Viser innlegg med etiketten musikk. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten musikk. Vis alle innlegg

lørdag 17. september 2022

"Sockerormen" av Karin Smirnoff

 


En vond, trist og varm historie om vennskap, om å leve i utenforskap og stole på seg selv.

Anita har blitt mamma, men bryr seg ikke om barnet sitt, hun ville ikke ha noen barn enda. Moren til Anita er fortvilet over datterens oppførsel, men er innom hver dag og skifter og mater babyen, Agnes. Men, hun ser at det er bare en mulighet, mormoren tar med seg Agnes hjem, der Susanna tar hånd om henne, og gir henne varme og kjærlighet. 

Agnes blir hos mormoren, bare to år gammel kan hun spille piano. Anita, moren skal flytte inn hos kjæresten sin Karl Henrik, som har eget hus i Södertälje.  Moren har blitt 21år og pianoet skal med. Kjæresten vil at Agnes skal kalle han for pappa. 

Vi er på 80 tallet og Agnes går i førskolen, hun er et meget begavet barn innen musikk, et vidunderbarn. Moren liker ikke at hun spiller piano, hun er sjalu og ganske psykisk syk. Agnes får en lillebror Mathias, hun er 8 år og må stelle, mater og ta ansvar for han store deler av dagen, utenom når Isa er der. Agnes får ikke ha kontakt med mormoren av moren som tilbringer dagene i senga og ser ikke arbeidet Agnes gjør for henne. Moren lager heller ikke mat til Agnes

Frank Leide, han er en voksen mann som starter et orkester med Agnes, Kristian og Miika, det blir en ny verden for henne. De er tre helt ulike barn, men ulik bakgrunn. Agnes et uønsket barn som moren misliker. Kristian, spiller cello og har en far som er politimann. Miika, er finsk og bor samme med sin kreftsyke mor. De blir venner og Frank etablerer Ensemblet Bretzel. De spiller små konserter i kirker og selskaper. Men, Frank er en mann som har andre ambisjoner enn å være lederen deres. For hvem er egentlig han?

Agnes sine foreldre skilles og stefaren flytter til Paris, med lillebroren. Agnes savner lillebroren sin og vil oppsøke dem. De drar til Paris sammen med Frank som kjenner Karl-Henrik. Karl-Henrik, forteller at han ikke klarer å leve i samme hus som Agnes, hun er et merkelig barn, sier han.  Agnes er opptatt av at stefaren har stjålet Mathias lillebroren fra henne. Moren Anita har gått helt til grunne og drikke hele tiden.

En dag ser Agnes snille Susanna fra barndommen igjen. Hun har en tragisk historie bak seg, med forelder som var Jehovas vitner og viste henne fra seg da hun ble gravid. Hun fikk et barn og det ble tatt fra henne, så dop ble hennes trøst og tilslutt Agnes sin redning.

En historie hvor det er involvert ganske mange personer, og de danner et bakgrunnsteppe i romanen hvor mange er outsidere, psykisk-syke, dopere, pedofile og til sammen kan man se for seg en utkant til Södertälje, med eneboliger og mange blokker med sosiale klienter. 

En spennende og god bok, den tar opp utrolig mange temaer som vi ser mye av i verden i dag. Den gir et spark til oppfølgingen av både barn, voksene og narkomane. Den er både trist og nervepirrende. Foreldre som stoler blindt på at andre voksne som tar opplæringsoppgavene for barn, som f.eks. spillelærer, tennis-lærer og at de ikke alltid, er helt stuereine i sin oppførsel. Familiekonflikter, med dine, mine og våre barn. Religiøse forhold, psykiske problemer osv.

Karin Smirnoff skriver på en overbevisende måte og tar opp ting rett i fleisen på oss. Den er både mørk og trist, men sett med barnets evner til inspirasjon, overlevelse og drømmer er det en herlig blanding av historier. Kan absolutt anbefales. 

NB: denne boka har ingen ting med  Jana Kippo bøkene å gjøre, den er frittstående, men har mange lignende temaer. 

Boka ble utgitt i 2021, hørt på storytel 7t 42 minpå svensk 

torsdag 11. november 2021

Christensen, Lars Saabye "Byens spor, Jesper og Trude"

Vi har kommet til den nye tid, 80 årene i bok nr 4.

