Martha Batalha "Usynlighetens historie"

En frydefull Latin-amerikansk fortelling fra Rio de Janeiro.

Det er lenge siden jeg har lest latinsk litteratur, som denne fra Brasil, oy så bra!

En familiefortelling om to jenter og deres liv, deres forfedre og barn. Handlingen er fra 40-50 tallet i Rio de Janeiro.

Dette er boka om de to søstre Euridice og Guida som vokser opp i en vanlig middelklasse bydel, hvor familien drev en grønnsakhandel. Guida er storesøster og finner seg rikmanns gutten Marco. Det høres ut som en fantastisk drøm og litt av en skjebne, synes hun. Etter å ha hilst på hans familie rømmer de til et hus han har leid.

Det blir en sterk omveltning og sorg etter henne i familien. De unge, Guida og Marco er overbeviste om at dette skal de klare, han er snart ferdig med medisinstudiene og skal starte egen praksis. Men, han var litt av en luring og ting går ikke helt etter hans hode. En morgen ligger bare gifteringen på bordet og han har forsvunnet...
"De var alle mel fra samme sekk, og for en sekk", sa Guida etter møtet med Marco sin familie.

Euridice giftet seg med sin Antenor som jobbet i bank og de får to barn. Vi er i Rio de Janeiro på 40- tallet og hun skal være husmor, men i hodet til Euridice er det livet alt for kjedelig. Hun er har hodet fylt av mange andre ting hun vil drive med.

Euridice er en meget spesiell kvinne som synes hverdagene blir lange i hjemmet. Hun bestemmer seg for å lage herlig mat til familien, dette tar hele hennes hverdag og fyller henne med glede og er et sterkt engasjert og hun er perfeksjonistisk i alt hun driver med. Alle oppskrifter og fremgangsmåter skriver hun ned og det utviklet seg til en tykk bok.

En dag forteller hun dette til mannen at hun vil gi ut denne kokeboka. Mannen hennes ble fly forbanna over at hun kunne finne på noe slik, hun var gift med han og han forsørget henne ved å jobbe i Banco do Brail. Hun kunne ikke utgi, noen bok, det var under hans verdighet. Hun blir litt depressiv over å bli stoppet, men da finner hun ut at hun kan sy i stede og det tar helt av....
Dette blir noe hun blir stoppet på hele tiden, men holder ut med tørrpinnen Antenor.

Guida med sønnen oppsøker Euridice etter mange år og de forenes. Dette liker derimot Antenor. Det skjer mye...

Det som binder mor og de to døtrene sammen her i denne boka er en familiehemmelighet, som har preger deres forhold til sine ektemenn. Tradisjon, tro og mistillit var sterk.  Hva det er sier ikke jeg.....les selv!

Fantastiske observasjoner av nærmiljøet, sladderen og hvor opptatt folk er av hverandre. Alt voldsomt overdrevet med magiske hendelser, voldsomme overdrivelser og beskrivelser som tar pusten fra enn, i en typisk latinsk sjanger.

De kjemper for å kunne leve sine liv,  de vil jobbe og være seg selv. Det er ikke enkelt i den manns dominerende verden, for dette er damer med energi.

Fantastiske historier om byen og den storhetstiden og rikdommen noen levde i og hvor fattige de i den andre enden var.  Fargerike portretter av folk, som virkelig får en til å dra på smilebåndet stadig vekk. Spesielt godt skildret er nebbdyret, Zelia. De kan man ikke flytte fra for de finnes over alt.

En bok jeg anbefaler!
Veldig bra!

Bilde og teksten under er tatt fra omslaget

Martha Batalha f-1973 fra Rio de Janeiro i Brasil. 

Hun har jobbet som journalist og startet sitt eget forlag 2008, Desiderata, som hun solgte fem år etter for å flytte til New York. Dette er hennes debutroman. Den er oversatt til mange språk(minst 10) og er i ferd med å bli filmatisert. Den skal jeg se!

Bok kom ut i 2016, på norsk i 2017 på PAX forlag

oversatt fra Portugisisk av Kaja Rindal Bakkejord

Lese-eksemplar

Garsia Marquez Gabriel "Hundre års ensomhet"

En eventyrfortelling som er både surrealistisk og magisk på samme tid...

Jose Arcadio Buendia, er initiativtaker, foregangsmann og pådriver for å dra og finner drømmestedet som de kaller Macondo langt inne i urskogen i Colombia. De er en delegasjon på en del unge folk som bygger opp landsbyen med ca 20 hus. Han er gift med Ursula og hun har arvet noen gullpenger. 

