Nydelig høstdag!

En vakker høstdag i Furnesåsen, lyset gløder over det nære og det fjerne.

Nattens kulde har satt sine vakre spor

Som er fine å fotografere, men ikke så hyggelig å se frem til.

Vakre farger i når solen treffer barken med mose.

Og, ikke bare spasertur. .....

Biltur med Aron mellom forsete i en Cadillac coupe de ville 1970 mod.

Naboens hund som er så glad i å kjøre bil. 

Vi krusa rundt på Hedemarken i solskinnet, i naboens veteranbil.

Bok: " Det lengste svevet " av Thorvald Steen

Dette er oppfølgeren av min siste bok "Vekten av snøkrystaller"  som jeg var så imponert over. Jeg våknet om natta og tenke på denne fantastiske fortellingen.

Denne bok er en frittstående oppfølger og kan ikke måle seg med i.ste boka. Men den har mange spennende sider ved seg også, for en som akkurat har vært i Istanbul.

Vi møter igjen gutten fra bok en som har blitt 20 år eldre, bor i sin barndoms leilighet etter to mislykkede samboer/ekteskap. Han er ensom, selvopptatt, selvmedlidende med sin sykdom,  mot det egoistisk  synes jeg. Jobben opptar han, han er utdannet historiker med spesialfelt  på middelalderen. Den er utrolig viktig og hunden Sala som betyr  mye for han.

Ungdomskjæresten Nina dukker opp, hun er forsker og vil ha han med som faglig rådgiver i Østerled.

Der hører vi om mange spennende historiske ting, men det blir litt mye annet synes jeg som kunne vært kuttet ut. Mange halvfortalte historier, som det ikke er svar på eller som vi ikke hører mere om,.....synd.

De reiser blant annet til Novogorod, Kiev og videre til Istanbul. Dette er spennende å høre om for meg som  nylig har vært i Istanbul, jeg sitter og kjenner meg helt igjen.

Det er også en kjærlighetshistorie, mellom to voksene mennesker som ønsker å være den de er. Hans problemer med å forflytte seg, hjelpesløsheten! En roman om at vi ikke er like og utfordringene rundt det i et parforhold.

En bok som ikke kan måle seg litteraturmessig med 1. ste boka, men har mere blitt en reise skildring.
Kom ut i 2008

Arnolds dagbok, feb 1940

Arnold begynner hver 1. side med dette, han er 16 1/2 år.

                                                              Jeg har ikke jan 1940, synd!

2.siden er også grundig. Så har han da en helt vanlig dagbok dag for dag.

Jeg kommer litt tilbake til hva som skjedde i seinere innlegg.

Bakerst i boka er det utklipp av kjente personer og hva som skjedde.

Han hadde vært en blogger, om det var den gangen. Det er jeg sikker på.

Oldermor Kristine Cristofa

Pappa skriver: 

Min bestemor Kristina H. Johansen, født  1865 i Nesna kommune på øya Tomma.  

Hennes foreldre kjøpte gården Indre Sjonøy. Nederste øya på kartet.

 De hadde 5-6 kuer og kjøreokse og sjøverts. forbindelse med båt og bruk. 

Faren hadde Jekt (stor båt) og dro til Lofoten og Bergen i tiden 1850-1920.

 Det var rikdom etter den tids aspekter, de kjøpte Sjonøya gård.

Kristine giftet seg med Konrad og de fikk fem barn,se under. 

Bestemor og svigemora hennes Kristine, dette bildet er fra 1939, 4år før hun døde.

Pappa var veldig glad i henne og nevnes stadig i dagbøkene hans.

Hun var mye hjemme i Kleppan og hjalp bestemor.

Bestefar Johan sin fam og søsken

Mine oldeforeldre, husmannsfolk på Kleppan under ytre Onøy 

Konrad  Berntinus Andersen 17. 07.1864 - 1943. 