Jeg begynte på denne bibliotekboka i september, men rakk ikke å lese den ferdig, før biblioteket- tiden utløp, men nå fikk jeg endelig avsluttet denne serien. 

Moren dør, Jesper og Trude sitter og venter i Fagerborg kirke på at Stine skal komme. Hva har skjedd med disse menneskene som vokste opp i Kirkeveien og hva har skjedd, siden vi møtte de sist? Har noe forandret seg, vi har nå kommet til 80 tallet. Jeg liker serier som beskriver tid og rom jeg selv kjenner meg godt igjen i og kan nikke med i fortellingen, ja, ja slik var det. Videre liker jeg å høre om hvordan det gikk med dem, historien har kommet oss så nære i tid, så vi blir inkluderte. 

I denne boka snakker forfatteren til oss, han inkluderer oss i historien og skriver vi. (Han hadde litt av det i tredje boka også, synes jeg å minnes). Jeg synes det egentlig er et morsomt trekk og liker det på en måte, men noen ganger ble det for mye. Eks; Jesper og Stine tar trikken til, så går de av også trikken. "Hvem skal vi følge først nå...." Det blir nesten som et filmmanus noen ganger.

Maj er død og skal begraves. Men hvor er Stine? Det er mange år siden Jesper var innom, er det 10 eller 15år spør Stine når Jesper møter henne. Stine er sliten og beklager, men reagerer først med tårer i sammenkomsten på kjøkkenet i Kirkeveien etterpå. Det ble en litt turbulent begravelse, med folk som ikke kan glemme gamle konflikter, og uvennskap bryter ut. Alt topper seg når gamle kjæresten til Stine, Are dukker opp. 

Jesper og Trude bor sammen, det er de som har underteksten i bokas overskrift, men boka handler ikke så mye om dem. Jesper er pianolærer, han har seks elever som kommer hjem til han. Trude har leilighet og jobb. Hun jobber hos billedhuggeren Karl Ask, en vanskelig mann. Det er Trude som ordner alt og styrer hjemme, hun har nærmest overtatt omsorgen for Jesper. Hun er mer en mor for han og ikke mye kjæreste, skjønner vi. 

Jesper og Stine har ikke noe godt søskenforhold, de bor like ved hverandre, men besøker eller møtes mer. Stine har utdannet seg til lege og jobber på Legevakta. Hun treffer igjen Are og de prøver å bli kjærester igjen, men det lykkes ikke. Jesper bruker mye tid på å vandre rundt og undre seg over livet. En dag går han og besøket Jostein.

Jostein følger vi også videre i denne boka, han bor i huset til Wilder. Han har ikke stelt med det han lovet. Elisabeth sin grav har han ikke stelt og huset er kaos osv.  Livet hans er kaos, og han finner på mye rart. Han har store drømmer om å komme opp igjen og kanskje bli daglig leder, en dag. Jostein blir hardt skadet i en sloss kamp og flytter hjem, til sine gamle foreldre.  Morsom episode da Jostein tar med foreldrene på Mac Donalds ....

Wilder finner Jostein i Hurdalen, men han er ikke sint og Jostein flytter tilbake til sine foreldre som skranter. Han dro aldri tilbake til Hurdal. 

Her i denne boka er det den nye tiden, den eroderte tiden, hvor alt faller fra hverandre, Christensen vil skildre. Stine som har lykkes i livet, men ikke i kjærligheten. Jostein som tross alt fikk et liv, selv med endret utseende. Det jeg undrer på, er Trude. Hun greier seg fint økonomisk, men med en kald kjæreste. Hvorfor i alle dager lot hun Jesper bli boende, og hva skjedde på deres tur til Gardasjøen. Han var jo helt fjern..... Hvorfor overtok hun rollen som mor for han, jeg ble litt irritert på henne. 

Jeg likte de andre bøkene veldig godt, men i denne ble det for mye snakk fra forfatterens side. Han kom med for mange kommentarer, spørsmål osv. til at jeg ikke synes denne boka ble så bra som de andre i serien totalt sett. 

Tross alt, jeg har kost meg med boka og nikket gjenkjennende mange ganger, ja, slik var det. Så, dette er jo en historisk roman om tiden som jeg selv har opplevd i Oslo.


