"Å være forfatter er
merkelig, sier hun. Å skrive fram en person som beveger seg, med
tanker og sinn og noen ganger på grunn av seg selv blir stående i fare for å
miste livet. Samtidig som man skal holde fast på sin annerledes het."
Noen tanker jeg sitter igjen med etter å ha lest denne grønne, skjønn liten fortelling hun skrev tre år før hun døde.
Det militærgrønne Heftet: En flott biografisk
oppsummering av hennes liv, med bilder på 23 sider.
«Å skrive er den
helligste gjerning som finnes, en måte å skape orden og kaos på, en
kjærlighetsakt»; sier Marguerite Duras.
Sør Vietnam – ble hennes skjebne, menneskelig så vel som
litterært. Marguerite Donnadieu ble født i Saigon, 4 april 1914. I den franske
kolonien bodde hun med mor, far og sine to søsken, hun var den yngst av barna.
Foreldrene var relativt velstående, det var idealismen som hadde brakt den
franske familien til Vietnam (eller fransk Indokina som det het den gangen).
Faren var matematikklektor og skrev lærebøker og kom seg
høyt opp i skoleverket. Moren var lærer i grunnskolen. De jobber seinere i 1918,
Kambodsja, der foreldrene blir syk, faren ble sendes tilbake til Frankrike, døde.
Moren går inn i depresjon og galskap. Moren mister all status og de måtte lever et
fattig liv i Vietnam.
Marguerite, sa at hun aldri hadde
hatt noen far. Noe som er synlig i hennes negative farsbilde eller helt vekk,
står det. Hun var vitner til overklassen som levde i sus og dus, mens
Vietnameserne døde av sult. Moren forgudet hennes ene bror og selv ble
Marguerite familien sorte får som oppførte seg lite dannet og utsatte familien
for folkesnakk. I 1931 flytter mor og barna tilbake til Frankrike, betalt av Marguerite,
sin kinesiske elsker. Marguerite drar aldri tilbake til Vietnam, mens moren og
en bror flytter tilbake dit. Hun følte
seg sviktet av moren.
Marguerite, studerte jus og statsvitenskap i Paris. 1939
gifter hun seg med Robert Antelme, hun mister sitt første barn og Robert blir
satt i konsentrasjonsleir under krigen, overlevde. Hun skiller seg fra han og
gifter seg med forfatteren Dionys Mascolo, de får sønnen Jean. Det varer til
1957, det året moren dør. Hun frasier seg all arv for å bli kvitt familien for
alltid. Duras navnet tok hun som psevdonym og seinere som forfatternavn, farens
hjemby het Duras.
Hun levde i et forhold med en ni år yngre forfatter, Gerard Jalot. Gjennom og med han begynte hun å skrive episk stoff til film og teater. Til han dediserte hun romanen «Moderato Cantibile» fra 1958. Den har jeg og skal lese.
Hun har skrevet utrolig mye, imponerende mye av bøker, filmmanus,
skuespill og filmarbeid. Hun levde et svært hardt liv, med alt for mye alkohol
og sigaretter som ødela helsen hennes. Hun levde tross dette, med mye sykdom
til 3, mars 1996.
Vil du se bildene jeg tok i Sør og Nord Vietnam på Marit og min andre tur til Vietnam våren 2019
Vår første tur til Vietnam 2014 var Hanoi, Hoi An og Da Nang