Kristine Henriette  Johansdatter 22.05 1865 -1943, på Sellot i Nesna

de overtok Kleppan ca 1890 etter hans foreldre se under

Sønn nr 2

Aksel Kristian Andersen, født 30.7.1888

 bosatte seg på Fauske.

Han ble gift med Johanna Alette Dorthea (Johansen).

De fikk åtte barn, se her

Dette er et  bilde fra fotograf Helgesen i Bodø.

Sønn nr 1:

Karl Johan Bang Andersen ble født  08.03 1887. 

Har ikke funnet bilde av han, ikke navnet hans på noen bildet.

Sønn nr 3. 

Marcelius Zahl Andersen f. 09.04.1891. 

Han ble bare  18 eller- 20 år gammel, døde av tuberkolose.

Pappa ble oppkalt etter han.

Sønn nr 4.

Johan Julian By Andersen f.28.12.1897 - 1959.   

Det er bestefar, her med bestemor Ester Marie Hagen.

      Barn nr 5     

 Klara Krestofa Andersenf 12.06.1903-1965.

Gift med Albert August Jørgensen, de bodde i Lovund.           

Fotograf A. Viking, Lurøy

Hun giftet seg som godt voksen (i 1952) med fisker  

Albert August Jørgensen,Vedneset på Lovund.

                                            Bestefar står til venstre på bildet, så har jeg fått å vite at:

         De to andre er Hilmar Martinussen  og Cato Standal til h.

Jeg fant jo en oversikt som pappa har laget over bestefar sin slekt .
NB: har rettet opp feil etter sjekking med folketellingen 1910, nå bør står det riktig her. januar 2014


I år 1865 ble Kleppan, bruk nr 14 registrert.

Anders Kristian Andersen f. 1819, Dolstad i Vefsn giftet seg 20.9.1863 med
Berit Kristina Olsdatter f 1821 fra Rødøy, datter av Ole Hansen og Judith Joensdatter, Storselsøy
Paret fikk en sønn, døpt Konrad Bertinius = Min olderfar.

Oldemor sine foreldre:
Johan Johansen og Jakobine Larsdatter, Sellot. De flyttet til bruket Vollan under Sjonøy.
Min oldemor er datteren = Kristine Henriette Johansdatter,

Har jo vist mye av bestemor sin slekt tidligere, der har vi et stamtre som pappa laget i 1989 til fam. Hagen, men nå begynner det å øke på her også.

Mitt " Provance"

 

Jeg er så heldig at jeg har mitt Provance bare 10min unna, med bil.
Det er hytta vår som er gamle Gålås skole fra 1896 og ligger i "gitaråsen", Furnes
Nå har vi fått instalert varmepumpe der, så det er herlig - men ikke så pent å se på.

Ungdyra gikk ute for siste gang i natt, i dag ble de tatt inn. De går rundt huset vårt og beiter store deler av sommeren, det er så korselig.

Inne er det tre meter under taket så det tok litt tid å få varmen opp der før, derfor måtte det bli varmepumpe. Komfor må noen ganger gå foran det estetiske. Her trives vi med nydelig utsikt og ikke bare ungdyr men trivelige naboer også.

 .

En liten søndagstur så får vi enda bedre utsikt.
Man blir snill og får ro i sjelen av å ha god utsikt, har jeg hørt.
Dette er tatt fra Høstbjørg litt lenger borti Furnesåsen.

Høsten har mye vakkert i seg, se blader og frost i en liten bekk. Og høstblader i sola.

Bok: Vekten av snøkrystaller av Thorvald Steen

Jeg har sjelden lest en så bra bok.
Dette er en nydelig historiefortelling om en 14 år gammel gutt som ønsker å bli skihopper, men så svikter beina under han. Han lider av en uhelbredelig sykdom får han vite av legen, men det skal holdes hemmelig for mor.
Enebarnet vokser opp i Oslo med mor som er lærer og far som er urmaker. En liten skjør fam, uten besteforeldre eller andre nære.

