Annie forteller i denne boka en svært personlig opplevelse fra hun var 17 år og
dro på feriekoloni til Normandie, der hun skulle jobbe med aktiviteter for barn. Hun var oppglød over å
komme hjemmefra, særlig å komme vekk fra morens øyner som hang ved henne, og
passet på henne hele tiden. Hun sitter og ser på bilder og minnes sommeren
1958, leser brevene fra den gang og prøver å memorere alt som skjedde. Var
dette virkelig meg? Den virkelig Annie, den jeg var når jeg var 17 år, spør hun seg selv om. Derfor kaller hun denne boka for selvbiografisk, roman.
Hun danser med aktivitetslederen H, en mann hun blir med på rommet til etterpå og tilbringer en natt sammen med han. Han blir hennes først mann som hun har sex med. En voldsom opplevelse for henne som preget henne for resten av livet, og hennes skriving. Nesten 60 år seinere skriver hun denne boka.
Hun ble så forelsket
i H, men dagen etter så han ikke engang på henne, hun betydde ingen ting for
han, men det satte dype spor i Annie. Hun ble ulykkelig forelsket i denne
mannen og dette preget henne voldsomt. Hva hadde hun gjort, det var skammelig,
hun følte selvforakt og ingen måtte få vite noe om dette.
Natten etter havner hun sammen med Jacques, hun lånte ut kjønnet til han, helt uten betydning var dette for henne. Hun tenkte bare på H, aktivitetslederen. Hun ble omtalt som hore av de andre, men siste natten H. var der, elsket de igjen. Han dro uten å si farvel.
Annie ble besatt av denne mannen, og disse seks ukene er hun stolt over alt hun har opplevd, hun var blitt noe annet. Det stemte nok ikke helt for hun sluttet nærmest å spise og utvikler bulimi når hun starter på lærerskolen.
På lærerskolen, bodde hun på et strengt nonne-internat. Det var med avsky hun var omgitt av alle jentene, - menstruasjons-bindene, noe som hadde uteblitt hos henne. Hun mistet menstruasjonen i et år. Hun og venninnen Mari- Claude, de var kritiske til lærerskolen og hun vil ikke bli lærer.
Hun slutter og tar seg jobb i England. Der blir hun venninne med R, de gjør ganske mye gale ting. Det er i England på høsten 1960 at hun blir bevisst på hva hun vil. Hun vil skrive og starter opp med litteraturstudiene sine.
En bok jeg synes forteller veldig bra om hvordan man så på, og var oppdradd til å se på seksualitet. Hvor ærbare man skulle være og hvordan man så på kjønnsrollene den gangen, og hun brøt alle konvensjoner. Hun prøvde å være en fri kvinne uten å ha noen referanser til hvordan man skulle takle kåte menn. Heldigvis har vi fått et mer åpent syn på dette og kan i alle fall snakke om det og være mer åpen om konsekvensene. Man føler heller kanskje ikke den skammen i dag, over å ha gjort noe slik på samme måte, tror jeg.
En fengslende og fin bok, hun fanger tiden og hendelsene på brutalt, forståelig og vakkert vis. En bok jeg synes nærmest bør stå på lese-lista i VG. Skole.
Utgitt på Gyldendal 2021 på Norsk, 170 sider ink. etterord
