Marta Breen og Jenny Jordahl "Aasta Hansteen". En 8. mars bok!

 

  
I dag på 8 mars, må  man lese om sterke kvinner

 En fin tegneserie av Marta Breen og Jenny Jordahl om "Aasta Hansteen.f 1824- død 1908," hun ble 84 år.  Hun var datteren til Christopher Hansteen, Norges første professor i Astronomi.  Aasta vokste opp i et overklassemiljø, men ble tidlig klar på det store klasseskille i Norge og  uretten i samfunnet. Det var strenge regler, med at borgerskapets kvinner skulle være utenfor arbeidslivet, og ble sett på som mennenes domene. Men for arbeiderklassens kvinner var det andre regler. De jobbet lange dager, og kom slitene hjem til hus og barn.

 

Aasta ville bli malerinne, noe Welhaven gjorde narr av henne for. Aasta fikk privatundervisning i maleri (noe faren betalte) og hun ble god. Fikk undervisning  i Dusseldorf og kom i kunstnernes miljø i Tyskland, men mennene gjorde narr av henne der også. I 1855, fikk hun representert Norge på verdensutstillingen i Paris, som eneste kvinne. Hun malte for det meste portretter. Hun jobbet mye og fikk et nervøst sammenbrudd, året etter i 1856.

Hun begynte å skrive landsmål, ble med i nynorsk-bevegelsen  (Ivar Aasen). Hun utgav boka Skrift og umskrift, fortellinger og dikt på Landsmål. Faren sint over at malerkosten hennes ble lagt til side og at hun jobbet nynorsken.  Hun ble etter hvert en kvinne forkjemper, og ble  sint på manns tyraniet, kirken osv.  

Som  det står i boka: "hun sammenlignet kvinnenes liv, slik hestene går med skylapper. Kvinnesaken og kvinnenes rettigheter, ble en viktig sak for henne og hun hold sitt første foredrag i 1876.

Hun og Theodora (en adoptivdatter) dro til Amerika i 1880 og ble enda bedre kjent med kvinne-aktivistene der. I Norge hadde også mange spennende ting skjedd, så hun dro tilbake til Christiania, etter noen år. Der slo hun seg sammen med kvinnesakskvinnene som vi kjenner og kjempet for likerett, graviditet, fødestuer, prevansjon osv. 

En morsom og fin fortelling, fortalt på en humoristisk og morsom måte. 

                            GRATULERE MED DAGEN I DAG,  ALLE KVINNER!

Joanna Rubin Dranger "Husk oss til livet" Nordisk råds Litteraturpris 2023

Vinner av Nordisk råds Litteraturpris 2023.

Vinneren var den svenske forfatteren Joanna Rubin Dranger. Verket er en tegneserie som formidler hvordan ordløse traumer kan være og brytes. Forfatterens slekt måtte flykte og mange forsvant under 2. verdenskrig. De var jøder og mange døde under holocaust. Her tar forfatteren oss med og forteller familiehistorien sin. 

Boka startet med at vi blir kjent med tanten Susanne til hovedpersonen, jeg.  Bildet V Susanne enger på veggen, et bilde av henne som syvåring. Alle og hun selv ser at de lignet på hverandre som en prikk. Hun ser opp til tanten som er en sterk og handlingens kvinne. Maleriet ble utført av Lotte som  ble en kjent malerinne (side 22), som fikk male-forbud av nazistene fordi hun var kvart jøde. Hun flyktet til Stockholm i 1937 og klarte seg. Susanne prøvde å redde flere av familien ved å la de komme til Sverige, men nei.  

Lotte Laserstei (f.1898-1993). Et bilde jeg kjenner godt og har sett mange ganger. Det var Lotte  som malte bilde av Tante Susanne.

Lotte flyktet til Sverige og malte og malte, men ble ikke anerkjent der, før en gallerist fra London tilfeldig kom over hennes bilder i 1986. Det ble to utstillinger samtidig og nesten alt ble solgt.

Vi ser Lotte som 88 åring, og tegning fra galleriets utside. 

Hjemme hos Lotte, med alle sine barn (som hun kalte bildene sine)

Hele boka har slike illustrasjoner, med et talende bilde, med tekst til.  

Susanne sine foreldre David og Lova bodde i Oslo. De klarte å flyktet i april 1940 med den nyfødte sønnen Faivel til Stockholm. Susanne ble født 1945-d.1993, i Sverige.  Jeg viste ikke at Svenskene hadde register over alle jøder i Sverige, under krigen.  

  

Krigen kom og hvor ble resten av familien av?  Veldig mange ble tatt av dage, men noen overlevde.  

