mandag 17. september 2018

Bjørnstad Ketil "Nittitallet"




Det grensesprengende tiåret - 4 bok i Verden som var min

Ketil møter den store kjærligheten C i Oslo etter at han ble intervjuet av henne. Han klarer ikke få henne ut av tankene. Han har da tilbrakt mange år på Sandøya, med "Den andre "tekstilkunstneren". Det samlivet varte i 16 år, han tok oppbrudd fra alt han hadde trodd på og menneskene han var så glad i. Det ble en tøff avgjørelse hvor han dro fra nesten alt, han hadde bygget opp og var glad i.
Han kastet seg ut i mange ulike jobber og prosjekter i Oslo, med mange ulike musikere. Ketil møter igjen folk han tidligere hadde som venner, nye venner og folk som Jens Stoltenberg som han engang i tiden hadde som elev. Livet hans endres totalt.

Ketil bryter opp og flytter fra Sandøya, tilbake til Oslo. Han ble kjæresten til C. De reiser til New York og det ender med at den kvelden de skulle på en konserten de dro dit for, da åpnet han seg for C og fortalte om seg selv. Han fortalte om maten han hadde kastet opp og hvordan han ville skjule sine skavanker og alle løgner.

Han har mye selv-ironi, som da han gikk på en alt for lang skitur og er støl i dage vis etterpå. Og han som ikke kunne prute da de er på tur til Marokko ler C av han. Han giftet seg med sin C. i -93. Catharina Jacobsen, journalist. 

Litt morsomt at han går rundt og leter etter inspirasjon og blir tipset om en mann ved navn John Donne. Han blir inspirert av John Donne, han var en engelske barokke poeten. Jeg har akkurat lest  Mytting "Søsterklokkene" og der var presten i boka også svært opptatt av John Donne. Morsomt!

Treholt saken er stadig aktuell i Ketil sitt liv, får han benådning? Hans unge kone Shelly har en dødelig diagnose, men er enda ikke dødssyk. Hun hadde møt Treholt i Drammen fengsel og de ble gift, en livsglad og flott kvinne som spredde lys rundt seg, sier Ketil. 
Hun sonet ferdig og flytter inn en loftsleilighet og venter på at Arne Treholt skal bli frikjent, han sitter på Ila. Ketil, vennen og Shelly kjemper for Treholt og en dag etter 8 og et halvt år blir han benådet, men det fikk ikke Shelly oppleve, hun døde.

Jeg hadde aldri tippet på at han var så sein med å akseptere mobiltelefon og data bruk, det forundret meg. Han var en beskjeden gutt på mange måter, litt sjenert, men samtidig ganske frempå mange ganger. Utfordringer er iallfall noe han liker og hoppe inn i, så han er en uredd fyr. Det skjer utrolig mye  på alle fronter for han og ellers i samfunnet.

Året 1996 husker jeg veldig godt da Vassdalenulykken skjedde, en nabogutt som jeg var barnevakt for i ungdomstiden var en av de 16 unge menneskene som døde under militærøvelsen da skredet gikk i Vassdalen. Trist sak.
Det var det året Ketil og C. flyttet til Paris for to år. Det blir to flotte år og der treffer de mange kjente personer, som blant annet Ferdinand Finne og forteller om han. Liker godt at Ketil og C, som da har blitt en skikkelig europeer, storkoser seg på hytta i Søndre Land, der fikk de koblet av.

Ketil og alle hans musiker venner er det fint å høre om, utrolig morsomt, særlig når jeg var ungdoms venn med noen av dem han skriver om. 
Ketil som hele tiden referer til flyulykker og er opptatt av det slik som moren sin. 
Tenk å være så mye på farten som han var, det må ha vært til tider ganske slitsomt. Han var på reiser over hele verden i et sett. En veldig urolig tid, hvordan fikk han tid til å forberede seg og skrive alle bøkene som han skrev. Det ble 11stk på 90 tallet. Eller12 stk teller jeg i begynnelsen av boka.

Han spilte jo med så mange ulike personer, sjangere og med svært ulikt musikk uttrykk. Fra Klassisk, viser, jazz osv. For eksempel: Glad han nevner Edith Södergran, åååå jeg elsker den plata med Lill Lindfors og mange flere han nevner i boka.
Imponerende, men skjønner at han var på grensen til kollaps mer enn en gang, han drev nærmest rovdrift på seg selv

Dette er et imponerende verk, den er ryddig, informativt og han tar oss med på så mange hendelser i politikk, nyheter, sorger, kjærlighetsrus, turer og gleder slik at man får mange knagger å henge årstallene på. Jeg måtte finne fram Paris kartet også, når han bodde der. Han har også skrevet en bok med mange tips ang Paris: Dager og netter i Paris.

