ta opp noen bekker til!

mange steder i boka.

MOSE, RUST OG MØLL (førkrigsdikt fra 1934, fra Vrimmel 1935)

Mosen kommer ut av jorden.
Lydløs som nattens flaggermus
Setter den sig på stenene og venter,
eller nede i gresset
med sine askegrå vinger.

Rusten går fra nagle til nagle
og fra jernplate til jernplate i mørket
og undersøker nøiaktigheg
om tiden er inne.
Når stemplene er gått til ro;
når bæresøilene er langt inne i natten,
skal den gjøre, stille arbeide.

Stjernenes hvite møll
sitter i klaser på himmelens mørke glassruter
og stirrer
og stirrer på byenes lys.


BONDE-NORGE (Fra Headlines 1969)

FJELLENE foran frontruten, nei så sanderlig
der dukker de opp igjen
bonde-norges grå støvler, veltet i haug.
-Selv er det under torven men støvlene
ligger her efter det,
gråe av støv, tungt regn og sorg.
Vinduspusserne vasker dem ikke bort.

Selv ute i havet ligger det hauger av
                                    steinstøvler
-tusener av dem - som fjell,
kallvasket, skjeve og grå.
Hauger av døde
dager, hauger av år.
Vinduspusserne
vasker dem aldri bort.

Tre dikt fra tre ulike diktsamlinger har jeg plukket ut fra denne lille samlingen. Jeg synes at jeg har lest ganske så mange dikt av Rolf Jacobsen, men ingen av disse har jeg lest før.
Rolf Jacobsen er en dikter jeg stadig kommer tilbake til og jeg har skrevet om han i et innlegg i Diktleser-sirkelen før, det finner du her HER

"Min døde hund" av Joakim Kjørsvik, Diktlesersirkelen MARS

Diktlesersirkelen denne måneden hos Artemisias Verden, er temaet en debutant.
Joakim Kjørsvik har utgitt tre bøker, men dette er hans første diktsamling (Anita har godkjent han).
Han er født i 1978, bor i Oslo.



Fra bak på boka., jeg tok med dette fordi jeg synes det virket viktige for å skjønne boka.

Han er i Casablanca og kjøper en valp i et bur. En hund han gir til sin elskede.

Han blir besatt av hunden og Nana blir hans gode venn.

4 utvalgte dikt fra boka! 

SAMTALE

Nana, min tause Shams

fra Tibriz, til de talende

ørene dine kan jeg lytte

i timevis.

TRØST

Tar jeg til tårene, hopper

du straks opp i fanget mitt

og slikker ansiktet reint,

med en slik nøyaktighet

at en skulle tro det gjaldt

ditt eget skitne rumpehull.

(Hunden blir påkjørt og dør, stor sorg) 

Alle minnene om henne er sterke kjærlighetsdikt etter lengselen til hunden Nana. Han enser henne i rommet, tror han hører og ser henne for seg. 

Diktene er følelsesladet og mange av de er satt inn i en historisk sammenheng, knyttet de opp mot historiske personer. 

Han har laget dikt om ulike kunstnere - forfatteren og deres forhold til hunder som Muse. Han skriver i diktene til hunden som om hun lever i en annen verden, poetisk og svært vakkert!

BUSTETE BALLERINA

Man må gjerne snakke om hunder

som om de var barn, men

vokte seg for å sammenligne

andres folks barn med bikkjer.

Du var tre år gammel.

Du veide knappe sju kilo,

ikke et menneske, men 

barn nok for oss.

Forlabbene dine var hvite ballett sko.

Når vi ventet på grønn mann,

stilte du skoene i første posisjon.

Det hender jeg våkner av

det klynket, og lyden

av noe som minner om en

ransel kastet under en bil i fart.

OBLAT

En vannskål hvor vannet

har dampet. en skål med

tørrfôr, ennå ikke ryddet bort.

Eter 'en pellet hver dag.

Knasker dem i meg. Smaker

jord, bein, røtter, aske.

Utgitt på Kolon forlag 2019

sider 104

Leseeksemplar fra forlaget

Denne diktboken var utrolig vakker. 
Jeg ble skikkelig beveget over denne boka. Jeg ble sittende selv å tenke over hvor mye mine hunder har betydd for meg. Nå har det gått mange, mange år siden vi hadde hund selv. Jeg savner dem stadig vekk, særlig de to siste!

