Marta Breen "Hvordan bli (en skandinavisk) Feminist"

 

Marta Breen har her en mengde faktaopplysninger og forteller i korte konsise setninger om hvorfor det er viktig å være feminist i dag. Hun referer til svært mange kjente kvinner som har skrevet om temaet. Utrolig spennende og godt fortalt.  

Hun er i denne lille boka innom så mange ting, men jeg kan jo nevne noe: Marta vil at/oppfordrer alle kvinner: Dere bør tjene deres egne penger, det gir pensjon som man kan leve av seinere. Vet du hvor mye en minstepensjonist får i mnd? Hvordan kvinner har blitt tatt på alvor etter #metoo og hva det har betydd for kvinner og mennenes syn på kvinner i dag.

Marta Breen sier vi er inne i den 4 bølgen av feminisme opprør nå. I de bølgene som har vært har det vært ulik temaer: abortloven, krisesenter og barnehager osv. Vi har fått bedre likestilling på mange punkter, blant annet verdens beste pappa-permisjon.

Nå er det vår tur, vi er lei av at menn trekker frem menn og vi vet at menn får lettere det de skriver på trykk. Hun sier at f.eks. er det 8 av 10 Wikipedia sider som handler om menn. Gutter blir sponset i sport, får gode trenere, noe sjelden jenter opplever. Hvorfor er det slik? 

Hun nevner boka "Kvinne kjenn din kropp" der kom det frem mye nytt. Den boka ble en seksual revolusjon for mange, husker det veldig godt! Unge kvinner (alder s-gruppe) får i dag støtte til prevensjonsmidler i Norge, i andre land er det straffbart. Der det ikke er lov blir det enda mer porno, som særlig unge ser på og gir dem alt for høye forventninger og skaper unødvendige problematisk forventninger og overgrep. Porno drives av menn, eies og filmes av menn.

Vi kvinner har 8.mars, hvordan feirer vi den? Håper det ikke er med blomster og kake. Menn har sin dag 19. november, er det mange som gjør noe med den dagen?

Hun forteller om menn som blir stilt de samme spørsmål som kvinner ofte blir spurt om. Eks. etter en film premiere: Hvem har designet dressen din og hvorfor har du valgt den fargen? osv.  Da blir menn helt tause .... Flere bøllekurs for jenter må vi få til! 

Men, behold navnet ditt, det er din identitet, sier Marta Breen. Det er jeg så enig i. NB: det har jeg alltid lurt på hvordan kvinner har klart å skifte navn. Når jeg giftet med var det for mye av min identitet som var knyttet til navnet mitt, fra utdanning ol. som gjorde at jeg aldri ville ha giftet meg og fått hans navn Larsen. Våre barn ble også hetene mitt etternavn, noe Marta også mener man må spørre hverandre om, ikke ta det som en selvfølge at navnet skal være farens etternavn. 

Helt til slutt så vil jeg nevne at de unge er interessert i å vite mer om likestilling. Det vet jeg etter mitt undervisningsopplegg som jeg hadde i Kunstbanken for over 300 hundre 7. klassinger i høst i forbindelse med min utstilling hvor jeg hedret 40 unike kvinner og snakket om dem.   

Lån, kjøp eller skaff deg denne boka, og les den! Denne dama har mye fornuftig å si!

Lånt på Book bites (last ned appen så er du i gang) 

Et eget rom av Virginia Woolf

Å lese denne feministiske klassikeren av Virginia Woolf var en opplevelse!

Et eget rom er en nøkkel til Virginias forfatterskap. Essayet er basert på en forelesning om kvinner og litteratur holdt i Cambridge i 1928. Det er et kraftig innlegg for kvinners behov for økonomisk uavhengighet og personlig frihet, ført i pennen med Woolfs særegne stilistiske letthet og eleganse. (utdrag av det som står bak på coveret.)

Om Kvinner og Litteratur:

Dette er en fantastisk god moderne feministisk tekst. Hun ser tilbake på hvordan kvinner har tatt seg tid og har hatt mulighet fort å kunne skrive, tørre det og hadde muligheten/frihet (penger og papir) for å skrive opp gjennom tidene.

 "ET EGET ROM" kom ut i 1929 og er hennes mest populære bok. Mange begreper og utsagn om kvinnelitteratur er hentet fra nettopp denne boka og svært mange ting er like aktuelle i dag..

Virginia selv fikk ingen utdanning på noen skole, det var foreldrene som lærte henne det hun var nødt til å lære for og grei seg i hverdagen.(Som det het: å kunne skrive og regne). Mens brødrene hennes fikk gå på College og fikk gode stillinger. Virginia synes det var urimelig at hun ikke fikk studere og lære seg studieteknikk osv.

