onsdag 23. november 2011
søndag 20. november 2011
Hjort, Vigdis "Snakk til meg"
Vigdis hjort har skrevet en bok som tar tak i et viktig tabutema.
Sønnen som avviser sin mor, noe hun ikke vil innrømme ovenfor seg selv eller omgivelsene. For hva vil folk tro om henne, når hun ikke har kontakt med sin egen sønn, hun som har vært eneforsørger (enke) og fulgt opp sønnen i tykt og tynt i alle år.
Hva som er grunnen er uvisst og det synes jeg er fint at hun ikke har skrevet konkret om.
Dette er den ytre rammen av fortellingen. Boka er skrevet i knappe refererende setninger som et brev til sønnen.
Moren, Ingeborg tar noen valg i livet. Hun kan jo ikke bare sitte der og gruble alene, så hun hiver seg ut på livet i form av en reise og det blir mange opplevelser av. Det er denne fortellingen som er driverkraften fremmover i romanen.
Boka er sterk, trist, gripende, altoppslukende og en tankevekker.
Bibliotekaren Ingeborg som reiser til Cuba på ferie og der møter hun en mann som ser henne. Hun er vanligvis en anonym ensom kvinne, så er det plutselig noen som ser henne.
Men med hvilken hensikt? Hun gjør ting hun aldri har gjort får og er forbauset over seg selv.
Hvordan kan hun får Enrique til Norge?
Noe hun etter mye arbeid får til, hun har mestret noe som gjør henne sterkere.
Vi eier hverken våre barn, menn eller noen. Alle har sine egne liv å ta vare på i dagens samfunn, og kjemper for å være den man er. Er vi blitt bare egoister og bryr oss ikke om familien, slekt og tradisjoner mer?
Ingeborg tar iallfall noen valg i livet, men fra ulike kulturer ser man ulikt på ting. Jeg kan ikke røpe alt.
Hun tar opp vesentlig ting rundt dette i romanen om det å stå for hvem man er, eller plutselig så er man ikke det noe mer!
Hvorfor smålyver hun hele tiden?.. en tankevekker for mange på mange plan.
Herlig slutt hvor hun takker av til Torgrim, den skjønner jeg så godt!
Vi har alle våre opplevelser og erfaringer som vi sitter inne med.
Gripende bok!
Les den selv, eller lytt til lydboka. Dette er en bra bok!
Catrine Gram leser i 6t og 33min,
Cappelen Damm 2010
lørdag 19. november 2011
Keramikerne Ingema Hoff og Vanio Angelov i Galleri Natthagen, Løten
I dag åpnet Ingema Hoff fra Heradsbygda, Elverum og Vanio Angelov fra Bulgaria utstilling.
Vanio kommer fra Sofia og Sofia heter barnebarnet til Ingema på bildet også.
Flotte fat av Vanio.
Dette ble en vakker utstilling.
Tingene kledde hverandre og fremhevet hverandre!
Ingema sine morsomme, flotte kvinner.
NB: hun er en av oss tre fra gruppe "Taiga"
Se mer om oss : http://www.ingunkleppan.com/taiga.html
NB: Knut Falbakken kommer søndag 20. november og forteller om boka si "Natthagen" på galleriet.
Disse to tingene har ingen ting med hverandre å gjøre bortsett fra navnet.
Les mer om: galleriet
torsdag 17. november 2011
Halsøy i Vefsen -43
Marselius var i AT, et selv portrett som han tegnet den gang.
Nr 28915
Marselius får brev fra broren Arnold hvor han forteller at han har kommet inn på Landbruksskole.
Hans store problem er at han har ikke dongeri klær, skriver han til broren .
Det har blitt høst og det går mye tid til for å plukke bær og ta opp poteter.
Arnold skriver til faren at kua Juleborg var på utstilling og fikk 3plass. Det var han stolt over.
Den 1.oktober begynner Arnold på Lurøygården landbruksskole.
Alle må vaksineres for diftiri. På Selnes har flere blitt innlagt på sykehus pga difteri, så føre var.
Dette er dagboksnotater fra Arnold , da var han blitt 20 år.
Dette er dagboksnotater fra Arnold , da var han blitt 20 år.
onsdag 16. november 2011
tirsdag 15. november 2011
Henriksen, Levi "Dagen skal komme med blå vind"
Vi er i Skogly, i et typisk norsk bygdemiljø i nærheten av Kongsvinger. Mikael Hildonen er hovedpersonen i boka, han oppleves som en skikkelig "Harry" i starten , men det viser seg etterhvert at han er en helt annen enn den tatoverte, tøffe fyren i fra introen av boka. Han har studerte i tre år til metrolog i Oslo, men verden ble snudd på hodet når foloveden som var gravid dør.