En fantastisk reise gjennom 90 tallet har jeg vært igjennom i denne bok. Et fantastisk erindrings verk over 90 tallet lest av Anders Ribu. Det virker som Ribu har koser seg med å lese denne boka. Veldig flott å kunne lytte til Ribu  lese og følge med i boka, når det gikk litt for fort, eller jeg ønsket å fordype meg i hva som virkelig ble sagt

Imponerende og bra! Denne og 70 tallet er de beste bøken i serien så langt, synes jeg.

Hvor var jeg på 90 tallet undrer jeg meg over mang en gang, i denne boka.
Var det virkelig da det skjedde?  ... og var det virkelig så mye som skjedde? 
Spennende å bli minnet om!
Jeg var mest opptatt av å være småbarnsmor til tre, være sauebonde, ha 100 % stilling i vg. skole og være kunsthåndverker. Ja, da sier det seg nok selv at jeg synes denne boka var informativ og flott.
Takk for en ryddig flott bok, med så mye info og minner. 

Bok,Aschehoug 2018,
776 sider. Lese eksemplar
27t. 25m. Lytte eksemplar.


Dette er en serie med bøker som Ketil Bjørnstad driver og skriver: Verden som var min:

1.  Sekstitallet, -verden som var minBarndom
2.  Syttitallet, han satser på musikken
3.  Åttitallet, - Oda, musikk, jappetid, Sandøya,Treholtsaken
4.  Nittitallet,   aktiv, flytter, gifter seg med C. Oslo, Paris,osv.
5.  Tyvetallet, livet endrer seg i familien, med barn og foreldre
6.  Siste tiåret

mandag 10. september 2018

Mytting, Lars "Søsterklokkene"

 
Stavkirkenes undergang på slutten av 1800tallet om stolthet, kjærlighet og å se!

Historien begynner med en fryktelig historie om tvillingsøstrene, Halfrid og Gunhild Hekne. De var sammenvokst fra hoften og ned, de laget de vakreste billedvever. Den siste veven de vevde før de døde, var Hekne-vevnaden av dommedag (Skråpånatten). Når de døde ble to klokker støpt, med inskripsjonen Halfrid på den ene og Gunhild på den andre. De ble montert i stavkirken og hadde en særdeles vakker, malmfull klang.

Astrid Hekne er nitten år og gjør tjeneste hos den unge presten Kai som har kom til bygda i 1879. Astrid blir avskjediget da husmoren tror det er noe mellom dem. 
Det er iskald vinter, Astrid og legdekona Klara, hun som vet og forteller så mye rart om gamle dager, de drar til kirka. Klara fryser ihjel i den iskalde kirka, under den lange gudstjenesten. Presten lover at det skal bli endringer, slik at ingen behøver å fryse i hjel i denne gamle stavkirke på Butangen mer.

Gerhard Schönauer er en arkitektstudent fra Dresden og han blir send til Norge. Han sendes til Norge for å se, registrer, tegne og stå ansvarlig for å få gjort alt arbeide med å ta med seg hjem en stavkirke. Det er den på Butangen, som er kjøpt og skal settes opp i Dresden.  

Gerhard viste ikke at det fantes så mange fantastiske stavkirker i Norge, så eksotisk.  Vi får historien om stavkirkene som på slutten av 1800tallet ble solgt eller revet og brent, når de gikk av moten og var for gammelmodige og alt for små for den voksende folkemassen i landet. 
Fra at det var bygget ca.1000 stavkirker i Norge, er det bare på en kort tid redusert til at det bare finnes igjen ca. 50 stykker. Middelalderkirkene i tre var for små, kalde og upraktiske syntes folk, de ville ha mer moderne kirker. 
En flott beretning om det historiske som skjedde. Vår felles germanske kultur fra middelalderen, med treskurd, smijern, alle de kunstneriske utsmykningene, ornamentikken, symbolikken, byggekunsten osv. som tyskerne så verdien av å ta vare på.

Astrid går og snakker med presten. Han mener vel ikke å selge kirken med klokkene som hennes slekt har gitt til kirken? Hun er i opposisjon mot presten og hevder at alt sølvet i slekten er i klokkene. Hekne var en rik gård og nå er de fattige, har nesten ikke til mat på bordet.

Gerhard finner ut at portalen og dragehodene mangler. Presten vil ikke beskyldes for det som har skjedd for lenge siden.  De blir funnet og de blir enige om noe...... sier ikke mer.

Gerhard tegner ned og merker hver stokk etter et eget skjema, etterhvert som bygget blir demontert.. Han er superfornøyd.

