Ellesif Wessel var en skikkelig foregangskvinne som fotograf, journalist,dikter, politiker og
med et fascinerende pågangsmot, langt forut for sin tid for likestilling og klassekamp....
Litt om:
Ellisif Wessel, født Müller 1866-1949, var en helt spesiell kvinne fra et embetsmanns hjem, hun sjokkerte familien da hun giftet seg med sin fetter Andreas, som hun traff i Kristiania hvor han utdannet seg til lege. Moren og familien likte ikke at hun giftet seg med Andreas og moren kom ikke i bryllupet deres og skrev aldri et ord til henne seinere.
Andreas og Ellisif flyttet til Kirkenes og levde sitt engasjerte liv der. Andreas som distriktslege og ordfører etterhvert. Man skulle tro at det var langt avgårde og fjernt fra alt som skjedde, men de fulgte med på alt og fikk virkelig føle på kroppen at de var sentrale i samfunnet.
Ellisiv kunne som legefrue blitt en som bare slappet av og levde det borgerlige livet. Hun gikk isteden ut og støttet arbeiderne og samenes sak i Sør -Varanger Overklassekvinnen sto på barrikadene for rallarer og gruveslusker. Hun var en glødende revolusjonær kvinne som sto på arbeidernes side og ledet fagforeningsarbeidet i dens spede begynnelse. Lærte seg russisk og oversatte Lenins skrifter og bøker til norsk. Hun korresponderte med han også. Johan Falkberget støtte henne i sitt arbeid, hun skrev i mange aviser og gav ut flere diktsamlinger.
Om boka:
Boka startet med at lille Johan Penta løper for å få hjelp av legen,
for moren har blødd i tre dager. Faren er taus og sier bare "Hun blør
seg ihjel". Jakobine Penta er 29 eller 30 år og venter sitt fjerde barn.
Moren dør, piken er liten og svak. Ellisif prøver å gi det bryst, men
barnet er ikke sterk nok,det dør. Dette gjorde et sterkt inntrykk på
Ellisif og familien Penta ble som en familie for henne, som hun hjalp
når de hadde det trangt. Dette var en fin intro i boka, til hva som
skjedde videre og hvilke valg hun tok.
Vi hører at faren
er lege og Ellisif er en interessert liten jente som prøver å få med
seg så mye som mulig alt fra barnsbein av ang. legekunsten. Hun så
tidlig det store klasseskillet i Norge, hvor fattige ikke hadde noen
kunnskap om renhold og kosthold, ei heller penger til riktig kosthold.
Hun registrerte hvordan ugifte kvinner som fikk barn ble oppfattet i
samfunnet og hvilke muligheter de hadde.
Når hun seinere drar til Kristiania for å ta middelskolen og er en av de første kvinnene som tar eksamen.
Hun drar på møter med Gina Krogh og kvinnesakskvinner "Hva er kvinnelig?"
Kvinnen over er Barbara Erlington Arbuthnott (1822- 1904) hun var en rik engelsk dame som Ellisif og fam ble kjent med når de bodde i Sunndalen. Hun var skilt for 3.gang, gikk konkurs og eiendommen gikk på tvangsauksjon, men bygdefolket hjalp henne med hus, mat osv. Av henne lærte Ellisif å fotografere.
Andreas og Ellisif (19år) gifter seg i 1886 og flytter til Kirkenes. Å fotografere kom til nytte når de flyttet dit. Hun skaffet seg fotoutstyr i 1895. Her er det mannen Andras som kommer hjem fra legebesøk. Hun fotograferte og dokumenterer livet, fattigdommen, folk, klær, politiske møter osv. i Kirkenes og områdene rundt.
Ellisif får en sønn, han dør i fødselen og får ikke gravlegges på kirkegården men utenfor. Da begynner hun å tvile på gud
"er det guds vilje at sønnen min dør?". Hun blir en tviler og tar avstand fra kristendommen. Etter å ha gravlagt tre dødfødte får de endelig sønnen Peter Jan. De liker livet og vinteren i Finnmark.
Andreas blir syk, får tuberkulose og reiser til Kristiania. Peter Jan blir bare 11mnd før han også dør av den sykdommen. Da går Ellisif inn i en depresjon og vil ikke forlate graven hans. Sorgen over barna hun mistet og mistro heten mot henne, sorgen og tvilen
på det religiøse blir voldsom.
Det kommer en hjelpeprest, sier ikke alt ..... men mannen hennes ble frisk og kom hjem.
Andreas og
Ellisif Wessel var ofte med sin mann når han dro på pasient besøk/hjelp. Hun trådde til og var hans store støtte.
Fantastiske beskrivelser og fortellinger fra alle konfliktene som var der oppe med hval og sel osv.
Mange mennesker kommer for å jobbe i bergverksindustrien.
1904 er det uår og da er det sulte og det er elendighet over alt. Ellisif sint for at det står om moter i avisa når folk dør som fluer av skjørbuk her nord. Det er for store kontraster de må gjøre noe. Andreas går inn i politikken og Ellisif skriver og dokumenterer med foto til aviser.
1905 og Arbeiderbevegelsen kommer i sving etter at Adam Egede Nielsen forteller om dette.fagforeningen Nordens klippe dannes. De blir sosialister og hun lærer seg russisk. Hjemmet deres blir et møtested, ikke for det religiøse, men politisk møter.
I 1907 latterliggjør Ellisif kirken i en tale og det fører til mye ubehag, venner snur ryggen til henne.Hun fortsetter sitt illegale arbeid og oversetter. Doktorfrua som støtter rallaren osv Hun treffer Lenin i Sveits.
13 desember 1913 skriver hun en artikkel som oppleves som sjikanerende og nektes innlegg i avisene. Hun må i rettssak.
Boka er spennende komponert og hva som er 100% rett og hva som er romanen skal jeg prøve å finne ut av.
En gripende roman og en fascinerende kvinne. Jeg syns jeg ser henne for meg på sykkel til og fra besøk og møter. Hun ville være seg selv og gikk med kortklippet hår og røkte sigaretter. Ellisif var elsket av alle de fattige/dårligst stilte som trengte hennes hjelp, med mat og klær når det var nødvendig eller trøst.Kampen for rettferdighet var hennes høye mål og hun brydde seg ikke om at overklassen baksnakket henne.
Hun var skikkelig Himmelstormende det skal være sikkert!
Dette var en smakebit.
Anbefales på det varmeste!
Forfatteren fikk klassekampens kulturpris for denne boka i 2007, utgivelsesåret.
Lest av forfatteren selv, og lydboka kom ut i 2008
Spilletid 10. 35 min
Biografi i roman form, lånt på biblioteket.
Hun gav ut flere diktsamlinger og her finnes flere av hennes tekster :
Her
Hun er en kvinne jeg har tenkt lenge på som bør med i mitt prosjekt:
kvinneskikkelser som jeg jobber med
Så, denne boka av Steinar Wikan skal leses i løpet av sommeren.
NB: Alle bildene over er tatt fra den boka.
Så, omtale av denne boka som kom ut i 2008. Det står bakpå at den er et dypt pløyende forsknings arbeid, med ukjent materiell. Spennende!
Den blir drivhusboka min i sommer. Der har jeg tid til å sitte å fordype meg og undre over hvordan hun skal visualiseres i et smykke.
Gleder meg!