Jeg vil ikke fortelle mer om innholdet, den må leses.
Det er en bok som penser innom mange sider og er en utrolig vakker, spennende og gripende bok på mange plan. Mikael Hildon har blitt oversett av sin far og flere familie tragedier rulles opp.
Historier om Mikael som blir truet på livet som går mot krimsjanger.
Barnevernet som prøver å hjelpe, men roter det bare til for niesa Daniela......og... Moren som er blind, sosialrealisme.
Fortellingene om det finske folket, historie.
Kristine fra Latvia, som blir "kjærestehistorien" i boka osv.
Mange ulike historier og sjanger i en flott fortelling som rulles frem. Det er fortalt på en rolig avdempet måte som får deg til å bli sittende og høre.......denne må du bare må lese selv.
Dennne boka er bare fantastisk fin og herlig!
Egentlig liker jeg det best at en skuespiller leser, men når den herlige kongsvinger dialekten slår igjennom er det ok tross alt.
spilletid 8t 54min
lydbokforlaget 2011
søndag 13. november 2011
Høeg, Peter "Den stille piken"
Boka handler om klovnen Kasper Krone. Han er på flukt fra sin enorme skattegjeld og har venner og uvenner uti i verden. Hans absolutt gehør eller utrolig god hørsel og denne delen av fortellingen var for meg drivkraften i å fortsette å høre på fortellingen, morsom vinkling. Hans tidligere elev KlaraMaria forsvinner og det er naturligvis hovedhensikten med boka. Hun er hans datter får vi høre og det rulles opp en masse forskjellige ting.
Denne boka er en mix av mange ulike sjanger som drama, fantasi, krim, spenning, psykologi, teknologi og forskning. Det blir litt vell mye fantasi og teknologi for meg.
Men, når de var under København koste jeg meg.
Dette var en bok jeg til tider synes var" too much"og mislikte og i andre settinger fantastisk morsom. Jeg synes "Frøken Smillas fornemmelse av sne" var fantastisk når den kom på 90 tallet (må ta den på nytt).
Denne boka hadde mye bra, men jeg falt stadig ut da det ble litt for vilt.(eller var jeg for opptatt av kjolen jeg sydde)
Språket og Høeg er fantastisk. Selv på norsk var denne utrolig. Smilllas leste jeg på dansk, men denne var en lydbok på norsk og det var en utrolig god flyt og mange nydelige setninger i boka. Så språklig sett var den fin opplest av Håkon Ramstad.
Boka var 14timer og 8min
Lydbokforlaget 2006
Hvorfor jeg mislikte den var rett og slett alle skript feilene. Hvor mange ganger gav han fra seg fyllepennen og hvor kom de stadig fem tusen kronene fra? Eller er det jeg som misforstår og at det er noe av "fantasien" eller trikset med historien?
Denne boka er en mix av mange ulike sjanger som drama, fantasi, krim, spenning, psykologi, teknologi og forskning. Det blir litt vell mye fantasi og teknologi for meg.
Men, når de var under København koste jeg meg.
Dette var en bok jeg til tider synes var" too much"og mislikte og i andre settinger fantastisk morsom. Jeg synes "Frøken Smillas fornemmelse av sne" var fantastisk når den kom på 90 tallet (må ta den på nytt).
Denne boka hadde mye bra, men jeg falt stadig ut da det ble litt for vilt.(eller var jeg for opptatt av kjolen jeg sydde)
Språket og Høeg er fantastisk. Selv på norsk var denne utrolig. Smilllas leste jeg på dansk, men denne var en lydbok på norsk og det var en utrolig god flyt og mange nydelige setninger i boka. Så språklig sett var den fin opplest av Håkon Ramstad.
Boka var 14timer og 8min
Lydbokforlaget 2006
Hvorfor jeg mislikte den var rett og slett alle skript feilene. Hvor mange ganger gav han fra seg fyllepennen og hvor kom de stadig fem tusen kronene fra? Eller er det jeg som misforstår og at det er noe av "fantasien" eller trikset med historien?
lørdag 12. november 2011
A.T. i 1943 og minnebok
A.T sommeren 1943.
Arbeidstroppen i Mosjøen står det bak på bildet.
Pappa er i midtrekka nr 3 fra venstre.