Cappelen Damm, 460 sider, 2021,  lånt på biblioteket.

De andre bøkene i som jeg har lest finner du her serien Byens spor


tirsdag 22. desember 2020

Tre menn til Wilma av Gudrun Skretting

 

En skjønn og god julehistorie

 Denne boka er om den ensomme, litt engstelige, sjenerte og kan virke som litt naive kvinne med navn Wilma, på 35 år. Wilma er ikke naiv men svært tilbaketrukket og ferdes ikke mye blant mange mennesker. Hun er lærer på kulturskolen i piano og der har hun en kollega, og det er muligens hennes eneste venninne Sølvi. Hun bor i Asker i grandtante Ruth sitt hus, der Wilma vokste opp og som hun arvet etter at Ruth døde.

Wilma får en dag to menn på døra som vil snakke med henne. Hun skjønner straks at dette er noe alvorlig for en av dem er presten, men hun har da ingen nære? Hvem kan være død?       Jo, din far døde på flyet fra London til Oslo, sier presten.

Det viser seg at Wilma ikke har visst hvem faren sin var og nå har han, Fredrik Mozart Sandvik død på flyet. Han var musiker og spilte bratsj. Da de lette i alle sakene han hadde med på flyet da fant de noe, for i bratsjkassen lå en bunke med brev adressert til Wilma Veierød. Er ikke du Wilma? De to mennene som kom med beskjeden, det er den kjekke presten Ivar og patologen Robert, med verbal Tourettes. (han har ikke kontroll over ordene som kommer ut) 

Via brevene får vi vite hva som skjedde med moren og faren den gang de mistet kontakten med hverandre for 36 år siden. Ved en tilfeldighet hadde faren som bodde i London ganske tilfeldig skjønt at han hadde en datter i Norge. Han skulle oppsøke henne i Asker og hadde skrevet ned sin historie i brevform som han ville formidle til datteren, slik at det ikke ble et sjokk for henne.

En av Pianoelevene hennes har ingen piano hjemme, en dag kom Andi hjem til henne, for å spørre om å få spille på hennes piano. Det viser seg at denne 9 år gamle gutten har en fantastisk musikalsk evne, et musikalsk geni og han setter virkelig livet til Wilma, i gang. 

Han er en morsom gutt med glimt i øyet som ser og skjønner utrolig mye. Han kommer stadig vekk i huset og da blir det fart i sakene på mange vis, med O`boy, pepperkakehus og på veldig, veldig mange vis. Her knyttes vennskap, frihet, åpenhet, lek og kjærlighet sammen på en hyggelig, god og morsom måte.

Veldig mange komiske og fine historier som jeg har kost meg med i denne førjulstiden, som det også handler om i boka. En skikkelig god bok å slappe helt av med. Den er lett, morsom, sjarmerende, sår, velskrevet og har mange lunefulle fine medmenneskelige skildringer.

Leseeksemplar fra Aschehoug, og lytteeksemplar fra Lydbokforlaget 2020

Jeg så på coveret da boka kom uoppfordret til meg og tenkte, ah-ha dette er såpe, kiosk tull. Det var den absolutt ikke, så sky ikke hunden på hårene, eller cover på innhold. Det var først etter at jeg så andre hadde lest boka at jeg tok fatt. Takk til Anita, Tine  som fikk meg til å lese den.

lørdag 25. januar 2020

"Vernon Subutex 3" av Despentes Virginie

 

Tredje og siste boka om Vernon og vennene hans!

En svært spesiell og fengende samfunnsskildring fra Paris, kort resume:
Vernon Subutex 1,  var platebutikkinnehaveren som gikk konkurs og mistet alt. Han havnet på gata, blant dopere, horer, junkies, høyere ekstreme, fallene muslimer og uteliggere. Jakten på å finne Vernon begynner, for han har noe andre vil ha tak i. Dette er en spenningsroman

Vernon Subutex 2, Vernon spiller musikk på et møtested for alle mulige folk med ulike bakgrunner. De får et fellesskap i musikken, som gjør dem til en slags sekt, med felles stevner hvor alle møtes i Vernons DJ musikk. Denne boka vokser med et stort persongalleri.


