Å lese denne feministiske klassikeren av
Virginia Woolf var en opplevelse!
Et eget rom er en nøkkel til Virginias forfatterskap. Essayet er
basert på en forelesning om kvinner og litteratur holdt i Cambridge i 1928. Det
er et kraftig innlegg for kvinners behov for økonomisk uavhengighet og
personlig frihet, ført i pennen med Woolfs særegne stilistiske letthet og
eleganse. (utdrag av det
som står bak på coveret.)
Om Kvinner og Litteratur:
Dette er en fantastisk god moderne feministisk tekst. Hun ser
tilbake på hvordan kvinner har tatt seg tid og har hatt mulighet fort å kunne
skrive, tørre det og hadde muligheten/frihet (penger og papir) for å skrive opp
gjennom tidene.
"ET EGET ROM" kom ut i 1929 og er hennes mest
populære bok. Mange begreper og utsagn om kvinnelitteratur er hentet fra
nettopp denne boka og svært mange ting er like aktuelle i dag..
Virginia selv fikk ingen utdanning på noen skole, det var
foreldrene som lærte henne det hun var nødt til å lære for og grei seg i
hverdagen.(Som det het: å kunne skrive og regne). Mens brødrene hennes fikk gå
på College og fikk gode stillinger. Virginia synes det var urimelig at hun ikke
fikk studere og lære seg studieteknikk osv.
Hun var vokst opp med mange bøker i hjemmet, men en dag gikk hun til
et bibliotek og ble stoppet. Kvinner fikk ikke låne bøker, damer har bare
adgang sammen med menn, eller har en skriftlig anbefaling med seg. Hun synes
dette var helt urimelig og begynte å fundere over: Hva kunne egentlig kvinner
gjøre uten menn? Kunne de gå i begravelse uten en mann, eller en manns
samtykke? Slike bagateller (ville menn si) undrer hun seg over.
Hun forteller: Den kjente historien om William Shakespeares søster
Judith- hun som var like så begavet som sin bror, men som ble dømt til
taushet fordi kvinner var utestengt fra det elisabetanske teateret og dermed
fra de praktiske erfaringene de trengte for å bli dramatikere. - og mange andre
historier.
Boken er skrevet som et foredrag (se øverst) og hun henvender seg
humoristisk og morsomt der hun forteller kvinnenes historie med å skrive.
Hvorfor og hvem som skrev og hvor viktig det var med
"Et eget rom - Kvinner trenger tid, Frihet og muligheter for
å kunne skrive",
sier hun.
Hjalp det å være adels-dame eller gjorde man seg bare til latter
ved å skrive?
På 1700 tallet var det en middelklasse kvinne, Apha Behn, som
måtte livnærte seg med å skrive fordi hun var blitt enke. Når unge piker sa de
ville skrive ble de gjort narr av og ble kalt fru Behn. Men, fru Behn fikk det
til og beviste at det gikk an å skrive og leve av det. Dette fikk praktisk
betydning og endringer for mange kviner etterhvert på slutten av 1700
tallet og flere begynte å spe på lommepengene sine ved å skrive.
På 1800 tallet. Jane Austin,(1775 - 1817) skrev i skjul i
dagligstuen, ingen skulle vite at hun skrev. Hun dekket manus til når det
knirket i døren og ingen fikk se. Hvordan hun fikk skrevet ned følelsene sine
mellom hver gang hun ble avbrutt, kan man undre seg på.
Charlotte Brontë (1816 - 1855) den eldste av de
tre søstrene Brontë.
Hun levde et så lukket
liv og lengtet ut etter å se og oppleve verden slik menn gjorde det. Hun solgte
opphavsretten til bøkene sine for en engangssum, fem hundre pund!
Virginia Woolf(1882-1941) arvet penger etter en gammel tante, 500
pund i året og kunne derfor skrive. Hun fikk heller ingen barn, men var gift
Leonard Woolf, som var jøde. Begge døde i 1941.
En fantastisk informativ og fin bok!
Jeg fikk et helt annet bilde av Virginia Woolf etter å ha lest
denne boka. Jeg har bare tenkt på henne som forfatteren som ble seksuelt
misbrukt som barn og fikk lidelser etter det og at hun tok sitt eget liv ved å
gå i elva med lommene fulle av stein. (Hun var gift med en jøde, de sto på
nazistenes lister under 2.verdenskrig, de var enige om ikke å bli tatt)
Sitat Virginia Woolf:
Intellektuell frihet står og faller med materielle ting.
Poesi står og faller med intellektuell frihet.
Og kvinner har alltid vært fattige, ikke bare i to hundre år, men
fra tidenes morgen
biografien av Hilde Hagerup og De dro
til Fyret
Denne boka inneholder to ulike tekster "Et eget rom" og
"Tre Guineas". Jeg har kun lest den først fordi den er kjent for å
være det beste hun har skrevet. Tre Guineas regnes som hennes dårligste, så
den hoppet jeg over, denne gangen. Skrevet 10 år etter Et eget rom.
Utgitt på Pax 2012, i ny oversettelse av Merete Alfsen
Sider 117, m. Tre Guineas 324
Lånt på biblioteket