Her har pappa en minnebok fra den gangen, ser ut som den er noe alle fikk utdelt med symbol forand.
Den er full av mange gode ønsker og bilder, men ikke int. å si noe mere om.
En koselig minnebok som de involverte sikkert synes kunne vært spennende å se igjen.
Det slår meg at folk var flinkere til å skrive slikt før.
fredag 11. november 2011
Arnold vår - sommer,1943
Arnold tegnet av pappa i 1943, da var Arnold 19 år gammel.(en skisse)
Arnold har fått jobb på gamleheimen, for bestefar Johan var reist til Oslo for å jobbe.
Bestefar jobbet på Gaustad sykehus, som pleiemedhjelper.
Den 4 juni sier Arnold opp jobben på gamleheimen, Røsøya. Da har han jobbet der i 41/2 mnd, drengplass.
Han skriver i brev til faren at han må konsentrer seg om "slotten heime" og bli ferdig med korrespondanseskolen.
Om engelsken skriver han: "Kva tid eg får bruk for dette språket er det vel ikkje så godt å seia".
Marselius får permisjon fra AT for å hjelpe til i slotten heime. Da har de fine dager isammen, brødrene og moren. Faren er i Oslo hele sommeren og jobber.
onsdag 9. november 2011
lørdag 5. november 2011
Onøya, og livet der i 1943
Dalan, er et av småbrukene som lå tett ved Kleppan.
Her kjenner jeg bestemor igjen til høyre i blomstret kjole.
Tante Klara helt til venstre med hvitt belte.
Fra opptegnelse i 1940 så er det Hans og Anna Martinussen, Mary og Anna-Marie som bodde der.
Bildet er fra 43 eller 47?
Hvem som er avbildet ellers kjenner ikke jeg, men antagelig noen av de jeg har nevnt.
Dette er bilder som pappa har tegnet av hunden Prikk, hunden som de hadde i Kleppan.
Jeg har skrevet om et maleri fra 1943 før, det kan du lese om her: hestmannen-i-eventyrlandet-der-nord.html
Hvem som er avbildet ellers kjenner ikke jeg, men antagelig noen av de jeg har nevnt.
Dette er bilder som pappa har tegnet av hunden Prikk, hunden som de hadde i Kleppan.
Jeg har skrevet om et maleri fra 1943 før, det kan du lese om her: hestmannen-i-eventyrlandet-der-nord.html
onsdag 2. november 2011
Fredriksson, Marianne "Simon og eiketrærne"
Historien om adoptivgutten Simon som vokste opp under krigen i Sverige hos Erik og Karin. Han hadde en far som var jøde og moren var tanta hans. Han søking etter identitet og hvem han er synes jeg er godt beskrevet. Han har få venner i oppveksten, men treffer etterhver Isak som blir en venn og periodevis en han misliker og er ekstremt sjalu på. Det blir et sterkt nærmest fam. bånd mellom disse to familiene til Simon og Isaks. Vi følger dem til de blir voksene og starter egne liv.
Første del av boka synes jeg var spesielt int. der hun forteller om skadene barn får når de ikke blir elsket i mors liv. Dette syndromet "Ingen bunn syndromet" som det ble forsket mye på i midten av1990 tallet beskriver hun ganske bra her. En tankestrek når man ser at boka kom ut i Sverige 1985. Om arv og miljø hos adoptivbarn er hun ganske så moderne i forhold til at hun er en eldre kvinne (1927- 2007). Jeg har jo god erfaringer med dette ettersom jeg er adoptivmor til tre. Jeg kjente meg godt igjen.
Marianne Fredriksson er en stor forteller, dyktig til å få driv i fortellingen. Jeg satt hele tiden og tenkte: Sigrid Undset skrev akkurat på den måten. Fletter historie, relgion, krig, fred sammen med kulturhistorie og lager nydelige fortellinger ut av det. Noen ganger sporer de helt vekk fra fortellingen, så er de tilbake igjen som om man var i en drøm. Hun bruker også hele registeret av menneskesjebner: de gode, vanlige, overklassen og de gode hjelperne i fortellerverden. Hun har nydelige naturberetninger om blomster, lys og livet som leves.
Her er sorger og gleder, noe svært overdrevet noen ganger(nesten mot trivialromansjangeren), men så er det sterk tilbake. Jeg har lest en bok av henne tidligere som het Anna, Hanna og Johanna og den var gripende som denne. Hun har en sann fortellerglede og gir oss et innblikk i menneskers liv og livsvilkår fra en annen tid.