Boka forteller en del om jødedommen, og oppvekst, hvordan jødene har egne tradisjoner med mat osv. Det var Ok å få vite litt mer om det. Men det ble et veldig personlig dykk i hennes slekt og slektninger synes jeg. Jeg synes det var imponerende at hun fant igjen slekt som enda levde, og de traff hverandre, rørende.

Mange fine tegninger og temaer som vi kjenner godt fra historien. Det ble veldig mye navn og fortellinger om hva enkelt familie gjord, barna deres osv. Det ble alt for mye for meg. 

Det jeg likte best med boka var alle tegningene, som på en morsom måte forklarte og fortalte mye. Jeg må innrømme at jeg orket ikke lese om alle menneskene, men likte godt alle tegningene som sa meg mye. Boka er en tykk bok, på over 400 sider. Tekstene ble litt for private noen ganger synes jeg.  

Joanna Rubin Dranger , bilde fra utdelingen, (lånt fra nettet)

I omtalen står dette: I detektivarbeidet med å få vite hvordan slektningene levde og døde, tar fortelleren leseren med på en reise over tre kontinenter, men også i tid. Mens de myrdede trer frem i lyset, levende og med en selvfølgelig livsvilje, truer mørket med å sluke den som dykker ned i det. «Husk oss til livet» er en tegnet dokumentar som handler om smerten ved å bli fremmedgjort og avskåret fra sin egen historie.

Boka kom ut i 2022, er på 427 sider. Lånt på biblioteket.

Nå er vi på slutten av 2024 og mye har skjedd i verden. Jeg er litt usikker på hva jeg synes om denne tildelingen, med tanke på alt som skjer i Israel for tiden. Det er naturligvis ikke folket, men styret i landet som på død og liv skal bomber i hjel alle palestinere.  

Boka kom ikke til meg i riktig tid, for jeg aksepterer ikke at Israel dreper og behandler Palestinere på den måten.  Vi er alle mennesker og har rett til å leve på denne jorda. 

Hadde jeg kikket i og lest i denne bok i 2022, hadde jeg nok hatt litt andre tanker og blitt veldig fasinert av historiene, og spesielt hvor flott den visuelle delen er laget. Nå klarte jeg ikke å konsentrer meg om innholdet på samme måte, når sjefene i landet Israel vil utrydde folket i Palestina. 

Kafka sin "Prosessen" en tegneserien av Mairowitz

Forsiden,  her er et kort innlegg!

Prosessen av Franz Kafka (1883- 1924) har jeg lest ved et par anledninger, så nå måtte jeg ta en titt på tegneserie utgaven også. Denne romanen ble utgitt året etter hans død. Boka handler om det absurde og ekstreme byråkratiet. Mannen, Josef K. heter hovedpersonen som blir arrestert for en forbrytelse, men hva den forbrytelsen egentlig er skjønner eller forstår han aldri. Der selve prosessen aldri finner sted. Det hele er som et mareritt, en psykologisk  drømmeverden. Eller er det Kafka dominerende far som har gjort han forvirret. Boka kan leses over en allegori over statlig kontroll, står det. Eller er det en forløper for Orwells bok med tittel 1984?  

Det hele starter en tidlig morgen, mens Josef ligger i senga, det banker på og en fremmed mann kommer inn. Josef får ikke engang frokost før han blir anklaget for noe. Var det en spøk? Det var hans bursdag i dag? Han var på byen i går, gjorde han noe galt eller hva har skjedd med Elsa, fra vinbaren?

Han får gå på arbeidet sitt i banken. Alle gratulerer han med dagen. Men så blir han får han beskjed om å møte til forundersøkelse, men hvor er det kontoret? Han leter og ingen vet hvor det er, som en labyrint av beskjeder. Han kommer frem og blir spøkt med og kaldt dekorasjonsmaleren...hva er det feil mann?
En fin og morsom tegneserie av en roman som egentlig er litt dyster og tung å komme igjennom (om jeg husker rette). Veldig fine tegninger, illustrative og fint tegnet. 

Baksiden av boka. 

Kafka, hadde studert juss og arbeidet som forsikringsagent i hele sitt liv, boka skrev han på kveldstid.

   Utgitt 2010, 127 sider, www.minuskel.no, lånt på biblioteket.

"Sult tegneserie" av tegneren Martin Ernstsen over forfattere Knut Hamsun sin bok!

 

En knallgod tegneserie!

En morsom presentasjon av tegneren Martin Ernstsen og forfattere Knut Hamsun

Det var den tiden jeg gikk omkring og sultet. Han ber en mann om penger, men det ender med at han som blir spurt er i større nød og han gir bort det lille han har. Dette er et typisk Hamsun trekk, i hans persongalleri.