Etterhver skjønner vi at mor er ganske syk og gutten  føler seg oversett. Men vi skjønner etterhvert at far har mye å stri med.
Tittelen på boka har en link til veldig mye, flott valgt. Jeg har i etterkant temkt mye på den.
Det skjøre, såre  som kommer frem i boka. Forholdet far -sønn, det å være nesten voksen med ikke informert om alt, friheten ved å fly, hvor skjør man er- hvor lite som skal til.
En tankevekker!
Flott beskrivelse av Oslo på beg. av syttitallet, jeg kjenner meg igjen.

Flere nydelige beskrivels av enkeltscener eks; sverigeturen og da han overnatter hos naboen

Dette er en bok jeg vil huske, den gjorde et voldsomt inntrykk.
Løp og lån,...... eller kjøp, dette er på høyde med Per Petterson.
Et tankekors: Hvorfor er ikke denne boka mere kjent. Jeg lånte den pga at det var han som skrev boka om Istanbul og jeg ville bare finne ut av hva annet han hadde skrevet.
Tilfeldigheten gjorde meg kjent med denne.....hm
Den kom ut i 2007.

Istanbul, nr 3

Handlestrøk for smykkesteiner ved Grand basar.

Jeg trengte bare å si at jeg var gullsmed, så slo han av til halv pris før jeg kjøpte noe, fantastisk.

Jeg viste etterpå mitt reisesvennebrev, han skjønte ikke at jeg hadde tatt svennebrev i 1975. 

Ja, det ble litt av hvert av steiner man kjøpte der. 

Fantastiske broderier fra 1600 tallet og massevis av flotte tekstiler og tepper.
Istanbul har jo vært endestasjon for silkevegen i mange hundre år, og det bærer den preg av.

Vi gikk oss vill i det nye sentrum.

 Der "orientekspressen" ble til av A.C.

Støvletter og sko har jeg et kikk på, men disse fikk stå.

 Det ble et par gressgrønne lærstøvletter.

En flott by og dra på tur til, anbefales på det varmeste.

Istanbul, del 2

Istanbul er ikke bare flotte gamle minnesmerker, men hus i forfall i hope tall.

Hvorfor bare står de der og forfaller?

Vi følte oss helt trygge bestandig. Lite masing og lite tigging.

 Bare innkasterne på restauranter var plagsomme.

Turistløypa var 99% rein for søppel hele tiden

og det var overvåkningskameraer over alt.

Dette er gotikken,  Disney har tatt denne stilen helt ut.

Topkapi-palasset det er enormt stort i mange ulike stilarter og et kjempeareale.

Bygd opp med mange gårdsrom og mye spennende dekor og arkitektur

Flotte gotiske buer samme sted

Morsomt bilde med rosa hester og flotte kostymer fra samme sted.

Rommerske etterlatenskaper lå det over alt, for ikke å snakke om Hippodromen.

Litt mer...........kommer

ISTANBUL.... den byen må bare oppleves!

 Larsen og jeg dro avgårde til Istabul i årets høstferie, til europas største by.

Hagia Sofia er nok det mest kjente byggverket, det sto ferdig i 537. Da var det kirke, så moske og nå museum.

 Det er en helt enorm opplevelse å komme inn i et slikt byggverk. Det er 56 meter opp til kuppelen og store gallerier i to  etasje, man kan bare tenke seg når dette var helt og dekket med millioner av mosaikkstykker i flotte farger (mye er bevart).

Tenk de gamle vikingene dro dit, til Miklagaard. De bysantiske keiserne i Konstantinopel hadde på 900-1000- tallet en stor livgarde av vikinger, væringer ble de kalt.
Vår Harald Hardråde var leder for den keiselige livgarden i Bysants.Det er rart å tenke på og kikke på de slitte steinene. Dette har jeg snakket om i årevis i kunsthistorie, også er man der......

.         

