Jan Ove Ekeberg "Den siste vikingkongen: Krigens læregutt ".

En historisk roman om unggutten Harald som ble Kong Harald 111, Hardråde

Harald Sigurdsson og Ragnar hadde vært gode venner som barn og fram til tidlig ungdom. Harald kommer fra Stein på Ringerike, som ble styrt av hans myndige mor Åsta. Som smågutter hadde disse vokst opp, men når Ragnar gav et kors til Ingrid (Harald sin søster) før han dro ut i viking regner Ragnar med at han skal få Ingrid og Gården Stein på Ringerike, når han kommer hjem. 

Harald hører at dette er et triks for å legge under seg Gården Stein og få makt. Harald som på dette tidspunkt er 13 år blir fly forbanna på sin to år eldre kamerat Ragnar, de sloss på liv og død.


Ute i den store verden er det også ulike kamper og Harald sin halvbror Kong Olav har flyktet landet, men kommer tilbake. Olav har blitt kristen og mange med han. Den gamle navngjetne viking Rane Kongsfostre , vil ikke omvendes. Dette handler om innføringen av kristendommen og kampen mot den norrøne tro.

Rane var en stor kjent kriger som tok med seg Olav ut i verden som skosvenn, men som nå har blitt en eldre mann på over 70 vintre. Harald synes det er en olding og en liten stakkar til mann som ligger på sleden, der han kommer til Stein og har mister hånden sin i kamp. Rane var med Kong Olav og de var på flukt til Sverige.Harald synes han ser ut som et kvinnfolk der han ligger og jamrer seg.

Harald sin halvbror kong Olav, gir småsøsknene-guttene små gaver som de blir fornærmet over, der og da. Det var våpen av ypperste klasse, men det skjønte de ikke...
Moren Åsta forbinder og pleier Rane. Harald lærer etterhvert Rane bedre å kjenne....han får være med Rane og lærer mye av han, Harald blir Ranes nye skosvenn.

Denne boka er full av gode fortellinger om livet den gang, kjærlighet, omsorg, barna, trygghet for familien, arven, stoltheten og tilhørigheten ....osv. flott skildret.

Slaget på Stiklestad, det ble en blodig kamp mellom Olav og Tore Hund. Flotte og gripende scener bretter seg ut da Harald som 15åring har overlevd slaget og drar for å hente liket av Rane. Han graver han ned under eika ute på neset ved Digernes, som han hadde lovet Rane.
Harald var så takknemlig for alt han hadde lært av han, selv om han ikke skjønte det da han ble ført ut av tunet på Stein som om han var en trell....

En fin spenningsroman, særlig når vi vet at han bruker reelle personer i fortellingen. Men om det skjedde på denne måten vet vi jo ikke. Her får vi både blodige slag og familiefeider rett i ansiktet på en ganske så troverdig og fin måte. Var de virkelig så brutale mot hverandre?

Vi vet jo ut fra historien at Harald ble Harald Hardråde på et seinere tidspunkt og at han falt på Stamford Bridge i 1066. Da var vikingetiden over, da han tapte forsøket på å erobre England.

Harald dro avgårde østover, slik slutter boken.
Etter brorens fall, Olav på Stiklestad rømte han østover, bare 15 år gammel. 
Vi som kjenner historien vet at Harald Hardråde kom til Kiev og der så han den yngste av døtrene til fyrst Yaroslavna 1. og likte dette barnet, den vakre jenta. Han dro til Bysants (Istanbul), kom tilbake etter mange, mange år som en høyt hedret mann og giftet seg med Ellisiv.




I den store kirken Hagia Sofia i Istanbul finner vi den dag i dag inskripsjonen som Harald Hårdråde risset inn. Harald Hardråde var leder for den keiserlige livgarden i Bysants. Det er rart å tenke på og kikke på den slitte inskripsjonen han risset inn i gelenderet, når man står og kikker ned. Du ser bildet av taggingen hans over, i runeskrift (det ligger en plate i glass over som gir gjenskinn av lampa).

