Dette er Britt Karin sin første novellesamling utgitt 2020
Noveller liker jeg
godt, i denne boka har Britt Karin skrevet mange fine noveller, noen korte
andre litt lengre. Disse novellene har samme undertone og stil som hun har i
bøkene sine. Hun setter søkelys på de som ikke er faller helt inn i A4 formatet
om hvordan man er og skal oppføre seg.
Her møter vi mange
enslige, som noen ganger er eldre, andre kan være helt unge. Noen som har opplevd
vonde ting i barndommen, men som har blitt gode med-mennesker. Om hvordan man
blir sett på som ensom og hva er egentlig ensomhet, noen oppsøker den og andre
frykter den. Britt Karin kan får oss til å åpne øynene for mennesker vi omgås
med frykt eller redsel. Vi er alle med-mennesker, men vi har ikke helt like
behov. Noen vil bli sett, mens noen vil være anonyme og har kanskje en stor
sårbarhet i seg som de bærer på?
Jeg nevner noen av novellene i korte ord:
-. En kvinne har
bosatt seg på et nytt sted, hun er ensom. Hvem hilsen henne velkommen? Er hun
ikke velkommen på det nye stedet? Følsomme og fine tanker.
-. Kvinnen som lar sine
kunnskaper løfter fram en forfatter. Det er takket være hennes ideer, innsats
og rettelser som gjør det til at boka får en god mottakelse og blir bra. Hun
blir utnyttet på mange vis og mannen høster æren. Alle lovnadene de hadde
felles glemmes.
-. En sønn som er
død, alle snakker i begravelsen om han, men ingen spør meg som virkelig kjente
han hvordan han var. Moren ordner alt, men faren får ikke beskjed, for hvor er
han?
-. Hvordan vi
fordømmer andres hjem og oppvekst, uten egentlig vite hvordan de har det. Hva
er deres drømmer og hva er foreldrenes mål.
-. Jenta som er
oppvokst i et fosterhjem, hun vil så gjerne treffe bestemor sin.
-.Walter, som var
klassens dårligste elev og mobbeoffer. Han dør og i avisa står det, at han er
dypt savnet av familien og en avholdt lærer, hans innsats for barn
lesevanskeligheter.
Dette var noe eksempler fra tematikken i noen av novellene som følelsesmessig sterke og tankevekkende. Personen i boka omtales på en varm og rørende måte.
Veldig bra!
Utgitt 2020, 114 sider, lånt biblioteket.
Høre sut som fine noveller. Noteres. Har fortsatt noen bøker igjen i serien fra Finnskogen. tenker å lese dem i sommer/august- da skal jeg nedover dit igjen.
SvarSlettDet passer jo fint å lese de på finnskogen, når man er på dette sted bøkene handler om!
SlettJeg har blitt mer interessert i å lese mer av Britt Karin Larsen etter at du har skrevet om henne. Bra dame. Moro at hun kom på utstillingen og fikk se smykket du laget som en hyllest til henne. Det må jo være spesielt fint :)
SvarSlettHåper du nyter helgen, Ingun
Britt Karin var på åpningen av utstillingen min på Hamar også, så hun hadde sett det før. Jeg hadde fortalt min venninne Lise at jeg hadde laget noen nye, så da stoppet de på Fjordheim på sin galleri tur til Lillehammer.
SlettDenne likte jeg også godt, men jeg merker at noveller ikke sitter så godt i hukommelsen, som romaner. Ha en super helg Ingun!
SvarSlettenig med deg at man ikke blir like kjent med personene i ne novelle som i en roman, men denne kjente jeg meg godt igjen i, slik folk tolker, tror og har meninger om andre folk:)
SlettDenne er sikkert verdt å lese! Hilsen Tove/fargeneforteller
SvarSlettAbsolutt!
Slett