Vi hadde gård med sauer. Vi solgte og flyttet til byen, med to Border Collier, Scott og Shiva. De fikk leve på overtid i byen. På slutten ble Scott nesten blind, han sjekket skoene og viste om vi skulle på tur eller jobb. Ved sin side sto hans ledsagerske, Shiva. Hun fikk kreft og vi avlivet dem begge samme dag på dyreklinikken. Vegen hjem var veldig lang!

Å komme hjem hver dag etter dette var tungt, det var ingen overlykkelig velkomst komite som tok imot meg i døra mer, når jeg kom fra jobb. 

Scott og Shiva slapper av. Et  minne!

"Om hvor langt det er til Ullern" av Cecilie Cottis Østreng, - Diktlesersirkelen

En litt spesiell diktbok!

Denne boka har jeg nok kjøpt på Mammutsalg og satt rett i bokhylla, ulest.
Nå har jeg lest denne tynne boka med lite skrift opptil flere ganger, men synes den var litt vanskelig å skjønne. Men har jeg først begitt meg ut på den så må jeg jo si noe om den.

Boka er til H.
Det er en diktsamling om kjærlighets og om  avskjed, han er tydelig vis en landeveisrytter, med mange damer på sin veg.
Den er til tider litt depressiv og jeg skjønner ikke helt alt sammen, men tror det handler noen ganger om dop eller være i en døs. For hun har også elskere som hun ikke vet hvem er...og blir misbrukt og mishandlet..
Denne har med mye om blod, kniver og å henge i kroker i lufta.(slikt skjønner jeg ikke helt)

Ullern er med i tittelen på boka og hun kommer tilbake til det par ganger, noen ganger opplever jeg det som et drømmested, et vanskelig sted å komme til. Andre ganger som et fast bestemt sted. EKS:

Du forstår ikke
hvor langt det er til Ullern
før du elsker noen der

hvor bredt
et frokostbord er
en halv madrass
hvor
forbløffende drøy
en millimeter er

Vi
har ikke plass
til avstand
mellom oss

Et annet dikt: Fantasien:
En du kan kjøpe, vi slår opp og drar til byen, kjører rundt og leter men mørket kryper inn i oss, jeg sier ikke plutselig hvis vi blir tatt, fornekter jeg deg, du spør ikke; gjør det du? ler som du ikke
vet det helt, for vi har ikke mista grepet, ramla ut i virkeligheten
Det er den aller siste sommernatta, jeg lurer på hvordan du ser ut på en tirsdag

Denne falt nok ikke helt i smak, men spennende nok å les noe nytt.

Utgitt på Tiden Norsk Forlag 2013
70 sider.

Les flere dikt i Diktleseresirkelen til Anita
Januar:Tema en du aldri har lest noe av før.

Gunvor Hofmo " Prosa", red. Jan Erik Vold

En fin samling av skole-stiler, brev og dagbok-tanker, redigert av Jan Erik Vold

Gunvor Hofmo 1921 - 1995

Allerede som ung pike like hun å skrive skolestiler om hvordan hun hadde det. Den første fortellingen i boka en skolestil fra hun er 11 år og bor i en skjev murgård som hun er redd for skal falle ned. Denne murgården var i Ila-dalen en virkelig dal, hvor Lovisenberg sykehus lå på toppen. Gunvor forteller fra 30 tallet, stedet med små hytter og store mur-gårder. Hun skriver at det er de gamle som bor i hyttene, med hager. Gunvor var som jente fast bestemt på å bli gartner, men som 14 åring skjønner hun at det er litt slitsomt, så det ble handelsskole. (Litt morsomt å lese for bestemor bodde ikke langt unna Ila-dalen og vi var mye der. Litt nedenfor Sagene)

Barndommen beskrives som en lykkelig tid sammen med en bror, en søster og hunden Bamse. Fem uker på Snarøya hver sommer, det var paradis. Hun elsket å skrive og ville bli dikter, og det ble hun.

