Viser innlegg med etiketten arkeolog. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten arkeolog. Vis alle innlegg

onsdag 10. mars 2021

Helge og Anne Stine av Benedicte Ingstad "Oppdagelsen," 2 bok", biografi


  
Det er datteren til ekteparet Ingstad som har skrevet denne boka.

Helge Ingstad 1899-2001 og arkeologen Anne Stine 1918- 1997. De giftet seg i 1941. Dette parete gjorde store oppdagelser og har satt spor etter seg i verdenshistorien. Men gjett hvem som fikk all heder, det var Helge Ingstad, ikke hans kone arkeologen Anne Stine.

Vi blir godt kjent med Anne Stine Moe sin barndom og ungdom på Lillehammer, der hun vokste opp. Faren var jurist og forsvarer, moren var hjemmeværende og var den trygge basen. Anne Stine hadde en to år eldre bror, Tycho. Han var en vilter gutt og ville nok fått stempelet ADHD i dag. Anne Stine var veldig glad i storebroren sin og han betydde mye for henne selv etter hans døde. Han døde under krigen. 

Hun ble oppdratt som en jente, men drømmene var å være ute i naturen. Hun hadde også en lillebror som het Ole Henrik, han var jevn gammel Sigrid Undset sin sønn Hans, som var veldig mye hjemme hos familien til Anne Stine. (Sigrid Undset var opptatt med sitt)

Faren hadde i sin stilling mange oppdrag, i bygdene og oppover Gudbrandsdalen, og Anne Stine elsket å være med han for å se på Bonderomantikken som det var mye av i Sjåk og Lom.  Anne Stine sin store drøm var å utdanne seg til arkeolog. Hun dro til Paris for å studere. I 1936 treffer hun Helge for første gang, de hadde brevvekslet. På det tidspunktet var hun forlovet med en tysk Baron, det ble brutt. 

Helge og Anne Stine giftet seg i mai- 1941 og i 1943 ble datteren Benedicte født. Krigen ble endelig  i Norge, Lykke! Da, drar Helge drar til Sibir i 1945 Det ble til denne bokaBenedicte er 6 år gammel når familien drar til Amerika. Helge fortsetter videre derfra med å dra ut på en 9 mnd. lang ekspedisjon til Alaska. Så Anne Stine var mye alene mor. 

Det var 18 års aldersforskjell mellom Anne Stine og Helge, og ekteskapet var nok ikke så lett til tider.  Anne Stine gjorde ferdig utdannelsen sin og ble arkeolog. Hun tok magistergrad og hadde en stund  konservator stilling på Skogbruksmuseet i Elverum. Det var  i 1960-61, hvor hun var med på å bygge opp museets samling. 

 I 1953 dro Helge på en ny ekspedisjon, han var på leting etter der Erik Raude slo seg ned etter at han ble landsforvist fra Island. Hvor var Vinland, det ville Helge Ingstad finne ut av? Denne ekspedisjonen endte med en ekspedisjon til  Newfoundland. 

 


Vinlandsferdene begynte, de dro og fant mye spennende på Newfoundland, de ville bevise at det hadde vært Norrøn bosetning der. De dro på ekspedisjoner år etter, år fra 1961- 1968. Helge var ekspedisjonsleder og Anne Stine var arkeolog. 
De fant i 1963 åtte hustufter, men Anne Stine sine funn ble ikke verdsatt. Assistenten til Anne Stine fant et spinne-hjul. Det ble det mye presse og skittkasting rund, fordi arkeolog Jørgen Melgaard påsto at hun hadde jukset. Han påsto at de hadde spinn-hjulet med hjemmefra, og at dette var juks. Anne Stine følte at hennes jobb ikke ble verdsatt og hun dro hjem til Norge, i sinne. 

 

I 1968 fant Anne Stine denne Ringnålen(Bildet). De finner etter hvert mange forlatte bosteder og fastslår at dette var der Leiv Eriksson, må ha vært. De var i alle fall overbevist om at det hadde vært Norrøne bosetning, som de fant på L`Ance aux Meadows på Newfoundland. De fant store kokegroper og tufter etter hus også. 

Helge undres også på hvorfor den norrøne kulturen forsvant fra Grønland etter at den hadde vært der i ca. 500 år, hva skjedde med dem og hvor ble det av dem??? 

Disse funnene ble til mange intriger og Danske Jørgen Melgaard fra Nasjonalmuseet sier han hadde informert Helge om dette allerede i 1955, og at det var han som skulle ha æren for oppdagelsen. Han betegnet samtidig Anne Stine for en amatør. Disse diskusjonen gikk en kule varmt i mange kretser, over mange år. Eks: Helge Ingstad og Tor Heyerdal ble bitre uvenner i 1985. For Thor Heyerdal mente at det var Columbus som oppdaget Amerika.

Det endte med at Helge Ingstad ble hedret for arbeidet med å finne den Norrøne bebyggelsen på L`Ance aux Meadows på Newfoundland og Leiv Eriksson oppdagelse av Nord - Amerika. Anne Stine ble ikke invitert  til denne festligheten og heller ikke hedret med sitt arbeid, med viktige funn.

Anne Stine likte ikke å se at Helge ble en gammel mann, hun elsket å dra til Lillehammer og hytta. Alle Vinlands-ekspedisjonene hadde nok tatt på ekteskapet og det som skjedde der skulle prege dem resten av livet. En del av det var nok også alle konfliktene og den manglende annerkjennelsen som ikke ble slik de hadde ventet i forhold til alt av hva de hadde funnet, og viste var sant. 