Både presten og Gerhard er forelsket i Astrid,........... men hvem som fikk henne må du lese selv.

Nybygget, reiser seg, takbjelkene reiser seg. Presten holder andakt i prestegården i mellomtiden. Presten flytter gravsteinen, så ingen ligger der de døde ligger. 
Høsten, når blir kirken ferdig? Bygdefolkene er urolige, ingenting blir som før. Hva med kirkebenkene med navn....de gjør opprør.
Vanlige folk som strevet med å overleve, det er mye fattigdom, sykdom og alkohol blandt småbøndene. 

Hvor er Astrid?  
Høstmørket hun var inne i nettenes natt, hun kjenner på magen og minnes nå: " Når veven er vove skal oss to komme at". Hun går til Framstadkjerringa, den synske. Hun skjønner med en gang at det er tvillinger, for det er det ofte i den slekta, sier hun. Bestefaren din var tvilling. Er det to, når kommer de! Astrid sier hun er redd. Du må ri på tverrstokken, sier Framstadkjerringe. Synet Astrid får: "Hun ser en mann som bærer på noe, kommer ned over fjellet"

Gerhard har vært på rundtur i Norge, han har sett og registret mange kirker, på 4 mnd. Mange kommer han for seint til å se, andre ganger er han tilskuer til at stavkirkene ble brent, eller ble demontert til nye andre hus. Han skjønner ikke at nordmenn ikke ser skjønnheten i den vakre kirken. Han hadde en ide om å bygge en stavkirke, slik de ville blitt om de hadde blitt utviklet.. 
"De burde het søylekirker, ikke stavkirker, sier han". 

Kai, presten gledet seg til at tyskeren var ute av huset. Ingen ville fortelle eller drive med slarv om Astrid. Kai skjønner hva som har skjedd og spolerer Gerhard og Astrid sammensvoren het. Litt av et kaos og maktkamp mellom de to mennene oppstår. 

Alt fra stavkirken fraktes vekk.
Gerhard skjønner at han aldri vil få ære av hva han hadde gjort av arbeidet, med tegninger, registrering og demonteringen. Det er hans oppdragsgivere som får all ære når han kommer til Tyskland. 
Han gjør noe som han har planlagt med søsterklokkene.... det koster han nesten livet. Tyskerne fant kirkeklokken Halfrid, den skal til Dresden. Den andre skal de finne.....

Merkelige ting begynner å skje ute på Løsnes vannet.....det er som noen taler der ute. Astrid har sterke følelser for fortiden og slekten. Hun vil ta vare på minnene om kulturen som var. Fant de vevnaden?
Astrid vil til Kristiania for å føde, det blir en hard fødsel.....

Presten slutter å tro på gud.  Han var ingen forkynner, men fortsetter som prest. Han tar seg mye av Astrid sin sønn og vil lære han andre språk. En dag Kai og guttungen er ute og fisker sier han "Vil du bre om meg reise-pleddet".  Han viste ingenting om reise-pleddet, så vi skjønner han også har synske evner. Gutten husker hva moren fortalte han.

Presten, Kai våkner om natten, han satte seg opp, han merket noen i rommet, en tassing. Han sanset Astrid. Messingskrinet med ringen er borte når han sjekker.....

Dette er en bok om overtro, sagn, underjordisk og overtro, kjærlighet, bygdehistorier, ødeleggelse av vår kulturarv, mange flotte historier og spennende både lokalt og nasjonalt. En bok om håndverk og håndverkstradisjoner som er utrolig bra skildret.  
Denne boka tror jeg blir rene norgesreklamen ang håndverkstradisjonene vi har i Norge og stort besøk til alle de stavkirkene som enda står. Vi forvalter en unik skatt i dem. 

Jeg virkelig har storkost meg med, en fantastisk bra roman. Hvordan han knytter dramatikken i fortiden med sagnet fra gamle dager om søstrene Hekne. Til livet, håndverket, levemåten, troen, sagnet, det underjordiske og overtro, klasseskille og knytter det sammen med fortellingen om livet i byde Norge på slutten av 1800 tallet.
Genialt!

Ja, da er det bare å vente til del 2 kommer. Hørte på radioen at Mytting sa at den er på skrivebordet enda. Spennende!

Helt til slutt!
Kai Remlov, leser bra, men han kan tydeligvis ikke særlig mange gudbrandsdalske uttrykk. Der leker han seg fram til hva som han tror står, tonemet blir helt underlig og sikkert uforståelig for dem som ikke gjenkjenner ordene. Jeg er fra Lillehammer, mor fra Hundorp, Gudbrandsdalen, så jeg skjønner godt den dialekten.