Ungdomstiden og krigen nærmer seg. Det er et kaldt gufs av hat, vold og krig som strømmer imot oss fra alle land, skriver hun. Gunvor mener at de unge får ikke være aktivt med i diskusjoner om fremtiden, mange er bare opptatt av å drive med sport, film, teater, osv. mens vi grublet over Øverlands dikt, sier Gunvor Hofmo. Øverland ble som en profet for henne.

Dagboksnotater fra 1941

Da fire venninner drar på trampen fra Oslo til Trondheim. Fire jenter mellom 18-21 år, det var Mary, Bjørg, Ruth og Gunvor. De drar 9. juni og Gunvor har 30 kr i lomma og ryggsekk. De kom seg fram ved å sitte på med lastebiler. Dette er en morsom historie.

Dag 1. kom de seg til Gjøvik, Vinstra og 3. dagen var de på Kvam, men da var pengene slutt og de måtte jobbe med gårdsarbeid. Etter 14 dager drar Ruth og Gunvor videre og får seg arbeid utenfor Trondheim med å tynne gulerøtter for kost- losji og 2 kr dagen. Etterpå jobber de i Trondheim noen måneder.

NB: Ruth Maier  var Gunvor sin" tvillingsjel», som hun sa. Ruth var jøde og boken om henne som Jan Erik Vold har skrevet er fantastisk flott. Ruth ble ført bort med fangeskipet Donau den 26. november 1942 fra Oslo og fraktet til konsentrasjonsleiren Auschwitch og sendt i gasskammer. De var sammen i 2 år det var Gunvor sine beste og lykkeligste år av livet. Gunvor kom aldri helt over savnet etter Ruth

Dagbok og brev fra Paris 1947.

Gunvor har jobbet på Eldorado kino som kontrolldame frem til hun dro til Paris 1947. Der hadde hun et langt opphold. Hun reise gjennom Tyskland og synes det var en trist opplevelse, det samme med all fattigdommen i gatene i Paris. Hun drømmer om Ruth, men ellers har hun det fint. Flott beretning fra etterkrigstiden i Paris og fra hun feirer julaften alene.

Hun brevveksler mye med Tarjei Vesaas og får diktsamlingen hans "Leiken og lynet", som hun likte så godt. De skriver mange brev til hverandre opp gjennom livet.

Astrid Tollefsen 1898 - 1973, var hennes gode venninne, venn, reisekamerat og tidvis samboer 1949 - 53. De deler hus på Sørlandet et par år og de skriver begge dikt. Astrid tilegner sin første diktsamling til Gunvor og roste Gunvor for all hjelp med utgivelsen.

Gunvor skriver mange brev til ulike personer, de hjem undertegnes med Lillemor. Gunvor og moren hadde et godt forhold. Faren hennes flyttet hjemmefra i 1930.

Brevene handlet stort sett om hva hun så og opplevde når hun var på tur. Flotte beskrivelser.

Hun er også svært opptatt av sin bror Thorolf (1916 - 1977) Han slet mye med nervene og var ut og inn av Dikemark var han mesteparten av 1942-54. Gunvor var en stor støttespiller i hans liv.

Søsteren Synnøve som ble kalt Tutta var også innlagt. Vardåsen Sanatorium for tuberkulose og på Gaustad sykehus fra 64-66.

Gunvor var en kvinne som også var mye ut og inn av sykehus, hun hørte stemmer.

fra 53- 55 var hun innlagt på Ullevål og Gaustad i et og et halvt år. Fra 1960 til 1975 var det bare tre år hun ikke var pasient. Tilsammen 11år tilbrakte hun på sykehus og når hun bodde hjemme levde hun beskjedent og bortgjemt i Oslo. Hun utgav mange diktbøker, men viste seg aldri på forlaget og lite ute blant folk.

Jan Erik Vold har skrevet og ordnet alle brev, artikler osv. kronologisk og oversiktlig. Inspirerende lesning.

Jeg har skrevet og vist et smykke jeg har laget for å hedre Gunvor Hofmo før. Det har jeg solgt, (til en blogg- venninne) så derfor har jeg laget et nytt smykke til henne. Denne gangen med et helt annet dikt og helt annen utforming, merket med Gunvor Hofmo nr.2. Jeg liker diktene hennes så godt, så hun må bare være med på utstillingen min på Hamar i august 2020. Ingen får se smykket før da.

