Breen Marta og Jordahl Jenny "60 damer du skulle ha møtt"

Norsk kvinnehistorie for deg som har det travelt

En morsom, spennende og et fint initiativ. Tegneserie som formidler kvinnehistorie, det var nytt. Kvinnehistorie har jeg som kunstner jobbet mye med, så alle navnene jeg har markerte er linker til mine arbeider som du kan se om du vil. Det er noen som har fått heders stoler med kroner, mens andre har fått et "Hommage til..." smykke laget som passert til vedkommende historie. Forordet er helt korrekt og det har også vært noe av bakgrunnen- drivkraften for å jobbe med sterke kvinner som har stått i mot mannsbastionen. 


Camilla Collett, har Heldigvis fått en flott omtale og her har de fått med seg meste- parten av hva hun står for. Amtmandens  døtre er tydelig tegnet ned som hennes hovedverk. Hun var jo også en utmerket skribent som skrev reiseskildringer om livet ute i Europa. Hun hadde det ikke greit alene og sørget over sine sønner. Livet var ikke en dans på roser for henne. 
       Hun ble en sur, bitter gammel dame på slutten av livet, har mange samtidige skrevet. blant annet Harriet Backer som syns hun var en pest og plage.                                                 Så flott at hun ble hedret med æresmedlemskap i Norsk kvinnes saksforening. Det har jeg ikke fått med meg. Alltid noe nytt å lære.

Kristine Bonnevie er for meg en kjent person jeg har hørt mye om. Dette pga at jeg er tante til hennes oldebarn eller blir det tipp?
Hun var professor i Zoologi, Norges første kvinnelige professor.  Disse fire sidene av henne var flott illustrert med havet, dyrene som lever der og litt friske, lekne tegninger, de skiller seg  ut i boka, med sin lekenhet.                                       Broren min er faren til Tora Bonnevie, som også er forsker, hjerneforsker.  Kristine er da slektningen hennes, med røtter på mors siden.

 Sigrid Undset, har fått alt for liten plass i denne boka, det synes jeg er trist at dette er alt som står om henne. (litt uskarpt bilde)

Amalie Skram, er også en av de som er skildret veldig bra. Jeg ser for meg den tragiske historien om hvordan hennes liv ender opp, selv om hun var lykkelig med Erik Skram i mange år. 

Tegningen øverst er helt genial og urnen som står der og skinner med den teksten. 
Veldig bra!

 

Marie Høeg har jeg aldri hørt om, har hun noe med fotomuseet i Horten å gjøre også?

Morsomt med alle bildene man fant i Marie og Boletta sitt bo, etter at de var døde. Skal vedde på at de har hatt det super morsomt med kameraet, barter, undertøy osv.

Veldig mange av de sterke kvinnene i boka er lesbiske, det forundrer meg ikke.

Synnøve Finden var en av dem, hennes historie kjente jeg ikke, informativt og bra!

Gunvor Hofmo,

Hun er en kvinne jeg har jobbet mye med og hennes historie har jeg mang en gang stått og formidlet, når jeg har vært på rundtur med skolesekk prosjektet mitt. Hennes historie og dikt er så sterke, at tårer har trillet på kinnene til tilhørerne har jeg observert. Bra info om henne!

Inger Hagerup, hun fikk en alt for liten omtale i boka. Hun var litt av en dame og om henne "Grå musa", som hun ble kalt kunne man fortalt mange historier!

 

Dette er min ungdoms musikk og de hørte jeg mange ganger på ulike konserter i ungdommen.

Hva jeg synes totalt om boka: 
Mye, bra. 
Litt mye vinkling på kvinnefrigjørings damer. Jeg skjønner at et slikt utvalg blir ut fra interessen til forfatterne og at det er så mange kvinner man kunne sagt så mye pent og fint om.
Kjempeflott at de har laget en slik bok i tegneserie - format, da vil kanskje de unge finne den og bruke den i skolearbeid osv. 

Noen av tegningene er veldig fine, med innlevelse og liv. Andre blitt svært anonyme eller stereotype tegninger, som ikke har fått en god nok gjennom arbeidet helhet. (der kom tegnelæreren i meg med kritikken sin.) Jeg vil spesielt trekke frem noen av dobbeltsidene F:eks:
 Inger Hagerup, og Sigrid Undset disse dobbeltsidene er ikke gode nok i helhetsinntrykket, spesielt tegningene av personen blir kjedelige, for enkle og tynn omtalen også, syns jeg.  
Det samme gjelder Ebba Haslund og Haldis Moren Vesaas, også. De har alle bare fått en dobbelt side med en tynn, intetsigende tekst til.
Derimot var det spennende å se det som sto om Cora Sandel. Hun har jeg minst en biograf, men har aldri fått lest den, det må jeg gjøre noe med. Bøkene hennes derimot kjenner jeg godt.  