Denne burde vært lest av en gudbrandsdøl, da hadde den vært en enda bedre  lydbok.
Men, jeg er veldig imponert over Mytting!

Denne boka må dere der ute få med dere!

Utgitt på Gyldendal og LYDBOKFORLAGET, 2018
Spilletid, nesten 13 timer 
lytte-eks fra Lydbokforlaget

Andre som har lest boka: Tine

søndag 9. september 2018

Hamsun, Knut "En vandrer spiller med sordin"


En vandrer betrakter ekteskapet  

Dette er romanen Knut Hamsun skrev i 1909. Han var nygift i juni dette året med Marie og Knut dro til Brænd, Atnabru i Sollia med sin datter Victoria en ukes tid, rett etter bryllupet. Marie kom etter en stund og de ble der hele vinteren. Marie kjedet seg voldsomt og til slutt dro hun derifra i sinne. Hentet fra hennes biografi, Regnbuen.

Jeg var i Sollia i månedsskiftetaugust-september og fikk lyst til å lese boka han skrev i dikterstua han lånte, da de bodde på Brænd gjestegård, 1909. 
Marie var veldig skuffet over innholdet i boka når hun leste den. En nygift mann som har sittet og skrevet om utroskap, ekteskapskriser og hvordan en eldre mann ser på unge damer. Knut var 50 år, kommet over i avblomstringsalderen og nygift med Marie 28 år. Hva mente han med denne boka, lurte Marie på?

Til Boka: 
Det er vår og jeg har blitt gammel, sier vandreren. Fortelleren er Vandreren, en voksen mann som har god tid og gjør hva han vil.  Hans betraktninger over livet og naturen går han og undres over livet på sin vandringsferd. Han ber om arbeid på en gård hvor han stopper opp og han blir betraktet som en narr av bonde..
Han bryr seg ikke så mye om folk ikke liker han. Han skal til Øvrebø oppe i dalen til Kapteinene Falkenberg. Det er seks år siden han var der," men de kommer ikke til å kjenne meg igjen, for se på mitt skjegg, sier han". Han var så forelsket i fru Falkenberg sist han var der og skjegget vil skjule meg.

Kapteinen sier onna er gjort og vil ikke ha han, men det stemmer ikke. Han får bli og spør drengen, Nils. "Hvem eier alle hestene, hvem eier dem? Det er gjestene sine hester, sier drengen. På gården er det selskap og fester hele tiden".
Han får ansettelse, etter noe prat. Vandreren vil ikke gi seg til kjenne og later som om han aldri har vært der før, men blir raskt avslørt. Kapteinen kjente meg igjen og husket meg. Kapteinen har ikke sin posisjon i bygda mer som ordfører og han er mye borte på Moen.

Fruen, Louise spiller på piano og har lite å gjøre med tre tjenestejenter i huset. Kapteinen og fruen er så lei hverandre. Kaptein Falkenberg og fruen er stadig uvenner, de er i en skikkelig ekteskapskrise.  De er barnløse og utfordrer hverandre med andre partnere. Drengen tar gjestenes hester for å pløye, han er sint på herskapet som bare hygger seg.

Elisabeth har blitt gift med Erik, men Kapteinen og Elisabeth går lange turer og de flørter åpenlyst. Ingeniøren, Hugo Lassen han har et godt øye til fruen, enda han er svært ung bare i begynnelsen av tyveårene. Vandreren tar Fruen og Ingeniøren i det de vil være mer intime. Kapteinen henger etter Elisabeth og hun flørter med mange, ikke bare Kapteinen.
Det bygger seg opp til en stor ekteskapskrise, da han så fruen i vinduet med utslått hår sammen med Ingeniøren. Kapteinen og Elizabeth drar sammen avgårde.

Ragnhild, tjenestejenta spionerer på alle i hovedbygningen. Alle er fulle og går fra rom til rom i bare undertøyet. Kapteinen har bedt henne å passe på. En voldsom verbal kamp mellom ektefellene om
Sjalusien og maktkampen. Louise drar til byen, dit Ingeniøren er, han kaller henne sin kusine på hotellet.

Det er store skilnader mellom folket på gården. Herskapet som fester og gårdsarbeiderne som sliter og sladrer om alt. Vandreren jobber med ulike ting som blinking av tømmer, skrapearbeid og på jordene osv. så drar han avgårde og blir med på fløtingen av tømmer. Der treffer han igjen sin gode venn Grindhusen. Han har blitt en bitter, trist og tung mann.
Grindstuen og vandreren drar opp til Kaptein Falkenberg og maler opp husene på Øvrebø. Slår markene og ordner opp.

