Diktlesersirkelen denne måneden er å trekke fram en levende norsk lyriker som profilerer seg på dikt innenfor et av disse temaene: Natur, Politikk, kjærlighet eller sorg.
NATUR: ble mitt tema og dikteren ble Arne Ruste:
Arne Ruste f. 1942, er nå 77 år gammel. Jeg har plukket fram en av hans diktsamlinger med navn "Indre Krets" fra 1999, fra min bokhylle.(arvet og ulest før nå)
Han debuterte i 1973 med diktsamlingen "Askeladden". han har jobbet mye som oversetter og har skrevet mange diktsamlinger.
Jeg valgte Arne Rusten, fordi han stiller seg ofte på temaet/tingenes side og betrakter det fra ulike vinkler. (Slik den franske dikteren Francis Ponge gjorde, står det på Wikipedia)
Rusten ble tildelt Det Norske Akademis pris - 2014. for sin måte å skrive slike spesielle/særegne diktsamlinger på.
Han har fått mange priser for sitt arbeid, se mer Wikipedia
Om diktsamlingen : (fra cover)
"Indre krets" er komponert som en ny dyrekrets, der diktene tar utgangspunkt i dyr som er vært lite påaktet i kjente mytologier. "Indre krets" er slik sett en ny og mer nærgående dikterisk mytologi.
Han har skrevet dikt om dyr vi ikke tenker så mye på eller bryr oss så mye om. Dyr vi ikke tenker på så veldig viktige eller som trenger noe heder.
Diktene er inndelt i de ulike temaene, det er et par-tre dikt under hvert tema, noen lange og noen korte dikt: Metemark, Firfisle, Nebbdyr, Ørret, Rødstrupe, Skjære, Pinnsvin, Elg, Skarv, Oter, Bever, Vårulven, Mumie
1. Firfisle (lacerta vivipara)
Firfisle,
pilende raslefot
steinhjerte, rappfot.
Ristning på stein, urrerieff,
hieroglyf, avtrykk,
fossil,
skråstilt forbinding mellom
levende og hjerte i mitt urlegeme.
En pil
skutt ut av stein
blindt omriss fastbrent
et tusendelssekund.
Et smekkert hjerte
på rislefot,
fordunster
med stiplet raslelyd i fjorårets
lyngløv
på mosefot
i smuldret lav og mose
i elgtråkket, i orreleiken,
i ur.
En solcelle
på steinen, på mur,
en lavt pustende reaktor av angst
direktekoblet
til lemmene, på mikrovarsel
skutt ut og forduktet, går
i hulrom på en brøkdel
av sin størrelse, går i ett
med lyng og lav -
En forhekset kameleon.
Fratatt valg i sitt øgleliv,
usynlighetenskappen forstenet,
et stilbilde i levende liv.
Så, lille halehjerte,
er du her, er du der,
usynliggjort på vissent løv,
lav og mose, tørre pinner
bark og slunkne bær,
forvitret gneis, forstøvet
klode
Dine forstørrede fettere
traff jeg på, i andre egner
- i de sluknede vulkanenes land -
svovelgule, ildrøde flammetunger
brennende av en angst av ganske
annen dimisjon - varelfarget,
en remse, en flik av fanen
hvileløst synlig i åpent lende,
på søk etter en revne av rav, gull
og en pinjegren å klynge seg til,
glødende av harpiks.
Og ild, ild.
Kamelonen
i jordens fødselstund
ved foten av vulkanen. på vulkanens
skråning, farget av jordens placenta,
etterbyrden, elven av magma, brennende
stein. Farget av forbrenningen,
ildens elementer da forsteiningen,
forhekselsen inntraff
- firfisle monokrom -
en stille brann, en rest
mens asken slukner, jorden kjølner,
mørkner og blir tilholdssted
for frø, forplantning.
Øglen brenner
og leter etter brann, Brennende
hjerte, flammende angst
på glødende føtter
i solsvidde lende.
I knipetak kan den, for om mulig -
i det minste til en utsatt frist -
beholde livet - bevare
vekselvarmt
det vesle hodet,
kabelslyngen, livstrådenes
mikro-omformer - gi avkall
på sin sensor, sin livsforsikring,
den hypersensitive
stolte halen
2.Elg Møte:
Sette fot innenfor den åpne glennen
Bli sett
Bli var
Bli til. En sekundbrøk før
objektet lukkes
Iakttatt
Etterlatt
Forlatthet hinsides noe før. Eller siden
3.Meitemark, jordisk
Salige er de
som holder metemarken hellig
for deres lønn skal være
stor og ubemerket
på jorden
Dette var en litt spesiell diktsamling, men med mange tankevekkende ord om alt fra de minste små skapninger som bare er der til elgen, skogens konge!
Utgitt på Tiden Norsk Forlag , 1999
Omslagsbilde av: Tore Hansen
Fra min bokhylle.
Mer om Diktleser-sirkelen kan du finner hos Artemisias