                    

Først i 2001 ble det oppført en skulptur av Anne Stine og Helge ved Viking-museet, laget av Ulf Aas. Anne Stine fikk kreft og døde i november 1997 (79år). 

Den 29 april 2002 var den store Vikingutstillingen i USA. Helge og Benedicte var der og Benedikte leste en tale.   

Skal jeg lage flere smykker til Kvinneprosjektet, må det bli Anne Stine Ingstad? 

Utgitt 2010, Gyldendal . Bildene er lånt fra boka.

tirsdag 5. juli 2016

Webb Katherine "Den engelske piken"


En opplevelse om den Arabiske ørkenen, om slit, utroskap, mystikk, løgner og  kjærlighet 

Joan  Seabrook har siden hun var liten jente elsket 1001 natt. Hun utdannet seg som arkeolog og i 1958 drar hun til Oman, til byen Muscat, der onkel og tante bor. I Muskat bestemmer Joan seg for å oppsøke sitt store idol oppdageren Maud Vichery. Hun var den første kvinne, som krysset ørkenen, Tomhetens hjørne i 1909

De treffes og som vi skjønner er dette en roman med to hendelseforløp som parallelt fortelles.
Dette er en fortelling om Maud og hennes ferd, livet, drømmene og ekspedisjonen hennes i 1909. Hun var engelsk, men dro aldri hjem etter ekspedisjonen, noe man først skjønner i slutten av boka. Hun arvet mange penger etter sin far og kunne derfor fortsette å bo i Oman.
Joan sitt besøk i 1958. Hun var nyutdannet arkeolog, men å få jobb som det var utenkelig den gangen. Joan var i Oman sammen med sin forlovede og mye av det som skjer i boka får konsekvenser for fremdriften i boka. Joan oppdager også noe annet og forlovelsen blir brutt.

Det historiske bakteppet er konflikten i Oman på 50tallet. Oman var dengang et strategisk viktig land. Da var  det krigshandlinger, mellom sultanen som får hjelp av den britiske hær mot opprørere som støtet Saudi-Arabia på den andre siden. Broren til Joan er en av de britiske soldatene.

Joan og Maud treffer hverandre og på en måte utnytter og bruker de hverandre. Maud er en ordknapp og stri gammel dame og vet akkurat hva hun vil. Hun har alltid vært en overklassedame, men hadde bein i nesa til det hun ville. Flisa var kallenavnet hennes som liten og sjarmerende når hun kaller den ene kamelen for dette på sin ferd. Joan blir imponert over hennes bragder og blir hun blir utnyttet til å gjøre noe som Joan ikke skjønner konsekvensene av før etterpå. Da skjønner hun hva hun har vært med på.

Jeg vil ikke røpe hva det er, men dette endrer Joan og vi blir vitne til hvordan de løser en usannhet. Hvor rette vedkommende blir innkalt på teppet 49 år etter og må forklare seg. Vi må ha tidsperspektivet klar i bakhodet, for kvinner var ikke høyt verdsatt, deres bragder,- hverken i 1909 eller 1958

Joan kommer seg også ut på reise i ørkenen og kommer til ørken fortet Jabrin og hennes drøm var å bli den første kvinne til å bestige fjellet Jebel Akhdar og platået Sjebilaktar. Hvor hun kunne se ned i Motra ikke opp på, men var på høyde med skyene. Der og da skjer det noe skikkelig dramatisk......

Her er det høy spenningsfaktor og mye kjærlighet, forelskelse, og mange gode historier om hvordan det er der ute i ørkenen. Hvordan de blir lurt, ranet, syke, noen dør. Kampen om å finne retningen og vannhullene, spennende historier.

Min konklusjon:
Et fint og langt eventyr fra fremmede steder på jorden brettes ut, fantastisk fengslende, men det ble til tider veldig detaljert nesten så det grenser til et filmmanus med alle detaljer. Noe som gjorde den litt for beskrivende og bildene ble ikke helt mine inne i mitt hodet, noe jeg liker og setter pris på ved å lytte eller lese en bok. Her er det noe som blir for overtydelig for meg og tipper nesten over til triviallitteratur.
Godt fortalt og fin flyt i fortellingen med akkurat passe stigninger i spenningsmomenter så man må komme videre og høre hva som skjer. Runa Eilertsen passer godt til å være den unge fortelleren, men tenk om det hadde vært en annen stemme som var Maud? Det hadde jeg likt.
Vil svært gjerne se denne på film, for det tror jeg om den boka. Etter som boka har blitt så godt mottatt over alt i alle land.

Til slutt:
Dette er en roman, men hørte et intervju med forfatteren og da fortalte hun at historien kom i gang da hun leste biografien om Gertrude Bell. Hun var oppdagelses reisende i Irak og Syria, men nesten ingen har hørt om henne bare Lawrence of Arabia. Han reiste etter Gertrud sine kart og henvisninger. Det var det som fanget interessen til å skrive denne boka. En bok om å få løftet frem kvinner som har levd og gjort bragder, det syns jeg er FLOTT!

Produsert av:  LBF             Takk for lytte-eksemplar fra Lydbokforlaget
Først utgitt: 02.05.2016
Originaltittel: The English Girl
Spilletid: 15:47:10
ISBN CD: 9788242171597
ISBN Lydfil: 9788242162960 lest av
Runa Eilertsen
Målform: Bokmål
Oversetter: Jan Chr. Næss
Sjanger: Roman