Fruen, Louise kommer tilbake og er vennlig. Hun er så lykkelig over å være hjemme igjen. Men det varer ikke så lenge. Tjenerskapet har sin mening om herskapet. Ragnhild, holder med Kapteinen og det viser seg at fruen er fruktsommelig.....
Louise var forvirret og fra seg, hva har hun stelt i stand?  En trist ende, vemodig slutt.

Boka hørte jeg som lydbok og Arne Thomas Olsen, leser fantastisk bra.
En litt gammeldags historie om kjærlighet og sjalusi, men absolutt aktuell tematisk, 
nå 109 år etter at den kom ut. 

Utgitt av Lydbokforlaget 2004
spilletid 7.56 minutter
Lånt på Biblioteket

Sollia sist helg!


En hel uke har gått siden jeg var i Sollia, der var det et fantastisk vær og ser vi inn i Rondane.

Jeg har vært å stilt ut på Jomsborg, og vandrer den bratte stien opp til setra jeg skal til.

Framme og et hyggelig gjensyn.

Her er det ikke bare en jeger som bor, men hele familien.
 Et fantastisk flott stort horn
Sætra ligger fantastisk  i terrenget

Ingen tvil om hva dette huset til vestre er, vakre vindus omramminger og detaljer over alt.

Marit, plukker mandelpoteter til middagen på nesten ca 900m.

Neste dag var det utstillingsåpning og da var det å ta stien fatt, 
Planken over fossen er glatt, men det gikk bra.

Utstillingen vår på Jomsborg, les om den HER

Mannen min, husbonden i huset og datter dro og hentet garnet som var satt i Setningen, 
der fikk de 55 fisker som ble middag til oss og mange flere på kvelden. Fisk og rømmegrøt!

Marit 60 år,  gjester begynner å ankomme, og gaver pakkes ut. 

Frokost i det grønne søndag morgen, herlig!

Bjørkeskogen hvor lyset sildrer igjennom det tynne bladverket, finnes noe vakrere?

Bilde fra Jomsborg og utsikten over gårdene på Atnabru, Sollia. Sjekk jordet er fult av sauer.
Her på vegene var det Knut Hamsun gikk og spaserte da han skrev "En vandrer spiller med sordin"
i 1909. Den boka måtte jeg bare dra å låne.

Høgronden i Rondane i bakgrunnen. Der gikk jeg og Steinar en fem dagers tur en gang, for lenge siden. Fra Folldalen over Høgronden, ned i  Langglupdalen, over Rondeslottet, til Furusjøen og videre til Hundorp og til hytta vår. Glemmer aldri den turen.

Søndag gikk turen hjem over Ringebu fjellet, vakkert!

Fargene i fjellet var ikke kommet enda, de kommer!


onsdag 5. september 2018

Låven det var noe kjent med.

 Denne låven gikk jeg forbi i helgen, det var noe kjent med den!

Det har grodd til.... og her er seter huset med på bildet.

Ja, det stemmer at det er låven på omslaget til Hoem sin bok. 
Bildet er fra Sollia og jeg fikk vite hvem mannen på bildet var, men husker ikke det nå.
Morsomt!

Det kommer flere bilder  Sollia-turen, alt tar sin tid!
Bilder fra utstillingen vår finner du HER

mandag 3. september 2018

Riley Lucinda "Perlesøsteren"


 To historier som er tvunnet sammen. en om Kitty og en om CeCe, fra Australia

Dette er bok nr 4 i serien om de syv søstrene, adoptivbarna til Pa.
Denne boka handler om CeCe som drar fra London til Australia for å finne sine røtter.

CeCe og Star har hele livet vært perlevenner og hjertevenner, de vokste opp nesten som tvillinger, det er bare seks måneder mellom dem. De har alltid delt rom og historier og vært hverandres støtter i livet. De har vært verden rundt sammen og nå har de flyttet til London. Der fant Star sine familierøtter i boka "Skyggesøsteren". Hun fant også kjærligheten så hun flyttet til Nord England. 