Til boka nr 3, avslutningen:
Vernon Subutex har nå bodd i leieren og blitt lederen, de har flyttet rund og er nå i Bordeaux. Bortimot to år har de holdt sammen og han blir sett opp til som en guru i gruppa. Han samler folk som danser og hygger seg i fellesskap i naturlig rus på stevner, med den avdøde vennen Alex Bleach sin musikk som Vernon mikser. 
Det er hemmelig hvor dette er og for å være med må være invitert, men kan ta med seg gjester. Dette har vokst seg fram til et fenomen mange blir tiltrukket av. Men de har mange strenge regler, f.eks. man får ikke ha med mobiltelefon eller datautstyr inn i leieren.

Vernon sitter på toget til Paris og drømmer seg vekk. Han har sluttet med alt dop, men har nå så tannverk at han har tatt smertestillende. Han er på veg til tannlegen i Paris. Der han og hans unge kjæreste Mariana  skal få bo i Kiko sin leilighet, den er skremmende full av luxus og overdådighet. Paris skremmer han, alt for mye trafikk og støy.
Vernon lurer på hvor Charles har blitt av, han oppsøker stedet der han og samboeren Vero bor. Charles den drittsekken har død, sier Vero. Hun var nærmest i sjokk, men ikke over at han var død, men over alle pengene han hadde vunnet og ikke sagt et ord til henne om. Han hadde ordnet med samboerkontrakt, men ikke fortalt om gevinsten. Vernon skjønner at hun snakker om arven, for hun skal dele med han og gjengen også! 50.000 euro skal han og vennene få, ufattelig!
Vero vil se leieren og blir med, hun er en tidligere lærer, men ble kastet ut av skoleverket og er bare en fyllik. I leieren går alt sin vante gang, med Olga som ordner og rydder, hun har syv hunder nå. Vernon liker ikke hunde. Ting begynner å skjære seg når gjengen får vite om arven, alle har en mening om hvordan pengene skal brukes. 

Filmskaperen Dopalet, en mann i femtiåra, ble mishandlet og tatovert på ryggen av to jenter Aicha og Celeste i bok 2. Han lider nå over at den blir fjernet og får en ny over som skjuler de gamle arrene. Han vil ha hevn over disse jentene og det de gjorde mot han! Dette ble dramatikk!

Naturligvis blir terroren i Paris et viktig tema, for alle er redde for at det skal skade dem. De undrer seg på om fellesskap er mulig mer? Hvem kan man egentlig stole på når Vernon hører hva Dopalet og Max driver med?

Jeg sier ikke mer om hvordan dette gikk, men dette er en sterk samfunnssatire. Bøkene er en fortelling om dagens Paris, som man ikke kan lukke øynene for, mye er som tatt ut av dagens virkelighet og dagens nyheter.
Slutten har en fremtidsvisjon som kanskje var litt heftig, men hvem vet? 

Anbefaler serien!
Fantastisk språk og tydelig innsikt i ulike miljøer hun beskriver veldig godt, som om man er der selv. En eksplosjon av fortellerglede og spenning!
Fortellingen er iallfall en hyllest til musikken og dens påvirkning på oss.

Vernon Subutex: 3 | Virginie DespentesUtgitt på  Lydbokforlaget,2020 
Fanny Vaager leser kjempebra.
spilletid: 12.45
Lytteeksemplar



Utgitt på Gyldendal 2020
oversatt av Gøril Eldøen
Sider 384
Leseeksemplar


Heldigvis begynner boka som jeg har fått i PDF format fra Gyldendal, med en oversikt over alle personene som er med. Det var bra for det er så mange folk med at man går helt i surr. Når jeg fikk printa ut den oversikten og gjort mine notater. Så, da gikk det bra, når jeg kunne kikke og repetere hvem de ulike folkene var fra bok 1 og bok 2. Veldig godt å ha boka å kikke i, sammen med lydboka.
For dette er heftige saker!

lørdag 9. juli 2016

Et radio- portrett "Radka Toneff"


En fantastisk radiodokumentar om Raka Toneff sitt korte liv. 


Hun ble bare 30 år, 1952-82. Denne fantastiske musikeren som døde så alt for ung. Dette er en radiodokumentar som ble spilt inn i 1997.
Moren, Sis Toneff forteller om Radka og hennes liv som musikker og barn. Vi får høre lydopptak som faren Toni Toneff gjorde da hun og søsknene var barn. Faren, var en bulgarsk musikker og de tre barna i fam. elsket å synge bulgarske sanger og folkemusikk. Det er intervju bl. annet med hennes gode venninne Nina Kjølaas og Arild Andersen som hun var kjæreste og samboer med over noen år.

