"Mannen som elsket Sibir" av Roy Jacobsen og Anneliese Pitz

 En fortelling om mange års opplevelser i Sibir for over 100 år siden.

Vi følger den tyske naturvitenskapsmannen og eventyrere Fritz Dörries (1852 - 1953) på hans eventyrlige reiser i 22 år på flere turer til Øst- Sibir. Fritz var som en blanding av Lars Monsen og Carl von Linne, modig og dyktig. Vi kan takke han for mange etnografiske ting og kunnskaper han tok med seg til Europa, men aller mest alt han samlet og klassifisert i naturen fra Øst-Sibir. 

Fritz sin reise startet da han var 25 åring ved å gå til fots gjennom Japan i 1877, den gang var det krig i landet og han fikk derfor lite kontakt med folket. Han kom seg videre med båt til Øst-Sibir, hvor han kartla Suifun og områdene rundt elva Ussuri, øst og sør for Bajkal.

Sammen med vennen Wanka dro de til den (nesten) tropiske øya Askold, noe faren ville han skulle. Wanka ble hans følgesvenn, han snakket mange språk og var på samme alder som Fritz. Fritz var samler og gartner, hadde vært soldat og studert biologi. Han hadde vokst opp i en familie som var ekstremt opptatt av entomolog - læren om insekter. Hjemmet i Hamburg var fult av konserverte insekter og utstoppede dyr.

Øst Sibir, i Vladivostok møtte han på broren Henrik på 16 år som hadde klart å overtale foreldrene til å dra av sted. De to reiste rundt sammen i mange år og samlet inn ulike redskaper, husgeråd, våpen, dyr, slanger osv., men også sommerfugler. Alt dette sendte de til Europa og solgte til museer og institutter, slik at folk i Europa kunne bli kjent med hva som fantes ute i den store verden.

De opplevde utrolig mye spennende, farlige tigere og bjørner  som gikk stadig til angrep. Naturen var ikke til å spøke med, det var iskaldt og de kom flere ganger i skikkelig fare. De hadde ofte enormt store utfordringer og opplevde massakre og alt som skjer i et utrygt land. Særlig av bander og rømte fanger, som var sendt til fangeleirer i Sibir. For noen ufattelige historier og opplevelser, de må du lese selv. 

De fanget ikke bare sommerfugler, de fanget også en plagsom tiger som de solgte videre til et sirkus. Han fikk høre seinere at den levde i mange år. Etter hvert ble den tredje broren med på en reise til Sibir. Broren Edmund, han var utdannet preparant, det vi i dag kallet takserdermist. Han hadde reis mange år i Syd-Amerika og hadde sine erfaringer som ble nyttig lærdom på noen av flodene, de dro på.

Fritz ble 101 år gammel, fikk tre døtre. Hver av dem fikk et håndskrevet kopi over hans liv i Sibir. 

Dette skrev han ned under 2. verdenskrig ca 90 år gammel.

Boka har veldig mange fine illustrasjoner, som Fritz har tegnet av mennesker og dyr. De er fine og dyktig utført hvor vi ser ulike folkeraser, med deres særegenhet og alle mulige dyr.

Allerede som 4åring ble jeg forhekset inn i de øst sibirske ødemarker, ved synet av en sommerfugl med det magiske navnet Parnassius nomion.. fra boka. 

 Fritz var oldefaren til Randi Carelius Krogsveen. Han hadde håndskrevet et manus (tre likelydende) på 190 sider som ble med Thecla da hun flyttet til Norge på 30 tallet. Randi ville vite hva som sto i oldefarens skrifter og Roy Jacobsen sin kone Anneliese Pitz har klart å tyde hans skrift og de har oversatt dette sammen. Som endte i denne realistisk og kildenære romanen som Roy Jacobsen har skrevet, om Fritz Dörries sitt liv i Øst - Sibir. 

