En kjent roman som har mange tolkninger
Emily Brontë f.1818 - 1848 i Yorkshire. Der bodde hun sammen med
sin far, pastoren og sine to søstre Charlotte og Anne. Alle de tre søstrene
utgav bøker. Emil gav ut bare en roman, det var denne Stormfulle Høyder.
Hun var den store drømmeren av søstrene Brontë. Emily sin bok Stormfulle høyde
ble ansett for å være for dristig for sin tid, så hun havnet litt i skyggen av si
søster Jane Eyre. Nå i dag regnes denne romantiske og ganske så tragiske
fortellingen som en av verdenslitteraturens fremste kjærlighetsromaner.
Jeg leser denne som bok i lesesirkelen 1001 bøker, med tema for oktober:
Victober som betyr bøker fra Victoriatiden. Da måtte det bli noe om slott og
kjærlighet.
Til boka: Dette er en bok som ved første øyekast bare kan leses som en kjærlighetsroman,
men det er den absolutt ikke, den er så mye mer. Boka starter med at Mr. Lockwood,
år 1801 leie eiendommen Thrushcross Grange som eies av Heathcliff, som bor på
Wuthering Heights ikke så langt unna. Der bor han sammen med svigerdatteren sin
Chathy og hennes halvbror Hareton Earnshow. Derfra går fortellingen tilbake i
tid og vi får vite hva som skjedde i tre generasjon bakover. Den tar for seg
tidsbilde, kjærligheten, omsorgen og tolker det samfunnskritisk på en skarp og
frimodig måte. Særlig forholdet fattig - rik, menneskesynet og rasisme.
Det er Heathcliff, hittebarnet eller
sigøyneren som han ble kaldt som er den egentlige hovedpersonen i boka, synes
jeg. Det er hans liv og hvordan han ble mottatt som barn som har skapt han til
den mannen han ble. Adoptivfaren Earnshaw, var god mot han, men når han døde ble
han bare sett ned på av søsknene, han ble betraktet som en rival og ble
behandlet uverdig av alle i huset, til og med av tjenerne. At han ble en mann
som ikke fikk den omsorg og kjærlighet som barn han trengte, og seinere at han
ble snytt for Catherine var nok et for stort psykisk press på han. Dette kan ha
gjort han til den vonde og strenge, ulykkelige manne han ble.
Kort om hendelsen og historien: Heathcliff vokste opp med
Catherine som var hans lekekamerat, han forgudet og var forelsket i. Hun sviktet
han og giftet seg med en annen og han giftet seg med Isabella kort tid etter.
Catherine døde i barsel og datteren ble oppkalt etter moren, Chathy. Heathcliff
og Isabella fikk sønnen Linton. Boka spinner for det meste rundt dem, men også
hvordan det gikk med hel og halvsøsknene i historien.
Det er utrolig gammelmodig syn på kvinner, som ikke kunne arve,
men skulle giftes bort. Ikke til hvem som helst men for å få under seg mer og
mer eiendom og gods. Kvinnene hadde ingen rettigheter og jeg har nok lest boka
med det samfunnskritiske øye. Hvordan forhold menneskene levde under, hvordan
de så på mennesker med en annen hudfarge.
Det er mange fortellerstemmer og
det kan til tider ta en stund å skjønne hvem som forteller hvor, men det gikk
greit. Komposisjonen er god, men stadige forventninger og litt morsom slutt der
to får hverandre i graven, om ikke annet. Det var mange morsomme partier, noen
litt tåredryppende og triste, fortalt nøkternt og med en passe dose ironi.
En bok jeg trodde skulle bli
kjedelig, men som absolutt ikke ble det!
Stormfulle høyder, engelsk tittel: Wuthering Heights -1847, 335 sider, lånt på biblioteket
Nå har jeg vært og lånt filmen fra 2009 med Tom Hardy, Charlotte
Riley og Andrew Lincoln. Ser frem til å se den.