Så en dag dukker sigøyneren Melchiades opp og fortryller Jose Arcadio ca en gang i året med nye ting som går på lurerier om magiske stenger, forstørrelsesglass og forskning av ulike slag osv. Han går helt inn i denne verden og ofrer seg, totalt. Ursula må streve med barn, hus og landbruk.

Sønnen Jose forelsker seg i en sigøynerjente og drar av sted ut i verden, mens Rebeka en fjern slektning dukker opp og har  en sykdom som gjør at hun ikke sover. Den er smittsom så alle får den. Det høres helt vilt ut men er skrevet utrolig morsomt og fengene. De finner på så mye rart. Dette er som i en eventyr- drømmeverden, eller fantasy vill vi kalle det i dagens termoligi!

Ursula bygger på huset og ønsker at dette skal bli et felles bosted for barn og barnebarn, hele storfamilien.
Sønn nr to Aurelino, lever sitt liv på sitt gullsmed veksted og forelsker seg først som voksen i et barn som ha får giftet seg med etter mange år, det er Remidos, men det ender ikke bra når hun skal føde tvillingene.

Begge brødrene har barn med den lettsindige kvinnen Pilar som flytter inn hos Ursula etterhvert.
Far selv tørner ganske gal og bor i hagen, som en fange mens livet går sin gang, på en svært unorsk måte som er ganske impulsiv.

 En dag dukker også en stor mann som er heltatovert over hele seg, det er den eldste sønnen som har vært på de syv hav og blitt stor og sterk. Han har et lem har forguder og bedårer alle kvinner med, Rebeka og han blir gift.
Det skjer så mye merkelig i denne boka, men alt dette er jo storryen, en fantastisk gripende fortelling. Det er litt vanskelig å følge med siden sønnene enten får Jose pluss farens navn, foran eller bak sitt navn. Så det går litt i surr av og til, masse navn, familie og merkelig fantasier og historier skjer.
Ursula, moren er den sterkeste og en dag tar hun over styringen av hele byen, da sønnen sitter fengslet og skal henrettes, etter krigsrett uffff. Mye krig om land og eiendom, men jeg sier ikke mer....

Drømmen om fristaden/ drømmestedet Macondo ender med noe annet enn de forventet, men slik er det noen ganger når for mange skal leve ut sine drømmer på samme sted...

Boka er som små noveller som bør leses pasjonsvis, det er mitt tips.

Her kunne beretes i det lange og brede, men jeg stopper her og har bare en utfordring, Les den selv!
Den er fantastisk, han vant Nobelprisen på denne boka og det sier ikke så lite.

Til Slutt:
Totalt er dette en fantastisk drømmebok, om en familie som er svært spesiell. Landsbyen og drømmene deres! Den kan ikke refereres til for det er så mye som skjer og på alle nivåer, litt hippiaktig og avhengig av tid i liv du leser boka og hva du ser i den.
Det er som Sigrid Undset sin romanserie om Kristin Lavransdatter. Første gang men leser den som ung ser man noe og fenger seg ved det. Neste gang man tar den opp og man har fått familie og er midt i livet ser man andre ting. Så jeg må se og lese den serien igjen om noen år for da er det bare kanskje Kransen som er fantastisk??? (Jeg har illustrert denne boka i hatten)

Dette var egentlig min drivhusbok, dvs boka som ligger i drivhuset som jeg leste litt i når jeg slappet av der. Det passet den egentlig veldig bra til for det er som små noveller, men har et romanforløp. Det som ikke var så enkelt var alle navnene som er de samme bare i ulik rekkefølge i familien, men pytt det er småting.
Det er jo en skikkelig eventyrbok som jeg har lest før, første gang på 70 tallet. Den andre gang da denne kom ut i 1998 fordi jeg er opptatt av Colombia og har tre adoptivbarn derfra og har vært der et par ganger.
Ok, jeg ble ferdig tilslutt, men det gikk lang tid (for jeg hadde rotet den vekk, forlagt den)det gikk høst og vinter før jeg ble ferdig

Utgitt 1967 første gang og kom  på norsk 1970.
Denne boka utkom på Den Norske bokklubbens i 1998, Århundrets bibliotek, 366sider.
Min egen bok fra bokhylla

Juan Gabriel Vasques "Lyden av ting som faller"

Et tilfeldig bekjentskap kan komme til å prege deg resten av livet!

En flodhest har rømt fra en dyrehage og blir skutt. Det settes igang en tankestrøm  i hodet til Anotonio om Pablo Escobars mystiske rike og dyrehage som ble beslaglagt i 1993 når Pablo Escobard ble drept i 1993(narko kongen i Colombia). Anotonio Yammarra, var der som 12åring  og så den, uten foreldrenes tillatelse og tankene spinner rundt i hodet hans og minnes sine opplevelser fra den gangen.