Utgitt på Gyldendal 2018

254 sider

Leseeksemplar fra forlaget

Diktlesersirkelen: Tor Jonsson

NOVEMBER i diktlesersirkelen: Vi hedrer de døde.

Jeg har valgt meg Tor Jonsson fra Gudbrandsdalen f. 1916- 1951

Tor Jonsson vokste opp i stor fattigdom på en husmannsplass i Lom. Da han var 8 år gammel ble familien kastet ut av husmannsplassen. Dette fordi sønnen på bruket kom hjem fra Amerika og gjorde krav på plassen. Det hjalp lite at faren prøvde å gå rettens vei. Faren døde tidlig og Tor måtte stå på å jobbe som gårdsarbeider. Han kjente seg bundet av moren og den ene søsteren som også var syk.

Tor jobbet som journalist i Dølen Blad i 1945, og i 1946 hadde han et halvt års jobb som redaktør for Hallingdølen. Mesteparten av sitt liv bodde han sammen med mor og søster på et rom og kjøkken, som ble kalt "Stusslegstugu". Moren døde i 1950, da flyttet han til Oslo.

Det sies at Tor hadde et vanskelig og tungt sinn, han ble regnet som en einstøing allerede som barn. Hans oppvekst kom til å prege han resten av hans korte liv, han ble bare 34 år.

Diktene hans er preget av mye dysterhet og med et litt mørkt syn på livet, men noen har en optimistisk undertone også. Han var en litt sky mann, som var vanskelig å bli kjent med. De som lærte han å kjenne likte han veldig godt og etterhvert fikk han mange venner. 

Han søkte nærhet og kjærlighet, men der lykkes han ikke helt. Det falt han letter i tankene enn i virkeligheten.

Tarjei og Haldis Moren Vesaas, var nære venner. Det var Tarjei som fant han død i januar 1951 i Tor sitt bopel.

Hans dikt blir ofte beskrevet som bruks lyrikk, fordi diktene er uten et abstrakt språkbilde, men naturalistisk. Nesten alle diktene hans konsentrer seg om to hovedtemaer: Mellom individet og fellesskapet, eller bygdesamfunnet som han følte knugende og skildrer fattigdommen og slitet (heimstaddiktning) Eks:

Fattigmannsskigarg er lett å klyve.

Retten er lågmælt i fattigmanns hus.

og

Eg er grenda som vaknar,

vaknar til medvet for fyrste gong

Norsk Kjærleikssong

Du er bjørka. Du er brur
under fager himmel.

Båe er vi norsk natur. 

Eg er grana, mørk og stur

Eg er molda, djup og svart.
Du er såkorn, blank og bjart.

Du ber alle voner.

Båe er vi det vi vart.

Eg er berg og naken li.
Du er tjørn med himmel i.

Båe er vi landet.

Evig, evig er du mi.

DRAUM

Foten bryt frosne blad.
Kulden er nær,

stjernene langt borte.

Attstengd dør

møter ein tung lekam

med nådelaus ro.

Brått ligg eit barn og græt ved døra -
Og døra spring opp.

Det skin frå eit anna land

der alle stjerner er nær

og kulden langt borte.

Barnet reiser seg, 
veks til en mann, 

er eg.

Døra smell att.

Dørsmellen er som ein dom

over dei som må fødast på nytt.

Jeg har arvet disse to bøkene etter mor, hun var selv fra Gudbrandsdalen, Hundorp. Hun elsket diktene til Tor Jonsson.
Når jeg leser i disse bøkene blir jeg skikkelig rørt over hans dikt.

Prosa i samling fra 1960, men prisen innskrevet kr 11.30
Diktning fra 1963 med prisen kr 9.85

Tor Jonsson fikk heder etter sin død med (post mortem) : 
Kritikerprisen 1956 og Melsom prisen 1952

Mer om Diktlesersirkelen kan du lese om hos Artemisias

Diktlesersirkelen, Arne Ruste

Diktlesersirkelen denne måneden er å trekke fram en levende norsk lyriker som profilerer seg på dikt innenfor et av disse temaene: Natur, Politikk, kjærlighet eller sorg.