Henne segentlige navn var prinsesse Elisaveta Yaroslavna av Kiev (1025 - ca. 1067). Ellisiv ble gift med Harald i 1043 eller 1044, da ble hun Norsk dronning, gift med Harald Hardråde som er: Kong Harald III av Norge fra 1044- 1066.  De fikk to barn Maria og Ingegerd. Da nevøen Magnus døde i 1047 ble Harald enekonge over Norge og Danmark.

Ellisv er en av kvinneskikkelsene jeg har hedret:
Hun har jeg hedret i mine smykker Prinsesse Ellisiv og du kan lese og se hvordan det ble ved å klikke på den blå lenka.



Produsert av                LYDBOKFORLAGET           lytter-eksemplar
Utgitt: 23.05 2017
Spilletid :8.21
ISBN Lydfil 9788242164971
Roman
Boka kom ut 2016 på Gyldendal, 355sider

 

Siden jeg akkurat har vært i Numedal der Harald gikk igjennom hjem etter slaget på Stiklestad tar jeg med noen bilder derfra.

 

Vakre små vann og elver

 

Fantastisk flotte små tømmerhus, var det slikt vakkert sted Rane ble begravet på, under eika?

 

 

Langt oppi lia i Nummedal hvor Harald gikk alene på vegen hjem lå det kanskje en slik gård!

 

Boka kom ut 2016 på Gyldendal, 355sider, lese-eksemplar

Jeg startet på denne boka i fjor sommer, men hadde litt andre tanker i hodet og fikk aldri helt tak i boka. Så den har ligget halvlest, men så kom den ut som lydbok. Det fikk fart i historien og jeg klarte og konsentrer meg bedre om innholdet, samtidig som jeg jobbet på verkstedet mot utstilling. Så nå har jeg både vært i Stavkirke og reist igjennom norsk landskap med mye middelalder.
Pluss Middelalder festivalen på Hamar 10-11 juni i år. Jeg var der på lørdag bilder kommer..

Andre som har blogget om boka: Husker nå i skrivende stund bare Tine

Uvdal Stavirke og Harriet Backer

Uvdal stavkirke

Jeg liker så godt de fantastiske låsene de hadde før.

En slitt dør med mye vakker ornamentikk pryder inngangsdøren

      

Det er en farge og mønster eksplosjon som møter en når man kommer inn. 

     

man blir helt overveldet over at det er dekor over alt

Et dekorert ansikt som ser på ned på tilhørerne i kirkerommet. Bildet viser taket

Tenk alle som har sittet her... og bakdøra var for de døde. Der ble de bårt ut etter begravelsen.

Det er mørkt inne i en slik kirke, men dekor over alt og litt vanskelig å ta bilder

 

Nærbilde fra over alteret i bedre lys

Dette bildet tok jeg tilfeldig og viste ikke da at det er nesten akkurat dette hun har malt i bildet under.
Man ser fargepaletten er mye av den samme som jeg har brukt i min heders stol til Harriet Backer

Uvdal stavkirke Maleri av Harriet Backer . Teksten er hentet fra wikipedia 

Motivet i maleriet Uvdal stavkirke (opprinnelig: Interiör i Opdal Kirke, 1909) er kirkens alter. Betrakteren står i midtskipet og Uvdal stavkirkes karakteristiske midtstolpe har fått en sentral plass. Lyset er også her påtakelig og alteret bader i det. Også kvinnen til venstre bader i lyset, og det er så påtakelig at en undrer seg over om det er fordi det gir leselys eller om det er fordi hun er en fattig kone (?) som velsignes med lys fordi hun er uten fast plass (?) i kirken.

Bygda Uvdal i Numedal het Opdal da Harriet Backer malte i kirken 1904-1909. Dalen skiftet navn til Uvdal 22. januar 1932 (knapt måneder før Harriet Backer døde). Den gamle stavkirken ble erstattet av en ny kirke -Uvdal Kirke- i 1893, og stavkirken var altså ute av bruk da Backer malte der.

 

Dette fantastiske krusifikset er en kopi etter originalen som ligger i Oldsakssamlingen

 

Gro Kollandsrud som er Kunsthåndverker og bor i nærheten har laget denne kopien etter originalen som de fant overmalt i taket på bildet under. Man ser merker etter den.