En fantastisk fascinerende bok, som jeg har kost meg sakte med. Drømt meg vekk og sett for meg strevet og hvor annerledes det må ha vært for over 100 år siden og ferdes i de områdene. For ikke å snakke om de lange reisene til og fra Hamburg til Øst-Sibir.

Jeg har virkelig kost meg og fulgt litt med på kartet. Denne boka har fått min drøm om å reise med den transibirske jernbanen til bare å ha blitt enda sterkere. Fritz tok den i 1898, da sto den ferdig et stykke. 

Men, en dag drar jeg....om jeg får med meg et reisefølge og pandemien gir seg.

Utgitt på Cappelen Damm 2019, 283 sider. Lånt på biblioteket

Færøvik, Torbjørn "Orientekspressen, en vårreise"

En fantastisk flott reiseskildring. Fra London - Istanbul - Samarkand!

Orientekspressen eller Silke vegen er ikke en veg, men mange ulike veger. Tar man tog kan man også komme seg fram til Samarkand på mange ulike ruter som også kan innebære både buss og båt, som Torbjørn Færøvik har gjort i denne boka. Under ser dere ruta han har reist.

Noen korte glimt!

Torbjørn sin tur startet i London og da er han innom flere kjente steder der og snakker om dem før han går på toget. Han starter hele turen med å våkne i tolvte etasje i London-tåke, da begynner han å fortelle om William Turner, maleren som var så dyktig til å male tåke og noen av verkene og motivene hans og om mye, mye annet angående London, severdigheter, historie, politikk osv.

Han tok toget fra St. Pancras Station, med lyntoget til Paris, som tar to timer. Dette går så fort pga. Dover- Calais tunnelen som åpnet i 1994.   En liten digresjon. Går det virkelig så fort, jeg synes vi brukte en evighet med toget gjennom den, da jeg var på klassetur til London i 2010 og det ble fullt kaos da Europa nærmest stoppet opp som følge av askeskyen. Vi brukte 23 timer fra London til København med buss og videre med danskebåten til Norge.

Han ankommer Paris og Eiffeltårnet, til lunch.  Der møter han sin venn arkitekten Gaston.  Det blir mye arkitektur opp gjennom historien iblandet politikk, mens de spiser og seinere vandrer rundt og mye mer før han noen dager seinere drar til München. 

Han ønsketenker at han skulle ha vært med første toget 4. oktober 1883, da Orientekspressen dro på sin første tur. Den gang gikk toget i 70-80km i timen, nå går inn på et høyhastighetstog i to etasjer og har en fart på 290 km i timen.

München, en by jeg må se igjen. Tenk på slutten av 1700 tallet var byen en av de største i Europa.  Byen ble frigjort av amerikanske soldater 30. april 1945, samme dag som Hitler begikk selvmord. Rene guideboka for en tur både til München og Wien som er neste stopp.

Wien er fantastisk, men det er over 40 år siden jeg var der, og fikk med meg et fantastisk minne fra Statsoperaen, jeg må dit igjen!

Like lenge siden er det at jeg tok toget gjennom Ungarn til Budapest, da var det russiske militære over alt og da vi stoppet i en liten by ble vis stoppet på hvert gatehjørne av folk som lurte på hvorfor vi var der. Alt har endret seg utrolig mye...

Hele boka er fullpakket med historier om kunst, politikk, litteratur, arkitektur osv., på hvert sted han stopper og landskap han kjører forbi. Veldig spennende og godt fortalt.

Turen hans går videre gjennom Romania og Bulgaria til Istanbul. Jeg er helt enig at Istanbul er en smeltedigel og en fantastisk by. Vanligvis tenker vi at Orientekspressen stopper der, men ikke Færøvik sin vårtur, den går til Samarkand

Han tok toget til Hovedstaden Ankara. Den strekningen har jeg kjørt med buss, men utsikten er ganske lik skjønner jeg, høyhus og ellers ganske lik natur som i Norge, bjørkeskog og høye fjell. Ankara ligger på 1000 meter over havet.

