mandag 7. september 2015

Lunde Maja "Bienes historie"


Tre trids-perioder og tre fortellinger, om menneskenes sårbarhet
En fantastisk bok om naturen, bier, foreldre, barn, håp, tap, drømmer og store forventninger!


En imponerende godt skrevet og komponert bok man ikke klarer  å legge fra seg. Det er tre historier vi følger i ulike kapitler og den er bygget opp etter såpe-opramodellen, når det er på det mest spennende da kommer en ny forteller inn og man må bare fortsette. Her er det bienes historie som har hovedrollen, men vi hører deres historie gjennom tre forteller stemene som kommer her:.

William Savage er frøhandler og biolog, vi er i England år1852. William har vært hos sin mentor Rahm, biologen. Der fikk han sitt pass påskrevet. Rahm fortalte at han var en latsabb og var bare en råne, som bare var opptatt av egen avel, avkom og ikke studiene sine. Det er riktig at han har syv døtre og en sønn, og da blir det liten tid til å studere, svarer William. Han ble så deprimert at han la seg til sengs i flere mnd og lot forfallet herje både med han og familien.
Charlotte, datteren som var fjorten år gikk han til hånde i hele perioden, mens Edmund hans eneste sønn viste seg ikke. En dag vender William tilbake til virkeligheten og livet står opp og går igang, de har ikke penger og de er på randen til å miste alt. Han og Charlotte som er ved hans side hele tiden begynner å utforske bikuben. Edmund derimot som han forventer skal studere, lever bare det utsvevende livet.
William får en anerkjennelse, men ........jeg røper ikke mer

George sin historie er fra 2007, han holder til i Ohio, USA. Han og hans familie  har vært birøktere i mange generasjoner. Så hvorfor skal deres egen sønn Tom absolutt studere, han skal jo overta her. Jeg ser for meg alle de hundrevis av bikubene som han har snekret og kona Emma har malt i all verdens pastellfarger, det må ha sett morsomt ut.
Georg fortviler over Tom og vi hører hvordan de driver de store farmene med bier i USA, det er fasinerende og for et slit, men så en dag.......ja, her røper jeg heller ikke mer

Historien om Tao er fra 2098, det er fremtidsvisjoner og en svært uventet tekst og historie. Verden har blitt litt Murakami aktig, men mennesker som håndpolinerer frukt-trær i Kina fordi biene er vekk. Den verden vi møter der er skremmende og et hardt samfunn, hvor lover og regler må overholdes.
Men kjærligheten som Tao har for sin sønn Wei-Wen, på tre år er ubeskrivelig. Hun går gjennom ild og vann som man sier for å finne igjen sin sønn som ble fraktet bort da han ble syk. Beskrivelsene av Beijing er så voldsomme, skremmende og fasinerende.......les selv.
Her ville jeg gjerne fortalt mer, men jeg vil ikke....ååå!
 
FANTASTISK spennende kan jeg si og jeg da må jeg nevne at jeg er en tidligere birøkter som vet mye om bier og driften for å få det til.
Dette er virkelig blitt en Fantastisk bok, både forhistorien, dagens realiteter og hva som kan skje og hvordan alt henger sammen i naturen! Dette blir en bestselger, det er jeg overbevist om!!!!
Denne boka rommer så mange ulike aspekter av hvordan vi lever og forbruker jordas ressusjer så man skjelver i buksene over vår sårbarhet og bruken av jorden vi lever på!

Løp og skaff deg boka!

Boka har 455 sider, utgitt i august 2015
Aschehoug forlag,
Takk for leseeksemplar

tirsdag 1. september 2015

Linde Heidi " Norsk sokkel"


Seks historier som er bundet i sammen rundt tre søstre og deres familiers liv i dagens samfunn.

