Bilde fra Cartagena, Colombiaturen 2001
Gabriel Garsia Marquez er en stor forfatter og nobelprisvinner i litteratur fra 1982, fra Colombia. Jeg hørte dette at han var død på radioen på hytta, hvor jeg har mesteparten av mine romaner. Der fant jeg igjen hans fantastiske bok "Hundre års ensomhet" og startet å lese den på ny.
Cartagena, bybilde
Colombia har ikke så mange kjente forfattere, eller det som er mer rett å si: Vi kjenner ikke så mange forfattere derfra, eller de er ikke oversatt fra spansk til norsk. Men, Gabriel Garsia Marquez er som et nasjonalsymbol og regne i Colombia og med det erklærte de landesorg i tre dager. Fantastisk!
På standa ved Barranquilla, der han gikk på skole,
dette er mannen og datteren min i 2001
Jeg var utrolig opptatt av han for 25 år siden, for da gikk vi å ventet på å hente adoptivbarn i fra Colombia. Så jeg prøvde å sette meg inn i alt mulig fra dette landet og historiene hans fenget meg. Til sommeren er det 25 år siden vi dro langt oppe i Andelsfjellene, Manizales og hentet tre barn/søsken med oss hjem. De er nå voksene og vell etablerte men, vi planlegger nå en tur tilbake dit for å kikke oss litt mer rundt omkring sammen med barna? Vi får se.
Bildene er hentet fra turen vi var på til Cartagena, helt nord i Colombia i 2001. I Cartagena og nabo byene/ områdene bodde og levde Gabriel Garsia Marques i mange år av sitt liv.
Utenfor havnebyen Cartagens, vakre karibien
Litt fakta om han hentet fra faktaheftet til "århundrets bibliotek":
Gabriel Garsia Marquez, ble født 6. mars, men om det var i 1927 som faren hevdet eller i 1928 strides de lærde om. Han var sønn av Luisa som var en kvinne fra god familie og en landarbeider. Hennes familie likte ikke dette, men vesle Gabito kom til å vokste opp hos sine besteforeldre og levde sine først åtte å sammen med dem. Hjemme hos oberst Nicolas Marquez og Tranquilina i deres stor villa "full av spøkelser".
Bestemoren var en stor forteller og var åpen for overtro. Hun skilte lite på det levende, døde eller de hinsidige. Når hun fortalte, lød det fantastisk, selv om hun ikke skilte så mye mellom det hverdagslig og den magisk fantasien. Gabriel sier at "Alt jeg har skrevet om, skjedde før jeg fylte åtte år", en fantastisk påstand!
Han studerer til jurist men gir opp dette og blir spaltist og journalist i ulike aviser og magasiner. Han giftet seg med Mercedes og fikk to sønner med henne. Hun var hans støtt og stabilitet hele livet hans. Da han i 1967 utga "Hundre års ensomhet" ble den en enorm salgssuksses over hele det spansktalende Amerika og Spania.
Ingen andre har oppnådd slike salgstall og det fra en nesten ukjent forfatter fra Colombia. Det var denne boka han fikk nobelprisen i litteratur for i 1982. Han skrev mange filmmanus jobbet i colombiansk tv og var svært mangesidig. De bodde både i Venezuela og Europa innimellom at de levde i Colombia.
Tradisjonell billedkunst i tekstil fra Colombia
Så nå skal det bli morsomt å lese denne boka på ny, med nye øyner og erfaringer.
Men, jeg åpner utstilling på lørdag, sammen med broren min Geir, så det må nok vente litt til åpningen er over. Kommer mer fra boka i seinere innlegg...