Dette er taket i den blå moskeen.Det er en flott og imponerende moske, i daglig bruk. Bare fra år 1616 med sine seks minareter. Svært mye er dekket innvendig  med fliser med blomstermotiver i blått, derfor navnet "Den blå moskeen". Fra vår takterasse på hotellet så vi rett bort på disse to kjempebyggverkene.

Akveduktene som var bygd opp i romersk tid og som hovedvegen i dag gikk tvers igjennom.
Den var 20km lang og  vannet randt ned...

Akveduktene ledet vannet ned i enorme sisterner under byen . Basilika sisternen er dette, en skog av marmorsøyle under fine avrundede hvelvinger av rød murstein. 65 meter i bredden og 140meter lang er dette den største. Den ble bygd på 500 tallet av 336 søyler. Imponerende å være der, nå er det bare litt vann og karpefisk der.

Det kommer mere...........

Høstbilde

Ja, vi var i Istanbul i Høstferien. 

Dette er ikke vår bil som stod på stasjonen, men ganske flott der i høstsolen.

Vi er så priviligerte at vi har gangavstand til togstasjonen.

Denne boka er et must når man skal til Istanbul. Informativ og kort.

Det kommer stoff om turen, det ble bare litt mange bilder å redigere, 

så vær tolmodig.......det kommer

Postmodernisme-dekonstruktivisme var temaet

Dette er deler fra en nellik. Jeg har vært på kurs med Hiak(høgskolen i akershus)
Det var spennende å være elev å få en oppgave å løse.Det å føle seg som en elev, å mestre, få prestasjonsangst, få sperrer, tvangstanker  osv.

Ok vi fikk utdelt en nellik! Den plukket vi fra hverandre og skulle etter endt skoledag ha lært om ulike teknikker for å lage et blomstersmykke.

Utrolig mange nydelige former i en nelikk.Spennende å analysere formene.

Her finnes det mange muligheter for å sette dette sammen igjen.

MEN slike formeproblematikk har jeg jobbet med i årevis.

 DETTE SKAL JEG IKKE JOBBE MED.

Jeg  har jobbet vært med former i forølp, ledd, leddproblemetikk osv. dette var kjent. 

Her tok jeg en viktig beslutning. 

TENK NYTT

Jeg jobber på Design -Tekstil, så noe tekstilt må jeg ta tak i.
Så jeg starte med å strikke med en jerntråd og satte stiken oppe og noen blomsterfrukter nede, litt Art Nouveau stil.

Hm..... det skulle være postmodernistisk!

Det ble det ikke, så slik er det når man ikke følger med i timen. 

Og glemmer oppgaven underveis og jobber mere med fargene enn uttrykket. 

Vi fikk ikke kar. av blomsterdekoratør lærern.

Men moro var det!

 Nå har vi heldigvis en uke høstfri og det trenger jeg.

Bok: Knut Faldbakken "turneren"

Krim er ikke min greie, men jeg måtte jo lese en av Knuts krimbøker. Det handler jo om Hamar og gatene rundt meg i Østbyen og Briskebyen hvor jeg bor.
Men de som liker slik litteratur synes den er bra, mange sier så.
Boken er fint bygd opp, har et fint spenningsnivå som øker og øker. Snuble snorer som setter oss mentalt på feil veier/ person før handlingen røper noe nytt osv. Uventet slutt, egentlig
Sorry Knut, men krim kjeder meg, eller rettere sakt jeg blir ikke grepet av det.

OG vinner av Alf Bjerckes malekonkurranser 1936

Tenk å vinne 1ste premie i 1936 (15år).Det var nok stort for pappa.
Synd jeg ikke vet hva han laget.
Har aldri hørt om dette før vi fant disse diplomene. Han skrøt aldri av sine bragder.
Reihard Bjercke, sønnen til Alf Bjercke har undertegnet, morsomt.

Det ble 2nen premie i samme konkurranse året før. I 1935.
Kan tenke meg at det var stort for en gutt  på 14 år fra Onøya.