NATUR: ble mitt tema og dikteren ble Arne Ruste:

Arne Ruste f. 1942, er nå 77 år gammel. Jeg har plukket fram en av hans diktsamlinger med navn  "Indre Krets" fra 1999, fra min bokhylle.(arvet og ulest før nå)

Han debuterte i 1973 med diktsamlingen "Askeladden". han har jobbet mye som oversetter og har skrevet mange diktsamlinger.
Jeg valgte Arne Rusten, fordi han stiller seg ofte på temaet/tingenes side og betrakter det fra ulike vinkler. (Slik den franske dikteren Francis Ponge gjorde, står det på Wikipedia)
Rusten ble tildelt Det Norske Akademis pris - 2014. for sin måte å skrive slike spesielle/særegne  diktsamlinger på.
Han har fått mange priser for sitt arbeid, se mer Wikipedia 


Om diktsamlingen : (fra cover)
"Indre krets" er komponert som en ny dyrekrets, der diktene tar utgangspunkt i dyr som er vært lite påaktet i kjente mytologier. "Indre krets" er slik sett en ny og mer nærgående dikterisk mytologi.

Han har skrevet dikt om dyr vi ikke tenker så mye på eller bryr oss så mye om. Dyr vi ikke tenker på  så veldig viktige eller som trenger  noe heder.
Diktene er inndelt i de ulike temaene, det er et par-tre dikt under hvert tema, noen lange og noen korte dikt: Metemark, Firfisle, Nebbdyr, Ørret, Rødstrupe, Skjære, Pinnsvin, Elg, Skarv, Oter, Bever, Vårulven, Mumie


1. Firfisle (lacerta vivipara)

Firfisle,
pilende raslefot
steinhjerte, rappfot.
Ristning på stein, urrerieff,
hieroglyf, avtrykk,
fossil,
skråstilt forbinding mellom
levende og hjerte i mitt urlegeme.
En pil
skutt ut av stein
blindt omriss fastbrent
et tusendelssekund.
Et smekkert hjerte
på rislefot,
fordunster
med stiplet raslelyd i fjorårets
lyngløv
på mosefot
i smuldret lav og mose
i elgtråkket, i orreleiken,
i ur.

En solcelle
på steinen, på mur,
en lavt pustende reaktor av angst
direktekoblet
til lemmene, på mikrovarsel
skutt ut og forduktet, går
i hulrom på en brøkdel
av sin størrelse, går i ett
med lyng og lav -
En forhekset kameleon.
Fratatt valg i sitt øgleliv,
usynlighetenskappen forstenet,
et stilbilde i levende liv.

Så, lille halehjerte,
er du her, er du der,
usynliggjort på vissent løv,
lav og mose, tørre pinner
bark og slunkne bær,
forvitret gneis, forstøvet
klode

Dine forstørrede fettere
traff jeg på, i andre egner
- i de sluknede vulkanenes land -
svovelgule, ildrøde flammetunger
brennende av en angst av ganske
annen dimisjon - varelfarget,
en remse, en flik av fanen
hvileløst synlig i åpent lende,
på søk etter en revne av rav, gull
og en pinjegren å klynge seg til,
glødende av harpiks.
Og ild, ild.

Kamelonen
i jordens fødselstund
ved foten av vulkanen. på vulkanens
skråning, farget av jordens placenta,
etterbyrden, elven av magma, brennende
stein. Farget av forbrenningen,
ildens elementer da forsteiningen,
forhekselsen inntraff

- firfisle monokrom -
en stille brann, en rest
mens asken slukner, jorden kjølner,
mørkner og blir tilholdssted
for frø, forplantning.
Øglen brenner
og leter etter brann, Brennende
hjerte, flammende angst
på glødende føtter
i solsvidde lende.

