Viser innlegg med etiketten prosa. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten prosa. Vis alle innlegg

tirsdag 26. november 2019

Gunvor Hofmo " Prosa", red. Jan Erik Vold


En fin samling av skole-stiler, brev og dagbok-tanker, redigert av Jan Erik Vold
Gunvor Hofmo 1921 - 1995

Allerede som ung pike like hun å skrive skolestiler om hvordan hun hadde det. Den første fortellingen i boka en skolestil fra hun er 11 år og bor i en skjev murgård som hun er redd for skal falle ned. Denne murgården var i Ila-dalen en virkelig dal, hvor Lovisenberg sykehus lå på toppen. Gunvor forteller fra 30 tallet, stedet med små hytter og store mur-gårder. Hun skriver at det er de gamle som bor i hyttene, med hager. Gunvor var som jente fast bestemt på å bli gartner, men som 14 åring skjønner hun at det er litt slitsomt, så det ble handelsskole. (Litt morsomt å lese for bestemor bodde ikke langt unna Ila-dalen og vi var mye der. Litt nedenfor Sagene)
Barndommen beskrives som en lykkelig tid sammen med en bror, en søster og hunden Bamse. Fem uker på Snarøya hver sommer, det var paradis. Hun elsket å skrive og ville bli dikter, og det ble hun.

Ungdomstiden og krigen nærmer seg. Det er et kaldt gufs av hat, vold og krig som strømmer imot oss fra alle land, skriver hun. Gunvor mener at de unge får ikke være aktivt med i diskusjoner om fremtiden, mange er bare opptatt av å drive med sport, film, teater, osv. mens vi grublet over Øverlands dikt, sier Gunvor Hofmo. Øverland ble som en profet for henne.

Dagboksnotater fra 1941
Da fire venninner drar på trampen fra Oslo til Trondheim. Fire jenter mellom 18-21 år, det var Mary, Bjørg, Ruth og Gunvor. De drar 9. juni og Gunvor har 30 kr i lomma og ryggsekk. De kom seg fram ved å sitte på med lastebiler. Dette er en morsom historie.
Dag 1. kom de seg til Gjøvik, Vinstra og 3. dagen var de på Kvam, men da var pengene slutt og de måtte jobbe med gårdsarbeid. Etter 14 dager drar Ruth og Gunvor videre og får seg arbeid utenfor Trondheim med å tynne gulerøtter for kost- losji og 2 kr dagen. Etterpå jobber de i Trondheim noen måneder.

NB: Ruth Maier  var Gunvor sin" tvillingsjel», som hun sa. Ruth var jøde og boken om henne som Jan Erik Vold har skrevet er fantastisk flott. Ruth ble ført bort med fangeskipet Donau den 26. november 1942 fra Oslo og fraktet til konsentrasjonsleiren Auschwitch og sendt i gasskammer. De var sammen i 2 år det var Gunvor sine beste og lykkeligste år av livet. Gunvor kom aldri helt over savnet etter Ruth

Dagbok og brev fra Paris 1947.
Gunvor har jobbet på Eldorado kino som kontrolldame frem til hun dro til Paris 1947. Der hadde hun et langt opphold. Hun reise gjennom Tyskland og synes det var en trist opplevelse, det samme med all fattigdommen i gatene i Paris. Hun drømmer om Ruth, men ellers har hun det fint. Flott beretning fra etterkrigstiden i Paris og fra hun feirer julaften alene.

Hun brevveksler mye med Tarjei Vesaas og får diktsamlingen hans "Leiken og lynet", som hun likte så godt. De skriver mange brev til hverandre opp gjennom livet.

Astrid Tollefsen 1898 - 1973, var hennes gode venninne, venn, reisekamerat og tidvis samboer 1949 - 53. De deler hus på Sørlandet et par år og de skriver begge dikt. Astrid tilegner sin første diktsamling til Gunvor og roste Gunvor for all hjelp med utgivelsen.

Gunvor skriver mange brev til ulike personer, de hjem undertegnes med Lillemor. Gunvor og moren hadde et godt forhold. Faren hennes flyttet hjemmefra i 1930.
Brevene handlet stort sett om hva hun så og opplevde når hun var på tur. Flotte beskrivelser.