Hun var midt i en karriere, også internasjonalt. Hun turnerte rundt om i Europa og fikk priser.  Så det har vært en gåte hvorfor hun tok sitt eget liv, men her får man høre om noen av problemene Radka hadde og hva som kan være grunnen til at hun tok sitt eget liv en kald dag på Bygdøy.

Dette er en fantastisk opplevelse og lytte til. Jeg har sett Radka mange ganger på scenen på Clubb 7 og skjønte aldri at hun hadde slik problemer. Hun sang helt fantastisk, så det er ca. en times opplevelse som du kan unne deg, med samtaler og musikk.
Lånt på biblioteket og innspilt av NRK ved Karen Frivik og Geir Hauger .


Livet er ingen dans på roser for noen, selv om det ser slik ut!

søndag 12. juni 2016

Bilder fra utstillingen til Merethe Sejerstedt Bødtker


Merethe fortalte om utstillingen sin og Ordfører Einar Busterund hold åpningstalen.
Det musikalske innslaget var ved: Jan Erik Vold som leste dikt og Ellen Bødtker som spilte harpe(kusinen til M)
Jan Erik Vold har ikke forandret seg på alle år og leste fantastisk og det var en helt spesiell atmosfære der Ellen spilte musikk med østlig preg, veldig utradisjonelt og flott.

Merethe har med tegninger, denne er mange meter lang, men må oppleves.
Det inntørkede gulvet hvor barn leker. Ja, her er det mange tolkningsmuligheter.
Store installasjoner og
En hel vegg med nydelige små bilder.
Litt nærbilder. Så her er det mye å se på.
 
En veldig flott utstilling som skal stå Hamar Kulturhus sitt galleri hele sommeren.
Utstillingen skal stå  til 6. august så ta en titt på den flotte utstillingen.

Takk for nydelig harpemusikk og nydelig diktlesning!

  
Morsomt med en CD plate av Ellen, det er minst 20 år siden vi hadde sett hverandre.
Jeg har hørt den flere ganger alt, veldig bra!


mandag 28. september 2015

Bjørnstad Ketil "Ensomheten"




Ensomheten etter alle utroskapene.... 

Oscar Enger og Mildrid var utad det perfektepar, med to barn. Han jobber som  musiker i Oslo filharmonien og hun hadde jobb som bibliotekar. Oscar har vært en notorisk horebuk i hele ekteskapet og ligget med massevis av kvinner, som han traff på byen.
Han bor nå alene etter at han for to år siden ble tatt på fersken av sin kona da han gikk tett omslynget med en kvinne, faktisk en kollega en sen aften, da Mildrid kjørte forbi dem i taxi på veg hjem. Bruddet blir voldsomt og Mildrid eksploderer og flytter tilbake til odelsgården i Løten med begge ungene som er tenåringer, de må følge henne. Hun bruker masse energi på å baksnakke og tråkke Oscar ned  psykisk.

Boka handler om utroskap og det er tematikken og er den røde tråden i boka. En utroskap som går langt utover hva jeg tenkte var mulig. Men her har Bjørnstad virkelig tatt tak i tematikken og brettet den ut. Først er det Oscar, som nærmest ruser seg på å forføre kvinner. Så er det Susanne vi blir kjent med og begge disse har samme arbeidsplass og musikken er også sentralt i denne romanen. Hans preferanser til musikken er så nydelig linket inn, man får lyst til å sette den navngitte musikk på og lytte til den samtidig.

Susanne Hvasser er fiolinist i Oslofilharmonien og lever alene med sin katt Misan. Hun har en elsker som hun møter i en dekkleilighet i Oslo. Han er en kjent sosialantropolog og lever et dobbelt liv med kone, barn og henne som elskerinne.  Susanne går rundt og venter og tror at han en dag vil Holger bestemme seg og velge henne. Men slik går det ikke helt...... 
Sensommeren 2012 oppdager Holger sin kona at han har en elskerinne og oppsøker Susanne som må ta noen viktige valg, vil hun innrømme at hun er hans elskerinne.....