Fra Tyrkia, byen Kars måtte man ta buss til Georgia, jernbanen var ikke ferdig. Tbilisi var Stalins fødeby, men ikke så mye å se. Aserbajdsjan og byen Baku er et populært spillested, Hamsun var der og synes det var et fryktelig sted. Landet ble selvstendig i 1911. 

Fra Baku må Torbjørn ta båten over det Kaspiske hav til Turkmenistan. Det er morsomt og har en fin parallell til historien som Erika Fatland skrev om i boka "Grensen". Hun skulle ta båten over det Kaspiske hav, motsatt veg. Båten gikk når den var full, så man måtte vente og være beredt.

Asjkhabad er hovedstaden i Turkmenistan og er en fantastisk vakker og velorganisert by. Byen er som en kulisse, med mengder av hus, dekket med hvit marmor. Så husk solbriller, sier han. Det har tatt han seks uker å komme dit. I 1948 var det et enormt jordskjelv der som tok 176 000 liv av dem 

200 000 som bodde der.

Det er mye som skjer på hans veg, og jeg har vært på en fantastisk flott reise gjennom denne lydboka, men har vært helt avhengig av boka for å følge med. Han kommer fram til reisens mål som er Samarkand, eller Samarqand som det står på stasjonen. Det er et viktig punkt på Silke vegen for de som dro fra Xian. Der har jeg faktisk vært og sett terrakotta hæren. Torbjørn var kommet til sitt siste stopp og her stopper jeg. 

Lest av Anders Ribu. Han leser så bra, bestandig! Han er så engasjert at man glemmer alt rundt seg. Boka er pepret med gode historier, fantastisk bra!

For de som er glade i å reise!

Denne boka anbefaler jeg!

Takk for en fantastisk tur gjennom 12 land og 8000 kilometer.

Jeg har storkost meg.

Utgitt på Cappelen Damm 2016,

Lydbok tid 21.45

Bok lånt på biblioteket. 450 sider

Denne boka skal- må jeg kjøpe!

Fatland Erika "Grensen"

For en imponerende reise og fortelling.

Litt av en reise Erika har gjort. "Vi er Russlands naboer", er tematikken i boka, hele 14 naboland grenser til Russland. Russland er enormt stort, både i klima, kultur, språk og mye mer....
Boka startet friskt og morsomt med fortellingen fra turen med alle pensjonistene. Hun reiser først til Kapp Dezjnjov som er det euroasiatiske kontinents østlige punkt. Der bor inuitfolket, urbefolkningen Jupiker som det er ca. 1.700 stk igjen av. Denne  grensen går i Beringstredet og på den andre siden av grensen ligger Alaska hvor byen Nome er et sted som er kjent og et navn jeg hørt om. Alt søppelet som fløt i Arktisk skremmer meg. Er det virkelig så ille?

Erika er utrolig flink til å fortelle om turen, oppdagelsesreisende, historien om folket som bor eller har bodd der og viktige hendelser som har skjedd der hun stopper, slik er hele bok. Det er rett og slett en oppslagsbok om man lurer på noe angående disse temaene, mange faktaopplysninger. Hun treffer utrolig mange spennende mennesker og har tydeligvis et godt nettverk flere av stedene hun stopp opp i. 

Jeg lånte boka på biblioteket, men ble ikke ferdig så jeg gikk og kjøpte meg en, denne måtte jeg bare ha. (Jeg hadde notert en masse, notatene mine forsvant? kanskje de ligger i biblioteksboka.)

En ting er sikkert, jeg skal aldri dra på pakketur til Korea, det hørtes forferdelig ut og at de sjekket fotoapparatene er jo helt vilt. Jeg vet med meg selv at da hadde jeg snikfotografert ganske mye og lagt det opp i en sky. Noe hun tydeligvis hadde gjort også, iallfall fått lagret det. Ellers var det mye spennende å lese om hvor lukket det landet egentlig er og hungersnøden på 1990 tallet husker jeg og skjønte det ikke helt.