Hun var vokst opp med mange bøker i hjemmet, men en dag gikk hun til et bibliotek og ble stoppet. Kvinner fikk ikke låne bøker, damer har bare adgang sammen med menn, eller har en skriftlig anbefaling med seg. Hun synes dette var helt urimelig og begynte å fundere over: Hva kunne egentlig kvinner gjøre uten menn? Kunne de gå i begravelse uten en mann, eller en manns samtykke? Slike bagateller (ville menn si) undrer hun seg over.

Hun forteller: Den kjente historien om William Shakespeares søster Judith- hun som var like så begavet som sin bror, men som ble dømt til taushet fordi kvinner var utestengt fra det elisabetanske teateret og dermed fra de praktiske erfaringene de trengte for å bli dramatikere. - og mange andre historier.

Boken er skrevet som et foredrag (se øverst) og hun henvender seg humoristisk og morsomt der hun forteller kvinnenes historie med å skrive. Hvorfor og hvem som skrev og hvor viktig det var med

"Et eget rom - Kvinner trenger tid, Frihet og muligheter for å kunne skrive", sier hun.

Hjalp det å være adels-dame eller gjorde man seg bare til latter ved å skrive?

På 1700 tallet var det en middelklasse kvinne, Apha Behn, som måtte livnærte seg med å skrive fordi hun var blitt enke. Når unge piker sa de ville skrive ble de gjort narr av og ble kalt fru Behn. Men, fru Behn fikk det til og beviste at det gikk an å skrive og leve av det. Dette fikk praktisk betydning og endringer for mange kviner etterhvert på slutten av 1700 tallet og flere begynte å spe på lommepengene sine ved å skrive.

På 1800 tallet. Jane Austin,(1775 - 1817) skrev i skjul i dagligstuen, ingen skulle vite at hun skrev. Hun dekket manus til når det knirket i døren og ingen fikk se. Hvordan hun fikk skrevet ned følelsene sine mellom hver gang hun ble avbrutt, kan man undre seg på. 

Charlotte Brontë (1816 - 1855) den eldste av de tre søstrene Brontë. Hun levde et så lukket liv og lengtet ut etter å se og oppleve verden slik menn gjorde det. Hun solgte opphavsretten til bøkene sine for en engangssum, fem hundre pund!

Virginia Woolf(1882-1941) arvet penger etter en gammel tante, 500 pund i året og kunne derfor skrive. Hun fikk heller ingen barn, men var gift Leonard Woolf, som var jøde. Begge døde i 1941.

En fantastisk informativ og fin bok!

Jeg fikk et helt annet bilde av Virginia Woolf etter å ha lest denne boka. Jeg har bare tenkt på henne som forfatteren som ble seksuelt misbrukt som barn og fikk lidelser etter det og at hun tok sitt eget liv ved å gå i elva med lommene fulle av stein. (Hun var gift med en jøde, de sto på nazistenes lister under 2.verdenskrig, de var enige om ikke å bli tatt) 

Sitat Virginia Woolf:

Intellektuell frihet står og faller med materielle ting. 

Poesi står og faller med intellektuell frihet.

Og kvinner har alltid vært fattige, ikke bare i to hundre år, men fra tidenes morgen

Andre bøker jeg har lest av Virginia Woolf, 

biografien av Hilde Hagerup og De dro til Fyret

Denne boka inneholder to ulike tekster "Et eget rom" og "Tre Guineas". Jeg har kun lest den først fordi den er kjent for å være det beste hun har skrevet.  Tre Guineas regnes som hennes dårligste, så den hoppet jeg over, denne gangen. Skrevet 10 år etter Et eget rom.

Utgitt på Pax 2012, i ny oversettelse av Merete Alfsen

Sider 117, m. Tre Guineas 324

Lånt på biblioteket

   

To bøker om "Betzy Kjelsberg" En pioner, brobygger og feminist" av Ingulstad, Frid og Folkvord, Magnhild

Betzy Kjelsberg  f.1866 - 1950 en viktig foregangskvinne, kvinnesakskvinne, 

politiker, feminist og hun var mor til seks barn.

 Betzy var ingen rikmanns datter, men hadde store ambisjoner om å få en utdannelse og gjøre noe med lovene, fordi hun synes det var så store klasseforskjeller mellom fattige og rike. Hun startet på det første artium- kurset for kvinner i Kristiania, 17 år gammel. De var seks kvinner som utgjorde Halds Privatskole i Damstredet, 1883. Samme år opprettet hun og medelevene diskusjonsforeningen Skuld. De fikk en rekke medlemmer blant annet Cecilie Thoresen, Norges første kvinnelige student. Brått var hun inne i kvinnesak som skulle bli hennes røde tråd gjennom livet

Hun var Norges første fabrikkinspektør fra 1910 med ansvar for ca. 2000 bedrifter spredt utover Norges land. Betzy var opptatt av sikkerhet, arbeidsforholdene de jobbet under, de 23 000kvinnene som jobbet i fabrikker i Norge.  Når man tenker på at det var ca. 895 av dem var barn mellom 12-14år og mellom 16-18 år var det 4830. De jobbet tolv timer i døgnet hver dag.