Andreas som er Oscar sin yngste sønn stikker hjemmefra og til faren i Oslo. Han går siste året i vg. skole, men vil slutte. Det er kjærlighet og musikk som står i hans hode også, som far så sønn. Han og faren får noen lange gode samtaler som knytter dem mer sammen og Andreas gjør sine valg.....
Etter at faren forteller historien om Astrid, hans store kjærlighet som døde i en bilulykke da de var unge får Andreas en ekstra god kontakt med faren, og han skjønner at livet er ikke enkelt.

Jeg syns skildringene fra Oslo, Løten og Opplandsdistriktene er fantastisk bra knyttet opp og inn i historien. De setter en ekstra snert ved på romanen ved å fortelle så inngående om enkeltsteder og levde personer som Maris Janson, spisesteder,Oscar sin leilighet på Tjuvholmen, turene i skog og mark rundt Oslo osv

En vakker og flott bok om et veldig vanskelig tema, som alt for ofte blir kjedelig og platt. Det er det ikke i denne boka, her er han hele tiden på "toppen av eggen" ang fortellerkunst!  Ketil Bjørnstad er en skikkelig god forfatter som har skrevet utrolig mange bøker og laget masse musikk, for et arbeidsjern han må være.


Lest av Andrea Bræin Hovig som er Susanne sin stemme og Øystein Røger som er Oscar sin stemme. Dette fungerer meget bra og setter en ekstra spirit i lydboka, ved å bruke to stemmer
Til 7t 48 min
Utgitt på lydbokforlaget.no i 2013

mandag 24. august 2015

Årets "Under Brua konsert"



Lørdag var det atter en ny Under Brua festival, og det er under brua ved Vikingeskipet på Hamar. En utrolig koselig og flott festival, nesten som en stor vennefest for gamle Hamar folk i alle aldre på lørdagskvelden.

Fredag, er det for den litt yngre garde, sjanger messig og lørdag for middag er det for barn. 
Masse ulike aktiviteter av alle slag. 10 festivalkunstnere av ulike sjanger tar hånd om den biten.
Her ser vi dinosauren til Inge Iversen, billedkunstner som har laget denne av drikkekartonger osv

Da vi ankom spilte gruppa Halloween. 
Løtens første heavy band, som startet i1983, men seinere ble oppløst og nå...

Tor Karseth fikk "Under Brua prisen"! Gratulerer!!!
 Den er deg vell fortjent med alt arbeidet du har gjort av forestillinger på Klevfoss og alt det andre musikalske arbeidet du har gjort opp igjennom.


De som virkelig imponerte var gruppa "BYRAAET" fra Elverum, der noen av de kommer fra hardrock gruppa Jaqueline som Morten Wærhaug på vokal stod bak. Bjarne Ryen Berg på kassegitar, Annar Bye på elgitar og Bjørn Barstad på steelgitar, banjo og mandolin.

Ole Martin Røsten på bass og Hamar-mannen (naboen) Magnus Østvang på tangenter.
Dette var skikkelig bra og dette digga vi voldsomt!

Brua er alltid pyntet så fint og i år var det disse flotte flyene som dominerte, morsomt!

og fantasifullt!

Hanne Leland Band (født 1990) er en norsk popartist fra Vest -Agder. Her har hun med seg lokale musikere fra Hamar, de spilte rå bra men stemmen til Hanne matchet ikke helt synes jeg.

Søt og sikker på scenen er hun. Henning Ramseth spiller gitar ( fra Return, han er også en nabo)

Så var tiden kommet til trekkplasteret Chris Thompson &Mads Eriksen Band. 
De startet så bra, det var en fryd og en opplevelse etter å ha hørt han samme sted i 2011.

Han hadde et flott sceneshow, men plutselig var det som om de hadde spilt igjennom sitt nye repertoar og det ble mest jamming, litt kjedelig så da begynte vi å spasere hjem for kulda kom krypende.

Dette var bra, men alt for få tilskuere, det var bare 600 som hadde  vært innom og det er litt for lite

Under brua hadde 10årsjubileum i år og vi håper på at det blir Under brua til neste år også.


Et fantastisk flott konsept, men er det for mye som skjer for tiden eller har folk mer en nok med TV?

Jeg krysser fingrene og håper det vil bestå.