Lykken hos alle andre som i spasertiden kan kose seg, men ikke han. Jeg likte særlig veldig godt  at han brukte rødt for å vise hvor glade de andre var og kontrasten til han, den ensomme mannen.

Hvor taksom han var over å få skrevet noe som han fikk ti kroner for, så stolt, med sin lille  blyantstump.   

Mange drømmer har man

Så talende!

Jeg liker alle de ulike teknikkene han bruker i tegningene sine, derfor blir hver side en ny opplevelse.

Svimmel, sulten, hva pratur du om? må bare sette meg ned litt!

En fin og enkel tegning som sier mye om hvordan han kom seg videre i livet og greide seg..

Baksiden på boka er så beskrivende. 

En spennende og flott tegneseriebok. Historien er kjent for meg og denne boka forteller i korte trekk via mang fantastiske tegninger  hovedtrekkene i historien, jeg er imponert!  

Kverneland Steffen "En frivillig død"

Et minne om faren sin, på godt og ondt!

Dette er en meget spesiell tegneserie bok om faren til Steffen. Han var en mann som slett med psykiske problemer. Han sa til og med til kona si, før de giftet seg at han tenkte på selvmord.

Det tok derimot noen år, han fikk to sønner og levde et ganske så vanlig liv sammen med sin familie i Haugesund, før han gjorde alvor av det. 

Boka har en flott kombinasjon med reine fotografier, og bilder som er tegnet ut fra fotografier og minnet. Noen av bildene er tunge og dystre, mens andre er som vanlige tegneserier.

Som dette bilde hvor Steffen forteller om faren som var veldig homofob, han viste ikke at sønnen Tore var homo, han ble bare dyttet lengere inn i skapet og tulla med det sammen med han.

 

Faren generalisert alle folk og det er noen sider med tegninger som er veldig morsomme.

Denne boka forteller både gjennom tekst og bilder om faren. Han var en snill mann, men med en vanskelig barndom som preget han. Sjømannslivet hadde kanskje også satt sine spor? 

Hva vet man om et annet menneske, egentlig?

Han bruker farens gamle tegnebord. Prøver å minnes hvordan han var og vi var og hvordan vi så ut, skriver han. Studerte gamle familiealbum og skrive om dette på en ærlig og flott måte. Det var heldigvis de på jobben som fant han ikke vi. 

Faren må ha hatt det forferdelig i perioder, skjønner vi. 

Men mange av minnene om han er gode minner tross alt.

Alle disse minnene har nok blitt ekstra sterke etter at han selv fikk en sønn. Pappa var jo så glad i barn, han skulle vist at han 35 år etter sin død har han preget hele hans familie. Han har en liten gutt  som på sin måte er involvert i dette arbeidet på en humoristisk måte. 

Dette er en detalj av et bilde fra boka. Man ser helt tydelig at dette er tegnet- malt på et akvarell ark.

Han har nok først overført et foto, tegnet det på arket og malt etterpå. Jeg liker hvordan han har eksperimentert med ulike uttrykk visuelt. Han har brukt så mange ulike uttrykk, fra reine fotografier, til ulike uttrykk for bearbeidelse. 

 Utrolig bra utført!

Jeg likte boka veldig godt; både visuelt og teksten. Den handler om de vanskelige tingene her i verden, men har gjort det på en flott måte. 

Vil du vite mer om Steffen Kvernland, klikk på navnet

Nominert: Sakprosa til Bokbloggerprisen 2018.

Breen Marta og Jordahl Jenny "60 damer du skulle ha møtt"

Norsk kvinnehistorie for deg som har det travelt

En morsom, spennende og et fint initiativ. Tegneserie som formidler kvinnehistorie, det var nytt. Kvinnehistorie har jeg som kunstner jobbet mye med, så alle navnene jeg har markerte er linker til mine arbeider som du kan se om du vil. Det er noen som har fått heders stoler med kroner, mens andre har fått et "Hommage til..." smykke laget som passert til vedkommende historie. Forordet er helt korrekt og det har også vært noe av bakgrunnen- drivkraften for å jobbe med sterke kvinner som har stått i mot mannsbastionen. 


Camilla Collett, har Heldigvis fått en flott omtale og her har de fått med seg meste- parten av hva hun står for. Amtmandens  døtre er tydelig tegnet ned som hennes hovedverk. Hun var jo også en utmerket skribent som skrev reiseskildringer om livet ute i Europa. Hun hadde det ikke greit alene og sørget over sine sønner. Livet var ikke en dans på roser for henne. 
       Hun ble en sur, bitter gammel dame på slutten av livet, har mange samtidige skrevet. blant annet Harriet Backer som syns hun var en pest og plage.                                                 Så flott at hun ble hedret med æresmedlemskap i Norsk kvinnes saksforening. Det har jeg ikke fått med meg. Alltid noe nytt å lære.