Ragnhild, bor på Lillehammer er første forteller i denne spesielle romanen. Hun er gift med Trond og de  har to barn Synnøve og Trond Espen. De er nå voksne og flyttet ut, men vi får i Ragnhild sin historie et innblikk i ekteskapet med Trond som har alkehol problemer. Han har reist til Oslo for å bli tørrlagt og for å få hjelp med sitt problem. En skam som Ragnhild ikke helt takler og hvordan Ragnhild har prøvd å skjule dette for sine barn at faren drakk i alle år. Synnøve, datteren nå tar avstand fra moren  fordi hun mener og synes hun har løyet for henne i oppveksten ved ikke å være ærlig ovenfor dem om dette problemet. Hun tar sine to barn med til klinikken og besøker faren, noe Ragnhild blir sjokkert over. 
Sønnen Trond Espen er sint på henne fordi hun har tatt livet av den gamle hunden Cilla uten at han fikk sagt farvel til henne. Det topper seg for Ragnhild som har prøvd i alle år og vært limet som holdt familien isammen. Hun velger å dra på besøk til sin mannTrond, tilslutt.
En rørende vakker fortelling synes jeg Ragnhild klarer å få frem i denne historien.

Svigersønnene Kristian sin fortelling synes jeg blir litt for navlebeskuende og kjedelig. Det er hverdagslig ting han sliter med det er greit, men det fenger ikke på samme måten som Ragnhilds fortelling. Det blir litt for mye lapskaus for å holde meg til uttalelser i boka.

I Trondheim bor Ragnhild sin søster Marit, som er fostermor til Nadia 7år og Bror. De venter spente på at mor skal komme på besøk til dem hos Marit og Rune. Moren har fått permisjon fra fengselet og det forberedes til gjensyn, samtidig som vi hører om problemene de har hatt. Nadia er åpen mot alle om at mor sitter inne og takler det, men takler hun alle de vanskelige situasjonene og utryggheten hun har opplevd i sammen med mor når de møtes igjen?

Aslaug er også Ragnhilds søster og hennes man Gunnar på 68 år har en mor i Sogndal. Han er enebarn og sliter med ansvaret om hvordan hun har det og ansvaret han har for henne. Gunnar synes ikke hun klarer å bo alene hjemme mer, men kan hun få en sykehjemsplass?.
Får han vite hvem som er den egentlige faren hans, når moren sitter der med bildene fra krigen. Var han en tysker, slik han ble ertet med som liten?

Tale er samboer med Roar og hun har tatt med seg sin venninne Renate til syden, fordi kjæresten har skilt lag med henne og bare er bare deprimert og sur. Tale jobber i Nav og hun synes synd på alle, ufffff...... Dette blir litt for mye omstendelige historier som jeg synes ikke passer inn med de andre historiene i boka på en måte. Jeg skjønner at hun er prototypen på den oppofrende kvinnen, men hvorfor er hun elskerinnen til Trond Espen da???

Den siste historien i boka er nydelig om Vera og Kai, denne kunne blitt en roman i seg selv, fantastisk gripende historie som skjærer langt inn i hjerte røttene.Den sier jeg ingen ting om, for det kan du lese selv....

Absolutt en bok man bør les, fordi den tar opp mye sosialrealistiske i dagsaktuell tematikk som man bør tenke over. Det er veldig mye bra!
Jeg likte fire av historiene veldig godt og de var spennende, godt skrevet og komponert. Morsomt konsept synes jeg boka var, men de to historiene som jeg ikke likte kunne bare hatt noen grep, så hadde de også falt på plass i mitt hode.(Litt kritisk kanskje)

Boka har 293 sider
Utgitt august, 2015 på Gyldendal Norsk Forlag
Takk for leseeksemplar.



mandag 31. august 2015

Gulsmedene og 40 års markering

 En skikkelig solsikkeblomst fortjener Bjørg som inviterte oss til 40 års jubileum.
 Tenk, det er 40 år siden vi tok svennebrev som gulsmeder på Oslo Yrkesskole, Elvebakken 1975.  
Mari skjenker velkomst drink!