I knipetak kan den, for om mulig -
i det minste til en utsatt frist -
beholde livet - bevare
vekselvarmt
det vesle hodet,
kabelslyngen, livstrådenes
mikro-omformer - gi avkall
på sin sensor, sin livsforsikring,
den hypersensitive
stolte halen



2.Elg Møte:
Sette fot innenfor den åpne glennen

Bli sett
Bli var

Bli til. En sekundbrøk før
objektet lukkes

Iakttatt
Etterlatt

Forlatthet hinsides noe før. Eller siden


3.Meitemark, jordisk
Salige er de
som holder metemarken hellig

for deres lønn skal være
stor og ubemerket
på jorden


Dette var en litt spesiell diktsamling, men med mange tankevekkende ord om alt fra de minste små skapninger som bare er der til elgen, skogens konge!

Utgitt på Tiden Norsk Forlag , 1999
Omslagsbilde av: Tore Hansen
Fra min bokhylle.


Mer om Diktleser-sirkelen kan du finner hos Artemisias

Pedersen, Torgeir Rebolledo "Saue sanker tanker"

E

En vakker liten diktsamling, med kloke tanker.

I dag skulle jeg ta toget til Oslo og fant ut at denne lille diktsamlingen kunne være passe reisefølge, det var den. Jeg storkoste meg med disse flotte jordnære diktene.

Å skrive om en diktsamling er ikke lett, men kort:

Han skriver om livet og det å leve livet, med et blikk som like gjerne kan være hans eller gjennom fuglens øyner, eller er det evolusjonen.  - "vi er som en flokk", skriver han.

De naturskildringene er veldig nære, gjenkjennelige i tekst, korte og klare. De griper meg

Hva gjør krig og uro med oss? Pint og drept, - skadet folk til alle tider.

Her vil jeg referer til siste delen av et dikt: Stand in for sitt sted

Vi flokkes under bannere

vi slåss for konger og for keisere

vi faller for maskingevær

vi gjetes opp og ned

for bedre beite

bedre hjord og bedre jord

vi gjetes utfor stup

for tro og håp

for fedreland

for øl og pølse

pub og pund

Her legges det ikke mye unødvendige ord til, kort og kontant.

Del 2: Handler mest om tankene, hvordan de jobber, kan være et syn, en drøm eller et mareritt. 

Budskap om død, man kan ikke skjønne, - det kan ikke være min sønn?

Jeg fant ut at han hadde mistet en sønn og teksten er tøff, sterk og rørende.

Dette er andre vers av fjorten i diktet "Alle har vi vårt"

Jeg har et hull i meg

etter en død sønn

et hull

å tenne minner i

Han skriver "En hver er slave av sin egen klave..., ja, jeg ble dypt beveget av denne diktsamlingen.

Den handler ikke bare om triste ting, men også kjærligheten som kan blomstre. 

Tredje del er både positiv, med tanke på fremtiden, men også det motsatte om vi ikke passer på naturen.

Dette er første boka jeg leser av han, det blir sikkert ikke den siste.

Jeg må skaffe meg denne lille boka.

Denne ANBEFALER jeg mange til å lese!

En vakker poetisk, tankevekkende, sår og med et brennende budskap om å ta vare på det man har av minner, drømmer, historier og levd liv.

Forfatteren av diktsamlingen Torgeir Rebolledo Pedersen f 1949, debuterte i 1983 og har siden blitt en kritikerrost forfatter innen mange sjangere og fått mange priser.

Forlaget oktober,

Utgitt 2018, 84 sider

lånt på biblioteket

Andre som har lest boka: Tine

Diktlesersirkelen: En klassiker: Inger Hagerup

Diktlesersirkelen: en klassiker var tematikken denne gangen.

Jeg var lenge i tvil på om jeg skulle velge Inger Hagerup eller Gunvor Hofmo.

Jeg holdt egentlig en knapp på Hofmo, fordi jeg driver å leser boka "Prosa" som Jan Erik Vold har redigert, utgitt i 2018.

Men, så fikk sønnen til Inger Hagerup, Klaus Hagerup BRAGES HEDERSPRIS! 

Gratulerer Klaus!

Boka han skrev om sin mor  "Alt er så nær meg av " er veldig bra!

INGER HAGERUP Født 1905- 1985

Inger Johanne Halsør født i Bergen 1905, ble gift med Anders Hagerup i 1931 og tok hans navn. Hun er mor til forfatterne Klaus og Helge Hagerup,(barnebarn skriver også.)

