Norsk kvinnehistorie for deg som har det travelt
En morsom, spennende og et fint initiativ. Tegneserie som formidler kvinnehistorie, det var nytt. Kvinnehistorie har jeg som kunstner jobbet mye med, så alle navnene jeg har markerte er linker til mine arbeider som du kan se om du vil. Det er noen som har fått heders stoler med kroner, mens andre har fått et "Hommage til..." smykke laget som passert til vedkommende historie. Forordet er helt korrekt og det har også vært noe av bakgrunnen- drivkraften for å jobbe med sterke kvinner som har stått i mot mannsbastionen.
Camilla Collett, har Heldigvis fått en flott omtale og her har de fått med seg meste- parten av hva hun står for. Amtmandens døtre er tydelig tegnet ned som hennes hovedverk. Hun var jo også en utmerket skribent som skrev reiseskildringer om livet ute i Europa. Hun hadde det ikke greit alene og sørget over sine sønner. Livet var ikke en dans på roser for henne.
Hun ble en sur, bitter gammel dame på slutten av livet, har mange samtidige skrevet. blant annet Harriet Backer som syns hun var en pest og plage. Så flott at hun ble hedret med æresmedlemskap i Norsk kvinnes saksforening. Det har jeg ikke fått med meg. Alltid noe nytt å lære.
Kristine Bonnevie er for meg en kjent person jeg har hørt mye om. Dette pga at jeg er tante til hennes oldebarn eller blir det tipp?
Hun var professor i Zoologi, Norges første kvinnelige professor. Disse fire sidene av henne var flott illustrert med havet, dyrene som lever der og litt friske, lekne tegninger, de skiller seg ut i boka, med sin lekenhet. Broren min er faren til Tora Bonnevie, som også er forsker, hjerneforsker. Kristine er da slektningen hennes, med røtter på mors siden.
Hun var professor i Zoologi, Norges første kvinnelige professor. Disse fire sidene av henne var flott illustrert med havet, dyrene som lever der og litt friske, lekne tegninger, de skiller seg ut i boka, med sin lekenhet. Broren min er faren til Tora Bonnevie, som også er forsker, hjerneforsker. Kristine er da slektningen hennes, med røtter på mors siden.
Amalie Skram, er også en av de som er skildret veldig bra. Jeg ser for meg den tragiske historien om hvordan hennes liv ender opp, selv om hun var lykkelig med Erik Skram i mange år.
Veldig bra!
Marie Høeg har jeg aldri hørt om, har hun noe med fotomuseet i Horten å gjøre også?
Morsomt med alle bildene man fant i Marie og Boletta sitt bo, etter at de var døde. Skal vedde på at de har hatt det super morsomt med kameraet, barter, undertøy osv.
Veldig mange av de sterke kvinnene i boka er lesbiske, det forundrer meg ikke.
Synnøve Finden var en av dem, hennes historie kjente jeg ikke, informativt og bra!
Hun er en kvinne jeg har jobbet mye med og hennes historie har jeg mang en gang stått og formidlet, når jeg har vært på rundtur med skolesekk prosjektet mitt. Hennes historie og dikt er så sterke, at tårer har trillet på kinnene til tilhørerne har jeg observert. Bra info om henne!
Inger Hagerup, hun fikk en alt for liten omtale i boka. Hun var litt av en dame og om henne "Grå musa", som hun ble kalt kunne man fortalt mange historier!
Dette er min ungdoms musikk og de hørte jeg mange ganger på ulike konserter i ungdommen.
Hva jeg synes totalt om boka:
Mye, bra.
Litt mye vinkling på kvinnefrigjørings damer. Jeg skjønner at et slikt utvalg blir ut fra interessen til forfatterne og at det er så mange kvinner man kunne sagt så mye pent og fint om.
Kjempeflott at de har laget en slik bok i tegneserie - format, da vil kanskje de unge finne den og bruke den i skolearbeid osv.
Noen av tegningene er veldig fine, med innlevelse og liv. Andre blitt svært anonyme eller stereotype tegninger, som ikke har fått en god nok gjennom arbeidet helhet. (der kom tegnelæreren i meg med kritikken sin.) Jeg vil spesielt trekke frem noen av dobbeltsidene F:eks:
Inger Hagerup, og Sigrid Undset disse dobbeltsidene er ikke gode nok i helhetsinntrykket, spesielt tegningene av personen blir kjedelige, for enkle og tynn omtalen også, syns jeg.
Det samme gjelder Ebba Haslund og Haldis Moren Vesaas, også. De har alle bare fått en dobbelt side med en tynn, intetsigende tekst til.
Derimot var det spennende å se det som sto om Cora Sandel. Hun har jeg minst en biograf, men har aldri fått lest den, det må jeg gjøre noe med. Bøkene hennes derimot kjenner jeg godt.
Noen kvinner som har betydd usedvanlig mye og jeg ville nok prioritert annerledes om jeg skulle laget en slik bok. Slik er det jo og det aksepterer jeg, men for meg er f.eks Harriet Backer en mye viktigere malerinne i ettertiden enn Aasta Hansteen, vil nå jeg hevde.
Flott og morsomt om Hannah Ryggen.
Savner: Nora Gulbrandsen , Kirsten Flagstad, og mange andre kvinner i stede for gruppene som The Dandy Girls. Men, så lenge man er flere så vil alle ha sin egen mening.
Selv om jeg ikke var hundre prosent enig i utvalget inne i boka sier jeg.
Flott engasjement!
La oss få en til, det er så mange å ta av Eks: De nye som Kronprinsesse Mette Marit, og ikke forglemme Dronning Sonja, osv.
Boka har 160 sider som er godt dokumentert med flott tidslinje over personene og med ryddige person og litteratur lister.
Ugitt på forlaget Manifest 2016
Lånt på biblioteket.
Denne boka er joker til bokbloggerprisen og nå har jeg ikke linket til noen, ingen nevnt, ingen glemt!