 Vi var en fin gjeng som ikke skjønner at det er 40 år siden. Mari, Bjørg og Mona

 Bjørg bor på Vinterbro og har en perle her inne i Bunnefjorden

 Dag var skøyteløper den gang vi gikk på skolen og kalte Bjørg for "Oscar", så her får hun Oscar vin.

 Vi har nok ikke forandret oss så mye, bare fått litt mindre eller litt mer noen steder....

Vi storkoste oss med god mat til langt inne i de små timer, hyggelig!

 og neste dag var vi på omvisning i nærområdet.
Takk til alle for en hyggelig kveld!

tirsdag 25. august 2015

Kunstbanken i Hamar, ny flott utstilling!


Marit Eken Kalager viser sine verk i kjelleren på Kunstbanken

En vidunderlig vakkert oppbygd utstilling, med tekstiler av ull. 
Marit Eken Kalager strikker og tover sine monumentale skulpturelle klær i ull.
Hun er en viktig representant for det norske kleskunstmiljøet.
Klærne er ment for kroppen, men er samtidig et skulpturelt uttrykk 

Tove Tanberg Kraft (som er billedkunstner) kom på åpningen i dette vakre kostymet som matchet helt med utstillingen,
veldig morsomt å se hun sammen med Marit sin kreasjon, som sto i samme stil. De hørte liksom sammen. 

I kjelleren er det ikke noe lys og litt vanskelig å ta bilder derfor kommer det noen bilder i svart- hvitt, som mesteparten av hennes kolleksjon er. Men, ikke alt som vi ser på den brune kjolen som jeg gjerne kunne tenkt meg.

En spennende kreasjon jeg synes hadde mange flotte detaljer, både bakfra og forfra

Skissene til Marit var også utrolig spennende å studere, hvordan får hun det til ved å strikke og tove.
Litt av en forskning og jobbing med  prøving og feiling som ligger bak, kan jeg tenke meg.

Fra Åpningen der Ingrid Blekastad har holdt en liten intro om Marit (f 1948) sin jobbing mot utstillingen.


Storsalen

 Geir Yttervik stiller ut sine malerier i storsalen, de er enormt store og imponerende i en realistisk stil

Akvarellene hans likte jeg ekstra godt "Krattskog" heter dette bildet.

Geir opplevde at broren på 18år døde ved en drukningsulykke i bil på isen og Geir var 19 år, det  er noe av  tematikken i bildene du ser her. Portrett av Geir Yttervik f. 1955

Hvelvet

I Hvelvet stiler Margreta Stølen 8F, 1980) ut sine tegninger. De er humoristiske, skumle, grublende dramatiske, feminine men flotte. Det er kroppen , posituren, ulike objekter og symboler hun setter sammen.

Dette bildet heter " Prostinnen" og er ganske talende.

Tegningene har ramme, det gir mye reflekser selv om jeg har tatt fotoene  på skrå. De må betraktes med egne øyner, for det er mange flotte overganger i det tegnetekniske, veldig bra utført


Sverre Morken hadde bilder på loftet, de fikk jeg ikke tid til å se på. 
Det kommer en annen dag, jeg må stikke innom å kikke....


mandag 24. august 2015

Ferrante Elena "Mi brillante venninne"


En fasinerende bok om å være venninner, ung kjærlighet, stridigheter- fattigdom, Italia og ikke minst sko

Boka starter med at sønnen til Lila, Rino ringer og lurer på om Elena Greco har sett moren hans som sporløst har vært borte i 2 uker. Lila har blitt 62 år og tydeligvis reist fra alt!

Det kunne ha vært en banal start på en bok, men det blir det overhode ikke når Elena ( kalt Lulu) begynner å fortelle om venn-skapet deres fra de startet i 1.klasse og opp gjennom barne og ungdomsår.
Handlingen er i en betong drapantby av Napoli og det er ikke lenge siden 2. verdenskrig, Elena ble født i 1942. Venninnen Lila heter egentlig Raffaella Cerullo.