Anotonio begynner å tenke på hans kortvarige bekjentskap til Ricardo Laverde, hans liv og skjebne fra det gang han ble kjent med Laverde, den 48 år gamle tause mannen ved biljardbordet Bogota. Som han fikk i tale etterhvert og de fikk et kortvarig bekjentskap selv om Anotonio bare var en 26 år gammel mann, var han  lektor i juss  på universitetet i Bogota, Colombia.

Ricardo Laverde gjorde et inntrykk på han som han ikke kan forklare, det var noe mystisk og magisk med denne mannen, men hva.....

Lavenda har sittet inne i 20 år i fengsel, hva har han gjort? De drikker seg fulle og Anotonio følger Laverde til bostedet hans, der Laverde vil at han skal være med inn,  men det får bli en annen gang, mener Anotonio. Det er snart jul og hans kjæreste og tidligere elev Aura er gravid, de venter barn sammen.

Den 21desember 1996 styrter et fly som skulle gå inn for landing i Cadis, ombord på dette flyet var Laverdes kone, Elena Fritts. Det var 20 år siden de så hverandre sist, siden Laverde hadde sittet i fengsel. Men det blir ingen møte som vi skjønner.

Da Anotonio og Ricardo treffes etter jul sier ikke Ricardo Laverde noe om dette flystyrtet, han forteller ingen ting. Han er bare opptatt av å få hørt på en kassett.
De blir begge beskutt på åpen gate, når de går av gårde... 

To år seinere i 1998 drar Anotonio  tilbake til åstedet der de to ble skutt. Laverde døde, men Anotonio overlevde på en mirakuløs måte. Han var sint, bitter og fortvilet over alt han hadde lidd og måtte gjennomgå av smerter disse årene. Nå er han moden for å ta en kikk og besøker bostedet og vertinnen til Laverde, der han får høre mer om Ricardo og han får høre på den lydkassett...... 

Maya Fritts, datteren til R. Laverde ringer Anotonio ni mnd etter at hans besøk hos vertinnen til avdøde Laverde. Datteren til Laverde tar kontakt Anotonio, hun er birøkter og bor på landet og kommer ikke fra, så Antonio må drar til henne. Der blir han fortalt Ricardos og hans familie-historie.... spennende.

Litt om:
Moren, Elena Fritts, var en amerikansk jente fra Florida som var lei Vietnamkrig og håpløshet, hun vil gjerne gjøre noe annet og jobber for fredskorpset i Colombia, slik kom hun til Colombia. Elena får leie et rom hos fam Laverde og der blir hun kjent med Ricardo og de blir venner,- treffer tonen...
De gifter seg og Ricardo sier at foreldrene eier ikke nåla i veggen, så et slikt liv vil ikke han ha. Man skjønner etterhvert at vennene Mike, Carlos og Ricardo har skumle ting på gang.........Elena og Ricardo flytter til La Dorada i Magdalenadalen.

Vi får kunnskap om Ricardo sin bardom og oppvekst, hos en far som ville at han skal ta økonomistudier, noe han starter på mot sin vilje. Det er flyger han ville bli og det brant han for, bestefaren støttet han og ordner flytimer for han. Historisk om flyhistorie og flystevne hvor alt gikk galt...

Ricardo jobber lite, men har mye penger. Dette er penger fra narkotrafikken som han flyr til USA, Bahamas osv. Han vil gjerne ha barn og det går opp for Elaine at hun er gravid når de er i Manizales. (Der hentet vi tre adoptivbarn i 1989)
Maya blir født i 1971 og etter fem år skal Ricardo ta en siste tur, men kommer ikke tilbake. Maya får vite at han er død og moren dikter han opp som en romanfigur for datteren. Maya har blitt voksen og vil gjerne treffe Anotonio, kan han fortelle litt om fars liv? Hvem var han?......

Romanen forteller om Colombia, binder historier sammen med kjente store hendelser i verden og plasserer fakta og fiksjon sammen på en fantastisk måte.  Narkotrafikken og fredskorpset som lærte bøndene til å dyrke marihuana og kokain osv.
Utrolig mye skjer.... ..den må leses selv, men slutter litt trist, stakkars Anotonio.

En fantastisk bok!   LES DEN! Virkelig god bok som kan anbefales!
Vinner av IMPAC-Prisen  2014 og av de XIV Alfaguara prisen og  har blitt utgitt i 25 land

Andre som har skrevet om boka:
Les et mer dyptpløyende innlegg hos Rose- Mari, det var der jeg fanget interessen for boka.

Ugitt på Aschehoug 2015, oversatt av Christian Rugstad, originaltittel "El ruido de  las cosas al caer"

Boka har 287sider.

Takk for lese eksemplar fra forlaget!