Veldig sære og morsomme reisemål hun drar til etter Korea, særlig Heihe som hun kaller Kinas svar på Strømstad. Kina og Beijing har jeg vært i og kan se for meg byene hun forteller om, enormt store.

Mongolia og hennes møte med mongolene på Taigaen var morsomt å høre om, der hun møtte kulde, eremitter og sjamanen Kalsan. Strupesangen hun måtte lytte til i timevis hørtes slitsom ut, men at de drev med gullgraving der viste jeg ikke.

At hun torde sitte på i den taxien i den 8 timer lange bilturen fra grensa til Mongolia, til byen Ürümqi skjønner ikke jeg, det høres skummelt og uforutsett slitsomt ut.

Kan ikke nevne alt, men at Kasakhstan var så stort, har jeg ikke reflektert over. Hun tok båten over Kaspihavet fra Aktau til Baku i Aserbajdsjan.  Ja, Hamsun skriver også at han likte seg godt i Baku og Kaukasusfjellene, det var som fjellene hjemme, skrev han.

 Turen går over Kaukasusfjellene og gjennom Georgia, til Armenia og videre til Abkhasia som jeg aldri har hørt om før. Det var morsomt å lese om dette ferieparadiset ved Svartehavet. Vegen gikk tilbake til Georgia og med båt over Svartehavet fra Batumi til  Odessa. Denne båtturen tok 40 timer, litt av noen avstander. Svartehavet og fortellingen om det havet var utrolig spennende, jeg viste ikke at det var derfor det het Svartehavet, jeg har lært mye av denne bok.

Odessa er et sted jeg fikk lyst til å dra til, Gammal svenske by hørtes eksotisk ut. Maria som hun traff der hadde opplevd mye i sitt liv som fange i Tyskland, sendt til Sibir og hungersnøden i 1947. men tenk at hun ikke fikk reisetillatelse før i 1975 for å dra til Sverige. Vi er nå i Ukraina og jeg må fortelle at jeg hadde en elev derfra en gang. Hun kunne russisk, tysk, engelsk som fremmedspråk helt flytende og etter ti mnd. i Norge snakket hun nesten perfekt Norsk. Hun klaget over at vi hadde et alt for slapt skolesystem i Norge, for i Ukraina var det skikkelig streng og masse lekser og strenge krav i skolen. 

Om Krim har vi jo hørt litt, men utbryterstaten Donetsk har jeg ikke registrert i mitt hode før. Derfra tar hun ekspresstoget til Kiev som koster 200 kr? Men, hun sier at en gjennomsnitts Ukrainer tjener ca. 2000kr i mnd. og krigsskade pensjonen er bare 100 dollar i mnd. 

Turisttur til Tsjernobyl, jeg trodde den var hermetisk lukket? da kan man se hvor lite jeg vet. Hun anbefaler grensebyen Lviv, det er en vakker by som ikke ble ødelagt under krigen, den er fra 1256. 

Jeg følger henne nøye på de fine kartene og reiseruta hennes, dette og fine reisetips løfter boka enda et hakk.

Hviterussland er et land som opplevde forferdelige ting under krigen, nesten en tredjedel av befolkningen ble drept i Operasjon Barbarossa, hvor mang norske var med. Ida Jackson og Bjørn Westlie har blant annet skrevet om alt det forferdelige som skjedde der. Erika har en lang samtale meg Maja som forteller om sin barndom i Minsk, noe man ikke skulle fortelle om før nå nylig.

Chagall, Marc født 1887- 1944 (en kunstner jeg setter høyt) kommer fra byen Vitebsk i Hviterussland.