De vokser opp i en fattigbydel i Napoli og man hører om all brutaliteten, volden, folkesnakket, fattigdommen og nulltolle ransen som eksisterer der. Men, de to jentene blir venninner og kjemper en kamp mot alle og hverandre. Men de lærer også å  stole på hverandre, noe som blir en viktig overlevelses mekanisme i dette tøffe samfunnet. Hvor familier står mot hverandre og kjemper for status eller å overleve med det de driver med/slitet for å overleve.....

Lila kom fra en fattig skomaker familie og hun måtte allerede som elv-åring avbryte skolegangen for å jobbe i farens skomakerverksted.
Jentene skilte seg ut fordi de var så skoleflinke, arbeidsomme intelligente og oppvakte. Lila var i tillegg svært dyktig til å tegne og skape sko. Hun og broren lager et par i all hemmelighet for faren og kaller de elegante håndsydde skoene for  "Cerollo sko". 

Lila har mye impulsivitet og er ei viljesterk ung dame som er  trassig, mørk  og fryktløs. Hun slutter skolen, men fortsetter å lese pensum. Mens, Elena blir tatt under vingene til sin lærerinne frk. Olivero som støtter henne og overtaler foreldrene til videre skolegang for henne. Hun blir den beste.. ...oy som hun jobbet med dette, slik gjør ikke de unge i dag.....
Boka er oversatt til nynorsk og den leses vidunderlig vakkert av Silje Breivik. Den nynorske saunden i boka høres så riktig ut når de snakker om at de strever med å snakke Italiens, for de snakker mest dialekt....

En fasinerende bok om å vokse opp, ha det gode fellesskapet med venninnen, men samtidig knives.... hvor ukjente de er utenfor sin lille bydel og hvordan man oppfører seg... Fantastisk er de beskrevne bildene om hvordan det var i Napoli på begunnelsen av 60 tallet og øya Iskia. Fantastisk, dit fikk jeg lyst til å dra til!!!
Ungdomstiden og flørt med gutter er som å høre mor fortalte, og om menstruasjon og kroppen som endres. Boka er skrevet så fantastisk bra at man ser det for seg, som et manus......blir det film?

I love boka, neste oppfølgeren når kommer den? Dette er en feel-good bok, avslappende men veldig godt fortalt, en nydelig historisk romanserie. Herlig!
Det må være en fortsettelse var det første jeg tenkte når jeg hadde hørt lydboka ferdig, ja det er et romanverk i fire deler. De tre først er kommet ut, så nå venter jeg spent .....
Jeg som egentlig ikke hadde tenkt å kikke på denne boka som var så " inn", de faller ofte ikke i smak hos meg.
Nå var det iallfall rett sted og tid for meg å like denne....

Forfatteren er anonym og vil ikke tilkjennegi seg...hm etter all den positive omtalen denne serien har fått!


Spilletid 12.12 min, 10cd
lest av Silje Breivik på nynorsk, passer fantastisk bra
Utkom på Italiensk 2011 og på Lydbokforlaget 2015

Årets "Under Brua konsert"



Lørdag var det atter en ny Under Brua festival, og det er under brua ved Vikingeskipet på Hamar. En utrolig koselig og flott festival, nesten som en stor vennefest for gamle Hamar folk i alle aldre på lørdagskvelden.

Fredag, er det for den litt yngre garde, sjanger messig og lørdag for middag er det for barn. 
Masse ulike aktiviteter av alle slag. 10 festivalkunstnere av ulike sjanger tar hånd om den biten.
Her ser vi dinosauren til Inge Iversen, billedkunstner som har laget denne av drikkekartonger osv

Da vi ankom spilte gruppa Halloween. 
Løtens første heavy band, som startet i1983, men seinere ble oppløst og nå...

Tor Karseth fikk "Under Brua prisen"! Gratulerer!!!
 Den er deg vell fortjent med alt arbeidet du har gjort av forestillinger på Klevfoss og alt det andre musikalske arbeidet du har gjort opp igjennom.


