Bok: Vekten av snøkrystaller av Thorvald Steen

Jeg har sjelden lest en så bra bok.
Dette er en nydelig historiefortelling om en 14 år gammel gutt som ønsker å bli skihopper, men så svikter beina under han. Han lider av en uhelbredelig sykdom får han vite av legen, men det skal holdes hemmelig for mor.
Enebarnet vokser opp i Oslo med mor som er lærer og far som er urmaker. En liten skjør fam, uten besteforeldre eller andre nære.

Etterhver skjønner vi at mor er ganske syk og gutten  føler seg oversett. Men vi skjønner etterhvert at far har mye å stri med.
Tittelen på boka har en link til veldig mye, flott valgt. Jeg har i etterkant temkt mye på den.
Det skjøre, såre  som kommer frem i boka. Forholdet far -sønn, det å være nesten voksen med ikke informert om alt, friheten ved å fly, hvor skjør man er- hvor lite som skal til.
En tankevekker!
Flott beskrivelse av Oslo på beg. av syttitallet, jeg kjenner meg igjen.

Flere nydelige beskrivels av enkeltscener eks; sverigeturen og da han overnatter hos naboen

Dette er en bok jeg vil huske, den gjorde et voldsomt inntrykk.
Løp og lån,...... eller kjøp, dette er på høyde med Per Petterson.
Et tankekors: Hvorfor er ikke denne boka mere kjent. Jeg lånte den pga at det var han som skrev boka om Istanbul og jeg ville bare finne ut av hva annet han hadde skrevet.
Tilfeldigheten gjorde meg kjent med denne.....hm
Den kom ut i 2007.