Viser innlegg med etiketten utkom i 1988. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten utkom i 1988. Vis alle innlegg

fredag 3. april 2015

Hoem Edvard "Ave Eva"


Et mesterverk og en vidunderlig vakker, trist og viktig historie!

Boka var kandidat til Nordisk Råds pris i 1988, men kom dessverre ikke til topps. Denne boka er et mesterverk av en bok, helt fantastisk! 

Dette er historien om Edmund Sakneviks liv og skjulte bakgrunn. "Han var den siste bonden inni fjordane som dyrka roser og trudde på himmelen".

Edmund arver gården etter onkelen si  og uten kunnskap starter han opp med kyr, restaurering av gården som hadde stått til forfall i mange år, han satte seg inn i drift og satset for fult på gårdsdrift.
Det er mye man kan si om Edmund, men han hadde en vanskelig barndom, vokste opp på barnehjem og ble sendt til onkelen om somrene for å jobbe hos han. Han var en intelligent gutt som tok artium og bodde i Bergen og fikk en vennekrets der på 60tallet. Han fikk også kjæreste, Marianne og sønnen Rein som han en dag dro ifra, uten å si noen ting. Ingen vet hva han bedrev i 13 år og det vil han ikke ut med, men noen klarte å oppspore han og gitt beskjed om at gården hadde han arvet, og derved kom han hjem til Kvitsund.

Siri var formelt gift med Hermann, han var sporløst forsvunnet og hadde vært borte i seks år. Siri var egentlig glad han ikke var der mer, for de passet ikke sammen. Hun fikk Ingvild med Hermann når hun var ung og umoden bare 17år gammel. Hun hadde en dragning mot Edmund og elsket han, men hun var sjalu og egenrådig.
Siri sin trang til å være selvstendig og fri kvinne er et tidstypisk trekk fra 70 tallet når hun dukker opp. Det er flotte tidsskildringer av folkene i Kvitsund, folks nye smak innen stil, arkitektur, klær, utsenende,  matlaging osv er flott beskrevet. 

Dette er historien om det moderne olje Norge. Hvordan Statoil gikk fram og eksproprierte steder som var strategiske for sine ilandføringsstedet i Norge av gass og olje. Edmund får besøk av sin gamle vennekrets fra Bergen, men kjenner de hverandre mer? Er de de samme menneskene, nå med utdannelse, kone og barn?........dette må du les selv.

Edmund har mange trekk lik hovedpersonene i mange av bøkene til Hamsun, dette er et spesielt og spennende grep som fanget meg. Edmund var så engasjert, men sky, sjenert på en sjarmerende måte, men samtidig vil vise at han er stormann og klær seg spesielt, i gul lindress. 
Snill på alle måter og han, ser den sårbare og hjelpeløse i personen, slik han tok seg av Ingvild når hun ble sittende i rullestol og Siri dro til Oslo for å studere. Samtidig, rakrygget tok han på seg ansvaret som fosterfar for henne, på en anstendig, forsvarlig  og voksen måte.

John Miltons store dikt "Paradise Lost" har en sentral plass i Ave Eva og blir stadig ref. til. Dette er et epos skrevet for 500 år siden og som enda ikke var oversatt til norsk. Men, det gikk heller ikke bra for Edmund..

Det kan fortelles mye fine sekvenser fra boka, om hvordan barndommen var, foreldrene, prestegården og hva den inneholdt, løyndommen om Morten osv. men, det er best du leser den selv.

Boka er komponert slik at det veksles mellom, å få  fortalt historien fra Siri sitt ståsted og vekselvis fra Edmund, meget imponerende utført. Hold nesten på å glemme at det er en forteller med også innimellom.

Hoem fyller en plass etter Hamsun står det bak på cd, det støtter jeg absolutt! 
En vidunderlig roman, et lesereventyr om Norges utvikling. Den har så mange plan og så mange nyanser den spiller på, både ovenfor oppveksten, ungdomstiden, hjelpeapparat, bonden, kjærligheten, trofastheten, stoltheten, sårheten og lengselen som holdt han gående ved å lete etter sønnen Rein, som ikke ville ha noe med han å gjøre....

Dette er den mest fantastiske boka jeg har hørt på lenge, det er sikkert å vist!

Utkom i 1987 men på lydbok i 2008 på lydbokforlaget.no
Edvard Hoem leser selv, fantastisk som alltid!
spilletid 9timer og 46 min
Bilde jeg tok av Hoem i vinter på Hamar, 
da han hadde omtale om sin siste bok


Til Slutt:
Jeg har hørt enkelte kapitler både to og tre ganger for å tenke over, referere til egne opplevelser i ungdomen, ung voksen og seinere. Kanskje jeg ble så betatt av denne boka fordi den minnet meg alt for mye om mitt liv, på et plan. 
Vi kjøpte nemlig gård,  flyttet til bygda i 1980 og drev i nesten 20år som bønder med sau, bier, bikkjer, unger, jobbet utenom  begge to og familieliv. Det var ikke bare, bare med skyhøye renter på 80tallet og masse slit som det står så godt beskrevet om i boka. 
Bare å ikke være fra bygda!-være anderledes, skille seg ut, det var ikke enkelt, osv,osv, så jeg kjente meg så godt igjen.
Her er en link til hvordan det endte for oss, ganske anderledes enn Edmund : HER