De som virkelig imponerte var gruppa "BYRAAET" fra Elverum, der noen av de kommer fra hardrock gruppa Jaqueline som Morten Wærhaug på vokal stod bak. Bjarne Ryen Berg på kassegitar, Annar Bye på elgitar og Bjørn Barstad på steelgitar, banjo og mandolin.

Ole Martin Røsten på bass og Hamar-mannen (naboen) Magnus Østvang på tangenter.
Dette var skikkelig bra og dette digga vi voldsomt!

Brua er alltid pyntet så fint og i år var det disse flotte flyene som dominerte, morsomt!

og fantasifullt!

Hanne Leland Band (født 1990) er en norsk popartist fra Vest -Agder. Her har hun med seg lokale musikere fra Hamar, de spilte rå bra men stemmen til Hanne matchet ikke helt synes jeg.

Søt og sikker på scenen er hun. Henning Ramseth spiller gitar ( fra Return, han er også en nabo)

Så var tiden kommet til trekkplasteret Chris Thompson &Mads Eriksen Band. 
De startet så bra, det var en fryd og en opplevelse etter å ha hørt han samme sted i 2011.

Han hadde et flott sceneshow, men plutselig var det som om de hadde spilt igjennom sitt nye repertoar og det ble mest jamming, litt kjedelig så da begynte vi å spasere hjem for kulda kom krypende.

Dette var bra, men alt for få tilskuere, det var bare 600 som hadde  vært innom og det er litt for lite

Under brua hadde 10årsjubileum i år og vi håper på at det blir Under brua til neste år også.


Et fantastisk flott konsept, men er det for mye som skjer for tiden eller har folk mer en nok med TV?

Jeg krysser fingrene og håper det vil bestå.


tirsdag 18. august 2015

Svingen Arne"Sangen om en brukket nese"


Kan man virkelig bli så glad og ha det så morsomt med en bok, med egentlig et så trist innhold?

Ja, det kan man. Jeg har virkelig storkost med sammen med Bart på 13 år og hans håpløse overvektige alkoholiker mor som ikke kan holde noe av hva hun lover. Hun glemmer til og med å handle mat. Men Bart ser bare positivitet i alle mulige situasjoner og har et innvendig drive jeg imponeres av. 

Han har ingen venner men han vil heller ikke at noen skal komme å se hvor stygt det er i sosialblokka han bor i for der er det mange rare folk, jeg sier ikke mer om det.....
Ada kommer uventet på besøk og hun kan ikke holde på en hemmelighet.....

Bart har en fritids aktivitet som moren hans vil at han skal gå på og det er boksing, men han er ikke særlig flink til å slå. Men, opera synging på badet, det kan han og det får man høre mer om .......

Han vokser opp under skikkelig omsorgsvikt av mor. Han har en bestemor og takk for det, for hun trår til når det trengs og det er stor solidaritet og varme tross alt. Faren hans, ja det er en morsom historie som binder boka isammen på en morsom måte, men sier kanskje mest om moren.

Det er sjelden jeg har ledd og gått rundt med et smil rundt munnen og tenkt på Bart, helt for meg selv. Den gutten som er en  fantastiske ord kløveren og positivitet selv. 

Et fantastisk flott språk- ordbruk og små morsomme bemerkning er er det mange steder i boka
Denne må det da bli film om......da skal iallfall jeg se den!

En fantastisk flott og anderledes ungdomsbok, den må leses!


Boka er lettlest med sine 208 sider
Utkom 2012, første opplag
Takk til Gyldendal for leseeksemplar

Foto: Sigbjørn Sigbjørnsen
NB:Arne Svingen mottar en høythengende fransk-belgisk litterær pris på denne boka
som skal deles nå 
15. oktober i Brüssel:  Prix Libbylit Romans Ados 2015

I Norge mottok boken Kulturdepartementets Litteraturpris for barne- og ungdomslitteratur. 

Den ble nominert til Brageprisen og Kritikerprisen
Boken er kommet i et samlet opplag på 7000 her i Norge. og solgt til 8 land