Litauen er neste land og Vilnius (se mine bilder fra Vilnius) jeg viste faktisk ikke hvor ille det hadde vært der under krigen, men det skjønte jeg når jeg var på museum der. Fantastisk å se bilder fra menneskelenken som strakte seg kilometervis på vegen da de fikk selvstendighet i september 1991. 

Den russiske enklaven Kalingrad, Polen med Gdansk forteller hun mye fra. Warszawa, de har en vakker gamelby, men ellers er den litt trist synes jeg, har vært der et par ganger. Latvia med Riga som hovedstad, har jeg tenkt mange ganger å dra til. 

Estland, med hovedstaden Tallinn er absolutt verd et besøk, den byen er vakker. Jeg var der før jul en gang og handlet julepresanger, jeg fikk utrolig masse flotte lin-duker, strikkeplagg og rav for småpenger.

 Åland var det russiske ytterpunkt i vest viste  du det, ikke jeg. 

Jeg sier dra dit! Åland er det fantastisk flott!

Hun reiser inn i Finland, (hun hadde gått et år på finsk skole som 18 åring) og opp gjennom hele landet til grensen til Russland i nord. Padler med faren sin det siste stykket til Grens Jakobselv, vakker avslutning.

Konklusjon: hun er en utrolig modig kvinne som begav seg ut på denne turen alene. Ok, hun kan russisk, men jeg vet ikke om jeg hadde vært så tøff. Å kunne språket er ganske så vesentlig når man reiser på den måten hun gjør, hun behersker åtte språk står det på coveret.

Hun forteller på en fin og lett måte om landene hun reiser igjennom og alle menneskene hun treffer, kjempe flott og god variasjon av ulike folk sine fortellinger. Etter å ha vært på denne reisen i 9 mnd har hun sikkert truffet utrolig mange flere. Jeg liker godt at hun forteller om historiske beretninger fra landene hun reiser igjennom og mentaliteten der. 

En spennende og god bok som alle som er glad i å reise eller vil vite noe vil bør ta en titt på boka.. 

Jeg har en drøm om en dag å ta den trans-sibirske jernbanen til Vladivostok og videre til Beijing. En venninne har vært to ganger på denne tur og har inspirert meg i bøtter og spann, nå ble jeg enda mer gira. 

Men, det blir ikke nå for har Vietnam tur nr 2 og andre reise planer. 

Drømmer er viktige og i denne boka kan man drømme seg vekk!

Utgitt på Kagge i 2017

sider ca 600

Boka er nominert til bokbloggerprisen 

Nilsen Tove "Himmelse tilstander"

En varm, hyggelig bok, med fine historier fra Kreta og om livet.

En nydelig fortelling om å være midt i livet, om kjærligheten, døden, ensomheten og konfliktene oss mennesker imellom, om skilnadene mellom rik/fattig, flyktning/hjelp ....

Faren min er nettopp død, moren min har vært død i mange år, nå vil jeg reise til Kreta!

Hennes henrykkelse over å reise dit, for å få ny energi. På Kreta treffer hun de samme menneskene når hun komme dit, hun vil være der som en gjest og en kjær venn. Hun har ankommet Chania ca. femti ganger, så noe av de hun kjenner der er som familie for henne. Manolis, hennes gode venn begynner å bli gammel og er syk. Sønnen Yannis har overtatt restaurant driften. Hun ønskes velkommen og stor stas og åpne armer og hun bor på hotell i Agia Marina.

Hun går lange turer alene og forteller oss om lukter, spesielle steder og historier og endringene som har skjedd i Hellas, både persomlige og kulturelle. Forteller om kulturkollisjon., kulturendringer, mat skikker, drikkekultur, myter, fortellinger, farger, dyr og mennesker.

Flyktningestrømmen rundt den vakre øya og alle båter fullastet med flyktninger som har forlist i Middelhavet, rundt de greske øyene. 
Et gjentagende tema er alle telefonene hun tenker på som ligger i Middelhavet, alle som aldri kan nåes mer, et fint tankekors jeg egentlig ikke har tenkt over før! 
Det er også en kamp om arbeidsplassene og de urolige tidene ang. arbeid i Hellas. 