Inger Hagerup er først og fremst kjærlighetens store lyriker for meg, selv om hun også spiller på mange andre strenger. Kjærlighetsdiktene hennes omhandler veldig ofte kvinne-mann forholdet, og (om de) erotiske bindingene i alle kjærlighetens faser. Hun hadde et problematisk ekteskap med Anders. Han var svært stille, som en skygge av Inger, og gikk inn i dype depresjoner. Inger ville leve moderne, som kvinne var hun opptatt av mulighetene for å leve et fullt liv, både kunstnerisk og erotisk - på tvers av de rådene konvensjoner for et kvinneliv.

Jeg tok for mange, mange år siden Norsk GF og da valgte jeg meg Inger Hagerup som fordypningsoppgave. I barndomshjemmet mitt fant jeg en vakker liten bok som het "Sånn vil du ha meg". Det var en førsteutgave fra 1949 som jeg falt pladask for og skrev oppgave om. Siden den gang har hun betydd ekstra mye for meg.

Inger Hagerup skrev ikke bare kjærlighetsdikt. Under krigen bodde familien Hagerup i eksil, i Sverige og da skrev hun det kjente diktet "Aust-Vågøy" som kom på forsiden i Stockholms avisen og ble utrolig populært. Det ble det store gjennombruddet for henne.

Hun var svært aktiv politisk, jobbet mange år som journalist, teateranmelder og kritiker. Barnebøkene er kanskje de hun er mest kjent for. De har både jeg vokst opp med og de ble hyppig lest til mine barn. De går ikke av moten og mange har blitt tonesatt.

Inger Hagerup skrev tre erindrings romaner fra sin barndom. Jeg har lest alle før, men kom over denne som lyd bok, som hun selv leser inn og jeg måtte bare minnes henne litt.

  

Denne første boka handler om hennes tidligste år fra Bergen. Hun mistet faren sin som småpike akkurat når han skulle bli kompanjong og de kjøpte eget hus. Moren var overlykkelig og hadde store planer, men hun falt helt sammen når mannen døde. Hun gikk inn i en depresjon som like plutselig opphørte den dagen lillebroren var utsatt for en nesten ulykke, da våknet moren og husket på at hun hadde to barn.

Moren, Inger og broren var blitt kasteballer og bodde hos ulike slektninger, en kort stund av gangen hos hver av dem. Inger synes moren var svært tafatt, hjelpeløs, tiltaksløs og en håpløs mor som ikke klarte noen ingen ting, hun hadde heller ingen praktisk sans.

Inger derimot kunne ikke tie stille og ble kalt "Blå musa" hun skulle ha rede på alt. 

Hun var nok en oppvakt ung pike.

Sjarmerende fortelling lest av Inger Hagerup selv.

Når man tenker at denne diktsamlingen kom ut i - 49 var det ganske modig og lite borgerlig å skrive dikt som var såpass kraftfulle.

Diktet "Lykke" er et veldig kjent og mye brukt dikt ved mange festligheter, jeg liker det godt for det er så mye håp og forventninger i det.
"Ventetid" er et dikt som ikke er så kjent, men har en voldsom kraft i seg av lengsel og åpenhet. Dette er også ganske så rett på sak dikt fra boka "Sånn vil du ha meg"-49.

Dette diktet fra 1945, sier jo mye om hvordan Inger sitt ekteskap ofte var.

Dette diktet har jeg faktisk fremført på en scene en gang, men en taus medspiller.

Det var gøy!

Barneboka "Så rart" kom ut 1950. Det er en leken og morsom bok skrevet er stilmessig i nonsens, slik hun og Andre Bjerke arbeidet med i samme periode. 

Det er en fantastisk bok med mange flotte illustrasjoner, utført av Paul Rene Gaucvin, Utgitt 1989.

Inger Hagerup sitt forfatterskap er spennende og uventet, rett fra hjertet.  Hun skriver for både barn og voksne, eller barn i alle aldre kan man si.  Hun har en leken måte i sin formidling som treffer en, og er både til å le og gruble over.

Et smykke som jeg har er laget til Inger Hagerup, som takk for alle de flotte diktene hun har gitt meg.

Det ble  solgt, så nå må få laget et nytt og helt annerledes heders smykke til Inger Hagerup.