Cece har fått noen papirer, bilder og koordinat etter Pa Salt sin død. De sier at hun skal dra til Australia, for å finne sine røtter.  Hun har aldri ønsket å dra til Australia, men avslutter sitt kunststudium rett før jul og kommer seg av garde. Hun ønsket å feire julen i Thailand, der hun og Star feiret jul året før.
Der hun treffer en mystisk mann Ace, de blir veldig gode vennet og kjærester. Hun forteller om sin reise og hvorfor hun vil oppsøke en kvinne med navn Kitty McBride, hun er ledertråen og en kjent kvinne i Australia.
Ace kjøper en biografi om pioneren Kitty til CeCe, da blir hun sint for hun leser aldri bøker, det klarer hun ikke fordi hun har dysleksi. Men Ace leser for henne om Kitty McBride.  CeCe drar til Australia

Kitty McBride er en 18år gammel prestedatteren når hun i år 1906 drar fra Edinburgh. Hun skal være selskapsdame for en overklassedame og de tar båten til Australia, en lang reise. Kitty sin mor venter barn fem. Kitty vet også at faren-presten skal ha barn med ei jente i byen, det må ingen få vite. Er det derfor hun blir sendt vekk?
 Hun ankommer en rik familie og tvillingbrødrene Drummond og Andrew sloss nesten om å få henne, de er eneggede tvillinger helt like å se på, men oppfører seg totalt ulikt. Drummond, drømmeren, eventyreren og livsnyteren.  Andrew, arbeidsom, snill, trygg og er arving til godset, han frir og hun blir usikker. Hvem skal hun velge?

Kitty savner familien sin, men liker Australia. Hun er overveldet over å bli spurt om ekteskap av Andrew. Moren til Andrew har vært negativ til Kitty, for hun trodde lenge hun skulle bli Kitty sin fars kone og hun har ikke mye pent å si om han, derfor er ikke hun glad for at Kitty skal inn i hennes familie da hun sier ja til Andrew.

Kitty giftet seg med Andrew, de fikk sønnen Charlie. Kitty, redder en arborginer jente som får en datteren Cat. Kitty er åpen for de sorte urinnbyggere - aboriginene. Hun reagerer hvordan det folket blir behandlet av de hvite, som slaver eller udugelige mennesker, og behandler dem som dyr. Kitty ansetter dem i huset.

Sønnen Charlie vokser opp og snakker tre språk, tysk med faren, engelsk med moren og det lokale språket med Cat. Forholdet mellom Andrew og Kitty er ikke godt, og han reiser til Europa i tre måneder på forretningstur.
Drummond kommer, hun tror det er Andrew....ved første blikk. Hun er avvisende til han, men lar seg imponere, men så skjer det noe katastrofalt som endrer alt da alle menn omkommer i en skipsulykke, 1912. Hva skjer med Kitty, Charlie og Perlebedriften i Brom?
Ser fremover, selv om hun er en enslig kvinne?
Så kommer det kaos i kjærlighet, ærlighet osv. på mange plan, store forviklinger.
Både i Kitty og seinere Charlie sitt kjærlighetsliv, da hans kjæreste blir gravid og stikker av…… Drummond finner barnet og en blikkboks i kurven "Den rosa perlen".. sier ikke mer om det

CeCe drar til Australia. Hun har fått en venninne i Chrissie. De drar til byen Alice Spring og på ulike utfarter for og utforske hvor CeCe kan ha sine aner fra. Blant annet til en kristen misjonsstasjon, langt ute i ødemarken. Finner hun familien- røttene sine der...?
Det er bestefaren Frances, som har funnet CeCe og sendt henne bilder og hadde ikke hun funnet han, ville han selv ha oppsøkt henne. Frances er også kunstner og bestefaren tar godt imot henne. Bestefarens historie er sterk og de er begge rørt over fortellingen.

Jeg kjenner til den Australske aboriginer kunsten, den er vesentlig her. Snakkes mye om den.
Dette er en litt søtladen serie, spekket med kjærlighet, søken etter sitt opphav, osv. Men, denne serien har mange aspekt som gjør den spennende på en fin måte, hvordan historiene blir rullet opp og hvordan vi blir kjent med det store landet, Australia, folket og kunsten. Boka er om kjærlighet, svik, og alt som kan gå galt men, som ordner seg til slutt.

Hun skriver godt, med mange høydepunkter og triste historier som fanger en inn i en annen verden. Hun bruker følelsesregisteret til leseren som er godt komponert med hva som skjer og god mix mellom de to historiene som ender i en helhet.
Hun har skrevet troverdig om mange ting, men slutten med den rosa perlen var dum, det kunne forfatteren kuttet ut.

Utgitt på Cappelen Damm 2018
spilletid 20t. 47 min
Lånt på biblioteket
Lest av Hedda Munthe

Bok nr 1: De syv søstre, fra 2014 omhandler Maia, oversetter,  Brasil
Bok nr 2: Stormens søster  omhandler Ally, seileren og fløytisten, Norge og Bergen
Bok nr 3:  Skyggesøsteren fra 2017 omhandler Star, den jordnære, Nord England
Bok nr 4: Perlesøstre, utgitt 2018 omhandler CeCe, kunstner spiren som drar til Australia
Bok nr 5: Månesøsteren, utgitt 2019 omhandler Tiggy

onsdag 29. august 2018

AUGUST oppsummering




En herlig varm sommer er snart forbi og kvigene som går rundt hytta koser seg med friskt gress.
Byggingen går mot slutten, de røde tomatene er plukket inn (før jeg tok bilde).
Nå stikker jeg til fjells og skal ha utstilling i helgen, se under. 