Mer om Uvdal stavkirke, HER

Den 25 juli kommer Kunsthistoriker Gunnar Danbolt å holder foredrag om Harriet Backer i Uvdal Stavkirken.
Vi i Kunstnergruppa Taiga har utstilling på bygdetunet 1.juni- 18.august 2017

Hashimi Nadia "Perlen som sprengte fjellet"

En oppvåkning for oss å lære om kvinnekampen, kvinnesynet og regler i Afghanistan

For meg ble dette en bok med mye spennende kvinnehistorie. De skikkene og tradisjonene som kvinnen vokser opp i der, er en helt annen verden og uforståelig for oss. Den er som i motsatte
akse/skala av hvordan vi oppfører oss og har fått mer likestilling i samfunnet.

Denne boka handler parallelt om to personer. Rahima i nåtid og Shikiba for ca. hundre år siden,

Rahima som vokser opp i nåtid, ca 2007 og vi blir kjent med henne som 9 åring. Hun har fire søstre og det er stor skam for familien at de ikke har fått en sønn. Rahima blir derfor kledd opp som en bacha posh, det vil si ei jente i gutteklær. Som gutt, med navnet Rahim kan hun gå fritt til og fra skolen uten å bli plaget av Taliban og til og med ta små jobber. Det siste blir viktig for familiens økonomi, for far er en automatisert mann som har vært kriger og røyker opium hele tiden. Det er kun en som får komme på besøk hos dem og det er tanten til jentene, Shaima. Hun forteller historien om Shekiba som også var en bacha posh.


Historien om  Shekiba.
Hun levde på begynnelsen av 1900 tallet og er Rahima sin tippoldemor. Navnet Shikiba som betyr "Gaven", noe hun etterhvert ble.

Shekiba bodde med mor, far og tre søsken. Da hun var to år gammel fikk hun varmt vann over seg og halve ansiktet er vansiret etter dette uhellet, hun holdes hjemme og mer eller mindre i skjul pga.skammen. Hele den lille familien unntatt Shekiba dør i Kolera over en kort periode, til slutt faren. Shekiba blir boende i huset og begraver de alle på jordet etterhvert.

Familien har ikke hatt mye kontakt med slektningene sine og når de finner ut at Shekiba bor der alene. Brødrene til faren kom en dag og skulle snakke med han, de har funnet ei ny kone til han. En som sikkert kunne få sønner. Shekiba  var taus og sa ingenting så hun blir fraktet til familiens overhode, bestemoren. Hun er streng og misliker Shekiba som er skam over familien ved å være vansiret. Et vakkert ansikt fra den ene siden og forferdelig fra den andre siden. Men, hun er en sterk, flink og bestemt ung jente.

Hun blir gitt som tjenestejente til en annen familie i gjelds-bytte av slektningene etterhvert. Da kommer hun til en ny familie, hvor hun liker seg godt, men ryktene om henne forfølger henne og det topper seg når hun prøver å få skjøtet på eiendommen godkjent som sin eiendom. Kvinner er ingenting, det er menn som har makt og bestemmer alt som gir henne videre til Kongen som tjener der blir hun blir kvinnelig vakt i mannsklær over haremet til Kongen.

Hun opplever nesten å bli steinet, da hun ser en situasjon.... men, straffen blir at hun ble slått og må giftes bort til en mann som har en kone fra før. Hun ser kongens harem kvinne blir steinet i sin utroskap mot kongen, dette er grusomme scener.
Det ender med at hun blir gift og etterhvert får en sønn....osv
Levde lykkelig tross sine skavanker, i huset sammen med sin man Asif og en hans 1. kone Gulnas. Hun opplever at dronningen begynner å gå i vestlige klær og at det er frihet til å vise håret for kvinner i det muslimske Afghanistan rundt 1930.

Rahima er 13 år gammel da hun og det to eldre søstrene blir giftet bort for litt penger og tilgang til opium og blir mer og mer aggressiv.  Rahima blir fjerdekone til en mann som er på farens alder.
 Kvinnene har ingen ting å si, det er mennene som organiserer og bestemmer alt. De tre søstrene skilles og kommer til ulike familier.