Kristine Bonnevie er for meg en kjent person jeg har hørt mye om. Dette pga at jeg er tante til hennes oldebarn eller blir det tipp?
Hun var professor i Zoologi, Norges første kvinnelige professor.  Disse fire sidene av henne var flott illustrert med havet, dyrene som lever der og litt friske, lekne tegninger, de skiller seg  ut i boka, med sin lekenhet.                                       Broren min er faren til Tora Bonnevie, som også er forsker, hjerneforsker.  Kristine er da slektningen hennes, med røtter på mors siden.

 Sigrid Undset, har fått alt for liten plass i denne boka, det synes jeg er trist at dette er alt som står om henne. (litt uskarpt bilde)

Amalie Skram, er også en av de som er skildret veldig bra. Jeg ser for meg den tragiske historien om hvordan hennes liv ender opp, selv om hun var lykkelig med Erik Skram i mange år. 

Tegningen øverst er helt genial og urnen som står der og skinner med den teksten. 
Veldig bra!

 

Marie Høeg har jeg aldri hørt om, har hun noe med fotomuseet i Horten å gjøre også?

Morsomt med alle bildene man fant i Marie og Boletta sitt bo, etter at de var døde. Skal vedde på at de har hatt det super morsomt med kameraet, barter, undertøy osv.

Veldig mange av de sterke kvinnene i boka er lesbiske, det forundrer meg ikke.

Synnøve Finden var en av dem, hennes historie kjente jeg ikke, informativt og bra!

Gunvor Hofmo,

Hun er en kvinne jeg har jobbet mye med og hennes historie har jeg mang en gang stått og formidlet, når jeg har vært på rundtur med skolesekk prosjektet mitt. Hennes historie og dikt er så sterke, at tårer har trillet på kinnene til tilhørerne har jeg observert. Bra info om henne!

Inger Hagerup, hun fikk en alt for liten omtale i boka. Hun var litt av en dame og om henne "Grå musa", som hun ble kalt kunne man fortalt mange historier!

 

Dette er min ungdoms musikk og de hørte jeg mange ganger på ulike konserter i ungdommen.

Hva jeg synes totalt om boka: 
Mye, bra. 
Litt mye vinkling på kvinnefrigjørings damer. Jeg skjønner at et slikt utvalg blir ut fra interessen til forfatterne og at det er så mange kvinner man kunne sagt så mye pent og fint om.
Kjempeflott at de har laget en slik bok i tegneserie - format, da vil kanskje de unge finne den og bruke den i skolearbeid osv. 

Noen av tegningene er veldig fine, med innlevelse og liv. Andre blitt svært anonyme eller stereotype tegninger, som ikke har fått en god nok gjennom arbeidet helhet. (der kom tegnelæreren i meg med kritikken sin.) Jeg vil spesielt trekke frem noen av dobbeltsidene F:eks:
 Inger Hagerup, og Sigrid Undset disse dobbeltsidene er ikke gode nok i helhetsinntrykket, spesielt tegningene av personen blir kjedelige, for enkle og tynn omtalen også, syns jeg.  
Det samme gjelder Ebba Haslund og Haldis Moren Vesaas, også. De har alle bare fått en dobbelt side med en tynn, intetsigende tekst til.
Derimot var det spennende å se det som sto om Cora Sandel. Hun har jeg minst en biograf, men har aldri fått lest den, det må jeg gjøre noe med. Bøkene hennes derimot kjenner jeg godt.  

Noen kvinner som har betydd usedvanlig mye og jeg ville nok prioritert annerledes om jeg skulle laget en slik bok. Slik er det jo og det aksepterer jeg, men for meg er f.eks Harriet Backer en mye viktigere malerinne i ettertiden enn Aasta Hansteen, vil nå jeg hevde. 
Flott og morsomt om Hannah Ryggen. 
Savner: Nora Gulbrandsen , Kirsten Flagstad, og mange andre kvinner i stede for gruppene som The Dandy Girls. Men, så lenge man er flere så vil alle ha sin egen mening. 

Selv om jeg ikke var hundre prosent enig i utvalget inne i boka sier jeg. 
Flott engasjement!

La oss få en til, det er så mange å ta av Eks: De nye som Kronprinsesse Mette Marit, og ikke forglemme Dronning Sonja, osv. 