Chania, gamlebyen og områdene rundt, skriving, tanker, drikke vin og hygge seg med god mat hos Manolis på kveldene.

Hun referer til så mye og forteller om tankene sine, alt fra Hemingway som har skrevet boka "Katt i regnvær" til den slitne unge kattemora, med de syv katteungene som hun blir kjent med. Søt historie. 

Til historier om Van Gogh som studerte Rembrandt sine bilder og nattelivet. Han mente at de som jobbet om natten, de viste hva lyset var og slik ville han ha sine bilder. Morsomt, når jeg akkurat har vært i Amsterdam og sett disse.

Kretas historie og fortellinger, både religiøse, bibelske myter er hyggelig å høre om. Tove forteller om biller og dyr som blir mystiske fortellinger. Så går hun over til Hieronymus Bosch sine malerier som han malte på 1400 tallet og som vi kaller surrealisme i dag.
(se foto, jeg har mange av disse fig. har vært opptatt av hans kunst)

  

 Dette er naturligvis ikke altertavla, men 3D figurer som er laget ut fra maleriene.

Hun savner den nye kjæresten, hun er nyforelsket! Han er ganske ny i livet hennes og hun tenker på hvor komplisert det er å holde sammen, hvorfor?

Den Rumenske tiggeren som hun prøver å hjelpe, men det er og blir et tankekors for henne hvordan? Han har arvet vinterfrakken og hanskene til faren, men hvor ble det av når politiet hadde rassia der, det er ikke enkelt. 
Slik surrer tankene hennes fritt i boka, slik det også gjør i mitt hode. Hun forteller mye om farens siste tid og minnes han. Hennes to voksne døtre har flyttet hjemmefra, men de har hun et nært og fint forhold til.

Hun hadde kjøpt billetter for en uke, men hun fikk en følelse av at det ikke holdt og vil være der lenger. Yannis hjelper henne så hun får bo privat hos Oretis, Kretas Sokrates som Yannis kaller han. Hun blir med Orestis en dag da skal over fjellet for å få seg en ny hane. Turen går med flere stopp og flotte betraktninger til byen Paleochora på sørsiden av Kreta. Jeg har også tatt turen til den byen, ikke med bil men med buss. Dette er en veldig hyggelig by, med mye charme. Men, at grekerne enda tror at det er en hasj by stemmer ikke, det var på 70 tallet. Morsomme beskrivelser av ulike folk, personligheter i byen.

Dette er en reiseroman med fri flyt av tanker, refleksjoner og kulturopplevelser. En fin, varm bok om landet, -kultur, mat, medmenneskelighet, språkproblemer .... Jeg likte den godt, dypt personlig, men samtidig ikke utleverende. 

En nydelig bok jeg storkoser meg her jeg går og finner frem sommer tøy. Jeg skal også ut å reise, ikke til Kreta, men til Marokko. Denne boka passet meg så godt akkurat når jeg er på veg i tankene til varmere land og alt det innebærer av det som Tove skriver så bra om i denne boka, om å ta livet, menneskene og tradisjonene dit man kommer.

Jeg skal til et muslimsk land, har vært der før i 2009. Man må kle seg deretter og ikke fly rundt og provosere menn, med å gå med superkort skjørt/shorts eller på annen måte skape kulturkollisjon. Det handler om å respektere andre mennesker. 

Egentlig var jeg litt sjokkert og forbanne på marokkanske menn som så nedlatende på kvinner, men egne kafeer, klødde seg åpenlyst på kjønnet... det provoserte meg. Den gangen var jeg bare i Marrakech, nå skal jeg se mer av landet. Eks: Fes, Casablanca, Rabat... Gleder meg! 

