Helga Flatland "Etterklang"

 Byjenta, Mathilde som søkte etter frihet og lykke på bygda 

Mathilde en jente, 30 år. Hun er norsklærer på vg. skole. Hun forelsker seg i en av eleven sine, Jacob. Dette startet når han gikk i tredje klasse på vg. skole og de har et hemmelig forhold. Forholdet varte nesten hele skoleåret, frem til Jacob blir russ. Han begynner å studere statsvitenskap. Så faller bomben og hun må opptil rektor og blir konfrontert om elev-lærer forholdet til sin tidligere elev på 18 år, siste skoleåret. Hun mister jobben, men tenker at hun vil bli forfatter. 

 Det er korona tid og hun møter venninnen Andrea som vil flytte ut av byen med familien sin. Mathilde tar det samme spranget og leier ut leiligheten sin i Oslo og flytter til Telemark. Der hun får leie ei gammel stua. Gården drives av to brødre. Andres som er gift og har to barn og Johannes, kalt Johs som er felespiller og fri mann. Han bor i det store hovedhuset fra 1600tallet. Moren som har drevet gården før dem er svært kontrollerende kvinne som er stolt av å ha bygget opp gården til det den er i dag.

 Vi hører om Andres og Johs sin bestefar som også het Johannes, han var litt av en fele og skrønemaker. Unge Johannes har arvet fele-spillinga etter han og vi får høre gamle sagaer og eventyr. Samtidig som vi får et blikk inn i den moderniserte gårdsdrifta, som moren har bygget opp.   

 Mathilde liker ikke Johs noe særlig i begynnelsen, men etter hvert som hun får jobb på ungdomsskolen og lærer seg mer om de sosiale omgangsformene og kulturen i Telemark, endres dette gradvis. Hun er en freidig og frampå kvinne, som tror hun kan gjøre hva hun vil og holde det skult for bygda. Men, det går nok dessverre ikke helt slik hun vil ....

 En veldig fin skildring av by og bygde-Norge, hvor ulike og like de er på mange måter, med å dømme folk og å ha drømmer. Jeg likte egentlig ikke hovedpersonen Mathilde, men det var nok naturligvis meningen. Hun var et ganske manisk, egosentrisk enebarn, synes jeg. Et fint oppbygd persongalleri.

Kan absolutt anbefales, den er fengende og spennende.

 Lest på Book Bites

Ishiguro Kazuo "Skumring over landskap"

  Dette er debutromanen til  Kazuo Ishiguro, nobelprisvinneren 2017

Denne romanen handler om den unge Etsuko, hun er nygift og venter sitt første barn. De bor i Nagasaki og det er fem år siden atombomben falt. Det er fattigdom, bolignød og folk er i sjokktilstand enda. 

Det flytter inn en ukjent kvinne i en hytte  like ved, hun heter Sachiko og hennes datter Mariko. Alle naboene er kritiske til denne moren med den merkelige datteren som er så mye alene, har merkelige drømmer og forteller underlige historier. Hun har sett mye tragedie og tøffe scener i sitt unge liv.

Etsuko synes hun er en spennende kvinne og henger mye sammen med henne. Sachiko er mye borte og Mariko er derfor mye sammen med henne. Mariko var veldig opptatt av katten som skulle ha kattunger og hun likte ikke amerikaneren som moren var sammen med. Han drikker og er ikke til å stole på, men han skal ta de med til Amerika, sa hun. Etter mange måneder pakker Sachiko sakene til seg og datteren for å dra til Kobe. Mariko vil ikke flytte, og det utvikler seg. Hva med kattungene lurer Mariko på...

Mange år etter:

Etsuko flytter også fra Japan til England etter å ha truffet en engelsk journalist. Hun tok med seg datteren Keiko til dette fremmede landet. Giftet seg engelsmannen og fikk datteren Niki som nå er voksen og flyttet til London. Niki kommer på besøk og Etsuko sin historie fortelles. Hennes eldste datter Kiko som hengte seg ensom i Manchester, hvor lenge tok det før noen fant henne....mange tanker. 

Niki har ikke villet snakke om Kiko, selv om det har gått seks år siden hun døde, men nå har hun plutselig fått interesse for å snakke om henne. Niki sier at en venninne vil skrive om livet til moren og faren sin (han er død). Faren din forsto ikke min kultur sier moren, selv om han skrev mange artikler om Japan, men han var en god far, sier Etsuko.

Dette er en svært rolig roman, om oppbrudd, tradisjoner og minner. Kan folk i Europa forstå Japanere og deres måte å omgås?

Hun minner livet i Nagasaki og alt de prøvde å finne glede i etterhvert, etter atombomben. Nå lever hun ensomt på landsbygda i England og føler at ingen forstår henne. Savnet etter Kiko er vanskelig!

En utrolig langsom roman, men som får en til å tenke, gruble litt og gjør inntrykk.

Utgitt på engelsk første gang, 1982

utgitt på norsk første gang 1985, denne 2017

201 sider

Lånt på biblioteket

Har lest av han tidligere: "Resten av dagen" utgitt 1989 og  2017 Nobelprisvinner.

Hashimi Nadia "Perlen som sprengte fjellet"

En oppvåkning for oss å lære om kvinnekampen, kvinnesynet og regler i Afghanistan

For meg ble dette en bok med mye spennende kvinnehistorie. De skikkene og tradisjonene som kvinnen vokser opp i der, er en helt annen verden og uforståelig for oss. Den er som i motsatte
akse/skala av hvordan vi oppfører oss og har fått mer likestilling i samfunnet.