"Barna fra toget"av Christine  baker Kline, Amerikansk roman.
 En fortelling om de foreldreløse barna i Amerika på begynnelsen av 1900tallet og om fosterbarn i dag. Veldig bra!








"Mischling" Dette er en bok alle burde lese!
Mischling betyr halvt jøde og denne boka  handler om tvillingene Pear og Stasha og hva som skjedde med dem i Mengele Zoo, i Aushwitz under krigen.
Den er  en poetisk vakkert skrevet, om et livet i helvete.


"1968" 7 bok i serien Brobyggerne- Det store århundre
Denne boka handler også om Eric, mye morsomt stoff for en som har levd en stund og minnes 60 tallet.








"Alt lyset vi ikke ser" av Antiny Doerr Vi er i Frankrike, den unge jenta Marie- Laure er i ferd med å bli blind, faren hennes er en god pedagog og lærer henne opp.  Den 2.verdenskrigen tvinner dem til å dra til Bretagne. Vi møter også Tyske ungdommer som melder seg inn i Hitlerjugent, Werner og Fredreick.
Her skildres ondskap, godhet, sårbarhet, hat og kjærlighet på en fantastisk
Denne boka startet jeg å lese for noen år siden, men rakk ikke å lese den ferdig, men nå kjøpte jeg den måte.

Boka vant Pulitzerprisen 2015 , Årets beste roman 2015 i USA!  






"Så mye hadde jeg" av Trude Marstein. En bok det har stått så 
mye popositivt om og som har solgt utrolig bra nå i sommer.
Jeg var veldig negativ i starten før jeg synes den var kjedelig og triviell i starten, men den tok seg skikkelig opp og det er en bok som setter ting litt i perspektiv.
Boka omhandler om livet til Monica gjennom ca femti år og hennes forhold til menn, familie, barn, jobb, utdanning, kjærester og hvem man blir.







Hislam Matar "Hjemkomsten" er en informativ og fin bok om en sønn som vil vite hvor faren har blitt av, lever han eller er han død?  Han ble kidnappet i Kairo og fraktet hjem til Libya av Gaddafis menn.
En sterk og følelsesladet bok om slekt, savn og ondskap i verden



Dette er bok nr 4 i serien om de syv søstrene, adoptivbarna til Pa.
Denne boka handler om CeCe som drar fra London til Australia for å finne sine røtter.
Dette er en litt søtladen serie, spekket med kjærlighet, søken etter sitt opphav, osv. Men, denne serien har mange aspekt som gjør den spennende på en fin måte, hvordan historiene blir rullet opp og hvordan vi blir kjent med det store landet, Australia, folket og kunsten.

Omtale kommer! Må dra og ha en utstilling først, se nederst!
Litt travle dager når utstilling nærmer seg......




    2.bøker fra 2. verdenskrig, Mischling, Doeer,
    1. Amerikansk roman om utnytting av barn-fosterbarn
    1, roman fra sekstitallet,  romanserien Brobyggerne- Det store århundre
    1, Marnstein. Oppvekst og modningroman
    1. Bok fra Libya. En sønn som leter etter faren
    1. Riley. serie/kjærlighet - adopsjon- søken etter røtter roman, Australia.
= 7 bøker denne mnd 
 



 VELKOMMEN TIL UTSTILLING I SOLLIA



Kunstbanken på Hamar, Olav Starheim og Aron Irving Li

  Olav Starheim,f 1939, maler og Aron Irving Li,f 1989, metall objekter åpnet utstilling på lørdag..
Et møte mellom to kunstnere, som det er 50 år mellom. Det kan ingen tro!
En frodig farge og formsterk utstilling!


Solbjørg Tveiten, Kultursjef i Stange kommune sang og hadde en fin tale. Veldig mange møtte!

Bjørn Sverre Kristensen, fremførte det spesialskrevne verket" Metanonia- hommage a Olav"

Aron Irving Li, vister objekter i metall, kjellerhvelvene.

Aron er nyutdannet metall og smykkekunstner fra Kunsthøgskolen i Oslo.
Fantastisk imponerende metallarbeider, jeg velger bare å visen noen av objektene.
Nyt de fantastiske formene, skyggene. 
Disse konstruksjonene i metall må oppleves i virkeligheten!