Noen ord til slutt:

Jeg var som fortalt over 1.ste gang i Colombia i 1989, da fikk vi ikke lov til å kjøre bil gjennom Magdalena dalen (av adopsjonsmyndighetene, det var for farlig) og jeg skal love deg at det var ganske så skummelt og lovløse tilstander i Manizales som ligger høyt oppe i Andesfjellene også. Men, vi var jo der i flere uker, så noen turer rundt om og ned i Magdalena dalen ble det. Mange gjenglemte, fattige, hippier langs vegen osv....

Det er ikke ofte det oversettes bøker fra Colombia, den siste jeg leste og som omhandlet livet i Colombia var Ingrid Bertancourt . Hun som satt som FARC fange i jungelen i 6 og 1/2 år.

NOEN Colombiabilder fra 2001

Byliv og hus 

Slik ser bussene ut i Colombia

Der spilles det  salza musikk og alle bussene er ulike/individuelle innvendig

Colombia er et utrolig frodig og flott land

Å slappe av under en parasoll i sola er herlig.

Dette fra Colombiaturen vår i 2001, med mann og datter.

Colombias store dikter døde 18 april!

Bilde fra Cartagena, Colombiaturen 2001

Gabriel Garsia Marquez er en stor forfatter og nobelprisvinner i litteratur fra 1982,  fra Colombia. Jeg hørte dette at han var død på radioen på hytta, hvor jeg har mesteparten av mine romaner. Der fant jeg igjen hans fantastiske bok "Hundre års ensomhet" og startet å lese den på ny.

Cartagena, bybilde

Colombia har ikke så mange kjente forfattere, eller det som er mer rett å si: Vi kjenner ikke så mange forfattere derfra, eller de er ikke oversatt fra spansk til norsk.  Men, Gabriel Garsia Marquez er som et nasjonalsymbol og regne i Colombia og med det erklærte de landesorg i tre dager. Fantastisk!

På standa ved Barranquilla, der han gikk på skole, 

dette er mannen og datteren min i 2001

Jeg var utrolig opptatt av han for 25 år siden, for da gikk vi å ventet på å hente adoptivbarn i fra Colombia. Så jeg prøvde å sette meg inn i alt mulig fra dette landet og historiene hans fenget meg. Til sommeren er det 25 år siden vi dro langt oppe i Andelsfjellene, Manizales og hentet tre barn/søsken med oss hjem. De er nå voksene og vell etablerte men, vi planlegger nå en tur tilbake dit for å kikke oss litt mer rundt omkring sammen med barna? Vi får se.
Bildene er hentet fra turen vi var på til Cartagena, helt nord i Colombia i 2001. I Cartagena og nabo byene/ områdene bodde og levde Gabriel Garsia Marques i mange år av sitt liv.

Utenfor havnebyen Cartagens, vakre karibien

Litt fakta om han hentet fra faktaheftet til "århundrets bibliotek":
Gabriel Garsia Marquez, ble født 6. mars, men om det var i 1927 som faren hevdet eller i 1928 strides de lærde om. Han var sønn av Luisa som var en kvinne fra god familie og en landarbeider. Hennes familie likte ikke dette, men vesle Gabito kom til å vokste opp hos sine besteforeldre og levde sine først åtte å sammen med dem. Hjemme hos oberst Nicolas Marquez og Tranquilina i deres stor villa "full av spøkelser".

Bestemoren var en stor forteller og var åpen for overtro. Hun skilte lite på det  levende, døde eller de hinsidige. Når hun fortalte, lød det fantastisk, selv om hun ikke skilte så mye mellom det hverdagslig og den magisk fantasien. Gabriel sier at "Alt jeg har skrevet om, skjedde før jeg fylte åtte år", en fantastisk påstand!

Han studerer til jurist men gir opp dette og blir spaltist og journalist i ulike aviser og magasiner. Han giftet seg med Mercedes og fikk to sønner med henne. Hun var hans støtt og stabilitet hele livet hans. Da han i 1967 utga "Hundre års ensomhet" ble den en enorm salgssuksses over hele det spansktalende Amerika og Spania.
Ingen andre har oppnådd slike salgstall og det fra en nesten ukjent forfatter fra Colombia. Det var denne boka han fikk nobelprisen i litteratur for i 1982. Han skrev mange filmmanus jobbet i colombiansk tv og var svært mangesidig. De bodde både i Venezuela og Europa innimellom at de levde i Colombia.

Tradisjonell billedkunst i tekstil fra Colombia

Så nå skal det bli morsomt å lese denne boka på ny, med nye øyner og erfaringer.
Men, jeg åpner utstilling på lørdag, sammen med broren min Geir, så det må nok vente litt til åpningen er over.  Kommer mer fra boka i seinere innlegg...