Fiorato Marina "En bønn for Venezia"

En historisk fin, lettlest og inspirerende bok!

Bokas handling er lagt til 1576 og hovedhandlingen er fra Venezia. Der møter vi den store Arkitekten og kunstneren  Andrea Palladio, som bygde noen av renessansen viktigste bygninger og navnet palladianismen , en av de mest utbredte arkitektoniske stilene i verden som bygger på geometrien kommer fra han og hans ideer. Han bygde kirken Redentore i Venezia og det hører vi om i boka.

Boka starter i Konstantinopel, i det ottomanske år 983 ( i dag Istanbul).

Feyra er 20 år og haremsdoktor/legekyndig hvor hun har vært i opplæring på Topkapi-palasset der sultanen bor. Det viser seg at hun har en mor fra Venezia. Hun rømte med en tyrkisk sjømann for å unnslippe å bli gift med en gammel mann. Slik havnet hun i Konstanitinopel......mer sier jeg ikke om den historien

Faren blir hentet for å styre et skip til Venezia, med skipet er det pest og Feyra sniker seg med.

Faren dør, men hun treffer Annibale Cason som er lege og de tar i  tunge tak ute på karantene øya Vigna Murada hvor de sykehuset Lazzarette Novo etableres og søt musikk oppstår mellom dem.....kan ikke røpe mer..

En fantastisk visuell fortelling om klær. bruken av ulike masker. Leger bruker fuglenebb. Lærere brukte fjærkrager og advokater parykker. Masse om botanikk, legekunnskap om arkitektur, om relgion og moderne ting på den tiden. Hun må ha forsket mye på dette og veldig spennende beskrevet

Boka har mye spennende historiske fakta er, men er noen ganger litt for mye dameroman. Med det mener jeg hun broderer ut små uvesentlige ting og setter fokus på det, som at Feyra fikser alt til det fullkomne og lange utredninger om blikk, kjærlighet, gaver osv. (det trekker helhets inntrykket litt ned). 

Veldig flott bygd opp og spennende i sin komposisjon. Lett å lese og engasjerende, samtidig som man lærer noe historie og det er veldig positivt.

Nå må det bli en høsttur til Venezia etter å ha lest denne bok. Det er så mye kulturhistorie og spennende fortellinger som stemmer med virkelige hendelser og satt inn i riktig tid. 

Så det må bli slik, også har jeg V som reisemål i år og det er snart 40år siden jeg var der.

Istanbul har jeg vært i, se bilder derfra

Jeg har tidligere lest en annen bok av samme forfatter hvor hun skrev om Venezia. Boka heter "Glassblåseren på Murano". Håper hun har tenkt å skrive en bok om Burano også, der blondemakerne hold til.

Boka kom på norsk i 2013 på Vega Forlag, 418 sider.
Orginaltittel: The Venetian Contract

 Bilde fra inngangen til Topkapi-palasset 

Romanen er bygget opp og delt inn i kapitler som stemmer overens med symbol rekvisitten, 

ringen Feyra får fra sin mor

En historisk tur i nærområdet!

 Husmannsplassen Elvsholmen ligger i Åkersvika, ved innkjøringen mot Hamar sentrum. Boligen er bygd omkring midten av 1800tallet og  var husmannsplass under Åker gård. Hamar kommune er eier, men den står bare tom etter at den ble restaurert i 1997.

I eldre dokumenter ble selve plassen kalt Disenhagen. 

"Diser" var en type kvinnelige guddommer i norrøn mytologi.

Det har ligget husmannsplass her fra 1700tallet.

De fleste husmannsplassene på Hedemarken var bygd  for en familie, der stuebygningen bestod av stue, kammers og seinere også kjøkken. Slik var det ikke på Åker, Der var de fleste husmannsplassene bygd for å romme to familier. Bygningstypen ble kaldt tvestue. Man ser at huset har to piper, en til hver familie

Låvebygningen i laftverk rommer treøskerom i midten og et forrom på hver side. Her er det ene rommet gjort om til fjøs, etter at bare en familie bodde her på et seinere tidspunkt. Plassen kunne fø to kuer.

Her kan man skimte gamle rester etter en veg som fører fram til ferjeleie og over til Disen gård

Mange nydelige roser står igjen på plassen som er den eneste helt bevarte plassen. Må nevne at jeg bor på en vernet husmannsplass under Disen gård. Les om den her, men vi har restaurert, modernisert og bygd på i henhold til reglene og i samarbeid med fylkesantikvar.

Dette er samme sted som husmannsplassen

Her ligger gravhaugen som man tror kan inneholde et større vikingskip enn Osbergskipet, men det strides om dette og ingen vil starte med graving. Men man vet at dette var et stort sentralt sted allerede fra vikingtiden. Åkerspenna er funnet i disse områdene.