Er livet skjebnebestemt og hva er arv er noe hun tar for seg i begge disse bøkene, int. tematikk
Tid som lydbok:11timer og 33min lest av Katja Medbøe i 2006
(det må være rett før hun døde) veldig nydelig lest og tolket.
FILMEN:
Søndag den 15 januar 2012
Jeg har vært å sett filmen over boka i dag. Filmen hadde frigjort seg litt fra boka, men det gjorde ingen ting.
En vakker, gripende film, men kansje litt overtydelig og repiterende noen ganger, særlig når det er bare er minuter mellom at scnen blir gjentatt. De voldsomme vindmaskinene og dobbelteksponeringene av tankene til Simon blir litt overtydelige. Ellers tror jeg at man bør kjenne innholdet i boka, da er det enklere og kjenne seg igjen, den er litt hoppende i fortellingen.
Nydelig musikk, flotte skuespillere og scenografien var perfekt. Tårene trillet under store deler av filmen. Den traff meg som adoptivmor med en voldsom kraft. Gå og se den, jeg skal kjøpe meg den på DVD.
Jeg har sett at anmelderne ikke har gitt den mer en 3 eller 4 terningkast, men DE kaller det en oppvekstfilm fra krigen.
Jeg kaller det et adopsjonstema som blir tatt opp litt anderledes enn vi er vant til. Så der ligger forskjellen.
Det var det med å ha innsikt og erfaringer over tematikken som utspiller seg på lerretet. Så en en god 5er ville jeg gitt fimen.
Første del av boka synes jeg var spesielt int. der hun forteller om skadene barn får når de ikke blir elsket i mors liv. Dette syndromet "Ingen bunn syndromet" som det ble forsket mye på i midten av1990 tallet beskriver hun ganske bra her. En tankestrek når man ser at boka kom ut i Sverige 1985. Om arv og miljø hos adoptivbarn er hun ganske så moderne i forhold til at hun er en eldre kvinne (1927- 2007). Jeg har jo god erfaringer med dette ettersom jeg er adoptivmor til tre. Jeg kjente meg godt igjen.
Marianne Fredriksson er en stor forteller, dyktig til å få driv i fortellingen. Jeg satt hele tiden og tenkte: Sigrid Undset skrev akkurat på den måten. Fletter historie, relgion, krig, fred sammen med kulturhistorie og lager nydelige fortellinger ut av det. Noen ganger sporer de helt vekk fra fortellingen, så er de tilbake igjen som om man var i en drøm. Hun bruker også hele registeret av menneskesjebner: de gode, vanlige, overklassen og de gode hjelperne i fortellerverden. Hun har nydelige naturberetninger om blomster, lys og livet som leves.
Her er sorger og gleder, noe svært overdrevet noen ganger(nesten mot trivialromansjangeren), men så er det sterk tilbake. Jeg har lest en bok av henne tidligere som het Anna, Hanna og Johanna og den var gripende som denne. Hun har en sann fortellerglede og gir oss et innblikk i menneskers liv og livsvilkår fra en annen tid.
Er livet skjebnebestemt og hva er arv er noe hun tar for seg i begge disse bøkene, int. tematikk
Tid som lydbok:11timer og 33min lest av Katja Medbøe i 2006
(det må være rett før hun døde) veldig nydelig lest og tolket.
FILMEN:
Søndag den 15 januar 2012
Jeg har vært å sett filmen over boka i dag. Filmen hadde frigjort seg litt fra boka, men det gjorde ingen ting.
En vakker, gripende film, men kansje litt overtydelig og repiterende noen ganger, særlig når det er bare er minuter mellom at scnen blir gjentatt. De voldsomme vindmaskinene og dobbelteksponeringene av tankene til Simon blir litt overtydelige. Ellers tror jeg at man bør kjenne innholdet i boka, da er det enklere og kjenne seg igjen, den er litt hoppende i fortellingen.
Nydelig musikk, flotte skuespillere og scenografien var perfekt. Tårene trillet under store deler av filmen. Den traff meg som adoptivmor med en voldsom kraft. Gå og se den, jeg skal kjøpe meg den på DVD.
Jeg har sett at anmelderne ikke har gitt den mer en 3 eller 4 terningkast, men DE kaller det en oppvekstfilm fra krigen.
Jeg kaller det et adopsjonstema som blir tatt opp litt anderledes enn vi er vant til. Så der ligger forskjellen.