Noen kvinner som har betydd usedvanlig mye og jeg ville nok prioritert annerledes om jeg skulle laget en slik bok. Slik er det jo og det aksepterer jeg, men for meg er f.eks Harriet Backer en mye viktigere malerinne i ettertiden enn Aasta Hansteen, vil nå jeg hevde. 
Flott og morsomt om Hannah Ryggen. 
Savner: Nora Gulbrandsen , Kirsten Flagstad, og mange andre kvinner i stede for gruppene som The Dandy Girls. Men, så lenge man er flere så vil alle ha sin egen mening. 

Selv om jeg ikke var hundre prosent enig i utvalget inne i boka sier jeg. 
Flott engasjement!

La oss få en til, det er så mange å ta av Eks: De nye som Kronprinsesse Mette Marit, og ikke forglemme Dronning Sonja, osv. 


Boka har 160 sider som er godt dokumentert med flott tidslinje over personene og med ryddige person og litteratur lister.
Ugitt på forlaget Manifest 2016
Lånt på biblioteket.

Denne boka er joker til bokbloggerprisen og nå har jeg ikke linket til noen, ingen nevnt, ingen glemt!

Martha Batalha "Usynlighetens historie"

En frydefull Latin-amerikansk fortelling fra Rio de Janeiro.

Det er lenge siden jeg har lest latinsk litteratur, som denne fra Brasil, oy så bra!

En familiefortelling om to jenter og deres liv, deres forfedre og barn. Handlingen er fra 40-50 tallet i Rio de Janeiro.

Dette er boka om de to søstre Euridice og Guida som vokser opp i en vanlig middelklasse bydel, hvor familien drev en grønnsakhandel. Guida er storesøster og finner seg rikmanns gutten Marco. Det høres ut som en fantastisk drøm og litt av en skjebne, synes hun. Etter å ha hilst på hans familie rømmer de til et hus han har leid.

Det blir en sterk omveltning og sorg etter henne i familien. De unge, Guida og Marco er overbeviste om at dette skal de klare, han er snart ferdig med medisinstudiene og skal starte egen praksis. Men, han var litt av en luring og ting går ikke helt etter hans hode. En morgen ligger bare gifteringen på bordet og han har forsvunnet...
"De var alle mel fra samme sekk, og for en sekk", sa Guida etter møtet med Marco sin familie.

Euridice giftet seg med sin Antenor som jobbet i bank og de får to barn. Vi er i Rio de Janeiro på 40- tallet og hun skal være husmor, men i hodet til Euridice er det livet alt for kjedelig. Hun er har hodet fylt av mange andre ting hun vil drive med.

Euridice er en meget spesiell kvinne som synes hverdagene blir lange i hjemmet. Hun bestemmer seg for å lage herlig mat til familien, dette tar hele hennes hverdag og fyller henne med glede og er et sterkt engasjert og hun er perfeksjonistisk i alt hun driver med. Alle oppskrifter og fremgangsmåter skriver hun ned og det utviklet seg til en tykk bok.

En dag forteller hun dette til mannen at hun vil gi ut denne kokeboka. Mannen hennes ble fly forbanna over at hun kunne finne på noe slik, hun var gift med han og han forsørget henne ved å jobbe i Banco do Brail. Hun kunne ikke utgi, noen bok, det var under hans verdighet. Hun blir litt depressiv over å bli stoppet, men da finner hun ut at hun kan sy i stede og det tar helt av....
Dette blir noe hun blir stoppet på hele tiden, men holder ut med tørrpinnen Antenor.

Guida med sønnen oppsøker Euridice etter mange år og de forenes. Dette liker derimot Antenor. Det skjer mye...

Det som binder mor og de to døtrene sammen her i denne boka er en familiehemmelighet, som har preger deres forhold til sine ektemenn. Tradisjon, tro og mistillit var sterk.  Hva det er sier ikke jeg.....les selv!

Fantastiske observasjoner av nærmiljøet, sladderen og hvor opptatt folk er av hverandre. Alt voldsomt overdrevet med magiske hendelser, voldsomme overdrivelser og beskrivelser som tar pusten fra enn, i en typisk latinsk sjanger.

De kjemper for å kunne leve sine liv,  de vil jobbe og være seg selv. Det er ikke enkelt i den manns dominerende verden, for dette er damer med energi.

Fantastiske historier om byen og den storhetstiden og rikdommen noen levde i og hvor fattige de i den andre enden var.  Fargerike portretter av folk, som virkelig får en til å dra på smilebåndet stadig vekk. Spesielt godt skildret er nebbdyret, Zelia. De kan man ikke flytte fra for de finnes over alt.

En bok jeg anbefaler!
Veldig bra!

Bilde og teksten under er tatt fra omslaget

Martha Batalha f-1973 fra Rio de Janeiro i Brasil. 

Hun har jobbet som journalist og startet sitt eget forlag 2008, Desiderata, som hun solgte fem år etter for å flytte til New York. Dette er hennes debutroman. Den er oversatt til mange språk(minst 10) og er i ferd med å bli filmatisert. Den skal jeg se!

Bok kom ut i 2016, på norsk i 2017 på PAX forlag

oversatt fra Portugisisk av Kaja Rindal Bakkejord

Lese-eksemplar