Et vakkert sted er det iallfall i Åkersvika

Vi spaserer litt lenger og skal opp til en gård, i en villahage er det noen som liker å pynte med ei plast ku?

Dette er bynære områder på Børstad.

Hvor børstad gård ligger, med mange nydelig hus.

I dragestil ligger denne gårdsklyngen

med vakkert stabbur og at annet uthus

og det store hovedhuset

Med denne fantastisk tingen som jeg ikke vet hva er midt på tunet?
Jeg har nå fått vite at det er et duehus, Takk Berit!

En skikkelig storgård!

Hvor jeg elsker å gå på tur, alt dette er mindre en en km gangtur.

Men tilslutt vil jeg jo si at vi har skikkelig mix i arkitektur på Hedemarken, side om side står de!

Bloggers Sunday Walk,

Til minne om Erik!

 I går var jeg  i begravelse her i vakre Vestre Aker gamle Kapell, Oslo

Et enormt stort areale har denne kirkegården, nydelige stier og vakre gravplasser

Men at du kjære Erik August Frenger skal ligge her er uforståelig, du ble bare 58 år.

Du vil alltid bli husket av meg som en god venn og humørspreder.

Trist for Irene og gutta å miste deg så alt for tidlig, men dagene kan vi ikke styre selv.

Takk for en vakker seremoni i kapellet og samlingen etterpå! 

 

 Her ligger det mange kjente mennesker.

Westö Kjell "Svik 1938"

Ikke tro på noen.. Ikke engang din beste venn!

En historie som utspiller seg i Helsinfors.

Vi blir kjent med C. Thune som er advokat og nyskilt fra Gabi. Han er en ensom og litt trist mann som sliter etter at kona gikk fra han for å bli sammen med hans kamerat Robin Lindemark, legen. Han har en vennekrets fra skoledagene, Onsdagsklubben. De kommer sammen og diskuterer politikk og den usikker og urolige situasjonen i Europa. Hitler og hans ideologi, antisemittisme og historier som florerer feks om jøder som vasker en by med tannbørste til folks sin latter i Østerrike. Thune har vært diplomat i både Stockholm og Moskva.      

Thune sin kontordame Mathilda er 37 år og er gift med Hannes Wiik, men han forsvant for 7år siden. 

Hun bor alene og sliter psykisk med traumer fra da hun satt i fangeleir under borgerkrigen for ca 20 år siden. Hennes problemer er stemmer i hodet som styrer henne, hun kaller disse stemmene for 

Miljafrøken. Disse begynner virkelig å plage henne når hun kjenner igjen Kapteinens stemme på Onsdagsklubben..... Røper ikke mer. Men vi kommer tett innpå henne og hører om hennes skjebne.

Thune går i kompaniskap med nevøen Rolle, men det skjærer seg . De har helt ulike syn på verdenssituasjonen, særlig etter at Rolle var på en lang reise ute i Europa med forloveden. Han ser også ned på Mathilda og Thune tar henne i forsvar. 

Thune føler seg utilfredsstillende med seg selv, bostedet, ensomheten, kompaniskapet, savnet etter Gabi

Dette er en uhyre interresant bok hvor vi får fortalt Finlands historie på en ikke belærende men, fortellende måte.  Hvem skal man egentlig stole på? Thune stolte på sine venner, men ble utnyttet.

Jeg skjønte ganske seint hvem Kapteinen var, men det var en skremmende opplevelse å lese. Når man har lært å stole på slike folk, med den jobben og autoriteten som følger med den. 

Boka heter svik og her hører vi om svik fra venner, familien, svik i samfunnet og særlig hvordan Jagi, Thune sin gode jødevenn ser på situasjonen, blir stigmatisert og det er førkrigstiden og ingen stoler på noen. Thune opplever selv å bli slått ned og mishandlet. Mathilda har opplevd svik opp gjennom hele oppveksten. Sviket som hun opplevde ved ikke å kunne hjelpe broren Konni og hun den pliktoppfyllende sekretæren som sviktet alle  ved å forsvinne......

Denne boka er nominert til nordisk Råds Litteraturpris, og dette er en flott kandidat. Komposisjonsmessig er den spennende og engasjerende og ikke minst tematisk sett med hva som skjer ute i  Europa nå om dagen og hva som historisk har skjedd i Finland.

Anbefaler boka på det varmeste!

Boka kom ut i Finland i 2013, på norsk i 2014. Pax forlag, 310 sider

For 25 år siden var vi i Colombia og hentet hjem tre adoptivbarn!

Her kommer vi fra retten hvor vi har undertegnet dokumentene på at vi overtar ansvaret for disse tre barna.

Fostermor var og overleverte barna til oss på hotellrommet i slutten av juni 1989.