Rahima får etter en stund en sønn, som mannen hennes liker veldig godt og hun har det ok, men søsteren Parvin som er halt og var en liten "kunstnersjel" blir ikke gravid og får de verste jobbene, hun gjør velger å gjøre slutt på sitt liv.....
I hennes begravelse treffes søsknene igjen, men det er ikke oppmuntrende siden moren også har blitt deprimert og ruser seg på opium som faren. Søstrene som bor hjemme hos foreldrene er 13 og 9 år gamle og har det forferdelig, ser hun.

Rahima får bli med 1. konen til folketinget, siden hun kan lese og skrive, der observere hun mye...
Imponerende å høre hvordan menn ikke aksepterte kvinner i folketinget og ser ned på dem. Kvinnene la heller ikke inn noen stor innsats for å fremme sin landsdel-region. Det var tross alt menn som hadde det siste ordet. Et skikkelig patriarkalsk samfunn. Dette skal være i 2007...hmmm

Forferdelig å høre historier om en 8år gamle jenter som blir giftet bort, til prostitusjon osv....men hun får hjelp via krise senteret og Rahima  som opplever forferdelige ting klarer å rømme....

Jeg synes denne romanen var spennende og godt fortalt. Den satte kvinnen og kvinnerollen i et perspektiv jeg ikke kjente så mye til. Hvorledes det er å ha en mann og han har flere koner osv...
Politisk saker og hvor lite og avmektige kvinnen igjen har blitt nå, etter en frisk kvinnefrigjøring som ikke varte så lenge i Afghanistan.

Absolutt en bok som er verd å lese!

Fantastisk mange navn, ja det er mange i hver historie, men alle må ikke nevnes med navn, tenker jeg. Det burde holde med betegnelser som kusine, tante osv. jeg ble hel-frustrert og brukte mye tid for å finne ut av hvem som var hvem. Det var egentlig det eneste negative ved boka. 

Forfatteren foreldre flyttet til USA i 1970. Hun vokste opp i New York og New Jersey.

Boka utkom i 2015 på norsk
459 sider, utgitt på Cappelen Damm

Jeg hørte slutten av boka som lydbok lest av Ingrid Vollan, det var bra!

På tur til Uvdal og montering

 Vakre Uvdal stavkirke hvor Harriet Backer likte så godt å male, det kommer mer info om dette seinere...

Vi Kunstnergruppa Taiga har blitt invitert til å ha utstilling på Uvdal og Nore bygdetun

 

 Kornmagasinet er det stedet hvor man har utstilling og der har vi fylt huset i begge etasje med smykker, maleri og keramikk.              

 Fra trappegangen, Ragnhild sine malerier og mine søljer

 Mine smykker hvor jeg hedrer noen kvinner og Ragnhild sine bilder

Ingema har med mange keramikk ting .

  Gro Kollandsrud, vår kontaktperson foran Grønneflåtastugu, hvor vi har en annen utstilling.
  Ingema Hoff og Ragnhild Arneberg er to av oss tre i Kunstnergruppa Taiga.

            "På tidens reise- stoppested Uvdal" heter denne utstillingen.

Stoler som hedrer: Harriet Backer og Camilla Collett (Laget av meg)

Den Hellige Birgitta (laget av Ingema) og Margrethe 1. (laget av Ragnhild) 

Klikk på linkene så kan du lese om hva vi har lagt av symbolbruk og historie i stolene

  

 Kroner av alle slag har vi med. Ragnhild med ei av sine kroner på hodet.

Andre kroner er utstilte i framskapet.

  

Mine marionette-dukker, med sølvkroner er med og Ingema har med mange flotte skulpturer.

Det kommer mer etterhvert, ta en kikk på https://kunstnergruppataiga.blogspot.no/

Den 25 juli skal Gunnar Danbolt holde foredrag om Harriet Backer i Stavkirken.
Det  kommer mer om turen og Uvdal etterhvert....