Denne boka handler parallelt om to personer. Rahima i nåtid og Shikiba for ca. hundre år siden,

Rahima som vokser opp i nåtid, ca 2007 og vi blir kjent med henne som 9 åring. Hun har fire søstre og det er stor skam for familien at de ikke har fått en sønn. Rahima blir derfor kledd opp som en bacha posh, det vil si ei jente i gutteklær. Som gutt, med navnet Rahim kan hun gå fritt til og fra skolen uten å bli plaget av Taliban og til og med ta små jobber. Det siste blir viktig for familiens økonomi, for far er en automatisert mann som har vært kriger og røyker opium hele tiden. Det er kun en som får komme på besøk hos dem og det er tanten til jentene, Shaima. Hun forteller historien om Shekiba som også var en bacha posh.


Historien om  Shekiba.
Hun levde på begynnelsen av 1900 tallet og er Rahima sin tippoldemor. Navnet Shikiba som betyr "Gaven", noe hun etterhvert ble.

Shekiba bodde med mor, far og tre søsken. Da hun var to år gammel fikk hun varmt vann over seg og halve ansiktet er vansiret etter dette uhellet, hun holdes hjemme og mer eller mindre i skjul pga.skammen. Hele den lille familien unntatt Shekiba dør i Kolera over en kort periode, til slutt faren. Shekiba blir boende i huset og begraver de alle på jordet etterhvert.

Familien har ikke hatt mye kontakt med slektningene sine og når de finner ut at Shekiba bor der alene. Brødrene til faren kom en dag og skulle snakke med han, de har funnet ei ny kone til han. En som sikkert kunne få sønner. Shekiba  var taus og sa ingenting så hun blir fraktet til familiens overhode, bestemoren. Hun er streng og misliker Shekiba som er skam over familien ved å være vansiret. Et vakkert ansikt fra den ene siden og forferdelig fra den andre siden. Men, hun er en sterk, flink og bestemt ung jente.

Hun blir gitt som tjenestejente til en annen familie i gjelds-bytte av slektningene etterhvert. Da kommer hun til en ny familie, hvor hun liker seg godt, men ryktene om henne forfølger henne og det topper seg når hun prøver å få skjøtet på eiendommen godkjent som sin eiendom. Kvinner er ingenting, det er menn som har makt og bestemmer alt som gir henne videre til Kongen som tjener der blir hun blir kvinnelig vakt i mannsklær over haremet til Kongen.

Hun opplever nesten å bli steinet, da hun ser en situasjon.... men, straffen blir at hun ble slått og må giftes bort til en mann som har en kone fra før. Hun ser kongens harem kvinne blir steinet i sin utroskap mot kongen, dette er grusomme scener.
Det ender med at hun blir gift og etterhvert får en sønn....osv
Levde lykkelig tross sine skavanker, i huset sammen med sin man Asif og en hans 1. kone Gulnas. Hun opplever at dronningen begynner å gå i vestlige klær og at det er frihet til å vise håret for kvinner i det muslimske Afghanistan rundt 1930.

Rahima er 13 år gammel da hun og det to eldre søstrene blir giftet bort for litt penger og tilgang til opium og blir mer og mer aggressiv.  Rahima blir fjerdekone til en mann som er på farens alder.
 Kvinnene har ingen ting å si, det er mennene som organiserer og bestemmer alt. De tre søstrene skilles og kommer til ulike familier.

Rahima får etter en stund en sønn, som mannen hennes liker veldig godt og hun har det ok, men søsteren Parvin som er halt og var en liten "kunstnersjel" blir ikke gravid og får de verste jobbene, hun gjør velger å gjøre slutt på sitt liv.....
I hennes begravelse treffes søsknene igjen, men det er ikke oppmuntrende siden moren også har blitt deprimert og ruser seg på opium som faren. Søstrene som bor hjemme hos foreldrene er 13 og 9 år gamle og har det forferdelig, ser hun.

Rahima får bli med 1. konen til folketinget, siden hun kan lese og skrive, der observere hun mye...
Imponerende å høre hvordan menn ikke aksepterte kvinner i folketinget og ser ned på dem. Kvinnene la heller ikke inn noen stor innsats for å fremme sin landsdel-region. Det var tross alt menn som hadde det siste ordet. Et skikkelig patriarkalsk samfunn. Dette skal være i 2007...hmmm

Forferdelig å høre historier om en 8år gamle jenter som blir giftet bort, til prostitusjon osv....men hun får hjelp via krise senteret og Rahima  som opplever forferdelige ting klarer å rømme....

Jeg synes denne romanen var spennende og godt fortalt. Den satte kvinnen og kvinnerollen i et perspektiv jeg ikke kjente så mye til. Hvorledes det er å ha en mann og han har flere koner osv...
Politisk saker og hvor lite og avmektige kvinnen igjen har blitt nå, etter en frisk kvinnefrigjøring som ikke varte så lenge i Afghanistan.

Absolutt en bok som er verd å lese!

Fantastisk mange navn, ja det er mange i hver historie, men alle må ikke nevnes med navn, tenker jeg. Det burde holde med betegnelser som kusine, tante osv. jeg ble hel-frustrert og brukte mye tid for å finne ut av hvem som var hvem. Det var egentlig det eneste negative ved boka. 

Forfatteren foreldre flyttet til USA i 1970. Hun vokste opp i New York og New Jersey.

Boka utkom i 2015 på norsk
459 sider, utgitt på Cappelen Damm

Jeg hørte slutten av boka som lydbok lest av Ingrid Vollan, det var bra!