Det var det med å ha innsikt og erfaringer over tematikken som utspiller seg på lerretet. Så en en god 5er ville jeg gitt fimen.
mandag 31. oktober 2011
Geir Kleppan i Galleri Zink, Lillehammer
Broren min Geir Kleppan har nå utstilling i Galleri Zink på Lillehammer.
Det er de fire 70-tallskammeratenen fra kunst og håndverksskolen som stiller ut sammen.
Geir jobber mest med tegning og akvarell, men har med et oljemaleri.
Han har her noen fantastiske tegninger akvarell fra verkstedet sitt på Jevnaker.
Geir elsker å tegn gamle hus, de er nydelige
Gamle bilvrak og motorsykler har også vært et gjennom gangstema i hans bilder.
Dette er 70 tallskameratene, ikke så helt ukjente navn i kunstverdenen.
Det var utrolig mye folk på åpningen.
Rolf var ikke tilstede, han åpnet separatutstilling i Oslo på galleri Arctandria.
Ståle Blæsterdalen sitt litografi
Rolf Nerli har laget denne litografien. Uff, så mye refleks i glasset.
Vegard Stafsberg, "høstnatt" tresnitt (monotypi). Han bor i Gudbrandsdalen
"under fullmånen" tresnitt (monotypi) av Vegard
"i en drøm" tresnitt (monotypi) av Vegard
Ståle Blæsterdalen har laget de tre siste bildene, han bor også i Gudbrandsdalen.
Helt nytt bilde, men synd med refleksene i glasset
Dette bildet heter "integrert sjamansportrett" tresnitt.
Her har Ståle tegnet Geir og alle hans lidenskaper som husbygging, bilen hans, trening osv
søndag 30. oktober 2011
Kystkvinnene i Bremanger
Reidun Øvrebotten har hatt en flott, gripende og historisk basert utstilling i Bremanger.
"Minna om Maria og kystkvinners liv og skjebne"
Minnet om oldemor var grunnlaget for utstillingen, et dykk ned i et kvinneliv fra 1800tallet.
Hun har 10 sterke kvinnehistorier som det beretes om i de ulike skjebnene som visualiseres.
Utformingen av utstillingen startet med "visittfotografiene".
De fotografiene vi kjenner på kartong som folk tok av seg selv i finklærene når de var i byen.
Kjolene har Reidun sydd og flettet mye symbolikk inn i de, som sier noe om kvinnens skjebne.
Konseptet i hver historie er en kjole, et bilde, visittkortfotografiet og fortellingen. Kildene til de ulike kvinne fortellingene har Reidun hentet fra etterkommer til de utvalgte kvinnene.
Dette er f.eks Kristine Marie som gifter seg på sin 20årsdag i1916, med sin Mons. 11922 er hun tjueseks år og har fire barn. Det er et dårlig fiske år så Mons bestemmer seg for å reise til Amerika. Etter tre år opphører all forbindelse, hva skjedde................?
Hun glemte aldri han.
Ane født 1837 fikk 9 barn , men bare 4 barn vokste opp
Alle kjolene er utrolig nydelig sydd og det er integrert symbolikk i hver eneste en, ser vi nærmere på denne kragen er det mye vakkert arbeid som er utført.
Disse kjolen må sees i virkeligheten, de er ikke det samme på et bilde. Hun har også med en mengde symbolrevisitter som sier noe om tiden og livet der og da.
Dortea ble kalt Dorte og var født i 1889. Hun opplevde at mannen blir tatt i smugling av brennevin.
Her ser vi blusen har fått avholdsmerket sin logo på brystkassa. Folk var sterkt religiøse og dette var stor skam og hun kunne ikke leve med den mannen og blir eneforsørger.
Sterke historier som jeg bare har nevnt i en setning, det er mye, mye mer som er beskrevet i heftet.
Her plukker Reidun ned utstillingen og nå får vi håpe at den skal opp igjen snart, et eller annet sted??
Dette er en utstilling som gjelder hele norskekysten og er sterk i sin formidling av kvinnehistorie.
Perfekt timing med tanke på at i 2013 er det et hundre år siden kvinnene i Norge fikk stemmerett og at vi frem til 2014 kan samle mange kvinnehistorier. Noe Reidun her beviser med sine 10 historier.
Er det noen der ute som synes denne utstillingen kunne være interessant å vise andre steder i Norge, så send en kommentar eller mail til meg så skal jeg videre formidle til Reidun. Så får vi se?
NB, kun seriøse steder.
Abonner på:
Innlegg (Atom)