Boka har 160 sider som er godt dokumentert med flott tidslinje over personene og med ryddige person og litteratur lister.
Ugitt på forlaget Manifest 2016
Lånt på biblioteket.

Denne boka er joker til bokbloggerprisen og nå har jeg ikke linket til noen, ingen nevnt, ingen glemt!

Øyvind Holen og Tore Strand Olsen "Tegneserienes Historie"

En superrask og grei oppslagsbok over tegneseriens historie

Tegneserier er noe ikke jeg leser så mye av, men så skulle elevene mine ha tegneserie-oppgave og derved tenkte jeg at dette vet jeg lite om egentlig, også hadde jeg sett denne boka så da var vegen kort....

Boka starter med at Petter med rødt hår har bursdag og bestefaren i lilla kostyme gir han denne boka i bursdagsgave. Petter blir litt sur for han syns at han er for gammel til å lese tegneserier. Bestefar skjønner at foreldrene har sviktet i oppdragelsen av gutten, ...her starter det!

 Bestefaren starter med hulemaleriet og fortsetter med hieroglyfer.......osv, historie syns Petter er utrolig kjedelig og gjesper i kjent stil, morsomt. 

Men, det tar ikke lang tid før gutten er med og syns dette var et morsomt prosjekt, etter at han skjønner at Knoll og Tott som kom ut på 1800 er noe han har hørt om og han involverer seg og kommer ivrig  med kommentarer.Tegneserie er en egen kunstform og et massemedium som alle må kjenne til, sier betefar.

Her har vi kommet til skrekk og sensuren som kom fordi det var så mye voldelige serier som ikke passet for barn og gjorde de til dårlige lesere, nærmest analfabeter og ikke for å snakke om alt det skjulte budskapet og sex og fantasibildene de kunne få i hodet av å lese disse bladene. ........og konsekvensene av dette ble.....

Manga trodde jeg var noe nymotens, men nei! De kom allerede i 1947. Der kan man se hvor lite man vet og at den type serier leses fra høyre mot venstre! Som man ser så behøver ikke en tegneserie og ha ord, for et bilde sier mer enn tusen ord

Ungdomstiden kjenner jeg flott igjen og godt beskrevet både med illustrasjoner og bok av Jack Kerouac "On the Road". Jeg syns at disse to illustratørene har gjort en morsom og anderledes bok som dekker opp tidsånden og stilen veldig bra. MAD som kommer ut som magasin  for voksene, istede for tegneserie.

Her går superheltene til filmen. Som  man ser her er siden her helt forandret visuelt i forhold til de andre sidene.  Bestefar  forteller og Petter  kommer med kommentarer er det gjennomgående temaet og han stiller seg ofte undrende til hvor tidlig man startet å filmatisere slike som  Lyn Gordon. Med en kortfilm hver uke, for dette er jo fra før tv kom. Batmann var den første med TV serier i 1966, men det var først i 1978 at det ble film med effekter.
Det var de samme menneskene som på 70 tallet tegnet plakater og tegneserier og solgte bra, da kom det også egne fortellinger om kvinner/jenter, tidstypisk!

Min mening:

Da jeg først bladde litt sløvt i denne boka virket den veldig visuelt rotete, men når jeg satte seg ned og leste fra starten og utover, ble dette en naturlige og fine overgang, og gjorde boka mer spennende å lese. Det er naturligvis tegneserienshistorie fortalt i en meget forkortet utgave, men jeg tror at den vil falle i smak hos mange som vil lære seg litt og se tilbake på hvordan det gikk til med utviklingen fra striper i avis, til bøker, filmer osv til i der de er i dag som er et vrimmel av ulike tematiske sjangere.
Boka er morsomt illustrert og har en flott tegneseriehelhet over seg. Det er så mye som blir formidlet på få sider så dette er like mye en oppslagsbok for hva som fins,ulike land, stilretninger, sjangere, filmer, på nettet osv.
Det jeg liker aller best er å få navnene frem i lyset over hvem som tegnet hva og gjorde hva. Det er skikkelig bra.
Jeg tok med med med boka til klassen min som tegner tegneserier for tiden og de ble helt oppslukt av den og klarte ikke å la vær og slå opp på noe de satt å pratet om. Det endte med at en måtte få den med seg hjem og lese den skikkelig. Så ja, den falt smak hos elevene mine som er opptatte av tema, men for meg blir den en fin oppslagsbok og bli kjent bok som jeg kommer garantert til å bruke.


Takk for lese eksemplar fra Cappelen Damm
Boka har 120 sider tegneserie og 6 sider kronologisk tidsperspektiv over utgivelser og en liste over alle som ikke er nevnt og det er ikke få!
Utkom 2015