Olav Starheim, maleri har alle rommene på gateplan. 
Malerier til Olav er fargesterke, store og fantastisk flott!
Olav Starheim er en kunstner med en lang kunstnerisk karriere bak seg.


Det var så mange mennesker der så det var nesten umulig å ta bilder.
Disse bildene må også oppleves på vegg.

Utstillingen står til 7. oktober!


mandag 27. august 2018

Matar, Hislam "Hjemkomsten"




Historien om sønnen som ville vite alt om sin fars forsvinning i Libya!

Dette er historien til Hislam Matar, savnet, sorgen og uvissheten han hadde etter å få vite sannheten om faren Jarballa Matar, er han død eller lever han?.
Faren var en sterk opprører mot Gaddafis terrorregime og han ble kidnappet i Kairo 1990, ved hjelp av Egyptere. Han ble så fraktet tilbake til Libya av Gaddafis sikkerhetspoliti, hvor han havnet i fengsel.
Familien bodde i Kairo, dit de måtte flykte til i 1973. De trodde at der var de sikre, men Gaddafis armer var lange og han hadde medhjelpere i andre land som fikk tak i folk som rømte til eksil i andre land pga av politiske uenigheter. Hva skjedde med faren var han levende eller død?

Boka Hjemkomsten handler om det regime Gaddafi styrte over i Libya i 42 år etter statskuppet i 1969 og frem til han ble styrtet. Han holdt folket i et jerngrep.
Hislam tenker tilbake på skolegang, ensomheten på kostskole i England og savnet etter far. Han har et indre driv til at han må få vite ut av hva som skjedde med faren. Ikke bare har han drømmen om en dag å få se faren igjen, men også broren og moren har et lite håp om  at far enda lever.

Det siste livstegnet de fikk fra han var brev og lydbåndopptak, det opphørte i 1996. Er har flyttet til et annet fengsel? Hvordan døde han? Mange ubesvarte spørsmål.

Hislam startet sin etterforskning og "var på" alle mektige mennesker i Libya han kunne oppspore, som diplomater og han var ofte i media med sine brev og var sterkt kritisk til hvorfor de ikke kunne svare. Han fikk kontakt med representanter for Gaddafis regime, han bodde i eksil, det hjalp lite, de ville ikke si mye...

Hislam var 19år når faren forsvant og 22 år etter drar han, kona og moren i mars 2012 tilbake til Libya, en tid etter at Gaddafis ble styrtet, han ble styrtet i 2011.  De både gleder og gruer seg til møtet med alle slektningene, han har ikke sett onkler og tanter osv. siden han var barn. Har hjemlandet endret seg?
Får de vite noe mer om faren? Ja, de får vite mye.. 

Hislam vokste opp i Tripoli og Kairo, siden 1986 har han bodd i mer eller mindre permanent i England. Byen Benghazi i Libya er hans "drømme" sted, lyset og arkitekturen i byen der.
Veldig flotte visuelle beretninger om arkitekturen og stilene som florerer der fra de ulike tidsperioder. (Fikk lyst til å se den miksen av arkitektur og lyset i Benghazi.)
Hislam får overrakt noen noveller som faren skrev som 18åring, fra farens skolekammerat. Det rører han voldsomt, for han viste ikke at faren noen gang hadde skrev slike noveller.

På slutten av boka får vi høre om hva som skjedde i Abu Salim fengselet den 29. juni 1996. Forferdelige scener og skrekken de 1270 fangene opplevde.. ... Fryktelig regime!  
Et eksempel: Kvinnen som  fikk vite at hun i fem år hadde tatt den 12timer lange togreisen til Abu Salim fengselet, med mat, klær, toalettartikler og presanger for å besøke sin sønn. De fortalte at han hadde fått besøksforbud, så hun leverte alt til vaktene. De koste seg med maten og solgte de andre tingene til fanger...sønnen var jo død, men det sa de ikke.

Naturligvis er dette elementer som også har noe med den arabiske våren å gjøre. Vi vet jo at Libya herjes av ulike konflikter etter Gaddafis død i 2011. Store politiske rivaliserende meninger og samtidig fikk IS også fotfeste i landet.

Han forteller veldig bra og engasjerende. Komposisjonen går frem og tilbake, det driver historien framover på en fin måte. Veldig mye av det som fortelles viste jeg faktisk ikke  jeg så mye om, lærerik bok.

Jeg har lært mye om Libya og dens historie, veldig bra! Spennende informasjon.

Kom ut på norsk 2016
Les intervju med han om boka på NRK
Hørt som lydbok, 8 t. 27 min
Fantastisk bra lest av Mads Ousdal