Hun er også svært opptatt av sin bror Thorolf (1916 - 1977) Han slet mye med nervene og var ut og inn av Dikemark var han mesteparten av 1942-54. Gunvor var en stor støttespiller i hans liv.
Søsteren Synnøve som ble kalt Tutta var også innlagt. Vardåsen Sanatorium for tuberkulose og på Gaustad sykehus fra 64-66.

Gunvor var en kvinne som også var mye ut og inn av sykehus, hun hørte stemmer.
fra 53- 55 var hun innlagt på Ullevål og Gaustad i et og et halvt år. Fra 1960 til 1975 var det bare tre år hun ikke var pasient. Tilsammen 11år tilbrakte hun på sykehus og når hun bodde hjemme levde hun beskjedent og bortgjemt i Oslo. Hun utgav mange diktbøker, men viste seg aldri på forlaget og lite ute blant folk.

Jan Erik Vold har skrevet og ordnet alle brev, artikler osv. kronologisk og oversiktlig. Inspirerende lesning.

Jeg har skrevet og vist et smykke jeg har laget for å hedre Gunvor Hofmo før. Det har jeg solgt, (til en blogg- venninne) så derfor har jeg laget et nytt smykke til henne. Denne gangen med et helt annet dikt og helt annen utforming, merket med Gunvor Hofmo nr.2. Jeg liker diktene hennes så godt, så hun må bare være med på utstillingen min på Hamar i august 2020. Ingen får se smykket før da.

Utgitt på Gyldendal 2018
254 sider
Leseeksemplar fra forlaget

tirsdag 20. februar 2018

Harstad Johan "Herfra blir du bare eldre"


Det var morsomt å lytte til denne kort prosa boka. 

Den penser inn om så mange ting jeg kjenner igjen i Johan Harstad tykke bøker. Ja, de er virkelig tykke noen av de som Max, Mischa og Tetoffensiven og Buzz Aldrin som er to av romanene jeg liker svært godt.
Her penser han innom mye av det tematiske fra disse bøkene, men med små sekvenser i diktene sine. Tror kanskje at jeg fikk en ekstra positiv opplevelse fordi jeg har lest flere av bøkene hans og vet hva han er opptatt av.

Gjennom en kort språklig, følelsesmettet tekst forteller han om mennesker som ofte har mistet evnen til å kommunisere.

Han er veldig opptatt av historiske begivenheter, hvor var du da? Når Kennedy, osv

Minner om bestefar, den gang han var med han som barn til Normandie, og bestefaren var så opptatt av å fortelle han om sine krigs-hendelser når han var soldat der. Jeg skjønte det ikke da, det var først den høstdagen jeg prøvde å være soldat og kastet meg ut i det kalde vannet med sekk og klær på, at jeg skjønte hva han hadde snakket om.

Gamle fotografier får han til å huske episoder fra barndommen. Når han spiste en snegle og faren filmet. Jeg var syk og kastet opp i en uke- syk og hadde traumer etter opplevelsen.

Han er opptatt av det psykiske mellom to mennesker. Når slutter et samboerskap?
Når man ikke lenger snakker med hverandre, men til hverandre....eller at irritasjonen over alt hva den andre gjør er tåpelig, flaut....
Tristheten etterpå, når noen ikke er der mer, vennen som tok selvmord, kjæresten, bestefar  eller andre familie relasjoner. Alt dette skriver han en del om i boka Hässelby, også hvordan ensomheten er, savnet etter lykke og status, men aller mest ønsket om å bli sett!

Han kan ha sjalusi og drømmer som har grove psykiske trekk. Eks: Han som ikke kunne få barn, men skaffet seg hund....eller skyter istykker TV.

Dette  må leses- lyttes til selv.

Litt synd at Erland Bakker leser så fort, nesten som om det skal være en roman. Jeg liker at det er en liten pause mellom hvert tema, og reflektere noen sekunder over innholdet.
Spilletiden på denne er bare 1time og 38 minutter. Da er det bare å høre den en gang til, så går det fint, det gjorde jeg!

Utgitt på Lydbokforlaget i 2016
Lånt på Biblioteket