Dette var i en by lagt oppe i Andesfjellene som heter Manizales.

Å plutselig ha ansvar for en 7, 3 og 2 åring var litt uvant, men det gikk veldig greit!

Det tok litt tid å venne seg til disse voksne menneskene som ikke skjønte alt de sa.

Vi hadde lært oss ganske bra spansk, men Colombiansk er ikke helt likt.

Vi lekte og var rundt omkring i nærområdene

Etterhvert ble dokka og Maribel knallvenner. 

Moren min var heldigvis med og her vil Ana Rita sitte på fanget hennes

Etter et par uker i Manizales dro vi til Bogota og var der noen dager sammen med mange andre adoptivforeldre og barn. 

Vi hadde en lang reise hjem til Norge med mange flybytter og da vi landet på Fornebu. Ingen viste egentlig at vi kom hjem akkurat da, det  var så mye usikkerhet med mellomlandinger.
Vi utrolig slitne og de siste som somlet seg ut av flyet. 
Men, der sto nesten hele slekta og ventet på oss!

Vi bodde dengang på landet med sauer, så det var litt av en overgang.

Ana Rita og Marcel i kalde nord med mye klær, det var litt av uvant. 

De storkoste seg sammen med alle dyrene våre

Nå var de blitt norske og mamma var ikke sein om å sy bunad til dem.

Tre flotte barn som har blitt voksne mennesker og har det bra.

Og vi kan høste fruktene ved å ha barnebarn på besøk, dette er Aleksander som er hos oss nå denne uka.

Driftige vestlandsdamer, her ved to forskjellige!

Del 2 av Vestlands turen.

Først ut er: Reidun Øvrebotten som var min kollega på Elverum vg. skole i mange år.

Nå har hun flyttet hjem til Bremanger og på tettstedet Hauge har hun store planer.

Her står hun inne i et helt tomt ribba lokale, ved hullet inn til galleriet.
Der skal vi i gruppe Taiga stille ut når det blir ferdig med vår kvinneskikkelse utstilling stolene og div.

Kulturhuset "Heimen" skal bli det store nye samlings og møtested for alle turister og fastboende.

Huset skal ha turistinformasjon, galleri, kafé og kultuskole  på grunnflata.

 

 Inne i 2etg er det Reidun sin utstilling om Kystkvinnene i Bremanger den vil stå permanent. 

Denne utstillingen tar tak i de sterke kvinnen som måtte ta harde tak, da de mistet mannen på sjøen,

 eller gikk fra han i skam osv.

 Hun har brukt gamle visittkort og de virkelige historier i dette prosjektet.

Denne utstillingen har jeg skrevet om før som du kan se og lese om HER

 2 etg innholder også Kinoen, med flotte seter som like gjerne kan brukes som foredragsrom

 Det er jo scene der, så her skal det skje mye i fremtiden

Det er nok en stund før det står ferdig malt, klappet og klart, men vi gleder oss!

Lykke til med huset dit og driften fremover Reidun!

DEN ANDRE DAMEN!

 Da må vi forflytte oss litt!
Nesten tilbake mot Stryn, langsmed Horningdalsvatn mot Volda. Rett etter den nye tunnelen svinger man til høyre mot  Bjørke. Det var en smal veg som førte oss rett inn i en fantastisk dal og et praktfullt sted.
Bjørke ligger innerst i Hjørundfjorden, der man ser rett ned på den blågrønne fjorden.

 Inngangen til Bakketunet

Utrolig mange vakre gamle hus

I et forrykkende nydelig landskap

Inne i det bakerste huset/ ku fjøset var det galleri.
Som et gammelt maleri, ligger det der.

Der stilte Inger K. Giskeødegård ut malerier
Tøft og røft galleri i det gamle ku fjøset.

Utsikten over den trange rare bygda og dette vakre stedet.

Så mange små "charmy"hus

Noen søte puskatter som turnet rundt på uteplassen.

Hjøringfjordstipendet gikk i år til Øystein Tømmerås, det er tredje året det eksisterer.
Da får du opphold og kan bo og jobbe i dette huset, må ha en utstilling etterpå.
Han var der, men jeg glemte å fotografere han, vi bare snakket i veg.
Fantastisk og se ned på fjorden og opp i fjellene.

To kafeer og masse aktivitet har hun fått istand på denne gamle gården.

Et imponerende antall vakre hus fylt med kunst og håndverk og gamle ting.

 Gå inn på siden: http://www.bakketunet.com/ der ser du programmet og flere bilder.
Der ser du også bilde av driveren av Bakketun.

En vakker og underlig opplevelse man vil huske lenge!

En liten Twinpeaks opplevelse, med falleferdige hus og brukthandel like ved.

Del 1 finner du HER