Jeg må innrømme at jeg kom ganske tilfeldig over denne kvinnen, men for en kvinne!
Hun fikk virkelig utrettet utrolig mye. Jeg startet med å lese denne boka.
Forfatteren sier selv av dette er en bok med fakta og litt fri fortelling. Betzy skriver lite om memoarene sine, derfor har hun tatt fantasien til hjelp. Det som var viktig var å få frem hvor målbevisst, energisk og dyktig Betzy var for å bedre kvinner og barns rettigheter og levekår.

Det ble litt mye diktning om romantikk og rundt møter, men jeg lot meg imponerer av kvinnen. Så, det gav meg lyst til å finne ut litt mer konkrete faktaopplysninger om denne driftige kvinnen. Det fant jeg i boka som kommer under av Magnhild Folkvord.

Boka ble utgitt på Cappelen Damm i 2015,
247 sider.
Kilde: biblioteket

En god biografi, en virkelig reflektert bok om Betzy Kjelsberg!

Faren til Betzy, Børresen dør når Betzy bare er 6 år gammel. Han var skipper på et lasteskip som gikk mellom Norge og Skottland. Moren til Betzy var fra Skottland, så Betzy behersket både engelsk og norsk.

Faren etterlot seg bare gjeld, men moren leide en stor leilighet og drev et lite pensjonat i Drammen.

Moren giftet seg på ny og Betzy hun fikk tre nye søsken. Familien flyttet til Kristiania da hun var 12 år. Hun ble konfirmert 188 jobbet i to år, før hun kom inn på artiumskurset til Hald, 1883. Der traff hun kvinner som hadde de samme tanker som henne. De fem andre jentene var rikmann døtre, mens stefaren hennes var snill og betalte for skolegangen hennes. (han gikk konkurs, men hun fikk fortsette).

Disse seks jentene startet "Skuld ", en kvinnegruppe til kvinnesakens fremme med politiske formål:

-for likhet mellom kjønn, -for fysisk aktivitet og - frihet til å gå uten korsett, høye hæler osv.

Dette ble den røde tråden i Betzy Kjelsberg liv: Å krever rettferd og likeverd for kvinner.

Fra denne gruppa fikk Betzy kunnskap, erfaring og inspirasjon som hun tok med seg videre i sitt arbeid med kvinneorganisasjoner, lokalt, senere landsomfattende og etterhvert internasjonalt.

Camilla Collett var en kvinne mange så opp til, på den tiden.

Betzy forelsker seg i den fem år eldre juristen Oluf Fredrik Kjelsberg. Gifter seg 1885 og får sønnen Otto i 1886 i Drammen der Oluf åpnet eget sakførerkontor. De fikk fem barn mellom 1892- 1901, men de hadde både kokke og barnepike, for at hun kunne være så politisk aktiv. Betzy jobbet for Oluf, på sakførerens kontor på dagtid.

Hun skilte seg ut, hun var en friskus og hun var alltid på farten på sin sykkel som hun fikk i 1894, det vekket oppsikt og mye omtale,(baksnakking) i Drammen, men etterhvert kom mange henne i møte og skjønte hvor mye bra hun fik utført i sitt lange liv.

Det er så mye jeg kunne skrevet om denne kvinnen, men her er de viktigste merittene hennes:

I 1884 var hun sentral i etableringen av Norsk Kvindesaksforening

I 1894 dannet hun Kvinnelig Handelsstands Forening

1 1896 dannet hun Drammen Kvinnesaksforening

I 1899 var hun sentral i etableringen av Kvinnelig Stemmerettsforening

I 1899 dannet hun Drammen Sanitetsforening

I 1903 dannet hun Drammen Kvinneråd

I 1904 var hun med i Norske Kinders Nasjonalråd, også som leder

I 1905 ble hun innvalgt i Kommunestyret for Avholdspartiet

I 1909 ble hun Norges første fabrikkinspektør for hele Norge

1 1926 - 38 var hun med i sentralstyret for Venstre, som det første kvinnelige medlemmet

Fra 1926 var hun viseformann for Internasjonal Council of Women, var flere ganger i USA.

1935, 30. januar ble hun utnevnt til ridder av 1.klasse av St. Olavs orden "For allmennyttig virksomhet"

1916, fikk hun Kongens fortjeneste av gull.

Betzy Kjelsberg er oldemor til Siv Jensen FRP og Nina Jensen WWF

Utgitt på Samlaget 2016,
371 sider + register
Kilde: Biblioteket