Produsert av: LBF                    LYDBOKFORLAGET
Først utgitt: 11.09.2017
Spilletid: 08:40:16
ISBN Lydfil: 9788242164834
Målform: Bokmål
Sjanger: Roman, reiseroman

Lytter eksemplar fra forlaget

Jeg likte ikke så godt "Konge i snø", men skjønner nå at den også bygger på selvbiografisk stoff ang faren, familien osv.
Hun har skrevet mange bra bøker, men det er fra tiden før jeg begynte å blogge.

Andre som har lest denne boka : Artemisias,

Bjørnstad Ketil "Dager og netter i Paris"

En anderledes reisguide!

Ketil Bjørnstad sine personlige skildringer og tips for å reise til Paris. Dette er en fin bok å lese i forkant før man skal til Paris. Eller, som jeg opplevde den; ÅÅHHH! nå fikk jeg veldig lyst til å dra til Paris igjen.

Denne boka er spekket av tips på steder å dra til for å oppleve ting, spise eller bare vandre gatelangs om man vil. Mange tips! Boka bygger på at han har vært der mange ganger og bodd der i to år fra 1996-1998. Hans personlige oppfatninger, møte med ulike folk, drømmer og opplevelser får vi høre om.


Kun 3timer og 35min. Lest av Ketil selv.
Kom ut i 2004, men er like aktuell i dag. Så mye forandrer ikke en storby seg!

Færøvik Torbjørn "Buddhas barn"

En skikkelig fin reiseskildring fra Asia

Etter å ha kommet hjem fra min Vietnamtur er suget etter å vite mer om Asia blitt enda større.

Boka starter i Vietnam, og jeg var med fra første side. Som feks: Der og der har jeg vært. Uff, det fikk jeg ikke med osv .Et kult gjensyn/billedsyn for mine øyne med Vietnam.

Boka tar meg med på en reise til Vietnam, Kambodsja , Thailand og Burma. En fargerik ferd hvor han møter utrolig mange mennesker.

Første del er om Vietnam som han tydelig vis har vært i mange ganger. Han forteller at han elsker Hanoi med de gule, orange og gamle husene i gamlebyen. Han beretter om de 36 gatene der ingen av gatene er like, et rent arkitekturkaos, ja det kan jeg skrive under på. Alle de 36 gatene kommer fra at hvert laug hadde sine handelsgater, eks silkegata, kopper og kar, brillegata osv.

Konkret historie fra Vietnamkrigen forteller han også en del om og naturligvis om bondegutten Hoche Min som var en revolusjonær gutt som hadde opplevd mye i sitt unge liv,  miste moren i ung alder og var til sjøs i 21år. Han ville avskaffe konolanismen og få Vietnam til å bli fedrelandet. Han levde farlig og levde under mer enn 50 dekknavn, før han slo igjennom. Spennende og godt fortalt!

Mange reisemål er han naturligvis innom, men språket var det morsomt å høre om. De var franskmannen Aleksander de Aread (vet ikke om dette er rett skrevet), som synnes vietnamesisk hørtes ut som fuglekvitter og skriftspråket var umulig å skjønne. Så i 1651 laget han ferdig en bok som utkom, hvor alt var oversatt til det latinske alfabet. Det er det latinske alfabet som brukes i dag i Vietnam og derfor er det lett å reise der for man kan lese hva som står på busser, tog osv.

Kambodsja var utrolig spennende, og til Ankor fikk jeg skikkelig lyst til å dra.
Burma, med sin by Bagan frister utrolig også, så da får jeg låne boka en gang til å få med meg alt av spennende reisemål.

Reisebøker og reiseskildringer er ferskvare, og det reflekterer jeg over flere ganger at her har det skjedd endringer, men det gjør ingenting. Han forteller så godt!

Innlest av Trond Brænne i 2006.

12 cd 14t og 59 m. 

NB: Jeg skulle ønske at boka var delt i to, det ble litt mye på en gang. Men man måtte jo høre den ferdig!

Vil du se på bilder fra Vietnamturen er de HER